Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor aldersforskjell ( parforhold)


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri vært tiltrukket av mannfolk som var yngre enn meg, men de som var eldre virket mer attraktive på meg da jeg var i alderen der jeg jaktet på sånt :aww:. Jeg hadde et forhold til en som var 20 år eldre enn meg, det funket utmerket det så lenge det varte, men begge to var jo innstilt på at det bare var en liten "fling" og at vi aldri kom til å være sammen livet ut... jeg så derfor heller ingen grunn til å si noe om det forholdet til mine foreldre :lol:. De hadde sikkert ikke blitt sånn veldig begeistret tror jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er forskjellen på venner og samlivspartner omtrent som forskjellen på hund og sau.. Alder er for meg fullstendig irrelevant når det kommer til venner. Jeg vil legge til at for min del er venns

Det er absolutt ikke gitt at man er på samme plass i livet fordi man er omtrent samme alder. Så jeg føler at hvem man er har mye mer å si enn hvor gammel man er. Men selvsagt vil det komme en dag da s

Whatever floats your boat. Selv skjønner jeg ikke hva jeg skal med en 19-åring. Ei heller skjønner jeg hva ei på 35 skal med meg. Bortsett fra å hente frem fjernkontrollen som har falt under sofaen da

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg har aldri vært tiltrukket av mannfolk som var yngre enn meg, men de som var eldre virket mer attraktive på meg da jeg var i alderen der jeg jaktet på sånt :aww:. Jeg hadde et forhold til en som var 20 år eldre enn meg, det funket utmerket det så lenge det varte, men begge to var jo innstilt på at det bare var en liten "fling" og at vi aldri kom til å være sammen livet ut... jeg så derfor heller ingen grunn til å si noe om det forholdet til mine foreldre :lol:. De hadde sikkert ikke blitt sånn veldig begeistret tror jeg. 

Pfft..det må da bare være fordeler når f.eks svigerfar og svigersønn er omtrent like gamle? Tenk hvor mye de har felles, sånn rent bortsett fra dattra.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å ikke bry meg om andres forhold, men jeg klarer ikke la være å tenke "neitakk" når ny partner er yngre enn barna vedkommende har fra før.  Men prøver å holde meg til kardemommeloven. :aww:  Bonden her er 9 år eldre enn meg (ok 8,5) og med mindre vi snakker om barnetv da vi var små og sånt, så merker vi veldig lite til aldern. Vi har levd VELDIG forskjellige liv, men syns det funker greit uansett. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Pfft..det må da bare være fordeler når f.eks svigerfar og svigersønn er omtrent like gamle? Tenk hvor mye de har felles, sånn rent bortsett fra dattra.. :P

De hadde sikkert hatt mye å snakke om rundt middagsbordet ja :lol: Nå var vel fatter'n godt oppi 30-åra da jeg ble født da, så det hadde vel vært litt aldersforskjell på far og svigersønn også :lol: Men jeg ser for meg at min mor hadde gjort gode miner til slett spill - og vært en forståelsesfull svigermor (mens hun hadde mumlet stygge ord i enerom :lol:). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

De hadde sikkert hatt mye å snakke om rundt middagsbordet ja :lol: Nå var vel fatter'n godt oppi 30-åra da jeg ble født da, så det hadde vel vært litt aldersforskjell på far og svigersønn også :lol: Men jeg ser for meg at min mor hadde gjort gode miner til slett spill - og vært en forståelsesfull svigermor (mens hun hadde mumlet stygge ord i enerom :lol:). 

