Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har vært rolig på tissefronten siden tirsdag morgen (små gleder, ass). Har også snakka med mange som beskriver det samme forløpet med tissing, små, snikende atferdsendringer i forbindelse med kommende løpetid, så sjøl om jeg selvsagt skal dra til veterinær og sjekke henne mer utførlig bare for å ha utelukka ting, så holder jeg fortsatt en knapp på hormonelle forstyrrelser som gjør henne uttafor. 

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er veldig glad, fornøyd og seg sjøl hos dem.  Fikk denne fra morgenlekeøkta deres ute:   

I går reiste Imouto til Vinje i Telemark. Med seg på lasset fikk de halve hjertet mitt.   Knertis skal bo på småbruk, får 30 kvm stor hundegård inni skogen, være med på elgjakt og annet, være kos

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å le

Posted Images

Skrevet

Sjukt: Satte inn DAP i veggen onsdag, og har hatt en rolig og tilnærma vanlig hund siden. Ikke noe tiss, ingen vandring om nettene, blid og glad. Spiser bedre igjen også. IMG_1185.JPG

(Og ja, disse neglene blei klipt litt brennkvikt! :lol: )

  • Like 14
  • 1 month later...
Skrevet

Etter over en måned med alt tilbake til normalen, er hun i gang med tissing igjen, i tillegg til litt vaktsomhet og mer engstelse ved lyder og store bevegelser. Venter på resultat av bredspektra blodprøve og sjekk av hvor hun er i syklus.

**** ***** fordømrade dritt.   

Skrevet

Skjønner at dette er mest av interesse bare for meg, egentlig, men jeg skriver nå her likevel for å ha en slags logg. :P 

Har fått svar på utvida blodprøve, og hun er som forventa frisk som en fisk. Venter fortsatt på resultatet av progesteronprøven for å sjekke hvor hun er i syklus, og kommer til å booke tid for ultralyd for å sjekke urinveier og livmor. Hun er som nevnt i knallform, så jeg nærer ingen stor forventning om at noe skal dukke opp der heller. 

 

  • Like 6
Skrevet

Hun har ikke bare blitt inkontinent da? Det er jo ikke helt uvanlig at det skjer med mennesker, det er vel heller ikke helt uhørt at det skjer med dyr? 

Jeg ville vel kanskje også sjekka øyne og hørsel? Hun er jo i den alderen øyegreier gjerne dukker opp, så det kan jo være at hun begynner å se dårlig? Evt høre dårlig? 

Skrevet
1 hour ago, 2ne said:

Hun har ikke bare blitt inkontinent da? Det er jo ikke helt uvanlig at det skjer med mennesker, det er vel heller ikke helt uhørt at det skjer med dyr? 

Jeg ville vel kanskje også sjekka øyne og hørsel? Hun er jo i den alderen øyegreier gjerne dukker opp, så det kan jo være at hun begynner å se dårlig? Evt høre dårlig? 

Det er ingenting i veien med verken syn eller hørsel, det beviser hun i praktisk bruk daglig. :) Og er hun virkelig i den alderen at øyesjukdommer kommer snikende? På shiba skjer normalt ikke endringer på syn før de bikker 11-12 og er virkelig gamle. Imouto er som en valp.

Tviler på at hun er inkontinent, da ville hun jo slitt med å holde seg bestandig? 

Skrevet
3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er ingenting i veien med verken syn eller hørsel, det beviser hun i praktisk bruk daglig. :) Og er hun virkelig i den alderen at øyesjukdommer kommer snikende? På shiba skjer normalt ikke endringer på syn før de bikker 11-12 og er virkelig gamle. Imouto er som en valp.

Utviklingskatarakt kommer gjerne mellom 5 og 7 års alder, i hvert fall, og hvordan synet påvirkes er avhengig av hvor katarakten sitter. Hørsel er også en ting som kan være vanskelig å finne ut av bare ved praktisk bruk, de hører jo i litt andre skalaer enn oss (range, hva er det på norsk egentlig? *sukk*), så det kan være at hun hører dårligere enn hun gjorde, selv om hun fortsatt hører f.eks biler på veien eller folk på døra. 

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Tviler på at hun er inkontinent, da ville hun jo slitt med å holde seg bestandig? 

Nei, det er ikke sånn på folk i hvert fall, det er grader av inkontines, og det er forskjeller på inkontinens. Du har jo sånne som tisser på seg når de ler eller hoster f.eks, så har du andre som har stressblære, og selv om man kan ha begge deler, så trenger man ikke det. Men inkontinens forklarer ikke den periodiske nervøsiteten da. 

