Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

2 minutes ago, Raksha said:

Ikke ungen det er noe gæernt med der...  

Nei, tittelen er feil - endog er den kanskje valgt med vilje fra produsentene, om man ser på det litt dypere.

Det var nesten ubehagelig å se på i starten. Men når man ser den helt til slutten, så har man (iallefall jeg) sympati både for mor og datter. Og mor skal ha cred for å åpenbart ha mer enn én diagnose, men allikevel prøve så hardt. Hun var jo egentlig veldig åpen for kritikk, og rasjonell når hun tok seg sammen. Mot slutten virket det som at noe virkelig hadde løsnet hos begge foreldre (endog særlig hos mor). Og at de var så åpen for å ha et filmcrew hjemme hos seg, og å være så åpen for kritikk... Fascinerende (og trist, samtidig litt håpsskapende mot slutten) dokumentar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Nei, tittelen er feil - endog er den kanskje valgt med vilje fra produsentene, om man ser på det litt dypere.

Det var nesten ubehagelig å se på i starten. Men når man ser den helt til slutten, så har man (iallefall jeg) sympati både for mor og datter. Og mor skal ha cred for å åpenbart ha mer enn én diagnose, men allikevel prøve så hardt. Hun var jo egentlig veldig åpen for kritikk, og rasjonell når hun tok seg sammen. Mot slutten virket det som at noe virkelig hadde løsnet hos begge foreldre (endog særlig hos mor). Og at de var så åpen for å ha et filmcrew hjemme hos seg, og å være så åpen for kritikk... Fascinerende (og trist, samtidig litt håpsskapende mot slutten) dokumentar.

Ja fytti - det var VONDT å se starten der. Spesielt de klippet fra da hun var fire år og mora bare satt der var innmari sårt å se på. Men litt av en progresjon på spesielt mora da, på relativt kort tid. Men fin slutt, håper de klarer å fortsette den gode spiralen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor finner en egentlig dagmammaer nå for tida? :icon_confused:

På facebook og i avisa?

Sliter med å finne jeg altså. Trenger egentlig stort sett bare 1 dag i uka, så er så kjipt om jeg må gå for barnehage i stedet for - og nå haster det snart. Var i kontakt med ei, men ble litt vel mye frem og tilbake, og fikk en dårlig magefølelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Hvor finner en egentlig dagmammaer nå for tida? :icon_confused:

På facebook og i avisa?

Sliter med å finne jeg altså. Trenger egentlig stort sett bare 1 dag i uka, så er så kjipt om jeg må gå for barnehage i stedet for - og nå haster det snart. Var i kontakt med ei, men ble litt vel mye frem og tilbake, og fikk en dårlig magefølelse.

Vi var heldige, en av de vi ble best kjent med i barselgruppa skulle være hjemme en stund med sin datter, da vi måtte begynne å jobbe igjen etter permisjon med L, så hun var dagmamma for L et halvt år. Hun hadde i tillegg erfaring fra barnehage, og vi traff dem mye utenfor barselgruppa også, så L kjente dem godt? Men vi var heldige. Vi gjorde noen forsøk på å finne dagmamma andre steder, før vi fant ut at hun skulle være hjemme, men det var jo "umulig".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/8/2017 at 5:03 PM, Rocket said:

Har ei god venninne som har sluttet på p-pillene og nå er i gang med å prøve på sin første. :wub: Vet nesten ikke hvem som gleder seg mest. :lol: Jeg har allerede handlet noen gaver som er kjønnsnøytrale. #shopoholiker Jeg har også sett ut en gave til storebror som får seg et lite halvsøsken forhåpentligvis etterhvert! Men må nesten vente å se med den så jeg får kjøpt rett størrelse utifra hvor gammel han er når den lille forhåpentligvis kommer! 

Jeg er samtidig dritmisunnelig, jeg var jo i et langvarig forhold og så for meg at det snart skulle være min tur også, men den gang ei, nå er jeg singel igjen. On the bright side, på tross av PCOS har jeg etter å ha sluttet på pillen (Jeg har jo ikke behov for den for øyeblikket. :P ) for første gang i mitt 24årige liv sykluser hvor jeg vet når jeg får mensen hver måned. DET trodde jeg aldri skulle skje. Nærmeste jeg har vært er på folken, da hadde jeg ca hver 3 måned. 


