Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhunder


QUEST
 Share

Recommended Posts

Denne tråden handler som det fremgår av overskriften om kastrering av hannhunder. Jeg tror at det er svært få tisper i Norge som kastreres av andre grunner enn rent medisinske. Jeg har hatt en kastrert tispe og hun ble kastrert i høy alder pga lukket livmorbetennelse. 

Det er mange meninger om kastrering av hannhunder , både for og i mot og her er det fritt fram, for begge 'fronter', så og si .

Er det f.eks etisk forsvarlig å kastrere hannhunder, så lenge det ikke ligger en rent medisinsk årsak bak? 

Hvilke grunner ( annet enn rent  medisinske) mener du er godtagbare for å utføre en kastrasjon? 

Hvilke erfaringer har du eventuellt med kastrerte hanner, før/etter en kastrasjon? 

Tys det til kastrasjon for kjapt mange ganger, som en enkel løsning på 'problemadferd'? 

Hvis du har vurdert å kastrere din hannhund, hva er årsaken og hva håper du på skal bli 'resultatet' etter kastrering, så og si? 

Tillegg; hvis du har en/flere kastrerte hanhunder, er den / de i stand til og viser interesse for å gjennomføre en parring( inkludert henging)? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare erfaring med hund etter kastrering , altså overtatt kastrert hanne... Ingenting ved den kunne vært værre ved at den ikke hadde vært kastrert :(  Og hun som eide den før den ble omplassert var lege og  adferdsekspert .. 

Fryktagressiv , redd og ekstremt hårsår med kastratpels. Beit i alle situasjoner han ble redd , feks ved pelsstell , hvilket betød at han måtte til vet , på med snutebind og dopes for kloklipp pluss barbering av pels vi ikke fikk børste. Redd folk , redd de andre hundene . I tillegg til at han var kastret var han dårlig behandlet av både folk og andre hunder. Han kunne ikke vært værre enn hva han var om han hadde hatt testosteron , pelsen hadde ihvertfall vært bedre så man hadde hatt ett problem mindre :(  

Bare for å komme med noe liksom :D:D 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Jeg har bare erfaring med hund etter kastrering , altså overtatt kastrert hanne... Ingenting ved den kunne vært værre ved at den ikke hadde vært kastrert :(  Og hun som eide den før den ble omplassert var lege og  adferdsekspert .. 

Fryktagressiv , redd og ekstremt hårsår med kastratpels. Beit i alle situasjoner han ble redd , feks ved pelsstell , hvilket betød at han måtte til vet , på med snutebind og dopes for kloklipp pluss barbering av pels vi ikke fikk børste. Redd folk , redd de andre hundene . I tillegg til at han var kastret var han dårlig behandlet av både folk og andre hunder. Han kunne ikke vært værre enn hva han var om han hadde hatt testosteron , pelsen hadde ihvertfall vært bedre så man hadde hatt ett problem mindre :(  

Bare for å komme med noe liksom :D:D 

 

Stakkars hund, det der hørtes da riktig ille ut. Jeg antar at han ikke ble gammel? Vet du hvorfor han ble kastrert og hvor gammel han var da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det ikke finnes noen godtagbare grunner for kastrering annet enn medisinske, og selv da skal det være alvorlig.

De erfaringene jeg har med kastrerte hannhunder begrenser seg til kjemisk kastrering, og det har utelukkende vært negativt. Trygge, stødige og trivelige hunder som har blitt utagerende, aggressive og uberegnelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har oppevd en voksen som ble kastrert pga prostata. Han fikk elendig pels rundt ledene ellers merket jeg ingen ting, men han var virkelig rett naglet sammen- 

Så har jeg opplevd to ganger hanhund som ble kastrert og virkelig trang den testosteronen de hadde. Vondt ble værre for hunden

Så for meg er det spesielt medisinske grunner som gjør at jeg vil kastrere. Men hvor går grensa i forhold til løpetid og hanner som ikke spiser blandt anent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir jo fort en synse og mene tråd, men jeg er med :)
Min tispe ble forresten kastrert rett før hun ble 2 år, tidlig synes noe, men årsaken var løpetid 4 ganger i året med store hormonelle forandringer fysisk og pyskisk hver gang. Hun ble en veldig stabil og trivelig hund uten hormonene, men hun ble også mentalt mann. 

Over til tema:
Det er mange meninger om kastrering av hannhunder , både for og i mot og her er det fritt fram, for begge 'fronter', så og si .

Er det f.eks etisk forsvarlig å kastrere hannhunder, så lenge det ikke ligger en rent medisinsk årsak bak? 
Ja. Men hva er en medisinsk årsak tenker jeg. Må hunden være fysisk syk, eller er det lov mtp mental helse også? 

Hvilke grunner ( annet enn rent  medisinske) mener du er godtagbare for å utføre en kastrasjon?
I utgangspunktet er det god nok grunn for meg,  at han ikke skal i avl, eller at han har en sykdom som er arvelig, som gjør at det beste er å være 200% sikker på at hans gener aldri kan spres. Ekstrem kjønnsdrift, stress, markering inne, humping på alt og alle, grisete oppførsel og 'metalt ute' pga hormoner er også legitime grunner. 

