Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror gjerne at enkelte har evner ut over det vanlige, og kan "se" ting vi andre ikke greier. Men disse som tar et kurs, og tror de kan snakke med dyr... neppe.

Som eksempelet polfarer nevner, så høres det jo ikke ut som en person som innbiller seg at h*n snakker med dyret. Men at vedkommende kanskje "ser" ting? Ikke vet jeg, for vet jo ikke hvordan slikt fungerer. Men at det er mest humbug og wannabe'ere ute og går, er vel ganske åpenbart!

  • Like 3
Skrevet

Jeg lot en under utdannelse tolke gamle hesten min. Hun likte best å trene sprang og dressur, dette var en 4 år gammel traver som aldri hadde sett en ridebane i sitt liv :lol:

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Mari skrev:

Coldreading, confirmation bias, flaks, erfaring. Det kan være så mangt. Uansett er det ikke skeptikerne som trenger å komme med bevisene, det er den som kommer med påstanden det. 

 

 

Jeg spurte først og fremst de som opplever at det stemmer, men er jo også interessant å høre hva andre tenker om det. 

Skrevet
9 timer siden, yurij skrev:

HÆ ? :innocent:  

OM man snakker om en dyretolk med etternavn som kan forveksles med et juletre så ta en titt på prisene ... :(  1000kr er for 25 min . 

1000,- for en halv time?! Sweet..dvs at to timers 'jobb' pr.dag gir 120 000,- i måneden...:blink: Ikke rart det er stor interesse for 'yrket'..

Skrevet
Jeg har vært i kontakt med et par dyretolker. Nå skal det sies at disse ikke har vært ferdig utdannet og tilbød gratis samtale med hunden for å øve seg. Jeg fikk vite at det klødde masse i tennene på den ene hunden og at den ville ha noe å bite på, gjerne noe kaldt. Det var en stor overraskelse for meg, siden dette var en hund på 4,5 mnd og som var i tannfelling ...

En kunne fortelle meg at hunden var så glad for at den hadde kommet til meg. Den hadde ikke hatt det så bra tidligere i livet, men nå var den lykkelig siden den bodde hos meg. Dette var en hund som var født i stua mi og som ikke hadde vært hos noen andre. 

Ble også fortalt at en hund var full av liv og glede, den ønsket å gjøre noe nyttig, den ønsket å bruke nesa si for å finne mennesker eller farlige stoffer. Det var en sprudlende hund, så full av liv (dette ble gjentatt flere ganger). Hunden hadde vært død i fire år og var i grunnen aldri sprudlende og full av liv, den hadde smerter og ble derfor avlivet. Men hvem vet, kanskje den var sprudlende nå som den var smertefri.

En kjent dyretolk (muligens samme som er nevnt ovenfor her) fortalte en bekjent av meg da h*n var der for tredje gang med hunden sin, at den var urolig fordi den ofte fikk besøk av den forrige hunden som vedkommende hadde. For den avdøde hunden til vedkommende var på besøk hver natt for å se til sin tidligere eier. Min bekjent ble temmelig forvirret, for h*n hadde aldri hatt hund tidligere. Personen brukte ikke mer penger på vedkommende etter dette. 

Samme dyretolk ble forresten sur på meg på D4A for noen år tilbake, da h*n spurte om jeg ville være med på foredrag, få tolket hunden min osv og jeg svarte: Vel, ingen kan snakke med dyr slik du sier du kan. Det har nemlig hunden min fortalt meg ...

Ellers var ei venninne av meg på besøk hos oppdretter til hunden sin. Denne hadde vært i kontakt med dyretolk i forbindelse med at ene katten var borte og hadde vært vekke en stund. Dyretolken kunne fortelle at den var ved et rødt hus, at den hadde lagt seg der fordi den var trett av livet og hadde funnet ut at det var på tide å trekke inn årene. Oppdretter hadde brukt dyretolken flere ganger, og stolte på denne. Min venninne fant katten i hagen til oppdretter, død, mest sannsynlig drept av oppdretters egen hund eller nabohunden. 

Lagt til: Mens jeg så "hundpratarnas bluff ..." kom jeg på at ei venninne hadde med fuglen sin, hunden sin og edderkoppen sin til en dame som snakket med dyr og holdt kurs slik at andre kunne lære seg dette. En på kurset kunne fortelle at edderkoppen lengtet tilbake til naturen. Den glemte å nevne at den var klekket ut hos min venninne. Og hunden til min venninne, den stjal fra søppelet fordi den hadde så stor interesse for mat og ville gjerne lage mat. Den hadde et intenst ønske om å være kokk. Fuglen husker jeg ikke helt hva hadde fortalt til de kommende dyretolker, men det var ikke alt som hang på greip der heller.



 

Kjære vene! Folk altså..
Og dette tror folk på!
jeg er mest imponert over hunden som vil være kokk [emoji23][emoji23]

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...