I spoke too soon, nå er jeg 2 måneder på overtid igjen...  
Kan jo håpe at kroppen er i sympatimodus med nevnte venninne som også er sen. :lol: For hennes del er det forhåpentligvis baby da. :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg har verdens godeste mamma :heart: Hun har nå endret turnusen sin frem til desember for å kunne være dagmamma for jentene! Er fremdeles noen dager igjen jeg trenger pass på, men kanskje jeg kan finne noen som kan være tilkallingshjelp der.

Sånne mammaer er gode å ha❤️ Vi har også fått uvurdelig hjelp av spesielt mammaene oppigjennom, når det har vært vanskelig med jobb og syke barn, eller bare litt behov for pause. Veldig glad for den muligheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg har verdens godeste mamma :heart: Hun har nå endret turnusen sin frem til desember for å kunne være dagmamma for jentene! Er fremdeles noen dager igjen jeg trenger pass på, men kanskje jeg kan finne noen som kan være tilkallingshjelp der.

Heldig! 

 

Det er noe jeg har savna, familie å kunne ty til når vi har trengt en pustepause. Vi har jo svigers i samme hus, men snuppa vår er ikke så enkel, og de er ikke i verdens beste form. Men nå tør hun endelig litt opp både i forhold til dem og tanten, og mormora, så kanskje det går an litt etterhvert.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, *Marianne* skrev:

Sånne mammaer er gode å ha❤️ Vi har også fått uvurdelig hjelp av spesielt mammaene oppigjennom, når det har vært vanskelig med jobb og syke barn, eller bare litt behov for pause. Veldig glad for den muligheten?

Ja, helt fantastisk! Utrolig takknemlig for det.

12 timer siden, Raksha skrev:

Heldig! 

 

Det er noe jeg har savna, familie å kunne ty til når vi har trengt en pustepause. Vi har jo svigers i samme hus, men snuppa vår er ikke så enkel, og de er ikke i verdens beste form. Men nå tør hun endelig litt opp både i forhold til dem og tanten, og mormora, så kanskje det går an litt etterhvert.  

Ja, vi er veldig heldige. Både mine foreldre og svigers er fantastiske og god hjelp.

Håper svigers kan hjelpe dere litt nå som snuppa har fått bedre forhold til de :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått så mye hjelp fra begge familier her også, etter at lille B ble født, barnehagen var stengt i 3 uker og pappan på jobb. Nyfødt, 4 åring og to hunder som skal mosjoneres er ikke bare bare å ha alene, så grudde meg skikkelig. Men med litt hjelp gikk det over all forventning! ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, nå så jeg hele filmen @Kangerlussuaq la ut... Takk Gud for at de foreldrene fikk den hjelpen de fikk. Som det skar i hjertet å se den fireåringen prøve å få kontakt med moren sin. Og tenk det, å være så sikker på at det er barnet det er noe galt med, uten engang å vurdere om det er noe de gjør som kan trigge det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, familie til avlastning hadde vært hyggelig iblant :teehe: Får jo litt når vi drar på ferie, men ingenting i hverdagen. Spent på hvordan det blir fremover med potensiell overtid og sånn, men forhåpentligvis blir det å gå bra! Takk og lov for at vi fortsatt ammer og kan ta ut ammefri og, så går det ihvertfall rundt nå så lenge vi ammer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Aslan skrev:

Ja, familie til avlastning hadde vært hyggelig iblant :teehe: Får jo litt når vi drar på ferie, men ingenting i hverdagen. Spent på hvordan det blir fremover med potensiell overtid og sånn, men forhåpentligvis blir det å gå bra! Takk og lov for at vi fortsatt ammer og kan ta ut ammefri og, så går det ihvertfall rundt nå så lenge vi ammer!