Hvilke erfaringer har du eventuellt med kastrerte hanner, før/etter en kastrasjon? 
Ingen erfaring med egen hannhund. Men tanta mi har hatt to kasterater. En som var grusom; markerte inne fra han var 6 mnd, humpa på folk og dyr så tissen hans hang utafor forhuden og bikkja hylte som en stukken gris (han ble sår), stakk av, sloss, var vanskelig å få kontakt med osv. Han ble kasterert når han var 1,5 år, og ble en helt annen hund. Riktig nok likte han aldri andre hanner, men han ble såpass at han kunne gå litt løs, man kunne trene med ham og han ble en mye mer trivelig hund. 
Nr 2 var 4 år når han ble kasterert, hun fikk ham som omplasseringshund når han var 3. Han ble roligere, men kun det. Ingen av problemene ble enklere etter kasterering -men å ha kontroll på en 50 kg uoppdragen hannhund er ikke lett uansett. 

Tys det til kastrasjon for kjapt mange ganger, som en enkel løsning på 'problemadferd'? 
Helt klart. Man bør forsøke forskjellige treningsmetoder, kurs og evnt kjemisk kasterering før man tar avgjørelsen. 

Hvis du har vurdert å kastrere din hannhund, hva er årsaken og hva håper du på skal bli 'resultatet' etter kastrering, så og si? 
Vurderer å kjøre kjemisk på min. Årsaken til dette er underliggende sykdom, som jeg ser blir værre når det er mye løpetid i byen her. Pga sykdommen skal han heller aldri brukes i avl, og jeg kan ikke satse på å stille ham ut mer heller, når han kan ende opp halvskrella pga eksem. Håpet er å holde atopien i sjakk, uten hormonelle påvirkninger slik han har nå. 

Tillegg; hvis du har en/flere kastrerte hanhunder, er den / de i stand til og viser interesse for å gjennomføre en parring( inkludert henging)? 
Aldri opplevd, men ene hannen til tanta mi kunne finne på å ri litt på tisper i stådager. Ellers så var de helt uinteresserte. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, QUEST skrev:

Stakkars hund, det der hørtes da riktig ille ut. Jeg antar at han ikke ble gammel? Vet du hvorfor han ble kastrert og hvor gammel han var da?

Han ble kastrert tidlig , angivelig for å unngå prostata kreft :/   Nei, han ble ikke gammel, vi prøvde i 8 mnd . Han var 9 da han ble omplassert og eneste grunnen til at vi prøvde var at han var dumpet hos eier sine 80 år gamle foreldre. Hun selv kom aldri ut av sykehus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hannhund ble kastrert da han var rett over to år gammel pga hyperseksualitet. Han gikk ned så mye i vekt i løpet av den tiden nabolagets tisper løp at dyrlegen anbefalte meg å kastrere ham for at han skulle spise. Han ble først kjemisk kastrert med tabletter og det ga ikke noe annet utslag enn at han begynte å spise igjen.

Når han ble kastrert fikk han litt rar pels, ikke klassisk kastratpels, men den ble tynnere enn vanlig og han mistet manken sin. Ellers kan jeg ikke si at jeg så noen adferdsendringer hos ham. Han likte ikke andre hannhunder før han ble kastrert og det gjorde han ikke etter heller, han var interessert i løpetisper etterpå også, men han åt og sov normalt mens tispene i nabolaget hadde løpetid.

Jeg kjenner flere hannhunder som har blitt kastrert pga medisinske tilstander og som heller ikke har hatt noen nevneverdige endringer etter det, økt matlyst stort sett. 

Nå banner jeg sikkert i kirka, men når det gjelder å kastrere unødvendig så opplever jeg ofte at man snakker om unormal kjønnsatferd hos hanner og tisper på en totalt forskjellige måte. Folk som har hannhunder som er hyperseksuelle får stort sett beskjed om at de er dårlige trenere og bare må be bikkja skjerpe seg, mens mange som har problemer med inbildt på tispene sine, eller at de blir bitchy rundt løpetid får beskjed om å gi de litt rom, senke kravene, øke mosjonen, medisinske alternativer osv... De to temaene blir behandlet totalt forskjellig. Jeg sier ikke at mange hannhunder kan ha godt av bedre oppdragelse og at mye som blir kategorisert som unormalt egentlig er normalt, men slitsomt. Men jeg tror også at man må åpne for tanken at det finnes unormalt høy kjønnsdrift hos hanner og at mange av de har det bedre som kastrater...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev en oppgave (som del av en eksamen) i fjor om emnet. Kortversjonen:

Fordeler og bakdeler ved kastrering

Den store fordelen er selvsagt at dyret ikke kan reprodusere seg. Ift helsegevinster og mulig negative sideeffekter, er der ennå mye uavklart.

For å se litt nærmere på dette gjorde jeg et databasesøk i Pubmed, på
«Neutering dogs» and «health» innenfor 10 siste år- og krysset av for review-artikler, som er artikler

der man har gått inn og sett på hva som finnes samlet av forskning på et gitt emne. Det kom opp totalt 6 artikler. To var ikke aktuelle pga feil tematikk, en var på tysk (som jeg ikke behersker).

Jeg gjorde da et nytt søk, uten å begrense til review eller alder, og fikk da opp 16 artikler, 10 var ikke innenfor aktuelle emne, så da satt jeg igjen med 6, derav 3 fra forrige søk.

Etter flere søk der jeg endret søkeord for å prøve å få frem flere aktuelle treff, satt jeg til slutt igjen med 9 aktuelle artikler. Med en norsk studie i tillegg, har jeg dermed 10 vitenskapelige arbeider som grunnlag for besvarelsen.

