Når er man for gammel til å få barn?

[QUEST]

Ja , hva mener du er øverste grense for å få barn?

Nå kan vi jo takket være vitenskapen også få barn ( kvinner) lenge etter at eggene har 'gått ut på dato'..

. Mener du det er forskjell på menn og kvinner, når det kommer til en tenkt aldersgrense for å få barn? 

Hvorfor mener du at det ikke er greit å få barn etter en viss alder? 

[Guest Maries]

Jeg synes det kommer veldig an på fra person til person. Noen er ikke klare før de er 40, andre er klare når de er 20.

Har venninner som fikk barn i slutten og begynnelsen av førtiårene og de stortrives

Personlig så føler jeg meg for gammel, er 37 (jeg vil ikke ha barn uansett). For meg så går det på at jeg kjenner jeg ikke har tålmodigheten lenger og jeg kjenner på kroppen at et svangerskap hadde vært veldig tøft. Har slitt litt med hofter som jeg klarer å holde i sjakk, men en graviditet hadde nok ødelagt de.

[Guest lijenta]

Oj det er ikke et eksakt tall for min del. Det må være helse og vitalitet eller hvordan en henger med i utviklingen som begrenser det. Ja foruten når en blir såpass gammel at det er stor sannsynlighet at en dør før barna er voksne da. 

[Mari]

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe med. Jeg har lite formeninger om hva som er rett og galt når det kommer til andres reproduksjon. Din kropp, ditt valg. Min moralitet har ingenting i andres livmor å gjøre, og det synes jeg egentlig er et ganske viktig prinsipp.

[Teserere]

Jeg syns ikke det er noe fasitalder, men jo eldre man blir, jo mer bør man tenke gjennom om man er i fysisk stand til å ta seg av et barn. Jeg kjenner en som ble far i en alder av 60 (hans 4 unge), og han orket ikke være med nest yngste sønnen på fotball. Husker jeg syns synd på yngstemann som kanskje kommer til å miste faren sin i ung alder.

Jeg har også opplevd lignende gjennom jobben, og jeg tenker at jeg hadde syns det var trist å miste en eller begge foreldrene pga alderdomssykdom i ung alder. Selvfølgelig kan også unge dø av sykdom, men sannsynligheten øker med alderen. Så jeg har bestemt meg for at jeg ønsker å få barn før jeg blir for gammel.

[SandyEyeCandy]

Dette kjenner jeg at jeg har veldig lite meninger om på vegne av andres liv, kropp og helbred. 

Når det er sagt, så tenker jeg jo at dersom du (og evt partner) er så gammel da barnet kommer at hin høyst sannsynlig blir foreldreløs i ung alder, så kan det være greit å ha med i vurderinga. 

[SofieAurora]

Jeg selv er bare 19år gammel, men jeg vil ha barn i ung alder. Første barnet i typ 25årene fordi jeg er redd for eventuelle sykdommer hos barnet. Pluss at jeg vil ha god tid med barna mine.

Jeg synes at alderen rundt 36-37 er en stopper for graviditet. For min del i hvert fall. Moren min fikk meg da hun var 37år og det er litt for gammel for min del.

Jeg tenker mest pga sykdommene som kan påføre barnet ved å bli gravid i en eldre alder, men det er veldig individuelt og da selvsagt.

[SandyEyeCandy]

9 minutter siden, SofieAurora skrev:

Jeg tenker mest pga sykdommene som kan påføre barnet ved å bli gravid i en eldre alder, men det er veldig individuelt og da selvsagt.

Hva slag sjukdommer "påfører" en barnet om en får unger i godt voksen alder, tenker du? Bortsett fra at det er påvist en korrelasjon mellom å få barn med Downs syndrom (som ikke er en sjuldom) og fødende over 40 år, så er jeg ikke kjent med at en påfører unger så mange sjukdommer. 