Man finner løsninger ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er lille H ferdig med sin 3. Operasjon, alt har gått fint, skal ta røntgen av hoftene i morgen bare for å dobbeltsjekke. Kom fort til seg selv, og klarer seg til nå bare med litt ibux og paracet. Nå venter lange dager på riksen før vi får dra hjem :P 

jo, også må vi venne oss til nytt fjes igjen, nå ligner han ikke helt på seg selv lengre :P 

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krilo skrev:

Da er lille H ferdig med sin 3. Operasjon, alt har gått fint, skal ta røntgen av hoftene i morgen bare for å dobbeltsjekke. Kom fort til seg selv, og klarer seg til nå bare med litt ibux og paracet. Nå venter lange dager på riksen før vi får dra hjem :P 

jo, også må vi venne oss til nytt fjes igjen, nå ligner han ikke helt på seg selv lengre :P 

Så godt å høre! :wub:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omg! Jeg føler meg skikkelig ansvarsløs og samtidig fornuftig nå. 

Poden skal gå alene hjem fra SFO i morgen. :blink:

Dette har han mast om siden tidlig i våres da et par av klassekompisene hans begynte å få lov. Veien hjem til han er ca 5 minutter lengre , men den er til gjengjeld helt skjermet fra trafikk med egen gangvei. Han trenger ikke krysse annet enn en utkjørsel.   Sambo skal være hjemme fra jobb for å pusse opp utvendig i morgen og han ser ungen fra huset over halve strekningen.  

Jeg kjenner jeg får sporadiske angstanfall og hundeanger, men så tar jeg meg sammen og kommer på at jeg gikk til og fra skolen hver dag fra jeg var på samme alder og jeg hadde en mye mer utrygg skolevei ( var ikke fortau en gang )og var ikke halvparten så moden for alderen. Det går sikkert HELT fint. 

Men å gå hjem til tomt hus får han ikke lov til på lenge enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

Omg! Jeg føler meg skikkelig ansvarsløs og samtidig fornuftig nå. 

Poden skal gå alene hjem fra SFO i morgen. :blink:

Dette har han mast om siden tidlig i våres da et par av klassekompisene hans begynte å få lov. Veien hjem til han er ca 5 minutter lengre , men den er til gjengjeld helt skjermet fra trafikk med egen gangvei. Han trenger ikke krysse annet enn en utkjørsel.   Sambo skal være hjemme fra jobb for å pusse opp utvendig i morgen og han ser ungen fra huset over halve strekningen.  

Jeg kjenner jeg får sporadiske angstanfall og hundeanger, men så tar jeg meg sammen og kommer på at jeg gikk til og fra skolen hver dag fra jeg var på samme alder og jeg hadde en mye mer utrygg skolevei ( var ikke fortau en gang )og var ikke halvparten så moden for alderen. Det går sikkert HELT fint. 

Men å gå hjem til tomt hus får han ikke lov til på lenge enda...

Og dette er moren som lar ungen lage middag, spikke med kniv og klatre på bergknauser fra toårsalderen. :lol:

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt wheat parkdress! Er det noen som har den? Fornøyd? :P

Hun kommer jo hovedsaklig til å bruke den i vogn i år. Så jeg prioriterte det jeg syntes så bra ut, uten å sjekke erfaringer først :aww:

Edit; Karoline har blitt så stor! :D

20170810_192427.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Annik skrev:

Jeg har kjøpt wheat parkdress! Er det noen som har den? Fornøyd? :P

Hun kommer jo hovedsaklig til å bruke den i vogn i år. Så jeg prioriterte det jeg syntes så bra ut, uten å sjekke erfaringer først :aww:

Edit; Karoline har blitt så stor! :D

 

Så skjønn :) 

Personlig ville jeg ikke brukt i barnehage. Dårlig erfaring med den fra jobb i barnehagen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Absolute Entertainer said:

Da har vi startet siste forsøket. Skummelt da det er siste forsøket vi har på flere år, og det er en trist tanke. Skulle vært 26 uker vel idag, her sitter jeg med mensen kramper og er rimelig lei, sur, trist, sint.. :(

:hug::hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Da har vi startet siste forsøket. Skummelt da det er siste forsøket vi har på flere år, og det er en trist tanke. Skulle vært 26 uker vel idag, her sitter jeg med mensen kramper og er rimelig lei, sur, trist, sint.. :(

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...