Voksen tispe begynt å tisse inne

[Vilje]

Hvis du tenker at det er hormonelt så feiler det jo henne faktisk noe fysisk. Og en spesialist har ofte litt dypere og mer inngående kunnskap om ting, og kan ta mer prøver. En utvida blodprøve vil ikke gi svar på en del sykdommer relatert til hormoner blant annet, da må man sende inn egne prøver.  Men det er sikkert fornuftig å starte med UL av urinveier og livmor. Tenkte bare at før du evt begynner å tenke på avliving er det en del som fortsatt er uprøvd.

[SandyEyeCandy]

8 minutes ago, Vilje said:

Tenkte bare at før du evt begynner å tenke på avliving er det en del som fortsatt er uprøvd.

Ja, jeg hadde en VELDIG svart dag i går, så jeg er helt enig med deg i det!  

[Tuvane]

Ser du at hun fysisk tisser inne, eller oppdager du bare dammer i ettertid?

[Raksha]

Min Lupin har jo som tidligere nevnt veldig mange like symptomer som din, uten at jeg nødvendigvis tror det er samme greia, bare nevner det igjen for at du kan ha det i bakhodet ved videre undersøkelser. Han har vi nå funnet "noe" i blæra ved ul. Kun fått uslag på krystall på  én av nå 5 urinprøver - hvorav siste ble sendt inn til labratorie som skal se "alt".  

Neste seg er kontrastrøntgen av blæra for å bekrefte steiner/utelukke kreft. Så blir det inn og opere ut steinene siden de er for store til å komme ut riktig vei.

Han har da hatt så uflaks at han samtidig har brista/knekt et ribbein som gav stikksmerter når det grodde, så har fått justert det og muskulært /leddskevheter i forbindelser med det og har heldigvis blitt bedre. 

Hovedsymptomene på han har vært(og er) generell utilpasshet inne, hyppig men lite tissing "pr omgang", tissing inne "utav det blå", stress/vandring/piping og selvsagt smertestikkene. Vi hadde noe effekt i starten på rimadyl, men ikke nok. Det virker uansett dårlig på slike smerter. Gir han spesialfor for strutvitter så det ikke skal komme flere steiner. 

 

Håper dere finner noe som er enkelt å løse, enten det er det ene eller det andre. Lite som er mer frustrerende enn at det er "noe" galt med hunden som man ikke finner utav.  

 

[Vilje]

44 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Ja, jeg hadde en VELDIG svart dag i går, så jeg er helt enig med deg i det!  

Det skjønner jeg godt altså, er fortvila når man ikke finner ut av det. Jeg holdt på å bli gal de månedene Maya kastet opp hver dag og vi ikke fant ut av det, så jeg har veldig medfølelse med deg. Ville bare foreslå at det av og til kan være lurt å oppsøke ekspertisen.

[Benedicte]

 

 

Jeg tenkte også at det kan være inkontinens. Hvis dere ikke finner ut hva det er ved UL og videre utredning, så skader det vel ikke å spørre veterinæren om å sette henne på Rinexin en liten periode for å se om det har noen effekt? Det er ikke særlig mange bivirkninger ved preparatet, og du bør se en effekt ganske fort dersom det er inkontinens hun sliter med.

 

 

 

Cita er min andre hund med problemet, og her i huset er hvert fall symptomene veldig varierende. Uten medisinering så kan hun være fin i ukesvis, for så å tisse inne flere ganger om dagen. Noen ganger tisser hun på seg i søvne, noen ganger tisser hun rett på gulvet, noen ganger er det store dammer og andre ganger er det bare små dråper som lekker.

 

 

 

 

 

 

 

[SandyEyeCandy]

On 3/11/2017 at 7:26 PM, Tuvane said:

Ser du at hun fysisk tisser inne, eller oppdager du bare dammer i ettertid?

Ser det aldri, hun tisser bare når hun er aleine. 

On 3/11/2017 at 8:02 PM, Vilje said:

Det skjønner jeg godt altså, er fortvila når man ikke finner ut av det. Jeg holdt på å bli gal de månedene Maya kastet opp hver dag og vi ikke fant ut av det, så jeg har veldig medfølelse med deg. Ville bare foreslå at det av og til kan være lurt å oppsøke ekspertisen.