I tillegg gjorde jeg et friere søk på ulike faktorer som påvirker hunders helse og adferd, og så da etter om der var gjort analyser basert på gonadal status (altså hvorvidt hundene er intakte eller kastrerte). Etter å ha skummet over en del abstrakter, satt jeg igjen med 5 ytterligere studier på andre temaer der kastrering var tatt med i analysene, i tillegg til de 10 nevnt over.

Bivirkninger av Deslorelin (Suprelorin):(4) Nevnes spesielt for tisper. Utfordringen har vært å sette injeksjonen på rett tidspunkt i seksuell syklus. Bivirkningen av Suprelorin kan være induksjon av østrus mens hunden egentlig er i anøstrus – kjent som «flaire-up» effekt. Risiko for utvikling av cystisk endometrie hyperplasi – pyometra kompleks, en tilstand som skyldes ubalanse mellom progesteron og østrogen, og som i praksis arter seg som en livmorbetennelse. Andre sideeffekter er ovariecyster, laktasjon, adferds-endringer, urinvegsinfeksjoner, oppkast, allergiske reaksjoner. Livmorbetennelse har forekommet hos 10 – 15 % i studier som har sett på dette. Høy alder eller tidligere behandlet med progestagener var predisponerende faktorer for utvikling av livmorbetennelse.

Urin-inkontinens: Studie(7) av noe eldre dato fant der 7,8 ganger høyere risiko for urin inkontinens hos kastrerte sett ift intakte tisper. Kastrering før første østrus økte risikoen for inkontinens sett ift kastrering etter første østrus. Studie fra 2008(8) så på forskjell og likheter i mengden bindevev i urinblæremuskulaturen hos tisper og hannhunder, kastrerte og intakte. Denne viste at kastrerte tisper hadde signifikant mer bindevev enn intakte tisper. Ingen slik effekt ble sett hos kastrerte hannhunder. Review gjennomført i 2010 – 2011(9) viste derimot at der per i dag ikke er vitenskapelig belegg for å kunne gi anbefalinger for eller mot kastrering hos tisper, mtp urin-inkontinens. Å kastrere før 3 mnd alder ser ut til å ikke være gunstig, men heller ikke dette er helt avklart.

Prostata-cancer:(10) Kastrerte hannhunder hadde økt risiko(odds ratio 3,56 (3.02 – 4.16)) for alle typer kreft relatert til urinblære og prostata.

Jursvulst: Et review fra 2012(11) konkluderer med at per i dag er der ikke sterke bevis for at kastrering, heller ikke tidlig kastrering, beskytter mot jursvulst. Der er dermed ikke belegg for å anbefale kastrering mtp slik eventuell forebygging.

Andre helseplager: Tidlig kastrerte golden retriever hannhunder har i studie(12) vist dobbel så høy forekomst av HD som intakte peers. Korsbåndskader forekom i samme studie bare hos kastrerte tisper og kastrerte hannhunder, ikke hos intakte.3 ganger flere kastrerte hannhunder enn intakte hadde lymfesarcom (kreft) og hos tisper som ble kastrert etter 12 mnd alder var forekomst av hemangiosarcom (kreft) 8 ganger høyere enn hos intakte tisper og tisper kastrert før 12 mnd alder. Studie(13) som sammenligner golden retrievere med labrador tyder på at tisper er spesielt sårbare ovenfor tap av gonadale hormoner, med høyere forekomst av ulike krefttyper enn intakte tisper. En eldre studie(14) tyder også på at kognitivt tap er større med alderen hos kastrerte enn hos intakte. Nyere studie(15) støtter dette.

Adferd; redsel og angst: Studie(16) ved Linn Mari Storengen og Frode Lingaas fra 2015, viste

at kastrerte hunder hadde høyere risiko (odds ratio 1,73, p<0.001) enn intakte for lydredsel. Samme forskere viste i studie om separasjonsangst(17) publisert i 2014 at stor andel av de hundene med separasjonsangst var kastrerte hannhunder. Risikoen for å være kastrert, hos hannhunder med separasjonsangst, var i denne studien Odds ratio = 4,65 (p<0.0002) sammenlignet mot tisper med separasjonsangst.

Adferd; aggresjon: I sin mastergrad fra 2012(18) konkluderte Jannicke Larsen med at det var få signifikante forskjeller mellom kastrerte og intakte hunder. Det var ingen forskjeller mellom alle kastrerte og intakte hunder, men det var en tendens til at kastrerte hunder var mer fryktsomme enn intakte hunder (P<0.10). Det var noen forskjeller mellom rasekategoriene og kastrerte og intakte hunder. Intakte blandingshunder var mer aggressive mot fremmede barn (P<0.01) og bjeffet mer mot mennesker (P<0.05) enn kastrerte blandingshunder. Mellomstore kastrerte hunder var mer red fremmede mennesker enn intakte mellomstore hunder (P<0.05). Det var noen forskjeller i alderskategoriene, intakte hunder i alderen 3-4 år var mer aggressiv mot kjente hunder enn kastrerte hunder i samme alder (P<0.05). Og intakte hunder over seks år var mer aggressiv mot fremmede barn enn kastrerte hunder over seks år (P<0.05). Det er få forskjeller mellom kastrerte og intakte hunder og aggressiv atferd, og kastrering kan føre til mer fryktsomme hunder. Effektene av kastrering er avhengig av alder og rase. Også i andre studier om aggresjon(19) kommer kastrering ut med høyere odds ratio sammenlignet med intakte, spesielt ift aggresjon mot fremmede, og hunde-aggresjon.