Skrevet
3 hours ago, 2ne said:

Utviklingskatarakt kommer gjerne mellom 5 og 7 års alder, i hvert fall, og hvordan synet påvirkes er avhengig av hvor katarakten sitter. Hørsel er også en ting som kan være vanskelig å finne ut av bare ved praktisk bruk, de hører jo i litt andre skalaer enn oss (range, hva er det på norsk egentlig? *sukk*), så det kan være at hun hører dårligere enn hun gjorde, selv om hun fortsatt hører f.eks biler på veien eller folk på døra. 

Med "praktisk bruk" mener jeg ikke biler eller dørklokka, men det å høre mus under en meter med snø, en hare som rører på øret på toppen av ei tue eller en grein som beveger seg litt i tretoppene. Det er ingenting i veien med hørselen hennes. :) 

2 hours ago, Lemen said:

Så trasig at tissingen kom tilbake da, kan det fordi DAP'n er tom? Eller har du satt i ny?

Ny DAP satt inn idet den forrige blei tom. :hmm: 

Skrevet

Så trassig at det kom tilbake da :( Synes du skal komme til røros og superveterinæren/kiropraktoren/altmuligdamen vår, hun har magiske fingre og kan finne masse lumske greier som ligger i skjelett/musklatur/spenninger som vi ikke ser. 

  • Like 1
Skrevet

Skjønner ikke åssen folk klarer å omplassere, jeg. Har vært helt på felgen i hele dag og gråter og gråter. Prøver å tenke at hvis det kommer til det, så må jeg bare være så lite egoistisk at jeg klarer å slippe henne fordi hun får det bedre et annet sted. Problemet er bare at jeg ikke trur noen kan gi henne et bedre liv enn jeg... Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, og blir helt utslitt av at hun har det sånn. Å elske en liten hund så høyt at det føles som jeg må kaste opp bare ved tanken på å ikke ha henne hos meg lenger, det er bare fælt. 

Ingen vil jo ha en hund som tisser inne, så hvis ikke det hjelper å kastrere (må jo bare gjøre det om hun skal tisse inne etter løpetid og før løpetid og være så uttafor hele året), så må hun være utehund. Da snevrer mulighetene seg veldig inn. Og hvis ikke det løser seg, så må hun avlives, da. Verdens kuleste, flotteste, villeste og gladeste hund som bare er halvveis i livet. 

Skrevet
Just now, simira said:

Prøvd DAP halsbånd, som er på hunden hele tiden? Siden det virker som det var DAP som funket sist? Evt. iHarmoni? (i tillegg)

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Vi har sett ganske god effekt på iharmoni i forhold til stress. De verste hormonelle periodene har det kun vært litt virkning men ellers så har det vært bra :)

 

Skrevet

 Min forgie hund forandret adferd ved 5 års alder ca. Omtrent da vi fikk barn. Hun begynte og tisse inne, både i sofa, hodeputen til mannen, klærne til mannen,gulvtepper osv.. og ellers var det alltid tissedammer inne om hun gikk løs alene hjemme. Eller om vi stengte henne utenfor et rom ble det tissedam utenfor døren.  Slitsomt er det :-( 

Håper det ordner seg :hmm:

  • Like 1
Skrevet
34 minutes ago, SandyEyeCandy said:

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt. 

Jeg ville vurdert å prøve igjen i denne sammenhengen, hvis du tror dap-diffuseren har hatt noen effekt.

Skrevet
15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Skjønner ikke åssen folk klarer å omplassere, jeg. Har vært helt på felgen i hele dag og gråter og gråter. Prøver å tenke at hvis det kommer til det, så må jeg bare være så lite egoistisk at jeg klarer å slippe henne fordi hun får det bedre et annet sted. Problemet er bare at jeg ikke trur noen kan gi henne et bedre liv enn jeg... Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, og blir helt utslitt av at hun har det sånn. Å elske en liten hund så høyt at det føles som jeg må kaste opp bare ved tanken på å ikke ha henne hos meg lenger, det er bare fælt. 

Ingen vil jo ha en hund som tisser inne, så hvis ikke det hjelper å kastrere (må jo bare gjøre det om hun skal tisse inne etter løpetid og før løpetid og være så uttafor hele året), så må hun være utehund. Da snevrer mulighetene seg veldig inn. Og hvis ikke det løser seg, så må hun avlives, da. Verdens kuleste, flotteste, villeste og gladeste hund som bare er halvveis i livet. 