[Sprettballen]

Mamma var 40 da hun fikk meg, jeg er nr. 4 i rekken. Det var ikke til å stikke under en stol at det merktes at mamma var eldre enn de andre mammaene. Hun var heller ikke like aktiv med å delta og hjelpe til på fritidsaktivitene jeg gikk på(dugnader etc.), men det kan jo ha noe med mamma å gjøre, ikke hennes alder. 

Selv ønsker jeg å bli ferdig med det meste av barn før jeg blir 35, jeg er nå 23, så har jo greit med tid enda. Når man blir rundt 40 og eldre er også faren for å få barn med en utviklingshemming gradvis økende, og det kjenner jeg veldig på. 

En annen ting jeg ser på som negativt med høy alder, er jo at nå som jeg er 23, så er mamma 63. Jeg er utrolig glad i mammaen min, og tanken på å miste henne er helt uutholdelig, jeg føler ikke jeg er klar for å miste mammaen min enda(man blir vel aldri det da). Jeg vil sannsynligvis bli foreldreløs tidligere enn ganske mange andre på min alder. 

[SofieAurora]

9 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Hva slag sjukdommer "påfører" en barnet om en får unger i godt voksen alder, tenker du? Bortsett fra at det er påvist en korrelasjon mellom å få barn med Downs syndrom (som ikke er en sjuldom) og fødende over 40 år, så er jeg ikke kjent med at en påfører unger så mange sjukdommer. 

Nei, jeg tenker mer på CP og Downs da. Det er jo høyere risiko å få barn med disse plagene (om man ikke vil kalle det sykdom) hvis man får barn i eldre alder.

Edit: Og det er jo ikke bare sykdommer jeg tenker på. Det er også hvor lang tid man får med barna sine, så personlig vil jeg ha barn tidlig pga det bl. annet.

[Stine]

I morra bikker jeg over min magiske grense 

[Perfect Image]

Jeg er 28 og ferdig i år (er planen da, man vet jo aldri men føler per dags dato at når yngste nå kommer er jeg ferdig). Jeg merker at selv om jeg var i bedre form før denne graviditeten enn med første som jeg var 21, så er det mye tyngre. Kan være tilfeldighet, men legen min er enig i at det kan ha en sammenheng med alderen å gjøre absolutt, selv om jeg ikke er gammel på noe måte. 

Jeg føler ikke jeg var for ung når jeg fikk første, det er en veldig stor modningsprosess som gjøres når man får barn føler jeg, og jeg er glad jeg fikk første da. Tanken på at jeg skulle fått første nå, og vært ferdig først om 6 år frister ikke  Jeg vet jo ikke hvordan jeg blir når jeg er eldre, men jeg synes det er gøy å delta på aktiviteter på fritiden, bhg og skole og håper på å ha muligheten i mange mange år fremover å være aktiv deltager i barnas liv. Men det kunne ha vært det samme om jeg fikk første når jeg var 35 også, det kan jeg jo ikke si noe Man aldri er noe skrevet i sten. Plutselig får jeg en attpåklatt når jeg er 37 liksom, jeg bare håper da at jeg klarer å tilby det barnet det samme som jeg gjør nå.

[mushi]

Jeg tror ting er litt annerledes i vår generasjon enn våre foreldres (vi som nå er 20-35 år). Det er mer vanlig å få barn sent, man tar lengre utdannelser og kommer senere i gang. Alder for førstegangsfødende i 2015 var 28,7 år - i Oslo var den 30,8 år. 

[Mud]

Jeg var 34 når jeg fikk A.  Det eneste negative jeg ser er at jeg blir gammel bestemor.  

Jeg er langt mer aktiv med barnet mitt enn noen av de yngre mødrene jeg kjenner. Jeg føler også at jeg ofte er tryggere i rollen og lar meg påvirke mindre av "mammapolitiet " . 

Men det kan like gjerne være personligheten min som alderen. 

 

[Mari]

34 minutter siden, SofieAurora skrev:

Nei, jeg tenker mer på CP og Downs da. Det er jo høyere risiko å få barn med disse plagene (om man ikke vil kalle det sykdom) hvis man får barn i eldre alder.

