Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen tispe begynt å tisse inne


Recommended Posts

Kjære sonen. 

Mitt elskede knertmonster, shibatispa Imouto på litt over 6 år, har begynt å tisse inne, og jeg er veldig lei meg, sliten og rådvill og ønsker å få deres innspill på saken. 

I midten av oktober kom jentene hjem fra hundepasser, og Imouto var innmari urolig den første natta. Jeg våkna til tre digre tissedammer på stua, og vaska overraska det hele. Den påfølgende natta sov jeg på stua sammen med dem, og opplevde at hun var ganske engstelig og redd. Hun ville bl.a. ligge oppå meg på sofaen, noe som sjelden/aldri skjer, og den lille kroppen hadde små sammentrekninger natta gjennom mens hun så mot kjøkkenet. Jeg la merke til at kjøleskapet lagde ordentlige ulyder, i tillegg til at treverket på kjøkkenet knaka voldsomt. De neste ukene sov de på soverommet vårt, og det var ikke noe tissing eller vandring om natta, sjøl om hun markerte på lista til skyvedøra inn til boden flere ganger. Så fant vi et nytt sted og bo, og lot jentene være hos hundepasser mens det var kaos hjemme. Vel ankommet på Torshov var det som de fant seg skikkelig til ro med en gang, ingen vandring om nettene eller tissing.

Men så starta det på nytt. Både med små markeringer ved peisen og balkongen, men også tidvis skikkelige dammer av tiss ulike steder. Og nå er vi der at det er tissing inne nærmest hver uke, vanligvis flere ganger. Hun begynte altså med tissinga før vi begynte å flytte, og tok det opp igjen etter litt tid i ny leilighet.

Jeg tenkte først at det hadde noe med overgangen fra hundepasser og oss og gjøre, og la til rette for å ha dem med meg på jobb på mandager og/eller at kjæresten min er hjemme med dem, i tillegg til at hundepasseren ikke fikk ha dem mer, for å gi Imouto ro. Det skal sies at dette normalt er to særdeles tilpasningsdyktige damer som faller til ro hvor som helst, og som elsker å være hos hundepasser (min svigerfar), som de har kjent og hatt som sitt andre hjem i 4 år. Det later ikke til at hun brått har fått separasjonsangst heller, for vi sørger for at hun er hjemme aleine maks 4 timer, og da kommer de gående rolig fra sengene sine (som er varme) for å hilse, og har ikke nødvendigvis tissa da heller. Hun tisser jo også inne om nettene mens vi er hjemme sammen med henne. Jakob drar også tidlig hjem fra trening og studier for å lufte, og det har hjulpet en del, men så har vi disse tilbakefallene som ikke har noen sammenheng med aleinetid eller aktivitet overhodet.

Hun er undersøkt hos veterinær, og jeg har vel aldri hatt så stort håp om å finne noe galt med bikkjene før da. Hun er frisk som en fisk, ingen tegn til UVI eller lignende.

Når det gjelder øvrig atferd, så opplever jeg henne som veldig skjør om dagen. Min Super-Samurai som normalt tar hele verden i besittelse med en ro og miljøstyrke som er ganske unik, synes nå at det er litt ekkelt å være på stua hvor jeg har malt bokhyller (og papirduker har hengt på veggene), og trenger masse nærhet på en nærmest irriterende måte. Ute opplever jeg henne som ganske voktete, hun har for eksempel bjeffa på et par mennesker (noe hun ALDRI ellers gjør) som hun av en eller annen grunn opplevde som skumle, og er veldig på alerten. Overfor andre hunder er hun derimot som vanlig, og vil veldig gjerne løpe og leke med alle glade og lekne hunder, uavhengig av kjønn eller størrelse.

Hun hadde løpetid sist i august (høyløpsk midt i måneden), så jeg har et håp om at dette er en lang dags ferd mot løpetid. Det betyr i så fall at opptakten begynner å bli litt drøy, og noe som har kommet med alderen. Jeg hadde jo ei tispe jeg ikke merka at skulle, hadde eller hadde hatt løpetid, noe som har endra seg gradvis med åra. Nå er hun også slapp og treig etter løpetid. 

Hva tenker dere at dette kan komme av? Finnes det tissesjukdommer som ikke påvises ved urinprøve? :P Har hun fått separasjonsangst i voksen alder, uten at hun lager lyd, ødelegger eller gjør noe annet enn å sove og tisse inne? Er det noe dere tenker at jeg kan gjøre som jeg ikke har gjort? Jeg ønsker ikke å ha henne i bur, og hun får masse tur og aktivitet hver dag. 