Jeg sjekka nettsida til NMBU/NVH nå, og der står det at de kun unntaksvis tar i mot pasienter uten henvisning, og at undersøkelse på dagtid koster mellom 5000 - 15000 kroner. Guri malla.  

On 3/11/2017 at 9:02 PM, Benedicte said:

Jeg tenkte også at det kan være inkontinens. Hvis dere ikke finner ut hva det er ved UL og videre utredning, så skader det vel ikke å spørre veterinæren om å sette henne på Rinexin en liten periode for å se om det har noen effekt? Det er ikke særlig mange bivirkninger ved preparatet, og du bør se en effekt ganske fort dersom det er inkontinens hun sliter med.

Hun lekker ikke, tisser ikke på seg i søvne, klarer fint å holde seg akkurat like lenke som før. Så lenge hun har selskap eller hører folk.  

Så det er heva over enhver tvil at hun ikke tåler å være aleine hjemme hos oss lenger, mens årsaken til det (og hvorfor hun er så skjør generelt), forblir et mysterium. Vi har vært på kurs i helga (Aiko var deltaker), og Imouto stressa tidvis noe helt enormt (uhyre rask pesing) når hun satt i grinda (også sammen med Aiko), noe som er helt unormalt for henne. Når jeg tok henne inn på fanget la hun seg til ro og sov tungt, til tross for at det var fem andre hunder i rommet, hvorav en av dem var så stressa at jeg aldri har sett makan, og to av de andre varselsbjeffa jevnlig. Ingen tissing i det hele tatt helga gjennom. I dag var det litt skvetting på gulvet da jeg våkna. 

Jeg satte henne i grinda igjen da jeg skulle på jobben, og blei stående på gangen for å sjekke at ting var ok. Det var det mildt sagt ikke, hun stresspesa noe enormt, og ga i tillegg fra seg små klynk og pip. Normalt når jeg går fra dem ligger de begge og slapper av, så det er tydelig at den grinda er no go, sjøl om jeg gjerne skulle skåna gulvene for mer tiss. Jeg sto der ute og hørte på henne i maks fem minutter, og sjøl om pipinga ga seg veldig raskt, kunne jeg bare ikke la henne være aleine så stressa. Så jeg gikk inn igjen, og da hadde hun allerede rukket å skvette litt. 

Så om hun har utvikla nervøs blære (eller, det har hun jo åpenbart) i forlengelsen av disse atferdsendringene (som jeg trur er hormonelt betinga), så vil det kanskje hjelpe med disse inkontinens-medisinene. Hun blir jo ikke mindre redd, men vil kanskje ikke ha like lett for å tisse inne. Uansett, hva som gjør henne så utafor med å være aleine hjemme hos seg sjøl (og dette starta jo før vi flytta) er jeg ikke sikker på at vi finner ut, iogm at hun fint kan være aleine både på kontoret mitt, hos svigerfar, på et fremmed kurssted (innendørs) og på kontoret til en kollega uten å tisse. På alle andre steder enn kursstedet er hun sitt sedvanlige, rolige seg også. 

Har jeg nevnt hvor frustrerende dette er?  

[SandyEyeCandy]

I dag skvetta hun som sagt litt idet jeg gikk fra henne, mens på jobb har hun holdt seg fra 08-17 uten å verker lekke, tisse inne eller vise tegn til å måtte gå ut. Og dette til tross for at hun har vært aleine (med Aiko) mens jeg har vært på halvannen time lange møter og deretter blitt flytta til et helt fremmed rom. 

[Snøfrost]

Huff, stakkar Imouto. Kan ikke være greit for henne heller. 
Slik du beskriver det virker det jo som "noe" gjør henne mentalt berørt og at tissingen bare er et av mange symptomer på dette. Hormoner kan jo gjøre så mangt med psyken så det kan jo godt være noe sånt. 
Har du tatt, eller vurdert, en full gjennomgang av alle hormonelle nivåer? 
I alle fall av de hormonene som ofte kan føre til ulike former for sykdom. Selv om hun kanskje ikke utviser de typiske tegnene, så ville jeg ikke utelukket det. 

