Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er 162 og eksen var 187. Det ble for høyt synes jeg. Får nesten kink i nakken av å kysse :P   Rørlegger'n er ca 175 og det er akkurat passe. Foretrekker at mannen er høyere, så slipper jeg å finne krakk når jeg trenger noe i hylla :lol:  

  • Like 1
  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Under 1.70 er da virkelig ikke å være sykt høy   Synes jeg er ganske på normalen med 1.76? Mange som er høyere enn meg, liksom? (føler meg liten ved siden av kusina mi, som er 1.86  Og tanta mi,

Nei, men noe må man da sikte etter når man skal finne den utkårede i ravfylla  

For meg som er vertikalt utfordret, så er det er must med en mann som er høyere enn meg. NOEN må jo nå opp til ting   (er 163 cm omtrent )   

Skrevet
17 minutter siden, QUEST skrev:

Vurdert muligheten for at du kjører i feil fil? :P

Som at kvinnfolk er noe bedre, mener du? :P Idioti er ikke kjønnsbundet :aww: 

Skrevet

Jeg er 165, og har aldri tenkt over høyde når det kommer til mannfolk :P 
Mannen er 175 ca, og syns det er helt greit! Han syns det er mindre kult når jeg går i høye hæler, for da blir vi ca like høye. 
Aner ikke hvor høy eksen min er en gang xD Aldri vært et tema. Men så er de fleste høyere enn meg uansett.

Skrevet

Aldri tenkt på, trodde C var rundt 175, men måtte måle han nå og han var 180 (selv påstod han at han var 185 :P ) Jeg er 166. Har vært sammen med gutter som er ca like høye som meg, men aldri lavere tror jeg.

Skrevet

Jeg er 171 cm, og bryr meg ikke så mye om høyde. Foretrekker nok at mannen er like høy eller høyere enn meg. Har aldri vært med noen som er lavere enn meg, men jeg tror jeg hadde syntes det var litt kjipt. Men jeg er ikke så veldig opptatt av at de må være høyere enn meg eller veldig høy. Mange jenter er jo opptatt av det. 

4 timer siden, Ozzy skrev:

Jeg er 162 og eksen var 187. Det ble for høyt synes jeg. Får nesten kink i nakken av å kysse :P   Rørlegger'n er ca 175 og det er akkurat passe. Foretrekker at mannen er høyere, så slipper jeg å finne krakk når jeg trenger noe i hylla :lol:  

Haha, ja! Høyde kan bli et problem også! Jeg må innrømme at det er litt kjekt med menn som er høye, altså de ser litt ekstra kjekk ut. Men ja, det gjør faktisk vondt i nakken når man kysser de! Haha :lol:

Skrevet
Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Haha, ja! Høyde kan bli et problem også! Jeg må innrømme at det er litt kjekt med menn som er høye, altså de ser litt ekstra kjekk ut. Men ja, det gjør faktisk vondt i nakken når man kysser de! Haha :lol:

Aner ikke hva dere snakker om :P 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Haha! :lol: Heldig du! Kanskje.. 

Jeg rekker hvert fall opp til nesten alt jeg vil ha :D Ulempen er trange flyseter(smerte!), lave speil på offentlige toalett, stange hode i dørkarmer i hus/bygninger med "sjarmerende høyde", stange hode i lysekroner og plakater som henger fra taket i butikker...og å få plass til beina i folks bakseter osv :P Og ikke la meg begynne på temaet å finne klær som passer...

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg rekker hvert fall opp til nesten alt jeg vil ha :D Ulempen er trange flyseter(smerte!), lave speil på offentlige toalett, stange hode i dørkarmer i hus/bygninger med "sjarmerende høyde", stange hode i lysekroner og plakater som henger fra taket i butikker...og å få plass til beina i folks bakseter osv :P 

Haha, ja, jeg kan tenke meg det er noen problemer å være så høy. Derfor jeg sa kanskje! Det er jo de mennene som får veldig komplekser for å være med jenter som er høyere enn de, så igjen, kanskje du er heldig! Kanskje ikke, haha :lol:

  • Like 1
Skrevet

Foretrekker en som er høyere enn meg, men med mine 157cm skal det godt gjøres å finne en som er lavere uansett. Har hatt større problemer med å være sammen med en som er for mye høyere enn meg(nesten en halvmeter).

