Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en langhåret chihuahua tispe som fylte 1 år i desember. Hun har vært verdens snilleste, gladeste og mest medgjørlige hund siden jeg fikk henne for snart ett år siden. Jeg har trent henne masse og hun tar til seg ny lærdom svært lett. 

Den siste måneden har det det derimot oppstått et stort problem. Når vi skal gå tur, girer hun seg veldig opp og hun knurrer, bjeffer og glefser/biter når jeg skal ta på henne selen. Hun legger ørene bakover og knurrer når jeg nærmer meg henne og hun blir helt krakilsk når jeg rører henne. Når selen er festet er hun derimot overlykkelig, logrer og løper ut døren. Jeg har prøvd med forskjellige seler men samme kamp oppstår uansett og jeg føler at det blir verre og verre. Strategien min til nå har vært å overse faktene hennes og feste selen uansett hvor mye hun hyler og biter. Jeg har ikke kjeftet på henne og er rolig og bestemt i håndteringen til tross for at hunden nærmest er hysterisk. Hun viser ingen tegn til smerte eller aggressiv atferd ellers og viser absolutt null tegn til ubehag når vi har kommet oss ut døren.   

Jeg har felt et par tårer og begynner å bli rimelig fortvilet over situasjonen. Er det noen som har opplevd tilsvarende og/eller har noen tips til hva jeg kan gjøre?? Er det bare typiske "unghundfakter" eller er det noe jeg gjør feil?? 

Jeg føler meg veldig rådvill og verdsetter all tilbakemelding. 

Skrevet

Jeg tror ikke hunden oppfører seg slik, uten grunn. Enten forbinder hun selen med noe negativt, det kan ha skjedd noe som du ikke husker/har lagt merke til, eller så er det faktisk ett eller annet som gjør vondt/ er ubehagelig når du tar den på. 

Er det andre enn du som har tatt på henne selen noen gang? Det kan jo være en mulighet for at noe har skjedd, som du ikke vet om. 

Har du prøvd å bruke en såkalt utstillingsline istedenfor? Det er jo bare ett enkelt bånd,der du strammer halsbånddelen til med en ring. 

 

Skrevet

Nå har jeg ikke sett hunden din, men vet at min egen hund kan finne på å leke knurre/gjøre overslagshandlinger når jeg skal ta av dekken og sele før agility. Måten jeg løser det på er at jeg gir han godbit med den ene hånden for å roe forventningene hans, og tar av dekkenet med den andre. Da er han mye roligere :)

 

Har du prøvd at hun får godbit for å være nær selen, ha den over hodet og til slutt helt på? Det finnes mange fremgangsmåter mtp hvor raskt du går frem/godbitfrekvens/evt shaping, men hva med å gi godbit til henne mens du tar på selen, og alltid avslutte med masse ros og godbit når du har tatt den på? Veldig viktig at hun får godbit mens du tar på selen.

Skrevet

Min var litt sånn da han var valp. Jeg holdt godbit i hånda og hånden i halsåpningen på selen, så han måtte stikke hodet inn for å få godbiten. Nå når jeg holder frem selen kommer han villig frem og stikker hodet inn i åpningen, men følger det gjerne opp med å legge seg på gulvet og rulle så det er klin umulig å få festa bukstroppene :ahappy:

Men med din tror jeg jeg ville begynt med å finne ut om hun har vondt noe sted slik at det faktisk er smertefullt å få selen tredd over hodet? Evt. som nevnt over om det har skjedd noe hun kan huske og forbinde med selen?

Skrevet

Hvis det er selen som er vond, ville hun vel ikke vært overlykkelig og logret og løpt mot døra når den er tatt på? Den ville jo fortsatt vært vond, vel? 

Jeg tenker overslagshandling og stress, så jeg ville heller fokusert på å lære henne at vi skal være rolig når vi tar på sele. Antageligvis på noe av den samme måten som Pixie og Elita2005 gjør det :)  

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis det er selen som er vond, ville hun vel ikke vært overlykkelig og logret og løpt mot døra når den er tatt på? Den ville jo fortsatt vært vond, vel? 

Jeg tenker overslagshandling og stress, så jeg ville heller fokusert på å lære henne at vi skal være rolig når vi tar på sele. Antageligvis på noe av den samme måten som Pixie og Elita2005 gjør det :)  

Kan jo ha vondt i ørene eller på hodet, som er vondt idet selen dras over men ikke så snart selen har passert?

Skrevet

Det er et ekstremt vanlig problem på min rase (shiba) at de hater å få på seg sele. De har ofte ikke så store problemer med det når de er valper, men så blir de tenåringer med mer meninger, og så blir hele selesituasjonen veldig ubehagelig, for de vil jo være nakne og  frie! :lol: Noen blir helt krakilske og slåss for livet, andre rømmer og blir bare ulykkelige når sela tas fram, andre lar seg villig påføre sela, men blir stive og rare inntil de får komme ut. De aller fleste glemmer heldigvis tvangstrøya idet de får komme ut, mens noen er ganske idioter her også. 

