Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilknytning til familiemedlemmer


Recommended Posts

Skrevet

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

Skrevet
Akkurat nå, Sona skrev:

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

  • Like 2
Skrevet
21 minutter siden, Snøfrost skrev:

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

Håper det går seg til ja! Grunnen til at jeg bekymrer meg er jo at de i tillegg ikke har det så veldig kjekt sammen når jeg ikke er hjemme, valpen er mye mer krevende når han har ham alene. Forstår jo at han har litt vanskelig for å knytte seg til en valp som bare vil herje og bite :|

Skrevet

Jeg har selv hatt hund som var mest knyttet til meg. Jeg var hennes eier, samboer var grei om hun var eneste alternativ, de fleste andre var ikke interessante med mindre de hadde godbit. Shensi gjorde hva som helst for å gjøre meg til lags, lå alltid ved min side og ignorerte andre fullstendig. Samboer var like snill og god med Shensi som meg, men det spilte ingen rolle. Shensi hadde kun øyne for meg. Folk prøvde kommandere henne til ting, men endte bare opp med å bli sint og kalle henne uoppdragen. Jeg trengte knapt si kommandoene før Shensi heiv seg rundt og adlød meg. 
Den eneste personen som muligens hadde fått med seg Shensi bort fra meg uten regelrett tvang var veterinæren hennes. Så der ser man hvor tilfeldig hunder kan knytte seg til mennesker. Så ja, kjemi er en greie altså :) 

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Skrevet

Her er det både og. Nemi er min, og kom i hus når jeg var singel(hun møtte kjæresten første gang når hun var ca 9mnd). Det er jeg som gjør alt med henne, og han er kun her i helgene. Likevel er det han hun helst skal kløest av og kose med, og ligger helst på hans side av sengen. Men går jeg ifra henne hvis vi er noe sted og hun er alene med han, så er det ramaskrik :P

Skrevet

Teo er nok like glad i oss begge to, kanskje meg ørlite mer. Jeg er klar på at Teo er mitt ansvar, men jeg sier ikke nei hvis samboer sier han vil gå tur med Teo. Ofte gjør han det på eget intiativ også :D Jeg tar det som et tegn på at han vil ta sin del av ansvaret.

Teo var ca 4 år, når jeg ble sammen med samboer. Det gikk helt fint og de fikk fort sansen for hverandre. Samboer koser og går tur med Teo. Resten er det stort sett jeg som gjør, som å gi mat :) Og det er ikke fordi samboer ikke vil, men fordi jeg foretrekker å gjøre det selv, da det er jeg som vet best hva Teo skal ha av mat og sånn :)

Skrevet

Jeg er alene med mine dyr, med barna mine annenhver uke. Hunden foretrekker meg, by a long shot! Hun elsker å tøyse med barna, men jeg er best. 

Når jeg hadde samboer hadde vi andre hunder og ingen foretrakk han. Det kommer nok av at han er litt 'like holden'. Hund var liksom min ting.

Jeg gikk faktisk å tenkte på dette når jeg og hunden gikk tur i dag, dette med tilknytning og hvor 'lojal' hunden er. Hun jeg har nå er svært ønsket og etterlengtet, jeg gikk flere år uten hund. Når jeg endelig fikk henne i hus ble hun straks min 'bestevenn'. Ja, det er kun jeg som gir mat, og jeg står for aktivisering og moro, men jeg er også så GLAD i henne, ikke sant? Jeg tror de merker det :) Ungene er glad i henne de også, men ikke på samme måte som meg tror jeg. 

Skrevet

Takk for svar, dere :) Koselig å høre om gode relasjoner, selv om det av og til går på bekostning av andres.

På 22.1.2017 at 10:05 AM, Sanne skrev:

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Godt poeng :) Håper at det er noe som vil gå seg til etterhvert og at de trives i hverandres selskap, så får det heller bare være om han favoriserer når begge er der. Tror det går litt bedre allerede :)

Skrevet

Mine hunder er mest knyttet til meg føler jeg. Siden jeg gjør mest. Mater, turer, kosing er det jeg gjør mest av og det er disse tingene som bånder hunder og mennesker.  Med en dæsj lederskap.  Så de dilter etter meg overalt, til min samboers store frustrasjon.  :-P 

Hundene liker også min mor veldig godt. Hun er raus med godbiter og kos, bortskjemmer endel,og det liker hunder somregel godt ;-) de er litt like unger der. Favorittfolk er de som er gøyest og gir flest fordeler. 

Skrevet

Våre har nok vore mest tilknytta meg, trur eg, i alle fall etter at eg begynte å trene med dei. Er forholdsvis sjelden sambuaren min går tur med hunden aleine, og dei trenar lite saman. Vil tru vår hund oppsøker sambuar omtrent like mykje som meg for kos, eller berre ligge ved føttene, og det er egentlig ikkje så rart han vil vere med når eg skal ut sidan det er då han har forventning om å få vere med. :P Og så er det eg som har godbitar, stort sett. Kjøpt kjærlighet. <3 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...