Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 22. januar 2017 at 1:02 AM, Sona skrev:

Kroppsbygning har vel også litt å si?

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Absolutt. Personlig foretrekker jeg at vedkommende er innenfor 'normalen' (hvis vi snakker om fettprosent) snakker vi om muskler, er det et pluss.. Mentalt sterk har jo ikke med utseendet å gjøre men for meg er det meget tiltrekkende. :)

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Under 1.70 er da virkelig ikke å være sykt høy   Synes jeg er ganske på normalen med 1.76? Mange som er høyere enn meg, liksom? (føler meg liten ved siden av kusina mi, som er 1.86  Og tanta mi,

Nei, men noe må man da sikte etter når man skal finne den utkårede i ravfylla  

For meg som er vertikalt utfordret, så er det er must med en mann som er høyere enn meg. NOEN må jo nå opp til ting   (er 163 cm omtrent )   

Skrevet
Absolutt. Personlig foretrekker jeg at vedkommende er innenfor 'normalen' (hvis vi snakker om fettprosent) snakker vi om muskler, er det et pluss.. Mentalt sterk har jo ikke med utseendet å gjøre men for meg er det meget tiltrekkende. [emoji4]

Jeg tenkte mer på at kroppsbygning har innvirkning på hvor høy og fysisk fremtredende en person oppleves. For noen er det kanskje viktigere at de føler seg nettere enn mannen enn at han nødvendigvis er så mye høyere?
  • Like 1
Skrevet

Jeg er opptatt av at mine menn har vært høyere enn meg. Minimumshøyde er 180. Jeg er selv 167,5 høy og har hele livet fått høre at jeg er så sykt høy for å være jente.. ikke så rart når min bestemor var 146 cm høy og hennes døtre og alle kvinnelige barnebarn bortsett fra meg og en kusine av meg er 152-162 cm høye. 

Skrevet
4 timer siden, QUEST skrev:

Oj..det paret må ha vært litt av ett syn :ahappy: Arvet avkommet mor eller fars høyde? 

Jepp! :D

Det blir nøye overvåket, for å si det sånn! Eldste er 10 år nå, vokste forbi moren sin for noen år siden., skal visst lande på rundt 1.80 :)

  • Like 1
Skrevet
33 minutter siden, Synnikken skrev:

Jeg er opptatt av at mine menn har vært høyere enn meg. Minimumshøyde er 180. Jeg er selv 167,5 høy og har hele livet fått høre at jeg er så sykt høy for å være jente.. ikke så rart når min bestemor var 146 cm høy og hennes døtre og alle kvinnelige barnebarn bortsett fra meg og en kusine av meg er 152-162 cm høye. 

Under 1.70 er da virkelig ikke å være sykt høy :P 

Synes jeg er ganske på normalen med 1.76? Mange som er høyere enn meg, liksom? (føler meg liten ved siden av kusina mi, som er 1.86 :P Og tanta mi, som er nesten like høy)

Men ja, gubbe må være høyere enn en selv. Noe annet hadde bare vært rart...

  • Like 6
Skrevet

Jeg har tidligere bare gått glatt for de som er høyere enn meg, men så jobba min nåværende type hardt, så da falt man jo litt da, selvom han er ca 171, og jeg 175. Er ikke store forskjellen, men jeg må ærlig innrømme jeg tenkte hardt over det første mnd, og hender jeg tenker på det ennå. Men jeg velger å tro det er så liten forskjell, og så veier personligheten hans seg opp for høyden :)

Skrevet
2 hours ago, QUEST said:

Pfft..har du ikke krakk? :P

Fyren kan da bare sette seg ned på en stol, eller et trappetrinn, eller annet egnet om man er utendørs  ;) Where ther`s a will ther`s a way  :)

Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

Under 1.70 er da virkelig ikke å være sykt høy :P 

Synes jeg er ganske på normalen med 1.76? Mange som er høyere enn meg, liksom? (føler meg liten ved siden av kusina mi, som er 1.86 :P Og tanta mi, som er nesten like høy)

Men ja, gubbe må være høyere enn en selv. Noe annet hadde bare vært rart...

Neida, det er jo ikke det. Men det står som hamret i Stein inn i hodet mitt ettersom hele gjengen (det er 26 stk inkl tanter og onkler) på morssiden ojjet og oohet over "Gu kå høy du e!" Halve oppveksten :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg er 160, sambo er rundt 180-185 tror jeg. Jeg MÅ virkelig ha en mann som er høyere enn meg. Liker å krype "inni" og ha armene godt rundt hele meg og det går ikke like bra med en som er på størrelse med meg eller mindre. Dessuten er jeg dronninga av høye hæler og hadde følt meg ukomfortabel med at han da hadde blitt lavere enn meg. Men i enkelte tilfeller hadde det vært fint å ha en som var ca like høy:innocent:

Skrevet

Kan det løftes går det greit. 

Tror ikke jeg har møtt så mange som er høyere enn meg (1.93), så det har aldri vært en problemstilling. Men det er klart, beveger vi oss 1.60 og under blir kiropraktorregninga fort dyr.

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg er bare 1.63 så for min del er de fleste høyere enn meg uansett. :P 

De gangene jeg har møtt menn som har vært like lav eller lavere har det vært andre ting som har gjort at de ikke har vært aktuelle for forhold. :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...