Jeg ville også vurdert om det kunne være smerter. Kan hun ha vondt et sted? Da tenker jeg ikke først og fremst på muskulatur og skjellett, men f.eks. indre organer. Slike smerter er jo ofte enda vanskeligere å oppdage og kan gi litt andre symptomer. 

[MegaMarie]

Så utrolig trist og frustrerende ?  Jeg har dessverre ingen forslag til hva som kan være galt. Men jeg vil bare komme med noen forhåpentligvis trøstende ord. Jeg gikk lenge rundt og trodde det ene og det andre om Blondie da hun ble dårlig. På et tidspunkt så det veldig mørkt ut. Heldigvis gikk det seg til, og nå som jeg ser tilbake på det kan jeg ikke tro at jeg noen sinne trodde det kom til å gå så dårlig. 

Klem til deg! 

[SandyEyeCandy]

On 3/13/2017 at 6:27 PM, Snøfrost said:

Huff, stakkar Imouto. Kan ikke være greit for henne heller. 
Slik du beskriver det virker det jo som "noe" gjør henne mentalt berørt og at tissingen bare er et av mange symptomer på dette. Hormoner kan jo gjøre så mangt med psyken så det kan jo godt være noe sånt. 
Har du tatt, eller vurdert, en full gjennomgang av alle hormonelle nivåer? 
I alle fall av de hormonene som ofte kan føre til ulike former for sykdom. Selv om hun kanskje ikke utviser de typiske tegnene, så ville jeg ikke utelukket det. 

Jeg ville også vurdert om det kunne være smerter. Kan hun ha vondt et sted? Da tenker jeg ikke først og fremst på muskulatur og skjellett, men f.eks. indre organer. Slike smerter er jo ofte enda vanskeligere å oppdage og kan gi litt andre symptomer. 

Ståa nå er at hun iflg progesteronnivåer ikke er i nærheten av å få løpetid, så da kan jeg ikke knytte denne atferdstendringa opp mot det heller. Jeg begynner å føle meg litt teit her, for jeg synes jeg avslår alle gode forslag dere kommer med, men hun virker ikke smertepåvirka overhodet, så jeg har ingen tru på at hun har en mystisk sjukdom. Jeg skal til veterinær med ny urinprøve igjen i ettermiddag, og skal snakke med han om det er noe mer å se på eller foreta seg nå.

Hun tisser hjemme hos oss fordi hun ikke klarer å være aleine lenger. Dette starta før vi flytta og har kommet og gått nå i fem måneder. Den eneste i husholdninga som ikke er helt på felgen av dette, er Aiko, så det må bare ta slutt. Vi kan snart ikke ha henne i hus hjemme, det er så vanvittig mye gris. 

Sånn jeg ser det nå har jeg to alternativer: 

1) Omplassere henne. Det er kun en person som er aktuell her, og det bare fordi Imouto her vil være utehund i selskap med to malamuter, ute på landet med masse å se på og fantastiske turer. 

1) Prøve clomicalm og få hjelp til å trene på det å være hjemme aleine. Jeg føler at det er jækla egoistisk å medisinere en hund som kan leve et fint liv hos noen andre, bare fordi jeg så gjerne vil ha henne hos meg. Samtidig er jeg ikke sikker på om det finnes noe bedre liv for henne enn sammen med Aiko og meg... Hun er drømmehunden min med hele sitt vesen og hele sin framferd, og hun er så nær, ærlig, lydhør, fantastisk, vakker, morsom og leken, med alle drifter og mot (utendørs) i behold, og jeg kommer aldri til få maken. Og Aiko kommer til å svinne helt hen uten lillesøster til å holde humøret oppe, og hele hundeholdet mitt kommer til å bli ganske kjipt fordi Aiko er verdens vrangeste hund.  

[Wilhelmina]

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

1) Prøve clomicalm og få hjelp til å trene på det å være hjemme aleine. Jeg føler at det er jækla egoistisk å medisinere en hund som kan leve et fint liv hos noen andre, bare fordi jeg så gjerne vil ha henne hos meg. 