Oppsummert utfra litteraturen:

Kastrering ser ikke ut til å ha gunstig effekt på adferd. Spesielt kastrerte hannhunder har økt forekomst av redsler. I studier som viser høyere forekomst av aggresjon mot fremmede og andre hunder, er det nærliggende derfor å tenke at usikkerhet og redsel ligger bak denne typen adferd, som da observeres og tolkes som aggresjon. Tisper ser ikke ut til å lide samme adferds-messige konsekvenser av kastrering som hannhunder.

Ift fysisk helse er der lite som tyder på at kastrering er gunstig. Kastrerte har jevnt over høyere risiko for både ulike krefttyper og for muskel-skjelettplager.

Og en del gamle «sannheter» holder ikke vann: Man har per i dag ikke belegg for at kastrering øker risikoen for urin-inkontinens hos tisper. Og tisper har sannsynligvis ingen gunstig effekt av kastrering mtp forebygging av jursvulster. Og kastrering hos hannhunder øker risikoen for alle typer prostata og blære-kreft. At mytene om kastreringens gevinster fortsetter å leve er ganske tragisk mtp hundene, da studier viser at hunde-eieres motiver(20) for å kastrere stort sett dreier seg om helse, og adferd. En studie fra Institutt for sports-og familiedyrmedisin gjennomført ved 151 vetrinærklinikker i Norge i 2012(21),viste at 63,8 % av vetrinærene mener at tisper bør kunne kastreres uten spesifikke indikasjoner, og 68,5 % mente tilsvarende for hannhunder. Vetrinærer utdannet i utlandet er mer positive til kastrering enn vetrinærer utdannet i Norge. Vetrinærene har likevel ifølge studien en praksis som i stor grad ligger nær opp til lovens intensjon, til tross for sine meninger om temaet.

 

Referanser

  1. Fossum S. 2016. Spermatogenese. https://sml.snl.no/spermatogenese

  2. Nesheim B-I, 23. januar). . 2014. Eggstokk. https://sml.snl.no/eggstokk

  3. Louisa Tasker M, BSc (Hons.) Non-surgical methods for controlling the reproduction of dogs

    and cats. Internal document: guidance for WSPA staff and member societies.

  4. Maenhoudt C, Santos NR, Fontbonne A. 2014. Suppression of Fertility in Adult Dogs. Reprod

    Domest Anim 49:58-63

  5. Felleskatalogen. 2016. Suprelorin. http://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/suprelorin-

    virbac-564273

  6. Anicura. Kjemisk kastrering av tispe. http://www.anicura.no/fakta-og-rad/hund/kjemisk-

    kastrering-av-tispe/

  7. Thrusfield MV, Holt PE, Muirhead RH. 1998. Acquired urinary incontinence in bitches: its incidences and relationship to neutering practices. Journal of Small Animal Practice 39:559- 66

  8. Coit VA, Gibson IF, Evans NP, Dowell FJ. 2008. Neutering affects urinary bladder function by different mechanisms in male and female dogs. Eur J Pharmacol 584:153-8

  9. Beauvais W, Cardwell JM, Brodbelt DC. 2012. The effect of neutering on the risk of urinary incontinence in bitches - a systematic review. Journal of Small Animal Practice 53:198-204

  10. Bryan JN, Keeler MR, Henry CJ, Bryan ME, Hahn AW, Caldwell CW. 2007. A population study of neutering status as a risk factor for canine prostate cancer. The Prostate 67:1174-81

  11. Beauvais W, Cardwell JM, Brodbelt DC. 2012. The effect of neutering on the risk of mammary tumours in dogs - a systematic review. Journal of Small Animal Practice 53:314-22

  12. de la Riva GT, Hart BL, Farver TB, Oberbauer AM, Messam LLM, et al. 2013. Neutering Dogs: Effects on Joint Disorders and Cancers in Golden Retrievers. PloS one 8

  13. Hart BL, Hart LA, Thigpen AP, Willits NH. 2014. Long-Term Health Effects of Neutering Dogs: Comparison of Labrador Retrievers with Golden Retrievers. PloS one 9

  14. Hart BL. 2001. Effect of gonadectomy on subsequent development of age-related cognitive impairment in dogs. J Am Vet Med Assoc 219:51-6

  15. Azkona G, Garcia-Belenguer S, Chacon G, Rosado B, Leon M, Palacio J. 2009. Prevalence and risk factors of behavioural changes associated with age-related cognitive impairment in geriatric dogs. Journal of Small Animal Practice 50:87-91

  16. Storengen LM, Lingaas F. 2015. Noise sensitivity in 17 dog breeds: Prevalence, breed risk and correlation with fear in other situations. Appl Anim Behav Sci 171:152-60

  17. Storengen LM, Boge SCK, Strom SJ, Loberg G, Lingaas F. 2014. A descriptive study of 215 dogs diagnosed with separation anxiety. Appl Anim Behav Sci 159:82-9

    1. Larsen J. 2012. Aggresjon hos hund og effekter av kastrering. Mastergrad. Universitetet for 9

      miljø og biovitenskap. 42 pp.

    2. Hsu YY, Sun LC. 2010. Factors associated with aggressive responses in pet dogs. Appl Anim

      Behav Sci 123:108-23

    3. Downes MJ, Devitt C, Downes MT, More SJ. 2015. Neutering of cats and dogs in Ireland; pet

      owner self-reported perceptions of enabling and disabling factors in the decision to neuter.

