Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet

@Absolute Entertainer så klart du får lov til å spamme. Dette er deg så vel undt så jeg gleder meg så godt på deres vegne:wub: håper spiren sitter og at alt går bra videre

Må ærlig innrømme at jeg hleder meg mer over dine tester enn mitt eget svangerskap :P 

Skrevet
8 timer siden, Maren skrev:

@Absolute Entertainer så klart du får lov til å spamme. Dette er deg så vel undt så jeg gleder meg så godt på deres vegne:wub: håper spiren sitter og at alt går bra videre

Må ærlig innrømme at jeg hleder meg mer over dine tester enn mitt eget svangerskap :P 

Helt klart! Særlig med tanke på at jeg begynte å gråte i sånn småpanisk stil da jeg fikk det bekreftet at jeg var gravid og alt sto bra til :lol: 

Skrevet
3 timer siden, Raksha skrev:

Heier på dere @Absolute Entertainer:wub:  

 

Dere som har barn i beltestol, hvilken beltestol har dere? Tenkte det skulle bli enkelt jeg - helt til jeg begynte å lese tester :lol: 

 

Vi har den cybex solution q3 rosa :P dette av den enkle grunnen at de var testet ned til 11kg mener jeg, for lange tynne jenter.. og hun min var ikke 15 kg da hun fikk stolen sin..

Skrevet
2 minutes ago, Krutsi said:

Vi har den cybex solution q3 rosa :P dette av den enkle grunnen at de var testet ned til 11kg mener jeg, for lange tynne jenter.. og hun min var ikke 15 kg da hun fikk stolen sin..

Fornuftig. Vi har ikke snudd enda, hun passer fremdeles i de bakovervendte stolene, men begynner å nærme seg å bytte. Hun er lang i beina og kort i ryggen, så fått maks utbytte av dem :ahappy: 

Skrevet

Hva tenker dere om aldersgrense på mummitrollet? Jeg tenker på den tegnrserien som gikk på nrk.

Ligger noe på Netflix men det er "feil." 

Fant noe på YouTube og satte på, og det var ganske skummelt selv om ikke hufsa var der...

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Fornuftig. Vi har ikke snudd enda, hun passer fremdeles i de bakovervendte stolene, men begynner å nærme seg å bytte. Hun er lang i beina og kort i ryggen, så fått maks utbytte av dem :ahappy: 

Vi byttet for en god stund siden vi :P års tid siden eller noe :P 

Skrevet
26 minutes ago, Marie said:

Hva tenker dere om aldersgrense på mummitrollet? Jeg tenker på den tegnrserien som gikk på nrk.

Ligger noe på Netflix men det er "feil." 

Fant noe på YouTube og satte på, og det var ganske skummelt selv om ikke hufsa var der...

Personlig egnethet tenker jeg. Mummitrollet er enda sånn psykisk stress-greie, jeg synes ikke det er noe å se på i en alder av 30 engang. Handlingene er sånn speisa mystikk som friker meg ut Men noen barn kan sikkert få noe ut av det :P 

Skrevet
39 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Personlig egnethet tenker jeg. Mummitrollet er enda sånn psykisk stress-greie, jeg synes ikke det er noe å se på i en alder av 30 engang. Handlingene er sånn speisa mystikk som friker meg ut Men noen barn kan sikkert få noe ut av det :P 

:lol:

Jeg elsket det, men vi vet jo begge at jeg er litt alternativ! :lol:

 

Skrevet
1 time siden, Marie skrev:

Hva tenker dere om aldersgrense på mummitrollet? Jeg tenker på den tegnrserien som gikk på nrk.

Ligger noe på Netflix men det er "feil." 

Fant noe på YouTube og satte på, og det var ganske skummelt selv om ikke hufsa var der...

Vet du : Jeg har begynt å gi fullstendig beng i aldersgrenser.  Det er så utrolig individuelt. 

Feks kan ikke poden se på noe som omhandler dyr i noe som helst nød. Uansett aldersgrense.  Pup stars ble for heftig kost fordi den lille bikkja var hjemløs en periode liksom. 101 dalmatinere var rene skrekkfilmen. 

Star wars , the force awakens , var mer enn innafor derimot.. :huh:

  • Like 1
Skrevet

Lillebror begynte med mumi som 2åring og ELSKET det. Virkelig liksom. Så der gikk i Mumi 24/7 omtent i et par år. Vi dro faktisk til Mumidalen i Findland da han var 5. Så det er individuelt. :lol:

Men jeg syns barnetv har tatt helt av. Det skal være så himla pedagogisk riktig. Jeg tenke det er viktig at foreldrene ser sammen, og man snakker om det som er litt skummelt. Som Hufsa og isdronningen. Det er ikke farlig å kjenne på redsel, og det er viktig å lære og håndtere det. På barnas premisser. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Kaja skrev:

Lillebror begynte med mumi som 2åring og ELSKET det. Virkelig liksom. Så der gikk i Mumi 24/7 omtent i et par år. Vi dro faktisk til Mumidalen i Findland da han var 5. Så det er individuelt. :lol:

Men jeg syns barnetv har tatt helt av. Det skal være så himla pedagogisk riktig. Jeg tenke det er viktig at foreldrene ser sammen, og man snakker om det som er litt skummelt. Som Hufsa og isdronningen. Det er ikke farlig å kjenne på redsel, og det er viktig å lære og håndtere det. På barnas premisser. 