Dersom det er "angsttissing" som kan bli bedre av clomicalm så er det jo absolutt verdt et forsøk. Clomicalm er jo uansett ikke noe hunden skal gå på resten av livet, det er et midlertidig hjelpemiddel i kombinasjon med annen trening. Frøkna her gikk på clomicalm noen måneder for å få dempet angst ned til et nivå der hun ble trenbar, og det fungerte veldig greit. Så trappet vi ned til iHarmoni en lengre periode når angsten hadde senket seg til "bare" stress.

[Raksha]

Hvis dette er seperasjonsangst, noen anelse om hvorfor hun brått har utviklet det? Har hun vist tegn til det før? 6 år er jo ingen alder for en shiba, så burde jo ikke være aldersrelatert heller. 

 

 

[SandyEyeCandy]

7 minutes ago, Raksha said:

Hvis dette er seperasjonsangst, noen anelse om hvorfor hun brått har utviklet det? Har hun vist tegn til det før? 6 år er jo ingen alder for en shiba, så burde jo ikke være aldersrelatert heller. 

Nei, som jeg har prøvd å formidle gjennom hele tråden, så er dette et mysterium. At jeg kaller det seperasjonsangst er fordi det i praksis er sånn det arter seg, noe jeg jo har innsett etterhvert. Hun tisser ikke fordi hun ikke klarer å holde seg, hun tisser fordi hun er redd. Hva hun er redd for aleine/hvorfor hun er redd for være aleine veit jeg ikke. At hun brått skal bli redd for å være aleine på et sted hun har bodd i over et år, er rart. Og det har aldri på noe tidspunkt vært et problem, de er begge verdens mest stødige damer. Eller har i alle fall vært.  Og nei, hun både hører og ser helt som vanlig, så alle disse aldersgreiene oppleves som fullstendig irrelevante. Hun er som en stram treåring i kroppen og i helt vanvittig god form.

[Raksha]

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Nei, som jeg har prøvd å formidle gjennom hele tråden, så er dette et mysterium. At jeg kaller det seperasjonsangst er fordi det i praksis er sånn det arter seg, noe jeg jo har innsett etterhvert. Hun tisser ikke fordi hun ikke klarer å holde seg, hun tisser fordi hun er redd. Hva hun er redd for aleine/hvorfor hun er redd for være aleine veit jeg ikke. At hun brått skal bli redd for å være aleine på et sted hun har bodd i over et år, er rart. Og det har aldri på noe tidspunkt vært et problem, de er begge verdens mest stødige damer. Eller har i alle fall vært.  Og nei, hun både hører og ser helt som vanlig, så alle disse aldersgreiene oppleves som fullstendig irrelevante. Hun er som en stram treåring i kroppen og i helt vanvittig god form.

Merkelig opplegg, virkelig.    Det er jo en grunn til at hunder endrer seg sånn, det skjer jo ikke utav det blå. Skulle ønske de kunne snakke  

 

[Zitka]

Hva med å bare ordne til en valpegård til henne med tissekladder når dere er borte? Ja, det er gris uansett, men vesentlig enklere enn tissedammer overalt.. 

[SandyEyeCandy]

Just now, Krutsi said:

Hva med å bare ordne til en valpegård til henne med tissekladder når dere er borte? Ja, det er gris uansett, men vesentlig enklere enn tissedammer overalt.. 

Det har jeg prøvd, med det resultat at hun stresspesa i en sånn utstrekning at jeg var redd hun skulle besvime, i tillegg til at hun klynka og peip. Jeg kan bare ikke gå fra hunden min når hun har det sånn.  

[Zitka]

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Det har jeg prøvd, med det resultat at hun stresspesa i en sånn utstrekning at jeg var redd hun skulle besvime, i tillegg til at hun klynka og peip. Jeg kan bare ikke gå fra hunden min når hun har det sånn.  

Du er sikker på at hun er frisk sånn mtp syn og hørsel? 