      Peerj 3

    4. Boge GS. 2013. Kastrering av hund i Norge. Hvordan

    samsvarer dagens praksis med lovverket? Norsk VeteriNærtidsskrift 7

    1. Lovdata. 2015. Lov om dyrevelferd. https://lovdata.no/lov/2009-06-19-97

    2. Regjeringen. 2008 - 2009.

    Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd.

Hele oppgaven kan leses her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Er det f.eks etisk forsvarlig å kastrere hannhunder, så lenge det ikke ligger en rent medisinsk årsak bak? 

Nei, det syns jeg ikke. For meg så er det på linje med kupering, man fjerner friske kroppsdeler av mer eller mindre dårlige grunner. 

1 time siden, QUEST skrev:

Hvilke grunner ( annet enn rent  medisinske) mener du er godtagbare for å utføre en kastrasjon? 

Ingen. Hyperseksualitet er for meg et medisinsk problem, og jeg antar at de som kastrerer hannene sine pga det faktisk har sjekket hormonproduksjon og evt grunn til det før de kastrerer. 

1 time siden, QUEST skrev:

Hvilke erfaringer har du eventuellt med kastrerte hanner, før/etter en kastrasjon? 

Av mine egne, har jeg kastrert to, den første pga forstørret prostata, da var han 9 år gammel. Ingen forandringer hos han etter kastreringa. Den andre ble kastrert som siste utvei, han hadde store mentale brister, og til tross for trening så å si hele hans liv så var det ingen bedring. Etter kastrering ble han mer fryktaggressiv, der han før "bare" hadde reagert på andre hunder, reagerte han nå også på folk, særlig menn. Han ble avlivet under et halvt år etter at han ble kastrert. 

Det jeg erfarte med nr 2 har jeg også sett på andre hanner som har blitt kastrert pga atferdsproblemer. 

1 time siden, QUEST skrev:

Tys det til kastrasjon for kjapt mange ganger, som en enkel løsning på 'problemadferd'? 

Siden kastrering har vært universalløsningen på alt som er av problematferd, så vil jeg jo si ja. Det er også forholdsvis normalt å kastrere konkurransehunder, så de "slipper" å plages av løpetid og sånt.. 

1 time siden, QUEST skrev:

Hvis du har vurdert å kastrere din hannhund, hva er årsaken og hva håper du på skal bli 'resultatet' etter kastrering, så og si? 

Nå har jeg bare tisper, så det er strengt tatt ikke aktuelt for meg. Hadde jeg fått en hannhund igjen ville det dog sittet langt inne å kastrere, da skulle det vært en klar helsegevinst av det, sånn type "ingen utvei". 

1 time siden, QUEST skrev:

Tillegg; hvis du har en/flere kastrerte hanhunder, er den / de i stand til og viser interesse for å gjennomføre en parring( inkludert henging)? 

Det har ikke vært et problem på noen av mine, de var nesten aseksuelle begge to :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tidligere hannhund hos meg ble kastrert som ung av medisinske årsaker, merket ingen forskjell. 

En dyrlege her i distriktet prøvde å overtale meg til å kastrere tispa mi, helst så fort som mulig. Hun begrunnet det med at da fikk hun ikke løptid og kom aldri til å få livmorkreft. Hun reklamerte til og med for fastprisen. Det er en familie fra et annet land som driver klinikken, usikker om de kanskje er vandt med egne regler!?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis bare positiv erfaring med kastrering, både av hanner og tisper, kirurgisk og kjemisk. Men det er ikke noe jeg ønsker å ta lett på. Det er også grunnen til at jeg sier at det aldri blir hanner og tisper samtidig her igjen. Man kapper ikke kroppsdeler av hunder uten tungtveiende grunner, og litt løpetidsmas er ikke tungtveiende. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt spunk når jeg leser på div. fb-grupper om hannhunder som kastreres fordi de er hannhunder, for mange er det nok en quick fix, og det synes jeg lite om.

Har hatt en kastrert hannhund. Når han ble kastrert aner jeg ikke, men han var hyperseksuell (rimelig hyppig selvbetjening - noe han forsåvidt fortsatte med etter at bjellene forsvant), matvrak av en annen verden og den kuleste bikkja i verden, stødig som dagen var lang.

Ene tispa vår ble kastrert etter livmorbetennelse (med komplikasjoner, selvsagt, så hun ble operert to ganger), og den eneste forskjellen der var at hun fikk mer pels (som ga utstillingskarrieren et oppsving...)