Hm..jeg har en viss anelse om at jeg kunne vært fristet til å ty til Børre Boler..:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ikke gitt at man er på samme plass i livet fordi man er omtrent samme alder. Så jeg føler at hvem man er har mye mer å si enn hvor gammel man er. Men selvsagt vil det komme en dag da store aldersforskjeller vil bli veldig tydelige, feks når man blir skikkelig gammel og det ikke lenger bare handler om hvem man er og hvor man er i livet osv. Samtidig så blir noen syke (dement, ms, kreft m.m.) også i tidlig alder, noen blir kanskje ikke 70 engang, mens andre er spreke og oppegående til de er godt over 90. Det vet man ikke. Jeg sier ikke nødvendigvis at det er om å gjøre å finne noen som er veldig mye eldre eller yngre enn seg selv, men om det er der man finner kjærligheten så er det mye som er viktigere enn alder tenker jeg. Opp til 10 år forskjell er "liten" forskjell i min verden, over det tenker jeg er stor forskjell, men likevel ikke noe som plager meg enten det er snakk om meg selv eller andre. 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har veldig lite spennande meiningar om dette kjenner eg. Eg tykkjer jo 20 års aldersforskjell er mykje, for mykje eigentleg, men eg har nær slekt og vener som får det til å fungere. Sånn i farten så hugsar eg ikkje alderen på min "eldste" eks, men det var sånn type 7-9. Han er sjølvsagt hauggammal no, men det var ikkje difor det ikkje fungerte. Den yngste eg har drive og data litt på var vel 7-8 år yngre enn meg, det vart for mykje, me var på heilt forskjellige stader i livet, men det er det jo ikkje alltid alderen som bestemmer.

 

Men ja, 18 år jente/gut med 70 år gamal gubbe/kjerring blir for merkelig, men sånn innafor normalen reagerer eg ikkje særleg på forskjellar type 5-10-12 år, hjå dei fleste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Stine skrev:

Jeg er faktisk litt overrasket at så mange folk har en mening om aldersforskjell :) Og nei, jeg føler meg ikke støtt siden C er bare 4 år eldre enn meg :lol:

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hva andre gjør, jeg svarte mest på det som føltes greit for meg. Å ha en kjærste som er like gammel som mamma og pappa, eller barna mine, føles ikke greit for meg. Å få en svigersønn/svigerdatter som er på min alder, føles vel heller ikke helt greit. Men jeg har hatt en slektning som var sammen med en som var bare noen år eldre enn sønnen, og sønnen var sammen med en som var noen år yngre enn mora, og jeg ser for meg at det må ha vært litt rart i begynnelsen i hvert fall. Å finne kjærster som tilhører foreldre eller barnas generasjon, liksom :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hever ett øyebryn når jeg hører om store aldersforskjeller, spesielt "feil"vei, men tenker ikke så mye på det i ettertid akkurat. Folk forelsker seg, sånn er det. Er bare ett år mellom meg og gubben, og jeg er eldst. Tenker ikke på det til vanlig og har veldig lite og si. Det eneste er at han har veldig god tid til å få barn senere, mens jeg hører klokken tikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, en ting er at folk forelsker seg osv osv... Men etter å ha vært i et forhold hvor han var 18 år eldre enn meg så lærte jeg mye om meg selv og livet.

For det første betyr det at han har levd 18år mer enn meg. "et helt liv". Vi opplever ikke verden sammen, han har allerede gjort mye. Det var litt leit på en måte, for jeg ser nå (med min kjære som er like gammel som meg) hvilken fantastisk opplevelse det er å utforske livet sammen.

Å ha levd et liv betyr at de gjerne har både barn og ekteskap bak seg. For meg fungerte dette svært dårlig. Vi ble aldri kvitt fortiden, og i hans tilfelle var fortiden helt ******. Umulig å leve med.

Deretter begynte forfallet å vises etter fylte 40. En mann som begynte å være godt voksen, mens jeg var 22 og så vidt begynt på mitt voksne liv.... Det vistes. Nå når jeg er med min kjære skjemmes jeg av hvor mange epler og kameler jeg svelget / valgte å se bort fra.

I dagliglivet vistes ikke forskjellen, men etterslepet hans fra 18 år voksenliv jeg ikke hadde.... Det var umulig å pakke vekk i den store helhet.