Setter pris på alle innspill. :heart: 

nutta2.JPGnutta.JPG

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er veldig glad, fornøyd og seg sjøl hos dem.  Fikk denne fra morgenlekeøkta deres ute:   

I går reiste Imouto til Vinje i Telemark. Med seg på lasset fikk de halve hjertet mitt.   Knertis skal bo på småbruk, får 30 kvm stor hundegård inni skogen, være med på elgjakt og annet, være kos

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å le

Posted Images

3 minutter siden, Raksha skrev:

For meg høres dette typisk smerterelatert ut. Er det tatt blodprøver av henne? En skikkelig gjennomgang av muskler og ledd? Stakkars lita :( 

 

Hun har ikke vondt noe sted, det er jeg helt sikker på. Bare i hodet og sjelen i så fall. :P Hun fikk nylig full massasje, og fikk skryt for å være særdeles avslappa, tillitsfull og mottakelig på første konsultasjon. I tillegg var hun flott muskelsatt og hadde ingen spenninger og skeivheter. Hun er også superaktiv, elsker å løpe, trekke og bruke kroppen, og beveger seg helt reint og fint. 

2 minutter siden, SFX skrev:

Min første tanke er noe nyre-relatert, det kan føre til økt urinering og problemer med å holde seg. Ble det kun sjekket UVI, eller ble det foretatt bredspektret blodprøve? UL?

Drikker hun mer også?

Kun sjekka UVI, ikke tatt blodprøve. Vi avtalte å se det an og heller komme tilbake om det ikke ga seg. Jeg opplever at hun drikker litt mer enn vanlig, men setter det også i sammenheng med at hun har fått en del tyggeting for å ha noe å drive med, i tillegg til at jeg sper ut vommen med litt tørrfôr i ny og ne. Har også tenkt nyrer, men synes det virker litt søkt... Jeg er så fortvila over dette nå at jeg nesten håper det er noe galt fysisk, for det er i alle fall noe mer håndfast enn at bikkja har blitt helt skjør i skolten. :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så trasig. Ut ifra beskrivelsen din høres det ikke ut som knertemonsteret er helt seg selv. Kan du få tatt en ny undersøkelse hos veterinær med en bredere tilnærming? Jeg er enig med Raksha at det kan høres ut som hun er smertepåvirket.

Med tanke på utryggheten og skjørheten så har jeg god erfaring med Adaptil/Dap halsbånd. Sølve ble veldig skjør og skyggeredd etter rottweilerangrepet til tross for god smertelindring, men han fikk tryggheten mer tilbake ved hjelp av Adaptil halsbåndet synes jeg å merke. Om det er seperasjonsangst og emosjonell uro så kan Adaptil være til hjelp, men om det er smerterelatert har det nok ingen effekt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lemen skrev:

Huff så trasig. Ut ifra beskrivelsen din høres det ikke ut som knertemonsteret er helt seg selv. Kan du få tatt en ny undersøkelse hos veterinær med en bredere tilnærming? Jeg er enig med Raksha at det kan høres ut som hun er smertepåvirket.

Med tanke på utryggheten og skjørheten så har jeg god erfaring med Adaptil/Dap halsbånd. Sølve ble veldig skjør og skyggeredd etter rottweilerangrepet til tross for god smertelindring, men han fikk tryggheten mer tilbake ved hjelp av Adaptil halsbåndet synes jeg å merke. Om det er seperasjonsangst og emosjonell uro så kan Adaptil være til hjelp, men om det er smerterelatert har det nok ingen effekt. 

Jeg trur som sagt ikke at det er smerterelatert. Jeg har en annen hund som tydelig er smertepåvirka tidvis, og dette er ikke det samme. Hun har ikke den typen kropp, liksom. Jeg har prøvd DAP-halsbånd for en del år tilbake da hun pesa voldsomt under bilkjøring, uten at det hjalp i det hele tatt, men jeg skal faktisk kjøpe sånne til å ha i kontakta, har ikke tenkt på det nå! :flowers: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SandyEyeCandy skrev:

Hun har ikke vondt noe sted, det er jeg helt sikker på. Bare i hodet og sjelen i så fall. :P Hun fikk nylig full massasje, og fikk skryt for å være særdeles avslappa, tillitsfull og mottakelig på første konsultasjon. I tillegg var hun flott muskelsatt og hadde ingen spenninger og skeivheter. Hun er også superaktiv, elsker å løpe, trekke og bruke kroppen, og beveger seg helt reint og fint. 