Nå ble begge mine kastrert av medisinske årsaker, og jeg er innmari glad for at det gikk så bra som det gjorde, for det er det jo ingen automatikk i. Jeg håper selvsagt å unngå kastrering av medisinske årsaker i fremtiden, kastrering av andre årsaker er ikke tema (men jeg har vært inne på tanke om lobotomering opptil flere ganger :D).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger en rasegruppe på fb der majoriteten av medlemmene er fra UK og USA. Der er det tydeligvis vanlig å kastrere begge kjønn bare fordi... En hadde fått beskjed fra doggy day care at unghunden deres ikke fikk komme tilbake før han var kastrert fordi han hadde markert inne en gang første dagen han var der, de fleste får høre av oppdretter/veterinær/andre eiere at det er best å få det gjort tidlig spesielt for hannhunder (før de blir "mandige") og før første løpetid for tisper. Det er ganske vanlig at 5-6 mnd gamle valper blir kastrert, og for mitt utrente øye ser det ut til at alle mener det er løsningen på det som de ser på som problemadferd og jeg ser på som pubertetstull.  Heldigvis ser det ut til å bli flere som setter spørsmålstegn ved om det egentlig er riktig med tidlig kastrering, det hjelper nok litt med bidrag fra oss som bor i Norge der hund får være hund og de fleste vet at det ligger noen utfordringer og en del trening i å få en hannhund gjennom puberteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr USA - med så mange overflødige hunder (alle "kill shelters"), så tror jeg det er helt suverent at de kastrerer over en lav sko. Det er overproduksjon av gatemikser der, så av 2 onder (kastrere unødvendig eller alle overflødige hunder som gasses ihjel årlig) synes jeg kastreringsvanen deres er helt ypperlig. Samme prinsipp som for katter.

Shy, tispen min, er kastrert - og det forebyggende. Hun har en skjev ryggvirvel i bekkenpartiet og å bære frem valper ville være risikabelt for henne. Hver løpetid var jeg helt angst for at hun skulle tyvparres og hadde mareritt om at hun ble tyvparret uten at jeg visste om det (altså, passet på henne som en smed - er ikke det - men et langt liv har lært meg at shit happens, uansett hvor mye man forsøker å unngå det). Jeg passer litt på vekten hennes, men ikke mye - i motsetning til andre kastrater hvor jeg har inntrykk av at de suger til seg fett fra dagslys for eierne trimmer og trimmer bikkja og gir dem så og si ikke mat og allikevel er bikkja overvektig.

Strider har jeg hatt kjemisk kastrering på - og det var ikke av helsemessige grunner. Han er damefiksert og her i skauen er det ikke så mange tisper, så han er ikke vant til at det er mye godlukt i omegn. Når Shy hadde løpetid var det litt slitsomt, men som forventet. Imidlertid så innebar damegleden at hver gang vi var på treningstreff av noe slag, så ble Strider kjønns-Zombie av alle tispe-luktene. Hva jeg enn gjorde, så nådde jeg ikke inn til han (andre eiere ville kanskje klart det, men jeg er ikke flinkere med hund enn som så). Treningstreffene ble etterhvert utrivelige, også for han, jeg maste mye med han og jeg ble jo ganske irritert av at min suverene treningshund hjemme var en slags hjernedød, pesende idiot sammen med andre. Og er det noe små førervare kelpier ikke fikser, så er det irritasjon hos fører. Da går alt i ball. Så han ble chippet. Jeg hadde følelsen av at chippen ikke virket 100 %, ballene hans ble litt mindre men slets ikke små - kunne fint hatt han på utstilling feks. Allikevel, trening sammen med andre ble noe helt annet, han klarte å fokusere og de utrivelige treningstreffene ble snudd til noe som var artig og gøy, også for Strider. Nå når vi er på treff (hadde  chip 1 år og det er ganske lenge siden nå), kan han fremdeles få litt zombie-tendenser men jeg klarer å jobbe han ut av det ved å gå for korte økter og masse leke-belønning.

Jeg føler ikke så veldig sterkt for eller mot kastrering egentlig, det er galt å skjære friske deler av et dyr - det er jeg helt enig i - og kastrering kan ha forferdelige resultater på usikre hunder som trenger testosteron-støtte i hverdagen.  Men jeg dømmer ikke folk nedenom og hjem for det, bare litt!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hovedsak syns jeg kastrering er greit av medisinske årsaker, og kastrering av overhormonelle/hyperseksuelle hunder går innunder "medisinsk årsak" hos meg. Men, kastrering av enkelte tjenestehunder/førerhunder mener jeg kan forsvares, selv om det ikke går på helse.

Av 3 hannhunder jeg/vi har hatt ble en kastrert som 5-åring etter massiv trening rundt andre hunder, uten bedring (han var helt ekstremt fiksert på andre hunder, kastet seg rundt inni bilen om vi kjørte forbi hunder på tur og i det hele tatt). Sta som vi var tenkte vi kun uoppdragenhet og feil forventning, og at vi sikkert hadde gjort noe feil, ung og fersk som hundeeiere som vi tross alt var. Heldigvis tok vi til fornuft, og veterinær var ikke i tvil om vi skulle kastrere eller ikke (og vi håndplukket en veldig seriøs veterinær, kjørte 10 mil en vei til tross for 3-4 veterinærer i nærområdet). Vi så resultater umiddelbart, så det var helt tydelig at hormonene laget endel krøll. Han var fortsatt sitt vanlige tøysete og aktive seg, men vi nådde inn til han - og oppdaget at han faktisk var en veloppdragen hund. Vi forberedte oss jo på å fortsette treningen, men at kastreringen bare skulle ta "toppen". Vel, han funka knallbra fra første stund, så vi hadde tydeligvis gjort mye rett mtp trening før kastrering, men at det ikke kom fram pga hormonene. Vi så ingen annen endring på han, annet enn mer ullen pels etterhvert. Ellers var han helt seg selv, bortsett fra å ikke lengre være helt ekstremt opptatt av andre hunder (var aldri aggressjon inne i bildet, og han var en stødig type). Hannhunden vi fikk etterpå, og har enda, er intakt og får beholde ballene sine. Han er en helt normal hund med normal interesse for andre hunder og tisper, og da ser jeg virkelig ikke hvorfor vi skulle ha lagt han under kniven bare fordi en kastrert hannhund kan være enklere, eller fordi det hadde vært veldig mye enklere under løpetiden til tispene vi har hatt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kan være mange grunner til å kastrere, men å kastrere bare for å gjøre det, eller slippe å tenke på løpetid osv syns jeg er galt.

