Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
10 minutter siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Frøkna her begynte ikke å prate ordentlig før i jula, da var det et par mnd til hun fylte to, løsnet masse i juleferien, men fortsatt en del uforståelig, nå i påska løsnet det enda mer og hun skravler som en foss og det meste skjønner andre enn oss her i huset også :lol: 

jeg stresset litt med det før jul selv, syntes hun bar så treg, men både ped lederen, mamma og stemoren min (jobber med barn og utdannet ped ledere) roet meg ned med at det er store forskjeller, og så lenge hun har god språkforståelse, noe hun virkelig har, var ikke de noe bekymret. Og når det begynte å løsne snakket hun setninger med engang :P 

 

edit, er først nå hun har begynt å herme etter det andre sier, og sier mer enn "bæ" når vi spør hva de forskjellige dyrene sier :P og først nå hun liker og har tid til å bli lest for og se på barne tv :lol: hun er 2 år og straks 4 mnd :) 

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
59 minutter siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Sønnen min sa omtrent ikke et kløyva ord før han var to. Jeg synes ikke det er noe å stresse med, men å lese for dem er jo fin stimulans og dessuten koselig for begge parter. :)

 

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, MarieR said:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Min blir 2 år i juli og prater masse, men snakker veldig lite rent :P Har en del ord som er rene "nok" til at andre som kjenner han forstår, men det meste er det bare vi som skjønner. Men han forstår det meste og kommuniserer jo veldig mye også, bare på sin måte, hehe. Er mange i bhg som snakker mer enn han, men jeg stresser ikke med det. Det eneste vi gjør er å snakke mye sammen, ha samtaler om alt som interesserer og generelt bruke språket mye så han eksponeres for det. Men det er jo noe vi gjør uansett da, ikke for å trene på snakking liksom :)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Hos mi, som ligger langt foran på språk i en alder av snart 4, løsna det rett før hun ble to. Hun skravla som en foss før det,  på inn og utpust og hadde veldig god språkforståelse. Den sommern hun ble to så løsna det skikkelig og plutselig så prata hun relativt rent. Hun slipper litt lettere unna da, siden hun har skarre-r - så det høres renere ut enn barn som snakker like bra med sliter med rulle-ren.  Men nei, Maja er overhodet ikke sent ute. :)  Syns hun høres helt perfekt ut :wub: 

 

Jeg irriterer meg over at lillemor har begynt å snakke "babyspråk" isteden for å snakke ordentlig. Hun er ekstremt opptatt av babyer da, så regner med det bare er en fase, men gaaaah - tålmodigheten min får kjørt seg. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg var kjempetidlig ute med språket og snakket omtrent rent med en gang. (Ble en del sjokkerte folk utav det kan man si. :lol: ) Søsteren min klarte ikke si R før hun var 5, men det hang nok i hop med tuttebruk.
"Nevøen" min derimot snakket ikke rent når han var fylt 3, nå er han 4,5 og snakker rent og fint. :) Hans far igjen måtte derimot ha logoped, han hadde altfor mye og si og for liten tid å si det på. 
Tror det med språk er veldig individuelt!

  • Like 1
Skrevet

Vil ikke si at vår toåring snakker veldig rent, men vi forstår jo nesten alt han sier så da tenker vi ikke så veldig over der. Han er visst godt igang med utvikling av språk ifølge helsesøster og ped.leder.

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Raksha skrev:

Hos mi, som ligger langt foran på språk i en alder av snart 4, løsna det rett før hun ble to. Hun skravla som en foss før det,  på inn og utpust og hadde veldig god språkforståelse. Den sommern hun ble to så løsna det skikkelig og plutselig så prata hun relativt rent. Hun slipper litt lettere unna da, siden hun har skarre-r - så det høres renere ut enn barn som snakker like bra med sliter med rulle-ren.  Men nei, Maja er overhodet ikke sent ute. :)  Syns hun høres helt perfekt ut :wub: 

 

Jeg irriterer meg over at lillemor har begynt å snakke "babyspråk" isteden for å snakke ordentlig. Hun er ekstremt opptatt av babyer da, så regner med det bare er en fase, men gaaaah - tålmodigheten min får kjørt seg. :lol:

Vi har også hatt sånn babyspråkfase? Det går over, selv om det av og til kommer noen små runder fortsatt. 