7 minutter siden, SFX skrev:

Men nyresmerter ol, viser seg ikke på samme måte som muskel/skjelettsmerter. Min saluki ble stressa og urolig inne, masete, tissa inne (dette er jo en hund som normalt ikke synes inne), men i hundreoghelvete ute. Han har aldri vært sprekere og finere i kroppen, men inne var han helt rar, viste seg at han hadde strutvitter i urinen. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Raksha skrev:

Men nyresmerter ol, viser seg ikke på samme måte som muskel/skjelettsmerter. Min saluki ble stressa og urolig inne, masete, tissa inne (dette er jo en hund som normalt ikke synes inne), men i hundreoghelvete ute. Han har aldri vært sprekere og finere i kroppen, men inne var han helt rar, viste seg at han hadde strutvitter i urinen. 

 

Det høres veldig likt ut, ja. Hun er jo ekstremt reinslig normalt og veldig hyggelig å ha i hus. Men ville ikke strutvitter blitt påvist i urinprøva?

@Lemen, har bestilt adaptil til veggen nå. Krysser fingra! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Det høres veldig likt ut, ja. Hun er jo ekstremt reinslig normalt og veldig hyggelig å ha i hus. Men ville ikke strutvitter blitt påvist i urinprøva?

Ikke nødvendigvis visstnok - viste bare på ene prøva til Lupin, og vi tok tre. Man må "treffe" på akkurat den urineringen de skiller ut krystallene liksom. Der er forøvrig kuren å gi rimadyl og sette på for tilpasset sånt, og gi det tid. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

5 minutter siden, MonicaT skrev:

Får hun mat til andre tider/sent på kvelden? Mye salt hundesnacks? Som kan gi økt drikking. Og dermed ikke klare å holde seg? 

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg opplever at hun drikker litt mer enn vanlig, men setter det også i sammenheng med at hun har fått en del tyggeting for å ha noe å drive med, i tillegg til at jeg sper ut vommen med litt tørrfôr i ny og ne. Har også tenkt nyrer, men synes det virker litt søkt... Jeg er så fortvila over dette nå at jeg nesten håper det er noe galt fysisk, for det er i alle fall noe mer håndfast enn at bikkja har blitt helt skjør i skolten. :hmm: 

Se over. Hun får ikke SÅ mye godis at det skal føre til disse kaskadene med tiss, synes jeg. Dessuten er det noe hun først har fått litt av siste uka, ikke i så lang tid som dette har pågått. I tillegg er hun verdensmester i holde seg om hun vil eller må det, så noe er ikke helt som det skal... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Det høres veldig likt ut, ja. Hun er jo ekstremt reinslig normalt og veldig hyggelig å ha i hus. Men ville ikke strutvitter blitt påvist i urinprøva?

@Lemen, har bestilt adaptil til veggen nå. Krysser fingra! 

Husk ikke la adaptilbeholderen bli tom/tørr og forbli i kontakten. Jeg glemte en slik i veggen og den var uttørket svidd! Skummelt..

Håper dere finner ut av det og at Imouto blir sitt gamle jeg snart :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Siri skrev:

Har du sjekket stoffskiftet? Sukker i urinen (med tanke på diabetes)... Ser hun dårligere? Hørsel? 

Jeg har som sagt bare fått sjekka henne for UVI da vi var der, så det er fint med ei liste med andre ting vi kan få sjekka. Opplever ikke at hun verken ser eller hører dårligere, hun er skarp som en ørn som vanlig. Når jeg leser om andre hunder som begynner å høre dårlig, så sammenfaller ikke deres atferd med Imoutos, sjøl om hun virker litt mer vaktsom. 

7 minutter siden, tmp skrev:

Husk ikke la adaptilbeholderen bli tom/tørr og forbli i kontakten. Jeg glemte en slik i veggen og den var uttørket svidd! Skummelt..

Håper dere finner ut av det og at Imouto blir sitt gamle jeg snart :heart: 

Jeg har kjøpt refill også. :innocent: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar voffsen :( Første jeg tenkte når jeg leste innlegget var nyresvikt. Kjente en hund som begynte som din, ble urolig - ikke helt selg selv, og begynte med små skvetting som gikk over til å tømme blæra. Det ble tatt urinprøve, blodprøver, og målt blodtrykk. Han fikk påvist kronisk nyresvikt.