Så summa summarium vil jeg si at jeg forstår det å forelske seg - og jeg vet at det ikke vises i hverdagen. Men når alt kommer til alt er det så mye voksent LIV, erfaringer og forpliktelser som skiller når man har 15-20års aldersforskjell... At jeg aldri aldri gjør det igjen. Livet jeg har nå, som to ~30åringer sammen, er av et så annet kaliber... Det er helt fantastisk! Vi er likestilt, vi er sammen i verden. Uten etterslep verre enn noen shitty ass forhold :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkt at +5, - 2 var sånn ca maks for meg.  Aldri funnet noen yngre attraktive før,  og knapt nok jevnaldrende.  Hadde bare et ungdomsforhold og et dårlig et som varte noen år takket være avstander som erfaring før 13 års "sølibat". Men mannen i mitt liv er 8 år yngre,  noe som var en stor sperre for meg i starten, før vi ble sammen og litt i etterkant.  Nå glemmer jeg stadig at vi ikke er like gamle.  Det kommer nok av at vi er på samme sted i livet tross alt.  Ingen barn,  ingen langvarige seriøse forhold bak oss,  vi har begge -  av ulike grunner -  ikke hatt en typisk ungdomstid.  Noe vi lever helt fint med.  Vi ønsker det samme for fremtiden, vi har mange av de samme referansene i livet osv.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, simira skrev:

Når det kommer til barn kan det også ha litt å si, jeg vet om et par der han var over 30 og klar for å stifte familie, mens hun var under 25 og ikke moden/klar.

 

12 timer siden, Malamuten skrev:

Det er absolutt ikke gitt at man er på samme plass i livet fordi man er omtrent samme alder. Så jeg føler at hvem man er har mye mer å si enn hvor gammel man er. Men selvsagt vil det komme en dag da store aldersforskjeller vil bli veldig tydelige, feks når man blir skikkelig gammel og det ikke lenger bare handler om hvem man er og hvor man er i livet osv. Samtidig så blir noen syke (dement, ms, kreft m.m.) også i tidlig alder, noen blir kanskje ikke 70 engang, mens andre er spreke og oppegående til de er godt over 90. Det vet man ikke. Jeg sier ikke nødvendigvis at det er om å gjøre å finne noen som er veldig mye eldre eller yngre enn seg selv, men om det er der man finner kjærligheten så er det mye som er viktigere enn alder tenker jeg. Opp til 10 år forskjell er "liten" forskjell i min verden, over det tenker jeg er stor forskjell, men likevel ikke noe som plager meg enten det er snakk om meg selv eller andre. 

Enig med begge dere to. Det kommer an på personen, noen er yngre eller eldre i hodet, alt ettersom. Men det handler om man er på ulike plasser i livet. Om man blir sammen med en som er 10-20 år eldre som allerede har opplevd verden, fått barn og er ferdig med den slags, så tenker jeg at man burde tenke seg om to ganger om man selv er interessert i å reise og en dag ønsker å få seg egne barn. 

Jeg for min del kunne neppe vært med en som er 10++ år eldre enn meg, men man skal aldri si aldri. Ofte hvis de er eldre har de barn fra før av og jeg er ikke interessert i å være stemor med det ansvaret som kommer rundt det. Om noen år kan det være at det er mer greit for meg, men akkurat nå i livet er det ikke det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og samboer har 11 år i mellom. Andre tenker nok over det mer enn meg - men så er vi ganske lik mentalt også. Jeg har ikke mange krav, men jeg klarer ikke noen som er ung/uferdig i hodet. Jeg har vært veldig "der" fra jeg var 15-16 og visst hva jeg er og vil, og orker rett og slett ikke være gjennom modnings/utforskningsprosessen til noen andre (da er det bedre å være singel :P).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whatever floats your boat. Selv skjønner jeg ikke hva jeg skal med en 19-åring. Ei heller skjønner jeg hva ei på 35 skal med meg. Bortsett fra å hente frem fjernkontrollen som har falt under sofaen da selvsagt, men den slags er neppe aldersbasert.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker dere som er skeptiske til aldersforskjeller (som gjerne ikke er så store +/- 5 år) det samme når det gjelder venner? En av mine beste venner er 6 år yngre enn meg, og generelt er det stor aldersvariasjon i vennegjengen (+/- 8 år). Går ikke an å gjette hvem som er yngst/eldst utifra utseende/oppførsel. Generelt sett foretrekker jeg å ikke vite alder på personer jeg blir kjent med, fordi jeg ønsker at mine inntrykk skal dannes uten å bli påvirket av hvordan jeg underbevisst tenker at en person på den spesifikke alderen skal oppføre seg.

