Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
7 timer siden, Mari skrev:

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe med. Jeg har lite formeninger om hva som er rett og galt når det kommer til andres reproduksjon. Din kropp, ditt valg. Min moralitet har ingenting i andres livmor å gjøre, og det synes jeg egentlig er et ganske viktig prinsipp.

Jeg kjenner jeg sliter, når alt skal være så 'korrekt' at man ikke kan diskutere ett tema eller mene noe om en sak. Det er forskjell på å diskutere/mene noe og å ville forby det.  Jeg mener f.eks at det  i mange tilfeller uheldig med en stor aldersforskjell mellom partnere men jeg ville protestert kraftig! hvis det ble snakk om å forby det. Selv om jeg personlig ikke kunne tenkt meg et slikt forhold. 

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror ting har en tendens til å BLI riktig jeg da. Det ser jo sånn ut i tråden at de fleste synes det er best å få barn i den aldersgruppen de selv var i da de fikk barn. Det må være et godt tegn.

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at al

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe m

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg kjenner jeg sliter, når alt skal være så 'korrekt' at man ikke kan diskutere ett tema eller mene noe om en sak. Det er forskjell på å diskutere/mene noe og å ville forby det.  Jeg mener f.eks at det  i mange tilfeller uheldig med en stor aldersforskjell mellom partnere men jeg ville protestert kraftig! hvis det ble snakk om å forby det. Selv om jeg personlig ikke kunne tenkt meg et slikt forhold. 

Hvem er det som stopper deg fra å diskutere? Du ber om meninger, jeg gir deg min. Jeg har ikke sagt et ord om hva andre burde mene eller ikke. Jeg har forklart mitt ståsted og hvorfor jeg har det og så har jeg quotet et innlegg som jeg ønsket å nyansere. Stort større er ikke min tilstedeværelse i denne tråden. Så vær så snill, fortell meg hvor jeg forsøker å stoppe diskusjonen. 

Skrevet
3 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg kjenner jeg sliter, når alt skal være så 'korrekt' at man ikke kan diskutere ett tema eller mene noe om en sak. Det er forskjell på å diskutere/mene noe og å ville forby det.  Jeg mener f.eks at det  i mange tilfeller uheldig med en stor aldersforskjell mellom partnere men jeg ville protestert kraftig! hvis det ble snakk om å forby det. Selv om jeg personlig ikke kunne tenkt meg et slikt forhold. 

At man ikke ønsker å uttale seg om andres livsvalg, betyr ikke at man har et ønske om å være "korrekt", det betyr egentlig bare at jeg har like lite lyst til å synse om andres livssvalg som at jeg har at andre skal synse om mine. 

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Hvem er det som stopper deg fra å diskutere? Du ber om meninger, jeg gir deg min. Jeg har ikke sagt et ord om hva andre burde mene eller ikke. Jeg har forklart mitt ståsted og hvorfor jeg har det og så har jeg quotet et innlegg som jeg ønsket å nyansere. Stort større er ikke min tilstedeværelse i denne tråden. Så vær så snill, fortell meg hvor jeg forsøker å stoppe diskusjonen. 

Jeg har vel ikke sagt at du direkte forsøker å stoppe diskusjonen vel? Selvsagt har du like stor rett til å ytre deg som noen andre her. Noe annet skulle tatt seg ut.. Det jeg reagerer på (og ja, det er mulig jeg misforsto deg) er kommentaren om moralisering. Litt underforstått at man burde holde seg for god til å diskutere andres valg. I min bok er å diskutere en sak ikke nødvendigvis det samme som å moralisere, uansett om man skulle være uenig i de valgene. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

At man ikke ønsker å uttale seg om andres livsvalg, betyr ikke at man har et ønske om å være "korrekt", det betyr egentlig bare at jeg har like lite lyst til å synse om andres livssvalg som at jeg har at andre skal synse om mine. 

Det respekterer jeg, at du ikke ønsker å uttale deg eller mene noe om andres valg. Man da er det på generell basis, kanskje like greit å la være å delta i diskusjonen? Jeg ser ikke helt hvor interessant det er i en diskusjon med innlegg ala; ' Nei, det har jeg ikke noe med'..