En kvinne på 40, må statistisk sett få 50 barn for at et av de har Downs syndrom. Risikoen er helt riktig høyere, men den er fortsatt veldig lav. For CP er forbindelsen med assistert befruktning mer aktuell enn alder på mor, det er bare slik at eldre mødre gjerne trenger assistert befrukting i større grad enn yngre. Assistert befruktning gir større sjanse for flerlinger og flerlingesvangerskap har høyere risiko for CP. Eldre kvinner uten assistert befruktning har også økt risiko for flerlinger. Og så kan man diskutere hvorvidt det er uetisk å få barn med Downs syndrom eller CP og hvordan vi forener det med likeverdighetsverdien som står så sterkt i vår kultur. Eller om det er uetisk å få hjelp av assistert befruktning for å få barn.

Jeg forstår flere argumenter mot høy alder på foreldre, men akkurat høyere risiko for Downs syndrom og CP synes jeg er litt overdrevet. Med forbehold om at mine tall stemmer da, jeg fant de her og her. 

Vi har alle våre styrker og svakheter som foreldre. På noen områder eller situasjoner er høyere alder en fordel, i andre en ulempe. I tillegg er det så store individforskjeller at jeg ikke er komfortabel med å mene noe om hva som er riktig for andre. Det er bedre å bruke energien og informasjonen til å finne ut hva som er rett for en selv.  

[Guest Atlas]

Whatever floats your boat ship, tenker jeg.   Jeg er snart 30, men skal ikke ha barn. Er vel større sjangs for at livmora kommer ut enn at noe kommer inn. Tror jaggu en skulle ha blitt like nøye med å sjekke opp linjer, gener og arvelige sydommer hos mennesker som på bikkjene 

Men glemmer ikke de blikkene jeg fikk av godt voksne damer, jeg kunne ikke vært mer enn19-20 da, og passet nevøene mine og vi var på cafe. Var tydelig at jeg var fandens fristerinne *snort*  Varte helt til eldste gutten ropte  'tante, æ vil ha brus!'

[plutte]

Mitt avkom er 19. Han blir gammal nok til å få vidareføre slekta om ein sånn ca 30 år har eg tenkt.

 

Har ellers på generelt grunnlag lite meiningar om kva andre gjer med sine kroppar så lenge det ikkje går ut over andre, men kunne nok finne på å stemme for ein litt meir hensiktsmessig avling på menneskeheten enn det er i dag, utan at det på noko vis er gjennomførbart.  

[Gjest]

Jeg var 33 da jeg fikk yngste. Og det var omtrent øvre grense for min del. Først og fremst fordi jeg vil ha overskudd til å følge opp ungene mine ordentlig. Med økende alder øker risiko og sannsynlighet for sykdommer og plager, og nå som 46 merker jeg at energien nå ikke er på samme nivå som da jeg var 36, selv om jeg er mer aktiv enn de fleste jeg kjenner, både yngre og eldre. 

Jeg har venner som har fått barn "godt voksne", en mannlig venn var rundt 60 da han fikk sitt siste barn. Han blir da ca 75 når gutten konfirmeres. Jeg syns det er litt urettferdig ovenfor barnet. Selv om ingen har garanti for helse uansett alder, så er sannsynligheten for alvorlig sykdom og død mange ganger større hos en på 75 år enn en på 40 år. 

[Snøfrost]

Jeg har møtt en del mødre som var 35+ når de fikk sin(e) barn og som er veldig engasjerte i ungene og så vidt jeg kan se er gode mødre. 
Det verste jeg ser er de som er helt uengasjert og uinteressert i ungene sine, da burde de kanskje tenkt seg om en ekstra gang? Og slikt noe har jo ingen "aldersgaranti". 