Selv er jeg noe skeptisk til store aldersforskjeller i forhold, spesielt når yngste er veldig ung (+/- 18 og aldersforskjell på +10 år). Det til tross for at jeg har foreldre som ble sammen da yngste var 18 og den andre 16 år eldre... De er fremdeles sammen i dag, så noen ganger er det kjærlighet til tross for store aldersforskjeller. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Tenker dere som er skeptiske til aldersforskjeller (som gjerne ikke er så store +/- 5 år) det samme når det gjelder venner? En av mine beste venner er 6 år yngre enn meg, og generelt er det stor aldersvariasjon i vennegjengen (+/- 8 år). Går ikke an å gjette hvem som er yngst/eldst utifra utseende/oppførsel. Generelt sett foretrekker jeg å ikke vite alder på personer jeg blir kjent med, fordi jeg ønsker at mine inntrykk skal dannes uten å bli påvirket av hvordan jeg underbevisst tenker at en person på den spesifikke alderen skal oppføre seg.

Selv er jeg noe skeptisk til store aldersforskjeller i forhold, spesielt når yngste er veldig ung (+/- 18 og aldersforskjell på +10 år). Det til tross for at jeg har foreldre som ble sammen da yngste var 18 og den andre 16 år eldre... De er fremdeles sammen i dag, så noen ganger er det kjærlighet til tross for store aldersforskjeller. :) 

Det har vært litt begge deler.. eller, ikke fordi jeg har brydd meg om det, men fordi det ble bare sånn.. jeg har som mest kontakt med de som er i samme stadie i livet som meg, sånn utenom jobb osv. 

Men jeg tåler som regel veldig mye bedre litt mer ulikheter som person, syn, stadie i livet osv så lenge jeg slipper å dele senga mi med de ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Krutsi skrev:

Det har vært litt begge deler.. eller, ikke fordi jeg har brydd meg om det, men fordi det ble bare sånn.. jeg har som mest kontakt med de som er i samme stadie i livet som meg, sånn utenom jobb osv. 

Men jeg tåler som regel veldig mye bedre litt mer ulikheter som person, syn, stadie i livet osv så lenge jeg slipper å dele senga mi med de ;) 

Ja, samme stadie i livet merker jeg at har mye mer å si enn alder. I vår vennegjeng er det mye forskjellige folk, men alle er på omtrent samme stadie i livet og vi har selvfølgelig mye felles interesser. 

Og haha :D Veldig enig i det siste der XD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Elisabeth00 skrev:

Tenker dere som er skeptiske til aldersforskjeller (som gjerne ikke er så store +/- 5 år) det samme når det gjelder venner? En av mine beste venner er 6 år yngre enn meg, og generelt er det stor aldersvariasjon i vennegjengen (+/- 8 år). Går ikke an å gjette hvem som er yngst/eldst utifra utseende/oppførsel. Generelt sett foretrekker jeg å ikke vite alder på personer jeg blir kjent med, fordi jeg ønsker at mine inntrykk skal dannes uten å bli påvirket av hvordan jeg underbevisst tenker at en person på den spesifikke alderen skal oppføre seg.

Selv er jeg noe skeptisk til store aldersforskjeller i forhold, spesielt når yngste er veldig ung (+/- 18 og aldersforskjell på +10 år). Det til tross for at jeg har foreldre som ble sammen da yngste var 18 og den andre 16 år eldre... De er fremdeles sammen i dag, så noen ganger er det kjærlighet til tross for store aldersforskjeller. :) 

For meg er forskjellen på venner og samlivspartner omtrent som forskjellen på hund og sau.. Alder er for meg fullstendig irrelevant når det kommer til venner. Jeg vil legge til at for min del er vennskap absolutt platonisk. Man har altså IKKE sex med venner.  Jeg kan godta ( og sette pris på) mange ulikheter hos venner, som aldri ville vært aktuellt i ett parforhold. Jeg har f.eks en god venn som er helt i motsatt ende av skalaen , når det kommer til politikk. Det kan jeg virkelig ikke se for meg hadde fungert i et parforhold. En venn behøver ikke ha noe spesiellt forhold til dyr, det kan være andre ting som gjør personen interessant. Igjen, det hadde nok ikke fungert i ett parforhold. Bare for å nevne noen få eksempler. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, QUEST skrev:

For meg er forskjellen på venner og samlivspartner omtrent som forskjellen på hund og sau.. Alder er for meg fullstendig irrelevant når det kommer til venner. Jeg vil legge til at for min del er vennskap absolutt platonisk. Man har altså IKKE sex med venner.  Jeg kan godta ( og sette pris på) mange ulikheter hos venner, som aldri ville vært aktuellt i ett parforhold. Jeg har f.eks en god venn som er helt i motsatt ende av skalaen , når det kommer til politikk. Det kan jeg virkelig ikke se for meg hadde fungert i et parforhold. En venn behøver ikke ha noe spesiellt forhold til dyr, det kan være andre ting som gjør personen interessant. Igjen, det hadde nok ikke fungert i ett parforhold. Bare for å nevne noen få eksempler. :)

Men ingen av disse eksemplene har direkte med alder å gjøre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Men ingen av disse eksemplene har direkte med alder å gjøre? 

Skal vi se..( etter en sterk kopp kaffe..) Jeg er sånn generellt ikke særlig opptatt av hva andre måtte mene om meg men jeg ville IKKE ha vært komfortabel med at folk trodde at jeg var ute og spiste middag med sønn/datteren min, hvis det i realiteten var partneren min. Det ville jeg syns ha vært pinlig, både for meg og partneren. Bare for å ta ett eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Men ingen av disse eksemplene har direkte med alder å gjøre? 

Det var vel eksempler på at store ulikheter er greiere med venner, enn med partner, tenker jeg. Uansett om det er alder eller annet.

Og det er jeg veldig enig i. Jeg kunne ikke bodd sammen med noen av vennene mine, faktisk. Hvorav flere kunne vært foreldrene mine :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det klinkende likegyldig hva andre gjør, men jeg kan svare for meg selv.

Min kjære er mange år eldre enn meg, i tillegg har han barn i tenårene. Jeg tenker aldri over aldersforskjellen. Vi er på samme plan i forhold til hva vi ønsker av livet fremover og det holder i massevis for meg. At han har levd lenger enn meg gjør at han har erfaring og kunnskap som jeg drar nytte av hver dag. At han blir gammel før meg, det vil vi nok merke når den tiden kommer. Men det får vi tilpasse oss. 

Det eneste jeg har tenkt nøye over er mitt forhold til barna. Jeg er midt mellom dem og foreldrene i alder og det ville nok vært rart for dem hvis jeg skulle innta oppdragerrolle (er det et ord?). Men jeg har fortsatt mye å bidra med i forhold til leksehjelp, utdanningsvalg, kjøreopplæring el. så jeg bidrar heller der. Definerer meg ikke som stemor, men venn blir også feil. Jeg er kjæresten til pappa og trenger de meg til noe er jeg der :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Tenker dere som er skeptiske til aldersforskjeller (som gjerne ikke er så store +/- 5 år) det samme når det gjelder venner? En av mine beste venner er 6 år yngre enn meg, og generelt er det stor aldersvariasjon i vennegjengen (+/- 8 år). Går ikke an å gjette hvem som er yngst/eldst utifra utseende/oppførsel. Generelt sett foretrekker jeg å ikke vite alder på personer jeg blir kjent med, fordi jeg ønsker at mine inntrykk skal dannes uten å bli påvirket av hvordan jeg underbevisst tenker at en person på den spesifikke alderen skal oppføre seg.

Selv er jeg noe skeptisk til store aldersforskjeller i forhold, spesielt når yngste er veldig ung (+/- 18 og aldersforskjell på +10 år). Det til tross for at jeg har foreldre som ble sammen da yngste var 18 og den andre 16 år eldre... De er fremdeles sammen i dag, så noen ganger er det kjærlighet til tross for store aldersforskjeller. :) 

Nå er de fleste, om ikke alle, mine venner hundefolk, hvilket er noe jeg ikke ville hatt i en potensiell kjærste, så å sammenligne vennskap med kjærsteforhold blir for meg som å sammenligne epler og appelsiner. 

Hva definerer man som venn da? Jeg har ikke så veldig mange venner, selv om jeg har mange bekjente. "Kravene" til bekjente er enda lavere enn krav til venner eller kjærste. Men jeg orker ikke å omgås folk som ikke har noe særlig livserfaring, sånn over tid. Det er bare slitsomt med ungdommelig uskyld :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...