Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen virker desperat på å bite..?


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Okei, jeg har fått valp ? Han er kleinspitz og er så skjønn! Men han biter. Det er forsåvidt greit i og med det er normalt. Vi avleder, signaliserer at det gjør vondt og ikke greit. Å si strengt nei funket ikke, men å pipe funket fint. Pipe som valper gjør når de får vondt ? Det er mer redusert. Men han får slike "anfall" der han måååå bite på arm, fot, erme eller buksebein. Virker som han måååå!!! Har avledet med leke og dentastix men disse lukter han på også fortsetter. Han piper og små knurrer samtidig som han måååå bite på oss. Da hjelper det ikke å pipe! Hva er grunnen til dette? 

Vi flytter oss jo sånn at han ikke får tak i oss, men da hender det at han bjeffer eller piper for å få tak i oss. Så vi fortsetter å avlede og pipe til han føler seg ferdig. Noen som vet hvorfor det er slik? Andre tips til hva som kan fungere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er valp, de lærer ikke tvert selv om dere gjør ett eller annet for få ham til å slutte med biting. De slutter vel egentlig når de er klare for det, ofte helt uavhengig av hva vi mennesker gjør for å få dem til å slutte med sånt. Noen valper er ekstreme, andre ikke. Vær tålmodig. Det går over om noen måneder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Her i huset var det ingenting som hjalp, så jeg hadde en piraya hengende i leggen til hun var ferdig med tannfellinga :lol: Da slutta hun tvert med bitingen, helt av seg selv.

 

7 minutter siden, Siri skrev:

Den er valp, de lærer ikke tvert selv om dere gjør ett eller annet for få ham til å slutte med biting. De slutter vel egentlig når de er klare for det, ofte helt uavhengig av hva vi mennesker gjør for å få dem til å slutte med sånt. Noen valper er ekstreme, andre ikke. Vær tålmodig. Det går over om noen måneder. 

Haha okei ? Asså forstår jo det og "lar" det skje, siden det er normalt, det er bare han får dette anfallet som han blir gal ?? men får bare fortsette slik vi gjør ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Ozzy skrev:

Har en sånn en selv, på 20 kg :lol:  Jeg pleier å stappe noe i kjeften hennes, eller gå. Alt ettersom hva situasjonen er.  Hun biter som regel når hun er overtrøtt. 

Haha! Ja gjør det samme eller piper med en leke ? Jaja! Godt å vite flere i samme båt! ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
12 minutes ago, Lizamor said:

Jeg bare lurer... når de ikke reagerer på at vi "piper/klynker" men fortsetter å bite.. kan man knipse på nesa..? 

Det er ikke alle valper som bryr seg om klynk, noen synes bare det er kjempegøy og later til å tenke at de har fått seg tidenes tyggeleke. :lol: Reint fysisk kan du selvsagt velge å knipse valpen din, men det er ikke noe særlig å straffe en baby fysisk bare fordi den ikke har lært seg å hva du egentlig er ute etter enda. Jeg hadde en rabiat valp som elska å bite, så med henne avleda jeg, holdt unna, roa ned fysisk. Tipper at knipsing bare hadde jazza henne opp ytterligere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lizamor
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er ikke alle valper som bryr seg om klynk, noen synes bare det er kjempegøy og later til å tenke at de har fått seg tidenes tyggeleke. :lol: Reint fysisk kan du selvsagt velge å knipse valpen din, men det er ikke noe særlig å straffe en baby fysisk bare fordi den ikke har lært seg å hva du egentlig er ute etter enda. Jeg hadde en rabiat valp som elska å bite, så med henne avleda jeg, holdt unna, roa ned fysisk. Tipper at knipsing bare hadde jazza henne opp ytterligere. 

Grunnen til at jeg spør er at dersom den hadde lekt og bitt i andre valper /hunder istedetfor oss så ville den fått seg noen fysiske lærepenger fra dem. Jeg tenker derfor at et knips kan ligne mer på en konsekvens den får fra andre hunder når leken går litt for langt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 10 uker og når hun begynner å bli overtrøtt så er hun skikkelig hardhendt. Da kan man igrunnen avlede med hva man vil, men mor sin genser, fingre, tær eller hår skal DØ! Det er bare et tegn på at hun er trøtt og trenger å sove, og at hun trenger hjelp til å roe ned. Når hun er rolig, så kan hun bite på oss, men da er hun mye mer forsiktig. Når hun er overtrøtt så biter hun HARDT, hun knurrer og skal "ta" oss. 

Da pleier jeg å sette meg ned og ha henne mellom beina mens jeg holder henne fast med to hender på hver side av nakken. Langt nok bak til at hun ikke når oss med tennene. Greier hun å åle seg ut og bite, så flytter jeg henne bare rolig tilbake i holdegrepet. Jeg sier ikke noe, er ikke sint, men bare holder henne(ikke sånn at hun får vondt) til hun roer seg. Prøver å stryke litt med fingrene mens jeg holder slik. Da kommer det gjerne noen protester. Hun prøver hardt å nå hendene og bite, piper og åler seg. Når jeg kjenner hun begynner å roe seg ned, blir trøtt i øynene, så slipper jeg henne og da pleier hun i de aller fleste tilfeller å gå å legge seg for å sove selv. Noen ganger henger det litt bite/tyggebehov igjen, men da tygger hun kanskje litt på teppet sitt eller noe sånt til hun sovner. 

Når hun er i det humøret fjerner jeg tyggeleker og bein etc. og holder til tyggebøya er over. Får hun lov å holde på med leker, så bare girer hun seg mer opp og holder på lenger. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips :) det hjalp betraktelig da vi lærte oss mer om dempede signaler så vi kan kommunisere med valpen på hans språk. Hjalp og å være med flere hunder en gang i blandt. Han har ikke slike "anfall" lengere på oss, heldigvis ? Får han raptus er det med lekene hans og sånn skal det få være. 

Tror det vil hjelpe alle som har en piraja å lese boken om dempede signaler :) 

Og biting på møbler o.l sluttet han med når vi sprayet med en spray fra dyrebutikken, genialt! Har smørt hendene mine og inn i de så det hjelper og ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...