For min tanke er at hun kanskje føler seg uvel på noen måte, og vil derfor være med. For å være med og nær. Det betyr ikke nødvendigvis at hun ikke kan være alene, men ikke være igjen hjemme. 

Derfor mange hunder feks fungerer alene i bil og ikke hjemme, for de er med.. selv om de egentlig er alene. 

Og hunder blir gjerne ekstra klengete hvis de føler ubehag av noe slag.. 

[Orca]

42 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Ståa nå er at hun iflg progesteronnivåer ikke er i nærheten av å få løpetid, så da kan jeg ikke knytte denne atferdstendringa opp mot det heller. Jeg begynner å føle meg litt teit her, for jeg synes jeg avslår alle gode forslag dere kommer med, men hun virker ikke smertepåvirka overhodet, så jeg har ingen tru på at hun har en mystisk sjukdom. Jeg skal til veterinær med ny urinprøve igjen i ettermiddag, og skal snakke med han om det er noe mer å se på eller foreta seg nå.

Hun tisser hjemme hos oss fordi hun ikke klarer å være aleine lenger. Dette starta før vi flytta og har kommet og gått nå i fem måneder. Den eneste i husholdninga som ikke er helt på felgen av dette, er Aiko, så det må bare ta slutt. Vi kan snart ikke ha henne i hus hjemme, det er så vanvittig mye gris. 

Sånn jeg ser det nå har jeg to alternativer: 

1) Omplassere henne. Det er kun en person som er aktuell her, og det bare fordi Imouto her vil være utehund i selskap med to malamuter, ute på landet med masse å se på og fantastiske turer. 

1) Prøve clomicalm og få hjelp til å trene på det å være hjemme aleine. Jeg føler at det er jækla egoistisk å medisinere en hund som kan leve et fint liv hos noen andre, bare fordi jeg så gjerne vil ha henne hos meg. Samtidig er jeg ikke sikker på om det finnes noe bedre liv for henne enn sammen med Aiko og meg... Hun er drømmehunden min med hele sitt vesen og hele sin framferd, og hun er så nær, ærlig, lydhør, fantastisk, vakker, morsom og leken, med alle drifter og mot (utendørs) i behold, og jeg kommer aldri til få maken. Og Aiko kommer til å svinne helt hen uten lillesøster til å holde humøret oppe, og hele hundeholdet mitt kommer til å bli ganske kjipt fordi Aiko er verdens vrangeste hund.  

Jeg synes ikke det er egoistisk av deg å prøve Clomicalm. Som Wilhelmina skriver, dette er bare midlertidig medisinering. Som et hjelpemiddel i treningen. Jeg vet om flere som har hatt effekt av Clomicalm. På Dixie virket det veldig godt, og Dixie har hatt separasjonsangst på nye steder hele livet (jeg brukte det da jeg flyttet med henne til nytt sted etter å ha bodd hjemme hos mamma og pappa hele livet). Jeg ville absolutt gitt det en sjanse. Det du må huske på bare er at det skal kombineres med trening, så det er liksom ikke en quick fix, så du vil trenge pass i mellomtiden hvis du ikke kan være hjemme med henne (det er dette som er vanskelig med sep.angst... pass i treningsperioden og å få tid til alenetreningen når man ikke er på jobb).  

 

Lykke til, håper det ordner seg. separasjonsangst er noe ordentlig dritt.

[SandyEyeCandy]

5 minutes ago, Krutsi said:

Du er sikker på at hun er frisk sånn mtp syn og hørsel? 

For min tanke er at hun kanskje føler seg uvel på noen måte, og vil derfor være med. For å være med og nær. Det betyr ikke nødvendigvis at hun ikke kan være alene, men ikke være igjen hjemme. 

Derfor mange hunder feks fungerer alene i bil og ikke hjemme, for de er med.. selv om de egentlig er alene. 

Og hunder blir gjerne ekstra klengete hvis de føler ubehag av noe slag.. 