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Det respekterer jeg, at du ikke ønsker å uttale deg eller mene noe om andres valg. Man da er det på generell basis, kanskje like greit å la være å delta i diskusjonen? Jeg ser ikke helt hvor interessant det er i en diskusjon med innlegg ala; ' Nei, det har jeg ikke noe med'..

Så jeg kan ikke fortelle hva jeg føler er riktig for meg, fordi jeg ikke vil si noe om hva som er feil for andre? Er dette den vingeklippinga du snakka om i AN-tråden? :P 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har vel ikke sagt at du direkte forsøker å stoppe diskusjonen vel? Selvsagt har du like stor rett til å ytre deg som noen andre her. Noe annet skulle tatt seg ut.. Det jeg reagerer på (og ja, det er mulig jeg misforsto deg) er kommentaren om moralisering. Litt underforstått at man burde holde seg for god til å diskutere andres valg. I min bok er å diskutere en sak ikke nødvendigvis det samme som å moralisere, uansett om man skulle være uenig i de valgene. 

 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har vel ikke sagt at du direkte forsøker å stoppe diskusjonen vel? Selvsagt har du like stor rett til å ytre deg som noen andre her. Noe annet skulle tatt seg ut.. Det jeg reagerer på (og ja, det er mulig jeg misforsto deg) er kommentaren om moralisering. Litt underforstått at man burde holde seg for god til å diskutere andres valg. I min bok er å diskutere en sak ikke nødvendigvis det samme som å moralisere, uansett om man skulle være uenig i de valgene. 

Ok. Da vil jeg gjerne at du leser innlegget mitt i lys av det @2ne nettopp skrev. Merk deg gjerne at gjengangeren er hva jeg tenker, hva jeg mener, og hva som er riktig for meg, og svært lite om hva andre mener. Ingen du, deg eller dere. Jeg har gitt deg akkurat det du ba om, nemlig min personlige mening om temaet. ?

 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Så jeg kan ikke fortelle hva jeg føler er riktig for meg, fordi jeg ikke vil si noe om hva som er feil for andre? Er dette den vingeklippinga du snakka om i AN-tråden? :P 

 

Akkurat nå, Mari skrev:

 

Ok. Da vil jeg gjerne at du leser innlegget mitt i lys av det @2ne nettopp skrev. Merk deg gjerne at gjengangeren er hva jeg tenker, hva jeg mener, og hva som er riktig for meg, og svært lite om hva andre mener. Ingen du, deg eller dere. Jeg har gitt deg akkurat det du ba om, nemlig min personlige mening om temaet. ?

 

Som jeg sa, selvsagt kan man komme med sin personlige mening men det er jo litt kjedelig i en diskusjon, hvis den meningen i hovedsak er at man ikke har noe med andres valg? Sier man derimot at jeg mener at man bør ikke xxx men det er ikke opp til meg å bestemme hva andre gjør, så blir det jo litt mer interessant. 

Skrevet
3 minutter siden, QUEST skrev:

 

Som jeg sa, selvsagt kan man komme med sin personlige mening men det er jo litt kjedelig i en diskusjon, hvis den meningen i hovedsak er at man ikke har noe med andres valg? Sier man derimot at jeg mener at man bør ikke xxx men det er ikke opp til meg å bestemme hva andre gjør, så blir det jo litt mer interessant. 

Mulig du synes det er kjedelig, men for meg er det prinsipper som jeg står godt forankret i. Synes ikke det er mindre relevant enn den som mener at den magiske grensa er 33 år.

Å kalle noens innlegg for kjedelige oppmuntrer neppe til god diskusjon forresten. Er det ikke bedre å bare overse det du synes er kjedelig og heller diskutere det du synes er spennende?

Skrevet

For å slå et slag for mødre som er godt voksene: det blir jo som i dyreavl, ved senere "avlsdebut" vet man langt mer om helse. Og kan velge å ikke få barn, om man faktisk ikke er avlsmateriale :P

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Mulig du synes det er kjedelig, men for meg er det prinsipper som jeg står godt forankret i. Synes ikke det er mindre relevant enn den som mener at den magiske grensa er 33 år.

Å kalle noens innlegg for kjedelige oppmuntrer neppe til god diskusjon forresten. Er det ikke bedre å bare overse det du synes er kjedelig og heller diskutere det du synes er spennende?