[SofieAurora]

48 minutter siden, Mari skrev:

En kvinne på 40, må statistisk sett få 50 barn for at et av de har Downs syndrom. Risikoen er helt riktig høyere, men den er fortsatt veldig lav. For CP er forbindelsen med assistert befruktning mer aktuell enn alder på mor, det er bare slik at eldre mødre gjerne trenger assistert befrukting i større grad enn yngre. Assistert befruktning gir større sjanse for flerlinger og flerlingesvangerskap har høyere risiko for CP. Eldre kvinner uten assistert befruktning har også økt risiko for flerlinger. Og så kan man diskutere hvorvidt det er uetisk å få barn med Downs syndrom eller CP og hvordan vi forener det med likeverdighetsverdien som står så sterkt i vår kultur. Eller om det er uetisk å få hjelp av assistert befruktning for å få barn.

Jeg forstår flere argumenter mot høy alder på foreldre, men akkurat høyere risiko for Downs syndrom og CP synes jeg er litt overdrevet. Med forbehold om at mine tall stemmer da, jeg fant de her og her. 

Vi har alle våre styrker og svakheter som foreldre. På noen områder eller situasjoner er høyere alder en fordel, i andre en ulempe. I tillegg er det så store individforskjeller at jeg ikke er komfortabel med å mene noe om hva som er riktig for andre. Det er bedre å bruke energien og informasjonen til å finne ut hva som er rett for en selv.  

Forstår hva du mener, Mari! Jeg er jo som sagt bare 19år så jeg kan ikke uttale meg som "proff" på at jeg sier. Jeg har bare hørt at det kan være høyere risiko når man er eldre, men igjen så trenger ikke det stemme selvsagt.

[Mari]

38 minutter siden, SofieAurora skrev:

Forstår hva du mener, Mari! Jeg er jo som sagt bare 19år så jeg kan ikke uttale meg som "proff" på at jeg sier. Jeg har bare hørt at det kan være høyere risiko når man er eldre, men igjen så trenger ikke det stemme selvsagt.

Joda, du har helt rett i at det er større risiko. Men større risiko betyr ikke høy risiko, det var bare det jeg ville nyansere.  Håper jeg ikke virket streng, for det var ikke meningen.

 

 

[SofieAurora]

Akkurat nå, Mari skrev:

Joda, du har helt rett i at det er større risiko. Men større risiko betyr ikke høy risiko, det var bare det jeg ville nyansere.  Håper jeg ikke virket streng, for det var ikke meningen.

 

 

Neiiida, du er ikke streng! Helt i orden å ville nyansere det! Det gir meg bare bedre informasjon om saken.

[Aslan]

49 minutter siden, SofieAurora skrev:

Neiiida, du er ikke streng! Helt i orden å ville nyansere det! Det gir meg bare bedre informasjon om saken.

Og bare på akkurat det med downs syndrom, så fødes flest barn med den tilstanden av yngre mødre, nettopp fordi det er flest som får barn i yngre alder  


_________

Ellers, tja, det tror jeg er et spørsmål nesten uten fasit. For min del fikk jeg min første når jeg var 28,5 år, sånn ca på landsgjennomsnittet tror jeg  Når vi evt får fler får vi se. Det avhenger av helse, livssituasjon og selvsagt hvor fort det går å bli gravide igjen, der har man aldri noen garantier  

[Guest 2ne]

Jeg veit ikke når "man" er for gammel til å få barn, men jeg er glad jeg fikk mine tidlig (20 og 23 år). Jeg er også glad for at mine foreldre fortsatt er forholdsvis unge (63 år). Jeg kjenner (og har kjent det i mange år nå) at jeg ikke hadde hatt overskudd til å hatt barnehage/småskole-barn nå, bare tanken på det får meg til å grøsse  Og ja, jeg skjønner jo at min manglende entusiasme og overskudd for å ha småbarn nå, har med helsa å gjøre, og jeg veit at det er langt mellom de som har helse som min, men jeg svarer ut fra mitt ståsted, ingen andres. Når andre får unger er helt deres egen sak, jeg har ikke tenkt å passe dem  

[Guest Klematis]

Jeg har tanker om det for egen del. For andres del tenker jeg at det vil jeg ikke si noe generelt om. Folk er forskjellige.