Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilknytning til familiemedlemmer


Sona
 Share

Recommended Posts

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sona skrev:

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Snøfrost skrev:

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

Håper det går seg til ja! Grunnen til at jeg bekymrer meg er jo at de i tillegg ikke har det så veldig kjekt sammen når jeg ikke er hjemme, valpen er mye mer krevende når han har ham alene. Forstår jo at han har litt vanskelig for å knytte seg til en valp som bare vil herje og bite :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt hund som var mest knyttet til meg. Jeg var hennes eier, samboer var grei om hun var eneste alternativ, de fleste andre var ikke interessante med mindre de hadde godbit. Shensi gjorde hva som helst for å gjøre meg til lags, lå alltid ved min side og ignorerte andre fullstendig. Samboer var like snill og god med Shensi som meg, men det spilte ingen rolle. Shensi hadde kun øyne for meg. Folk prøvde kommandere henne til ting, men endte bare opp med å bli sint og kalle henne uoppdragen. Jeg trengte knapt si kommandoene før Shensi heiv seg rundt og adlød meg. 
Den eneste personen som muligens hadde fått med seg Shensi bort fra meg uten regelrett tvang var veterinæren hennes. Så der ser man hvor tilfeldig hunder kan knytte seg til mennesker. Så ja, kjemi er en greie altså :) 

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det både og. Nemi er min, og kom i hus når jeg var singel(hun møtte kjæresten første gang når hun var ca 9mnd). Det er jeg som gjør alt med henne, og han er kun her i helgene. Likevel er det han hun helst skal kløest av og kose med, og ligger helst på hans side av sengen. Men går jeg ifra henne hvis vi er noe sted og hun er alene med han, så er det ramaskrik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo er nok like glad i oss begge to, kanskje meg ørlite mer. Jeg er klar på at Teo er mitt ansvar, men jeg sier ikke nei hvis samboer sier han vil gå tur med Teo. Ofte gjør han det på eget intiativ også :D Jeg tar det som et tegn på at han vil ta sin del av ansvaret.

Teo var ca 4 år, når jeg ble sammen med samboer. Det gikk helt fint og de fikk fort sansen for hverandre. Samboer koser og går tur med Teo. Resten er det stort sett jeg som gjør, som å gi mat :) Og det er ikke fordi samboer ikke vil, men fordi jeg foretrekker å gjøre det selv, da det er jeg som vet best hva Teo skal ha av mat og sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med mine dyr, med barna mine annenhver uke. Hunden foretrekker meg, by a long shot! Hun elsker å tøyse med barna, men jeg er best. 

Når jeg hadde samboer hadde vi andre hunder og ingen foretrakk han. Det kommer nok av at han er litt 'like holden'. Hund var liksom min ting.

Jeg gikk faktisk å tenkte på dette når jeg og hunden gikk tur i dag, dette med tilknytning og hvor 'lojal' hunden er. Hun jeg har nå er svært ønsket og etterlengtet, jeg gikk flere år uten hund. Når jeg endelig fikk henne i hus ble hun straks min 'bestevenn'. Ja, det er kun jeg som gir mat, og jeg står for aktivisering og moro, men jeg er også så GLAD i henne, ikke sant? Jeg tror de merker det :) Ungene er glad i henne de også, men ikke på samme måte som meg tror jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, dere :) Koselig å høre om gode relasjoner, selv om det av og til går på bekostning av andres.

På 22.1.2017 at 10:05 AM, Sanne skrev:

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Godt poeng :) Håper at det er noe som vil gå seg til etterhvert og at de trives i hverandres selskap, så får det heller bare være om han favoriserer når begge er der. Tror det går litt bedre allerede :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er mest knyttet til meg føler jeg. Siden jeg gjør mest. Mater, turer, kosing er det jeg gjør mest av og det er disse tingene som bånder hunder og mennesker.  Med en dæsj lederskap.  Så de dilter etter meg overalt, til min samboers store frustrasjon.  :-P 

Hundene liker også min mor veldig godt. Hun er raus med godbiter og kos, bortskjemmer endel,og det liker hunder somregel godt ;-) de er litt like unger der. Favorittfolk er de som er gøyest og gir flest fordeler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre har nok vore mest tilknytta meg, trur eg, i alle fall etter at eg begynte å trene med dei. Er forholdsvis sjelden sambuaren min går tur med hunden aleine, og dei trenar lite saman. Vil tru vår hund oppsøker sambuar omtrent like mykje som meg for kos, eller berre ligge ved føttene, og det er egentlig ikkje så rart han vil vere med når eg skal ut sidan det er då han har forventning om å få vere med. :P Og så er det eg som har godbitar, stort sett. Kjøpt kjærlighet. <3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...