Skrevet

Har egentlig ikke tenkt særlig over høyde før jeg traff S. :lol: Jeg er 160 og han ruver nesten 2 meter høy. Har ikke presis måling på høyden, men han måtte "gjøre seg lav" når vi var i en fornøyelsespark i tyskland hvor maxhøyde var 195. :lol: 

Det har sine fordeler og ulemper, han når opp til ting jeg ikke rekker opp til, men ting blir også oftere plassert utenfor min rekkevidde. Så jeg har f.eks en krakk stående i nærheten av kjøkkenet. 
Jeg føler meg alltid trygg når vi er ute, for det er ingen som kødder med oss. Han er ikke akkurat slender mannen, så han tar opp litt plass. (Ikke at han er feit heller altså, bare kraftig bygget, slik som alle andre i slekten hans)  Jeg føler meg ofte som en småvokst i selskap med dem. Og vi ser rimelig morsomme ut sammen. Enten må han bøye seg eller jeg stå på tå, eller begge deler når vi kysser. 


Jeg synes det er veldig rart med menn som er lavere enn meg, men igjen som noen andre sa, jeg er vandt med å være lavest så generelt folk som er lavere føles rart ut. 
Høyden har i grunn fint lite å si for meg. :) 

Skrevet

Eg er ikkje spesielt høg, men ragar likevel høgt over heile den kvinnelege delen av slekta som er sånn 140-160. Eg er 172 (trur eg, har blitt målt til mellom 170 og 177, men trur 172 er ca riktig), og med eitt unnatak har alle (:innocent:) mine eksar vore 175 og høgre. Han som var 2-3 cm lågare enn meg var veldig opptatt av å sei at han var 175 og høgare enn meg. :P 

Er ikkje singel no, men trur nok at eg i utgangspunktet ikkje hadde falt for nokon lågare. Med mindre det var Peter Dinklage. :wub: 

Eg har derimot tydeligvis ingen preferanser på vekt. :P 

Skrevet
5 timer siden, Line skrev:

Mest opptatt av hva som er inni hodet jeg, ikke hvor høyt hodet sitter..

Klarer ikke se sånt på avstand jeg, altså innholdet i hodet. Men det er definitivt en faktor for hva som skjer videre, men det er visse ting som tiltrekker meg mer enn andre deriblant høyde.

Nå er jeg gift med en som er 12cm høyere enn meg selv, så jeg klarte å finne i pose og sekk ;)

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, SiriEveline skrev:

Klarer ikke se sånt på avstand jeg, altså innholdet i hodet. Men det er definitivt en faktor for hva som skjer videre, men det er visse ting som tiltrekker meg mer enn andre deriblant høyde.

Nå er jeg gift med en som er 12cm høyere enn meg selv, så jeg klarte å finne i pose og sekk ;)

Man inngår vel ikke parforhold på avstand heller ;) 

  • Like 2
Skrevet

Jeg pleier å dra en dårlig vits, jeg. Ler de, er de verdt å bli bedre kjent med :aww: 

Enda bedre er det om de drar en dårlig vits først :P 

Skrevet
8 minutter siden, Line skrev:

:lol:  Første og beste, så lenge du kan se ham i fylla!

Kunsten er å velge en som er stor nok, og i tillegg nok naiv til å bli sjarmert og stille seg opp som "vegg" foran scenen :lol: 

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Ozzy skrev:

Jeg er 162 og eksen var 187. Det ble for høyt synes jeg. Får nesten kink i nakken av å kysse :P   Rørlegger'n er ca 175 og det er akkurat passe. Foretrekker at mannen er høyere, så slipper jeg å finne krakk når jeg trenger noe i hylla :lol:  

Kusine sin eks var 2.10, hun 1.55 (så kan man jo tenke seg hvordan første fødsel gikk når hun gikk 2 uker over termin...).

  • Like 2
Skrevet
23 timer siden, 2ne skrev:

Som at kvinnfolk er noe bedre, mener du? :P Idioti er ikke kjønnsbundet :aww: 

Næh..dessverre later det til å forekomme i ennå større grad på hunkjønnsiden..:hmm:

Skrevet
13 timer siden, Mumle Mu skrev:

Kusine sin eks var 2.10, hun 1.55 (så kan man jo tenke seg hvordan første fødsel gikk når hun gikk 2 uker over termin...).

Oj..det paret må ha vært litt av ett syn :ahappy: Arvet avkommet mor eller fars høyde? 

Skrevet
13 timer siden, Line skrev:

:lol:  Første og beste, så lenge du kan se ham i fylla!

Hm..samt og si, så har jeg en stygg mistanke om at ikke rent få parforhold startet på den måten..:D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...