Liker, men hvis vi setter på noe som er for skummelt så får hun mareritt om natta. :hmm:

Skrevet
Just now, Marie said:

Liker, men hvis vi setter på noe som er for skummelt så får hun mareritt om natta. :hmm:

Og det skal man selvsagt ikke pushe på! 

Med meg, om ting var for skummelt, fikk jeg ikke se. Men var det bare litt skummelt så snakket vi igjennom det osv. Rolig (pedagogisk :lol:) tilnærming.

Skrevet

Skumle ting skal takles, men mummi er jo ikke noe logisk. De har skummel-ass-musikk, med rare fortellinger om ting som vokser urealistisk fort, reiser som ikke stemmer overens med fysiske regler og ting som skjer helt sånn merkelig. Og jeg veit at barnetv er "ting som skjer helt sånn merkelig", men fahk, mummi er ekstra RART bare. Det er som å gå inn i en marerittverden på en syretripp/LSD-tripp, med hattifnatter som lager dritekle lyder, alle svever rundt på skyer, og mummimamma/pappa som er helt fjerne, redde og usikre på verden (noe som for meg var skremmende for mamma og pappa skal jo ALLTID vise veien fram her i verden). Nei. Mummi er for heftig ass.

Skrevet
1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Skumle ting skal takles, men mummi er jo ikke noe logisk. De har skummel-ass-musikk, med rare fortellinger om ting som vokser urealistisk fort, reiser som ikke stemmer overens med fysiske regler og ting som skjer helt sånn merkelig. Og jeg veit at barnetv er "ting som skjer helt sånn merkelig", men fahk, mummi er ekstra RART bare. Det er som å gå inn i en marerittverden på en syretripp/LSD-tripp, med hattifnatter som lager dritekle lyder, alle svever rundt på skyer, og mummimamma/pappa som er helt fjerne, redde og usikre på verden (noe som for meg var skremmende for mamma og pappa skal jo ALLTID vise veien fram her i verden). Nei. Mummi er for heftig ass.

Oi! Aldri sett sånn på det, jeg elsker mummi :) så forskjellige vi kan være. 

Skrevet
1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Skumle ting skal takles, men mummi er jo ikke noe logisk. De har skummel-ass-musikk, med rare fortellinger om ting som vokser urealistisk fort, reiser som ikke stemmer overens med fysiske regler og ting som skjer helt sånn merkelig. Og jeg veit at barnetv er "ting som skjer helt sånn merkelig", men fahk, mummi er ekstra RART bare. Det er som å gå inn i en marerittverden på en syretripp/LSD-tripp, med hattifnatter som lager dritekle lyder, alle svever rundt på skyer, og mummimamma/pappa som er helt fjerne, redde og usikre på verden (noe som for meg var skremmende for mamma og pappa skal jo ALLTID vise veien fram her i verden). Nei. Mummi er for heftig ass.

Jeg er enig? har alltid syns Mummitrollet har vært koselig, men samtidig noe av det skumleste, mest spæisa på Barne-TV? husker jeg syns det var helt greit når det var grønt gress og sol og blå himmel, men skikkelig ubehagelig skummelt med Hufsa, hattifnatter og ishestdamer (?). Og ble redd hver gang det ble natta i serien, eller storm eller vinter, for da visste du at det kom noe skummelt. Dessuten forspiste jeg meg på honeykorn en gang når jeg så på mummi, og blir fortsatt litt kvalm hver gang jeg ser på det??

  • Like 1
Skrevet

Mummi :heart::wub: :D

Jeg elsket og elsker mummi. Syntes Hufsa var ekkel, men ikke noe verre enn det. Men så hadde jeg tre storebrødre som ganske tidlig tok meg med for å se på skrekkfilmer. Hufsa har liksom ikke så mye å stille opp med i forhold til de :lol:

Skrevet
2 hours ago, rosinbolle said:

Elsket Mummi, syntes hattifnattene var dritskumle. Men Mummi er vel anime, er det ikke? Det ER jo sært og speisa per def. Og bøkene er litt sære, de og. 

Er ikke helt stødig på definisjonen av anime, men det er vel japansk? Mumi er finsk. Men kan kanskje være det allikevel? :lol:

 

Skrevet
7 hours ago, Kaja said:

Er ikke helt stødig på definisjonen av anime, men det er vel japansk? Mumi er finsk. Men kan kanskje være det allikevel? :lol:

 

Den mummiserien som har gått på barne-tv er en japansk animeversjon av de finlandssvenske bøkene. :) Bøkene er hakket rarere og mer speisa enn serien, og gjør seg minst like bra for voksne, etter min mening. <3

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...