Skjønner hva du mener, men jeg får ikke det inntrykket. Hun har feks ikke noe økt behov for nærhet når vi er hjemme. Hun ligger i senga si, eller aller helst aleine på gulvet på soverommet (som vi ikke lar henne få lov til, for vi er redde hun skal tisse i senga vår, noe hun også har gjort tidlig i denne perioden). Noe er galt med henne, men det er ikke synet eller hørselen, den bruker hun praktisk hver eneste dag, som tidligere nevnt. Men at hun vil være med er åpenbart.  

[Zitka]

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Skjønner hva du mener, men jeg får ikke det inntrykket. Hun har feks ikke noe økt behov for nærhet når vi er hjemme. Hun ligger i senga si, eller aller helst aleine på gulvet på soverommet (som vi ikke lar henne få lov til, for vi er redde hun skal tisse i senga vår, noe hun også har gjort tidlig i denne perioden). Noe er galt med henne, men det er ikke synet eller hørselen, den bruker hun praktisk hver eneste dag, som tidligere nevnt. Men at hun vil være med er åpenbart.  

Nei, men det er jo ikke nødt å bety st hun blir klengete, men at hun trenger å være med, kanskje noen som passer på henne.. derfor jeg trodde noe med syn eller hørsel.. 

[Siri]

28 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Noe er galt med henne, men det er ikke synet eller hørselen, den bruker hun praktisk hver eneste dag, som tidligere nevnt. Men at hun vil være med er åpenbart.  

Jeg synes det er veldig rart at du så totalt avviser at det kan være noe i veien med synet hennes. Hunder bruker ikke synet veldig mye i hverdagen, og begynnende synssvekkelse er ikke noe vi mennesker så veldig lett merker på hundene våre. Jeg ville i hvert fall for sikkerhets skyld gjennomført en øyelysing på henne for å ha avkreftet at det er det som er galt. 

[SandyEyeCandy]

46 minutes ago, Siri said:

Jeg synes det er veldig rart at du så totalt avviser at det kan være noe i veien med synet hennes. Hunder bruker ikke synet veldig mye i hverdagen, og begynnende synssvekkelse er ikke noe vi mennesker så veldig lett merker på hundene våre. Jeg ville i hvert fall for sikkerhets skyld gjennomført en øyelysing på henne for å ha avkreftet at det er det som er galt. 

Jeg skjønner hva du mener, men jeg har en hund som jakter med alle sanser og som beveger seg i terreng (særdeles krevende) på en måte som ikke hadde vært mulig om hun ikke så godt. Det er årsaken til at jeg ikke har noe behov for å sjekke synet. Og hadde hun sett dårlig, så hadde det vært et problem overalt, ikke bare hjemme aleine. Det burde heller vært motsatt: Gått bra hjemme fordi ting er trygt og kjent, vært uttrygg aleine på nye plasser. Det er hun ikke.

Nå har jeg levert ny urinprøve, og for en thriller det er med den lille lyntisseren! Blir helt svett, jeg. 

[Zitka]

5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg skjønner hva du mener, men jeg har en hund som jakter med alle sanser og som beveger seg i terreng (særdeles krevende) på en måte som ikke hadde vært mulig om hun ikke så godt. Det er årsaken til at jeg ikke har noe behov for å sjekke synet. Og hadde hun sett dårlig, så hadde det vært et problem overalt, ikke bare hjemme aleine. Det burde heller vært motsatt: Gått bra hjemme fordi ting er trygt og kjent, vært uttrygg aleine på nye plasser. Det er hun ikke.

Nå har jeg levert ny urinprøve, og for en thriller det er med den lille lyntisseren! Blir helt svett, jeg. 

Vel, det er vel nettopp det motsatte vil jeg anta. Det er lettere å se symptomer hjemme enn ute på "jakt".. 

[SandyEyeCandy]

7 minutes ago, Krutsi said:

Vel, det er vel nettopp det motsatte vil jeg anta. Det er lettere å se symptomer hjemme enn ute på "jakt".. 

Jeg forstår overhodet ikke den logikken, men ok, dette har jeg ingen erfaring med. På min rase er øynene stort sett ille fra særs tidlig alder DERSOM det mot formodning er noe, mens de naturlig nok begynner å se dårlig som gamle. Men de over dobbelt så gamle som Imouto...