Jeg har kastrert en hund. 8 år gammel av medisinske grunner. Han er i all hovedsak seg selv fortsatt. Litt mindre selvsikker og tøff, noe som gjør at han ikke like fort kommer i konflikt med andre hannhunder . Han var ikke aggressiv, men hadde en fremtoning som mange andre hunder reagerte på. Det gjør han ikke like fort lenger. Så han er enklere å møte fremmede hannhunder med. På den andre siden har han heller ikke selvtilliten til å overse "lave" hunder som ypper for å hevde seg. Så totalt tror jeg at jeg foretrekker han intakt ifht konflikter med andre hunder. Han har også blitt mindre selvsikker ellers og har begynt å bli usikker på barn, noe han aldri har vært før. Men nå flytta han til foreldrene mine ikke lenge etter kastreringa, så det er en mulighet for at det er fordi han mista meg som lederen sin. Mine hunder har en tendens til å stole litt overdrevent på at jeg ordner opp.

Ifht tisper er han omtrent som han var før, bare at han ikke gjennomfører parring (ikke at han fikk lov til det før heller da :P ). Han er fortsatt interessert i løpetisper, men var ikke noe stort problem rundt dem i utgangspunktet heller. Nå var han jo 8 år gammel da han ble kastrert, så den lukta sitter sikkert like mye i hukommelsen som hormonelt. 

Det mest negative med kastreringa er egentlig pelsen hans. Fra å ha hatt en veldig praktisk pels som beskytta godt og krevde lite pelsstell, har han fått en masse underull som tover seg. Eller egentlig ikke mer pels, men mye dårligere kvalitet. Før var det mer enn nok med en god gjennombørsting annenhver uke. Nå bør han børstes flere ganger i uka for at man ikke skal måtte klippe vekk tova pels :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en kastrat (med. årsak). Som @Snusmumrikk skriver, så er dårligere pelskvalitet og mer usikkerhet/dårlig selvtillit det 'vi' også sliter med (er vel også det mest vanlige om jeg har forstått det rett, i tillegg til inkontinens).

Så at dyr blir kastrert av med. årsaker synes jeg er helt OK, men å gjøre det bare for å unngå reproduksjon/for at det er enklere synes jeg er feil.

Men over til et annet dyr, hvordan er praksisen for hest? Er det like 'mye' (jeg sier mye da jeg oppfatter det som om ikke uvanlig) usikkerhet og dårlig selvtillit ute å går der som hos hunder?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
8 minutter siden, Med Grimm og Gru skrev:

Jeg har også en kastrat (med. årsak). Som @Snusmumrikk skriver, så er dårligere pelskvalitet og mer usikkerhet/dårlig selvtillit det 'vi' også sliter med (er vel også det mest vanlige om jeg har forstått det rett, i tillegg til inkontinens).

Så at dyr blir kastrert av med. årsaker synes jeg er helt OK, men å gjøre det bare for å unngå reproduksjon/for at det er enklere synes jeg er feil.

Men over til et annet dyr, hvordan er praksisen for hest? Er det like 'mye' (jeg sier mye da jeg oppfatter det som om ikke uvanlig) usikkerhet og dårlig selvtillit ute å går der som hos hunder?

 

Må bare si at det er ikke sånn at han har blitt fryktelig usikker etter kastrering, han er fortsatt en veldig godt fungerende hund som ikke er redd ting, men det er en endring etter kastrering ja. Det er det helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Må bare si at det er ikke sånn at han har blitt fryktelig usikker etter kastrering, han er fortsatt en veldig godt fungerende hund som ikke er redd ting, men det er en endring etter kastrering ja. Det er det helt klart.

Nei var ikke meningen å dra deg med ned:P mente vi, som i meg og bikkja :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke begeistret for å kastrere hanhunder "bare fordi". Om hannhundene er helt idioter i løpetida, har man enten oppdratt dem dårlig, eller avlen har feilet. Det er jo litt for sent å tenke på når man står der med et hormontroll, men om det blir rutine å kastrere alle hanner bare fordi de er hanner, vil jo det aspektet i avlen trolig forsvinne. I den grad det er til stede i dag da. 

Det er jo en del som kastrerer hundene bare fordi de ikke skal gå i avl. Men, det burde ikke være veldig vanskelig å unngå det. Joda, uhell kan såklart skje, og selv den beste kan bli rammet, så jeg skjønner på EN måte at man gjør det om man har mange hunder. Likevel, det kan også unngås ved å tenke litt på rutinene man har i hundeholdet. 

Har bare en kastrert hund, det er en tispe, og hun ble kastrert pga livmorbetennelse som ti-åring.  De 13 andre er ikke kastrerte. Akkurat nå har seks av dem løpetid, og det er litt mekk og omrokkeringer i gården for å få det til å gå opp, men det er jo sånn det er når man har valgt å ha flere hunder av begge kjønn. 

Kastrering av medisinske årsaker er jeg såklart for.

 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Er det f.eks etisk forsvarlig å kastrere hannhunder, så lenge det ikke ligger en rent medisinsk årsak bak? 

Nei. 