God bedring til voffsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Med Grimm og Gru skrev:

Stakkar voffsen :( Første jeg tenkte når jeg leste innlegget var nyresvikt. Kjente en hund som begynte som din, ble urolig - ikke helt selg selv, og begynte med små skvetting som gikk over til å tømme blæra. Det ble tatt urinprøve, blodprøver, og målt blodtrykk. Han fikk påvist kronisk nyresvikt.

God bedring til voffsen :)

Takk skal du ha. :heart: Har litt å snakke med vet om, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde min hund oppført seg slik over 3 mnd så hadde jeg kjørt full blod analyse, undersøkelse av øyner, blære og nyrer. Klarer ikke helt skjønne at annet enn noe som plager hunden skal utløse en slik atferdsendring på en 6 år gammel hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville og som andre har nevnt her kjørt en full blodprøveanalyse, og sjekket særlig nyrer. Er litt likt sånn som det var de siste årene med Dina, hun ble engstelig og skvetten og redd for folk hun kjente godt. Hun tissa ikke så mye inne, det var vel en eller to episoder hvor hun åpenbart ikke klarte å holde seg (hun tissa mens hun gikk). Dina hadde begynnende nyresvikt, noe vi ikke fant ut av før vi kjørte en full blodprøveanalyse. 

Lykke til, og god bedring til knertemonsteret! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tmp skrev:

Husk ikke la adaptilbeholderen bli tom/tørr og forbli i kontakten. Jeg glemte en slik i veggen og den var uttørket svidd! Skummelt..

Helt OT, men takk og lov at jeg leste denne tråden! Hadde helt glemt at det står adaptil i veggen her :o Den var passelig tom kan man si..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier, be om full blodprofil, og en ultralyd av nyrer og urinveier skader ikke heller tenker jeg.

Ganzie ble plutselig litt slik du nevner nå i høst, bare ikke så påtagelig, men det var "noe" som var galt, følte jeg. Urinprøve påviste blærekreft, og blodprøve viste nyresvikt. Etter kort tid på medisinering var hun tilbake til normalen, og har vært helt tørr siden oktober:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Hadde min hund oppført seg slik over 3 mnd så hadde jeg kjørt full blod analyse, undersøkelse av øyner, blære og nyrer. Klarer ikke helt skjønne at annet enn noe som plager hunden skal utløse en slik atferdsendring på en 6 år gammel hund. 

Ja, at noe plager henne er heva over enhver tvil, og hadde dette pågått sammenhengende over tid hadde jeg nok vært raskere til veterinær, men jeg har jo tenkt (og tenker nok fortsatt) de gangene hun har tissa inne at dette er atferd forårsaka av noe emosjonelt, ikke fordi hun f.eks. ikke klarer å holde seg. :hmm: Hun er jo en type med mye følelser om ting. I tillegg er hun veldig blid, glad, leken og vanlig midt oppe i det hele. Men både Jakob og jeg er enige om at hun nok drikker mer enn vanlig og ikke minst at hun framstår "utafor", så mer enn UVI-undersøkelse må bare til, uansett hvor avfeiende veterinær måtte være. 

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg ville og som andre har nevnt her kjørt en full blodprøveanalyse, og sjekket særlig nyrer. Er litt likt sånn som det var de siste årene med Dina, hun ble engstelig og skvetten og redd for folk hun kjente godt. Hun tissa ikke så mye inne, det var vel en eller to episoder hvor hun åpenbart ikke klarte å holde seg (hun tissa mens hun gikk). Dina hadde begynnende nyresvikt, noe vi ikke fant ut av før vi kjørte en full blodprøveanalyse. 

Lykke til, og god bedring til knertemonsteret! 

Med unntak av de to hun har bjeffa på, er det heldigvis fortsatt sånn i hennes øyne at alle mennesker er ute kun for å være sammen med henne, og alle som kommer på besøk må ligges tett ved siden av, så hun er liksom ikke skvetten og snål på alle områder, hun er bare litt "off", liksom, om du skjønner? Kan smyge seg inn på stua med halen litt nede og være engstelig, en ekstremt ukarakteristisk atferd fra hennes side. Samtidig er hun fortsatt sitt sedvanlige, skrekkfrekke seg, som tar seg til rette og holder på. Hun får ikke være i sofaen fordi vi er redde for at hun skal tisse i den, så i stedet har hun begynt å insistere på at den harde puffen skal være hennes tilholdssted. Dette møtte f.eks. Jakob da han kom hjem i dag (og hun ikke hadde tissa inne, jej!):Skjermbilde.PNG

Så det er absolutt ikke sånn at det er bare sorgen hele tida, sjøl om jeg er veldig bekymra nå fordi jeg vil at nutta mi skal ha det bra. 