Jeg tror at du skjønner utmerket godt hva jeg mener.. Jeg vet ikke hvordan det er med andre  men hvis jeg starter en diskusjon, så er det jo for å høre andres meninger om en sak. Det er jo ikke så veldig spennende hvis svarene er i gate med; 'Det har jeg ikke noe med, det er ikke min sak å mene noe..o.s.v. 

Skrevet
7 minutter siden, Pringlen skrev:

For å slå et slag for mødre som er godt voksene: det blir jo som i dyreavl, ved senere "avlsdebut" vet man langt mer om helse. Og kan velge å ikke få barn, om man faktisk ikke er avlsmateriale :P

Liker tankegangen..problemet er jo bare at sånn i praksis, så er det jo gjerne slik at jo mindre egna avlsmateriale de er, jo flere får de..:P

  • Like 4
Skrevet
2 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg tror at du skjønner utmerket godt hva jeg mener.. Jeg vet ikke hvordan det er med andre  men hvis jeg starter en diskusjon, så er det jo for å høre andres meninger om en sak. Det er jo ikke så veldig spennende hvis svarene er i gate med; 'Det har jeg ikke noe med, det er ikke min sak å mene noe..o.s.v. 

Neivel. Nå vet du det til neste gang at du vil få alle typer meninger når du ber om de. 

Jeg på min side synes ikke det er så givende med de som forteller andre hvordan de skal diskutere eller ikke, så jeg tror jeg takker for meg her. Ha en fortreffelig kveld videre.

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Neivel. Nå vet du det til neste gang at du vil få alle typer meninger når du ber om de. 

Jeg på min side synes ikke det er så givende med de som forteller andre hvordan de skal diskutere eller ikke, så jeg tror jeg takker for meg her. Ha en fortreffelig kveld videre.

Ja, alle typer meninger er velkomne men jeg tror fremdeles du skjønner hva jeg vil frem til..  Om du vil se det, er en annen sak :)   

Skrevet
18 minutter siden, QUEST skrev:

Liker tankegangen..problemet er jo bare at sånn i praksis, så er det jo gjerne slik at jo mindre egna avlsmateriale de er, jo flere får de..:P

Ja, sånn er det jo. Den er jo beregnet at menneskets iq generelt vil gå ned over tid, fordi de - ehhh- litt enkle får flest avkom.

Det er jo også normalt at folk som prioriterer utdannelse og stabilitet før de får barn, venter lenger (eller velger bort) å få barn. Disse vil jo også ha større oversikt over egen helse før de evt velger å formere seg. Vinn-vinn.

 

  • Like 3
Skrevet
13 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, sånn  er det jo. Den er jo beregnet at menneskets iq generelt vil gå ned over tid, fordi de - ehhh- litt enkle får flest avkom.

Hyyysj..! Sånt kan du ikke si..det er veldig lite PK..:D

Skrevet

Folk må gjøre akkurat som det passer dem tenker jeg. 

Jeg kan kun svare for min egen del. Mine to barn fikk jeg da jeg var 20 og 23. I dag er jeg 49 og hadde aldri i verden orket å ha små barn i hus. Tror jeg hadde slitt med å være i full jobb, ha hunder og små barn. Det er mulig jeg ville tenkt annerledes om jeg ikke hadde barn fra før, det vet jeg ikke. Men, man skal være i god fysisk og psykisk form for å starte etter 40 med barn tror jeg. 
Jeg setter pris på å slappe av på sofaen etter jobb før jeg tar hundene på tur. Og etter det så spiser jeg, ser på TV og jobber med skolearbeid (er lærer). Skjønner ikke hvordan jeg skulle fått tid til noe av dette om jeg hadde småunger i hus?

Jeg har et barnebarn på ett år og det er fantastisk :D

  • Like 1
Skrevet

Var ung mor jeg,19 år, noe jeg er veldig glad for.

Ble syk ikke lenge etter, så vi hadde nok endt opp barnløse om ikke vår datter hadde kommet såpass tidlig.

40 år gammel ble jeg bestemor, noe som var fantastisk!

Men det satte jo i gang en del tanker, i og med at folk rundt meg får egne barn i samme alder.

Om jeg skulle ha blitt mor da, hadde jeg følt at livet var over..

Vi er nå 44 og 49 år gamle, og lever med en frihet jeg ALDRI ville bytte mot småbarnsliv...