 

Nei, ingen vil ha en hund som tisser inne. Men noen har det .Jeg har det. Salukien min er 7 år og kommer aldri til å bli stueren. 
Enten må man lære seg å leve med det eller så må man avlive eller la de bo ute. 
Det går an å leve med det. Iallefall så klarer jeg det. Det er irriterende, men når man bare har innsett at slik er det så går det greit. 

Skrevet

Vurderer du kastrering på en allerede inkontinent tispe? Det er jo ikke en helt ukjent bivirkning av kastrering at de blir inkontinente? Nei, jeg mener det ikke nedlatende, jeg er bare overrasket. Jeg hadde ikke inntrykk av at det var hormonrelatert, men jeg er åpen for at jeg har gått glipp av noe. 

Du kan jo høre med miniatyrhund-eiere om bleier? Det er ikke ideelt, men det er kanskje bedre enn omplassering eller avlivning. 

Skrevet
On 10.3.2017 at 8:58 PM, Vilje said:

Har du forsøkt å ta henne med til en veterinær som er spesialist på urinveiene? Cathrine Trangerud på veterinærhøgskolen for eksempel? 

Nå er jeg ganske sikker på at det ikke feiler henne noenting fysisk (og har vært det hele tida). Det jeg har gjort er å ta henne til vanlig veterinær for fysisk undersøkelse og avkrefting av urinveisinfeksjon, og deretter til vår faste veterinær for fysisk undersøkelse og utvida blodprøve og progesteronprøve. Han har foreslått ultralyd av urinveier og livmor, og det har jeg tenkt til å ta. Er det den undersøkelsen du tenker at er best å gjøre hos spesialisten du nevner, eller vil hun ha flere verktøy?

12 hours ago, KristinR said:

Nei, ingen vil ha en hund som tisser inne. Men noen har det .Jeg har det. Salukien min er 7 år og kommer aldri til å bli stueren. 
Enten må man lære seg å leve med det eller så må man avlive eller la de bo ute. 
Det går an å leve med det. Iallefall så klarer jeg det. Det er irriterende, men når man bare har innsett at slik er det så går det greit. 

Jeg tenker det er en vesensforskjell på en hund som aldri har blitt husrein, og en hund som begynner å tisse inne i voksen alder i tilknytning til atferdsendringer. :) 

11 hours ago, Krutsi said:

Det er ikke noe i huset som stresser henne da? Feks en nabo som har musejager til stikkontakt eller lignende...?

Tviler på at noen i ei murblokk har musejager i kontakta! :lol: Men at noe plager henne er heva over enhver tvil, det er bare HVA som er vanskelig å vite. Og dette skjer som sagt ikke hele tida, men kommer og går. Ikke lett å vite, altså. 

10 hours ago, 2ne said:

Vurderer du kastrering på en allerede inkontinent tispe? Det er jo ikke en helt ukjent bivirkning av kastrering at de blir inkontinente? Nei, jeg mener det ikke nedlatende, jeg er bare overrasket. Jeg hadde ikke inntrykk av at det var hormonrelatert, men jeg er åpen for at jeg har gått glipp av noe. 

Du kan jo høre med miniatyrhund-eiere om bleier? Det er ikke ideelt, men det er kanskje bedre enn omplassering eller avlivning. 

Du er den eneste som har diagnostisert henne som inkontinent, verken jeg eller noen av de tre veterinærene som er/har vært involvert har tenkt på eller nevnt det. Jeg har hele tida tenkt og opplevd dette som hormonelt, men fordi det er den eneste "plagen" jeg har erfaring med på egne hunder, så ba jeg om innspill her på sonen for å ikke risikere å låse meg eller overse noe. Her kom det svært mange og gode innspill, som riktignok ikke virka relevante i vår situasjon, men som ga meg ting å tenke på. Hadde hun vært seg sjøl og tissa, så hadde det vært en ting (da kunne jeg medisinert henne og brukt bleie), men dette er vesentlig mer omfattende, med stress, lydredsler, generell skjørhet og vaktsomhet. Det er jækla kjipt å kastrere ei tispe som viser seg å fortsette å tisse og stresse etterpå, men jeg trur ikke jeg har så mye valg om jeg skal beholde henne. Å flytte er ikke et alternativ. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...