Resultatet er at nye shibaeiere gjerne kjøper uhorvelig mengder seler for å teste, mens det jo ikke er sela det er noe galt med, men bikkja. :P Måten å komme rundt det på for de fleste, er å lure hunden inn på gangen og forhindre rømming, og trene på å ta på sela på en beherska måte uten at hunden blir ekstreme noen vei, uten at eier må mase eller drive med hundre repetisjoner. (Jeg har skrevet om gode selevalg her). Å holde hunden rolig og påføre sele og deretter rose masse og gi godis om hun vil ha, er kanskje innen rekkevidde, iogm at hun er så innmari liten?

Skrevet
14 minutter siden, Pixie skrev:

Kan jo ha vondt i ørene eller på hodet, som er vondt idet selen dras over men ikke så snart selen har passert?

Det kan selvsagt hende, men da ville nok TS sett det i andre situasjoner i løpet av dagen også - det skriver hun ingenting om :) 

Skrevet

Bruker godbit for få på både sele og klær. Hun har aldri sagt noe, men begynte å trekke seg litt unna og jeg så hun ikke var komfortabel, så da bare begynte jeg å bruke godis. Nå løper hun unna når jeg tar fram selen og kommer løpende til meg når jeg tar frem godisen ;) 

Skrevet

I det du skriver så virker det som du først sier at hun er sånn fordi hun girer seg opp? Mens det neste du beskriver virker på meg som en hund som missliker å få på selen eller håndteringen akkurat i den situasjonen når selen skal på. Så litt vanskelig å svare veldig konkret da det er to litt forskjellige problemstillinger. Det er ikke noe galt i å prøve rolig og bestemt som du har gjort nå, men om det ikke virker så er det kanskje like greit å prøve noe nytt, godbit e.l. kan jo fungere enten det er ubehag hunden prøver å unngå eller at den bare er veldig oppgiret som skaper problemene. Lokk henne til deg istedet for at du må oppsøke henne. Hold godbiten sånn at hun selv må strekke seg inn i sela og gi henne godiser mens du fester resten :) Med trening blir det nok bedre. Og alder/modenhet vil nok heller ikke gjøre det verre.

Skrevet

Tusen hjertelig takk for alle svar!

Setter pris på gode råd og tips og jeg må innrømme at det er litt godt å lese at jeg ikke er den eneste med dette problemet! 

For å svare på deler av responsen deres, så kan jeg starte med å si at hovedproblemet her er at hun virker redd/sint/rasende når jeg nærmer meg henne med selen i hånden. Dvs at jeg ikke kan røre henne uten at hun glefser og knurrer og at hun biter hvis jeg tar på henne. Det har ikke hjulpet med godbiter, for hun blir nærmest paralysert når hun skjønner at jeg skal ta på henne selen. 
Jeg roser henne og snakker med mild stemme når jeg gjør dette, men det virker ikke som hun responderer på stemmen min overhodet. Det har vært vanskelig å kombinere dette med godbiter, da jeg er nødt til å bruke begge hendene for å få til dette, samt at jeg ikke føler at det er rett å gi henne godbiter når hun biter (???)  Når selen er festet er hun derimot overbegeistret og kjempeklar for tur.
Et par av dere nevner at hun kanskje har hatt noen negative opplevelser med selen og det kan jo selvsagt være. Det er jeg som går tur med henne 99% av tiden da jeg bor alene med henne, men det kan godt være det er noe jeg har gjort som har plaget henne uten at jeg har vært klar over det. 
Hun har 3 seler inkl varme dekken hun bytter på å bruke - avhengig av vær og temperatur, men hun viser samme reaksjon uavhengig av hva jeg prøver å ta på henne. 

De siste dagene etter å ha lest responsen deres har jeg derimot prøvd en litt ny taktikk. Vanligvis begynner hun å følge med på meg når jeg tar på meg andre klær og gjør meg selv klar for tur. Da vet hun at selen skal på når jeg er ferdig påkledd, så jeg har prøvd en motsatt taktikk som går ut på at jeg kler på henne først, sånn at hun ikke får tid til å bygge opp noe form for stress ved å se på at jeg kler på meg ytterklær. Dette har fungert mye bedre! Når hun sitter og koser på fanget mitt, benytter jeg muligheten til å løfte henne med meg ut i gangen mens jeg gir henne godbiter og snakker rolig til henne mens jeg finner frem selen. Så sitter jeg meg ned på gulvet med henne på fanget mitt og tar på henne selen så rolig og fort som jeg klarer. Jeg har utelukkende brukt "step-in" selen hennes nå de siste dagene da den ikke trenger å trekkes over hodet hennes og tar kortest tid å feste. I dag er første dag på flere uker der det ikke har vært noen tegn til knurring eller biting før alle de 3 turene hennes! 
Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start! 

  • Like 11
Skrevet
9 timer siden, Sunzitan skrev:

Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start! 

Det er så flott å høre hvor fint du jobber med henne! :flowers: 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...