 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Hvilke grunner ( annet enn rent  medisinske) mener du er godtagbare for å utføre en kastrasjon? 

Ikke noe jeg har brukt mye tid på, men jeg merker jo at jeg dømmer veldig fort når jeg hører om folk som har kastrert uten å ha medisinsk grunn for det, så jeg tror det er svært få ting jeg synes er ok. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Hvilke erfaringer har du eventuellt med kastrerte hanner, før/etter en kastrasjon? 

Kjenner en del kastrater. 
Nr 1. God hund med godt gemytt, kan ikke huske om jeg kjente ham før han ble kastrert eller ei. Han ble kastrert pga han stakk avgårde når det var løpetid, gårdshund så går alltid løst på gården. 
Nr 2. Nervøs sak, ble kastrert tidlig, neppe mer enn 6mnd gammel. Lite kjønnstyrt atferd, veldig anonym sånn sett. Skulle likt å se ham med ballene inntakt, om han hadde hatt mer mot da. Slik det er nå så er han svært lite selvsikker. Veldig, veldig snill, sosial hund, aldri noe aggresjon eller slikt, bare nervøs. Veldig enmannshund. veldig lydsensitiv og skuddredd. 
Kastrert bare fordi. (Omplasseringshund, usikker på om det var senteret eller nye eiere som kastrerte, men tror det var senteret)
Nr. 3. Jeg vil si fryktaggresiv i utgangspunktet og det ble ikke bedre etter kastrering. Prøver å gjøre seg så tøff som mulig, mye lyd og veldig frampå, men du ser usikkerheten i hele hunden. Lever etter føre var regelen. Kastrert av medisinske årsaker, er godt oppi åra. 
Nr. 4. Ble kastrert pga gemytt, denne virker ikke fryktaggresiv, mer ressursforsvar og teretoriell. Ble hverken bedre eller værre etter kastrering såvidt jeg kan huske. Han var vel ikke mer enn 2-3 når han ble kastrert. Like dust mot andre hunder den dag idag.
Nr.5. Kastrert av helsemessige årsaker. Født med åpen gane og ble kastrert tidlig, rundt 6mnd vil jeg tro. Han var jo handicappet hele hunden, men levde livet de åra han fikk. Aldri noe tull gemyttmessig, gjennomført en godgutt. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Tys det til kastrasjon for kjapt mange ganger, som en enkel løsning på 'problemadferd'? 

Ja. Kastrering virker som en quick fix for mange og så får de litt sjokk når det ikke nødvendigvis magisk løser problemene de trodde det skulle løse. Klart dette gjelder overhodet ikke alle, men jeg har møtt min del slike. Handler nok hovedsaklig om informasjon tror jeg. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Hvis du har vurdert å kastrere din hannhund, hva er årsaken og hva håper du på skal bli 'resultatet' etter kastrering, så og si? 

Ja. Det er en løpende vurdering om dagen. Han har hatt forstørret prostata og fikk medisiner for dette. Effekten av disse er nå ute av kroppen og vi må se om prostataen blir større igjen, da ryker ballene. Gidder ikke chip først. Han er 10 år og så rolig og stabil og trygg på seg selv at jeg forventer ingen overraskelser. OM det er noe som blir et problem så er det ressursforvar ovenfor mat. Det er det eneste jeg kan tenke meg det eventuelt kanskje kan slå ut på. 

På 1/29/2017 at 6:31 PM, QUEST skrev:

Tillegg; hvis du har en/flere kastrerte hanhunder, er den / de i stand til og viser interesse for å gjennomføre en parring( inkludert henging)? 

Kastrat nummer 1 i listen ovenfor som ble kastrert pga han stakk av og lagte valper i hele nabolaget, parrer også som kastrat. Kun interessert i tispene på stådagene. De henger og alt. De resterende viser svjv ingen interesse for tisper lenger. Tror dog ingen av dem har gjennomført en parring som intakte heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitter og ser på animal planet og alaksa vet. dr dee. Og hun sier at ved hver løpetid så økes risken for kreft på tisper med 200 ganger  (!!) Dette vet vi jo at ikke stemmer, men jeg undres på om veterinærene der vet at det ikke stemmer og de bare bruker det som skremselspropaganda for å få kørka eiere, som synes valper er søte, til å droppe det, eller om de faktisk tror på det selv. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her i USA kastreres det over en lav sko. Begge kjønn. Folk lurer på om jeg skal avle på jentene mine siden de ikke er kastrerte. Når situasjonen er som den er, så synes jeg det er "bra" de kastrerer. For det er som Tonje sier vanvittig mye løshunder. Men ikke bare det, folk som ikke bor i byer har ofte hundene ute løse uten tilsyn. Når jeg tenker meg om har jeg sett de løse i byer også. Går i veien... Å være ute løs hele dagen mens folk er på jobb er helt vanlig her jeg bor. Andre igjen har hund men vil ikke ha de inn. Så de bor ute, løse, hele året. Når det er sånn de vil ha det her, så er det helt nødvendig med kastrering. Ellers hadde det blitt mye hunder altså.

Ikke alle blir kastrert, og de får valper. Vet om ei som fikk valp og da den var rundt året var den drektig...

Ingen som helst dårlig opplevelser med kastrerte hunder uavhengig av kjønn så langt. Og her har "alle" hund. Kan omtrent ikke huske noen jeg har møtt som ikke har en eller flere :P Folk er jo ikke så opptatt av pels og sånn da, så det bryr mange seg nødvendigvis ikke om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...