Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilknytning til familiemedlemmer


Recommended Posts

Skrevet

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

Skrevet
Akkurat nå, Sona skrev:

Takk for svar! :) Virker som det er litt satt altså, at det sjelden endrer seg? I vårt tilfelle ukependler jeg med min hund og valpen skal være sammen med samboer mesteparten av tiden, det er derfor litt dumt at han ser ut til å foretrekke meg  :hmm: Hvis det handler om tid tilbragt sammen burde de bli gode busser med tiden, da.

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

  • Like 2
Skrevet
21 minutter siden, Snøfrost skrev:

De blir sikkert gode kompiser :)
Selv om valpen foretrekker deg nå, og kanskje alltid vil gjøre det, så pleier ikke hunder å være vanskeligere enn at dersom "favoritten" forsvinner så er den andre helt fint alternativ. 

De av mine som er mest tilknyttet meg er jo veldig fornøyde med mannen de, men kan de velge så velger de meg :) 

Håper det går seg til ja! Grunnen til at jeg bekymrer meg er jo at de i tillegg ikke har det så veldig kjekt sammen når jeg ikke er hjemme, valpen er mye mer krevende når han har ham alene. Forstår jo at han har litt vanskelig for å knytte seg til en valp som bare vil herje og bite :|

Skrevet

Jeg har selv hatt hund som var mest knyttet til meg. Jeg var hennes eier, samboer var grei om hun var eneste alternativ, de fleste andre var ikke interessante med mindre de hadde godbit. Shensi gjorde hva som helst for å gjøre meg til lags, lå alltid ved min side og ignorerte andre fullstendig. Samboer var like snill og god med Shensi som meg, men det spilte ingen rolle. Shensi hadde kun øyne for meg. Folk prøvde kommandere henne til ting, men endte bare opp med å bli sint og kalle henne uoppdragen. Jeg trengte knapt si kommandoene før Shensi heiv seg rundt og adlød meg. 
Den eneste personen som muligens hadde fått med seg Shensi bort fra meg uten regelrett tvang var veterinæren hennes. Så der ser man hvor tilfeldig hunder kan knytte seg til mennesker. Så ja, kjemi er en greie altså :) 

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Skrevet

Her er det både og. Nemi er min, og kom i hus når jeg var singel(hun møtte kjæresten første gang når hun var ca 9mnd). Det er jeg som gjør alt med henne, og han er kun her i helgene. Likevel er det han hun helst skal kløest av og kose med, og ligger helst på hans side av sengen. Men går jeg ifra henne hvis vi er noe sted og hun er alene med han, så er det ramaskrik :P

Skrevet

Teo er nok like glad i oss begge to, kanskje meg ørlite mer. Jeg er klar på at Teo er mitt ansvar, men jeg sier ikke nei hvis samboer sier han vil gå tur med Teo. Ofte gjør han det på eget intiativ også :D Jeg tar det som et tegn på at han vil ta sin del av ansvaret.

Teo var ca 4 år, når jeg ble sammen med samboer. Det gikk helt fint og de fikk fort sansen for hverandre. Samboer koser og går tur med Teo. Resten er det stort sett jeg som gjør, som å gi mat :) Og det er ikke fordi samboer ikke vil, men fordi jeg foretrekker å gjøre det selv, da det er jeg som vet best hva Teo skal ha av mat og sånn :)

Skrevet

Jeg er alene med mine dyr, med barna mine annenhver uke. Hunden foretrekker meg, by a long shot! Hun elsker å tøyse med barna, men jeg er best. 

Når jeg hadde samboer hadde vi andre hunder og ingen foretrakk han. Det kommer nok av at han er litt 'like holden'. Hund var liksom min ting.

Jeg gikk faktisk å tenkte på dette når jeg og hunden gikk tur i dag, dette med tilknytning og hvor 'lojal' hunden er. Hun jeg har nå er svært ønsket og etterlengtet, jeg gikk flere år uten hund. Når jeg endelig fikk henne i hus ble hun straks min 'bestevenn'. Ja, det er kun jeg som gir mat, og jeg står for aktivisering og moro, men jeg er også så GLAD i henne, ikke sant? Jeg tror de merker det :) Ungene er glad i henne de også, men ikke på samme måte som meg tror jeg. 

Skrevet

Takk for svar, dere :) Koselig å høre om gode relasjoner, selv om det av og til går på bekostning av andres.

På 22.1.2017 at 10:05 AM, Sanne skrev:

Man må også huske at hunder vet hvordan vi har det/hva vi føler. Så om samboeren din føler på mye frustrasjon og er lei av valpen, så vet valpen det. Og vil da naturligvis velge den som ikke går rundt og føler slik :)
 

Godt poeng :) Håper at det er noe som vil gå seg til etterhvert og at de trives i hverandres selskap, så får det heller bare være om han favoriserer når begge er der. Tror det går litt bedre allerede :)

Skrevet

Mine hunder er mest knyttet til meg føler jeg. Siden jeg gjør mest. Mater, turer, kosing er det jeg gjør mest av og det er disse tingene som bånder hunder og mennesker.  Med en dæsj lederskap.  Så de dilter etter meg overalt, til min samboers store frustrasjon.  :-P 

Hundene liker også min mor veldig godt. Hun er raus med godbiter og kos, bortskjemmer endel,og det liker hunder somregel godt ;-) de er litt like unger der. Favorittfolk er de som er gøyest og gir flest fordeler. 

Skrevet

Våre har nok vore mest tilknytta meg, trur eg, i alle fall etter at eg begynte å trene med dei. Er forholdsvis sjelden sambuaren min går tur med hunden aleine, og dei trenar lite saman. Vil tru vår hund oppsøker sambuar omtrent like mykje som meg for kos, eller berre ligge ved føttene, og det er egentlig ikkje så rart han vil vere med når eg skal ut sidan det er då han har forventning om å få vere med. :P Og så er det eg som har godbitar, stort sett. Kjøpt kjærlighet. <3 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...