Det er veldig hyggelig å ha barnebarnet vår på besøk, men jeg hadde aldri kunne tenkt meg å hatt et lite barn selv, og så vært heltidsmamma til jeg nærma meg 60 liksom.

Til det setter jeg alt for stor pris på fleksibiliteten livet med voksne barn gir.

Å være ung bestemor, det setter jeg stor pris på.

Det er så kjekt å kunne delta, og hjelpe til når det trengs.

Ikke bare være en sånn bestemor som sitter og visner på gamlehjemmet...

 

Mulig det ikke er politisk korrekt å mene dette.

Men jeg synes det er trist å se folk som får barn når de er nærmere 60 enn 50.

Og enda værre, nærmere 70 enn 60...

Har en bekjent som er godt over 60, er i gang med kull nr 3, og har et barn under 2 år.

Selv mista jeg faren min 17 år gammel, han ble drept i en bilulykke.

Og det savnet og tomrommet etter han, det unner jeg ingen faktisk.

Ja, man kan dø ung, så sånt kan skje unge foreldre også.

Men realiteten er, at når du får barn 60 år gammel, da er oddsene veldig dårlige for at du får se de vokse opp.

 

 

  • Like 2
Skrevet

Av hensyn til barna, så tror jeg at foreldre som normalt sett er i  besteforeldre alder, ikke er noe pluss.. En ting er forskjell på overskudd og energi( joa, det er ikke bestandig aldersrelatert) men jeg tror ikke heller det er særlig morsomt for barnet , hvis omverdenen tror at mamma/pappa er bestemor/far..

Skrevet
12 timer siden, Pringlen skrev:

For å slå et slag for mødre som er godt voksene: det blir jo som i dyreavl, ved senere "avlsdebut" vet man langt mer om helse. Og kan velge å ikke få barn, om man faktisk ikke er avlsmateriale :P

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at alle må produsere egne når det er mangel på fosterforeldre .... Med mindre man er veldig bra avlsmateriale :D

  • Like 11
Skrevet
42 minutter siden, yurij skrev:

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at alle må produsere egne når det er mangel på fosterforeldre .... Med mindre man er veldig bra avlsmateriale :D

Veldig enig! :thumbsup: 

Etter som jeg har forstått fra diverse hold, så er det litt varierende erfaringer, når det kommer til oppfølging og relevant informasjon ( til de aktuelle fosterforeldrene) fra barnevernets side? Hvis barnet f.eks har blitt utsatt for overgrep, bør ikke fosterforeldrene bli informert om det? Jeg tenker/ tror at det vil være en fordel at fosterforeldrene vet så mye som mulig om bakgrunnen til barnet? Eller tar jeg helt feil? 

Skrevet

For gammel er vel opp til hver enkel å avgjøre.  I mine øyne er det beste å være under 40 år for første barnet.  Nå er det blitt vanlig å bli godt voksen før man får barn, men hører fortsatt at folk reagere hvis noen blir mor over 40. Også med andre og tredje barn.

Mange 40-50 åringer er både ung til sinns og aktiv og sprek, men flesteparten dabber av. Det vil nok barn legge merke til. Jeg har alltid hørt av de med eldre foreldre at de har kommenter om det og at det har vært i mer negativt retning og kjedelige foreldre.

Det værste i mine øyne er å miste foreldrene når man selv er ung. Man har behov for foreldrene sine langt opp i voksen livet, for alle faser. Er man 30-35 og mister feks mor, er det nok litt værre enn når du er 60 år og mister mor.

  • Like 1
Skrevet

Ideelt sett hadde jeg planlagt å ha mann og barn før jeg ble 30 år, men siden jeg ble syk i en alder av 23 år, og har vært syk siden, så må jeg medgi at det ikke er noe jeg har tenkt noe videre på. Før jeg evt blir frisk, så er nok ikke barn noe jeg kommer til å tenke på, og siden det sannsynligvis vil ta flere år før en evt medisin kommer på markedet, så går det nok noen år til før jeg i det hele tatt kan tenke på å få noe barn. Så kommer jo spørsmålet om jeg som sjukling er "bra nok" avlsmateriale til å få barn.

For min del går nok grensa rundt 40, men det finnes jo heldigvis andre muligheter enn å få barn selv, dersom jeg skulle bli over 40 og fremdeles er barnløs. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...