Tusen takk for fine svar og gode tanker, dere er gull verdt! :flowers: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hun har klart å holde seg i dag!

Hva om du noterer - i planneren din, for eksempel - hver dag hun tisser inne, så du får et tydelig mønster sort på hvitt? Så har du også noe håndfast å fortelle veterinær, det er lett å glemme og gå surr etter hvert.

Jeg dro til veterinær med X'en fordi jeg følte at noe var litt off. De eneste symptomene jeg hadde å gå på var at hun var mer klengete og kosete, og litt mer sikling. Heldigvis tok veterinær meg seriøst, for hvem drar til veterinær med en hund som klenger? Dette hadde vart i under ett døgn, men magefølelsen var bare skikkelig dårlig. Veterinær tok full blodanalyse, fordi det var ikke så mye annet å gå etter, og den avslørte at hun hadde reduserte nyreverdier, og hypotesen er at hun hadde spist snø med spylervæske/frostvæske/etellerannetjegikkehusker. Hun gikk på spesialfôr i to eller tre måneder, og så var verdiene tilbake til normalt igjen. Men det kunne gått verre om hun fikk gå ubehandlet mens jeg lette etter flere symptom.

Du sier du mistenker at årsakene til at hun tisser inne er emosjonelle - men det kan jo tenkes at hun lettere lar seg affisere nå fordi kroppen ikke er i ulage.

Masse god bedring og lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Med unntak av de to hun har bjeffa på, er det heldigvis fortsatt sånn i hennes øyne at alle mennesker er ute kun for å være sammen med henne, og alle som kommer på besøk må ligges tett ved siden av, så hun er liksom ikke skvetten og snål på alle områder, hun er bare litt "off", liksom, om du skjønner? Kan smyge seg inn på stua med halen litt nede og være engstelig, en ekstremt ukarakteristisk atferd fra hennes side. Samtidig er hun fortsatt sitt sedvanlige, skrekkfrekke seg, som tar seg til rette og holder på. Hun får ikke være i sofaen fordi vi er redde for at hun skal tisse i den, så i stedet har hun begynt å insistere på at den harde puffen skal være hennes tilholdssted. Dette møtte f.eks. Jakob da han kom hjem i dag (og hun ikke hadde tissa inne, jej!):Skjermbilde.PNG

Så det er absolutt ikke sånn at det er bare sorgen hele tida, sjøl om jeg er veldig bekymra nå fordi jeg vil at nutta mi skal ha det bra. 

Tusen takk for fine svar og gode tanker, dere er gull verdt! :flowers:

Dina var ikke sånn hele tiden hun heller, det var derfor det var vanskelig. Hun var off i perioder, også hadde hun perioder hvor hun var forholdsvis lik seg selv. Den gangen hun reagerte på folk sitter godt i da, fordi det var folk hun kjente godt, @JeanetteH og @Siri liksom, hun hadde jo møtt de minst en gang i uka i flere år, og plutselig var de så skumle at hun ble lang dachsebelger for å ta i mot pølsegodbitene de tilbød henne :rolleyes: Det var bare "men i svarte, hva er det med deg da?". Men hun ble mer følsom og reagerte på ting hun ikke hadde reagert på før, som f.eks lyd og miljøet i innendørshaller. Hun fikk også merkelig pels, den var ullen og tova seg, enda hun alltid hadde hatt ganske korrekt groenendaelpels som aldri tova seg. Det ble også vanskelig å holde henne i jevn vekt, hun gikk fra tykk til tynn til tykk til tynn igjen, og jeg traff aldri helt den "akkurat passe", hverken med vekta hennes eller foringa igjen. Så det var jo egentlig ingen klare symptomer på noe, hun var bare off og rar og tidvis skikkelig skrullete (det ligger nok litt mer naturlig for belgere enn shibaer :P ). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, SFX skrev:

Så bra at hun har klart å holde seg i dag!

Hva om du noterer - i planneren din, for eksempel - hver dag hun tisser inne, så du får et tydelig mønster sort på hvitt? Så har du også noe håndfast å fortelle veterinær, det er lett å glemme og gå surr etter hvert.

Veldig godt tenkt, det skal jeg absolutt gjøre! :yes:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...