  • Like 1
Skrevet

Niesa mi begynner å ha noen forståelige ord nå, hun ble 2 i april. Mini her er straks 1 og har ingen rene ord. Men forstår mye allerede :)

 

Vi har debutert med telttur med mini i helga og det var suuupergøy! Mons har storkost seg på tur og soving i telt var null problem, selv om han sovnet seinere enn vanlig :) Måtte jo rekke telttur før ettårsdagen :teehe: 

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Aslan skrev:

Niesa mi begynner å ha noen forståelige ord nå, hun ble 2 i april. Mini her er straks 1 og har ingen rene ord. Men forstår mye allerede :)

 

Vi har debutert med telttur med mini i helga og det var suuupergøy! Mons har storkost seg på tur og soving i telt var null problem, selv om han sovnet seinere enn vanlig :) Måtte jo rekke telttur før ettårsdagen :teehe: 

Så herlig med telttur :wub:

  • Like 1
Skrevet

Trampolinen har kommet opp :D

18582399_10158847907800171_7982840122632

 

Og gratissklia vi fikk i går falt veeeeldig i smak :D

18620329_10158847796480171_2460358668840

Når man har en mil til nærmeste lekeplass så får man lage en selv :D

 

  • Like 11
Skrevet
20 timer siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Ikke stress med språket. Hun høres helt "normal" ut. At hun er ekstremt sent ute språklig sett må være en ren overdrivelse. Hvor mange barn har rene ord når de er 1,5 år? Når hun forstår så mye som du beskriver, så mener ihvertfall jeg at du kan ta det helt med ro. 

  • Like 2
Skrevet

En kollega ryddet bort vinterklærne sammen med sin tre år gamle datter i dag. "Denne kan vi gi bort, den er for liten til neste vinter", sa hun. "Hvordan blir jakkene mindre?" spurte lille Emma.

  • Like 16
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

En kollega ryddet bort vinterklærne sammen sin tre år gamle datter i dag. "Denne kan vi gi bort, den er for liten til neste vinter", sa hun. "Hvordan blir jakkene mindre?" spurte lille Emma.

Barn er herlige :) Men akkurat den biten, finne frem og rydde bort klær, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg til i fremtiden.. Snakk om kjedelig oppgave :P 

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Barn er herlige :) Men akkurat den biten, finne frem og rydde bort klær, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg til i fremtiden.. Snakk om kjedelig oppgave :P 

Finne fram er mye artigere enn å pakke bort. :) Tenker liksom "neeeih, har du vokst ut av denne allerede, du er jo så søt med den!" og "oooh, men i neste størrelse har vi jo MASSE fint". Barneklær er litt gøy. 

Min lille sprellemann skravler og lager lyd hele tida, det har hun gjort hele veien. Ikke så mange ord ennå da, hun er bare 10,5 måneder. Men hun hermer toneleie mye, har en spørrende pipelyd når hun vil ha hjelp til noe, sier mamma (mest til meg, men og litt til pappa og mormor), smatter når hun vil ha mat, sier drrr med leppa til biler, og flere andre "ord" som KAN være tilfeldig eller bevisst uten at jeg er sikker. Til gjengjeld kan hun ikke å krabbe ennå, men åler mye på magen. Unger er veldig forskjellige og mye et normalt :)

Elsker denne alderen! Det skjer så mye! Og det beste er at hun har skjønt forespørselen "kan mamma få kos?" :heart: Jeg får mange gode koser :)

  • Like 6
Skrevet
57 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Barn er herlige :) Men akkurat den biten, finne frem og rydde bort klær, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg til i fremtiden.. Snakk om kjedelig oppgave :P 

Og det blir alltid glemt såpass lenge at det blir en kjempeoppgave?

  • Like 2
Skrevet
31 minutter siden, *Marianne* skrev:

Og det blir alltid glemt såpass lenge at det blir en kjempeoppgave?

Tviler ikke :P Men når jeg tenker meg om så er jo det å finne FRAM nytt gøy da (mulig ikke for lommeboka men), likevel er det å rydde tøy kjedelig altså. Jeg er flink med mine egne, men det blir jo dramaskrik hver gang jeg tvinger samboer til å rydde i haugen med ubrukte klær han har i klesskapet.. 

Skrevet

Her har lille Nichlas begynt å våkne og kommer med henrykte lyder i babygymmen og tar masse kontakt.

Vi koser oss så mye! Og Christoffer syntes det er stas at han faktisk gjør noe annet enn å sove og spise :) Det er på en måte mye jobb med to små, men akk så verdt det! 

Nå gjelder det bare å få inn litt partid med mannen inni denne kabalen, han har gått litt for lut og kaldt vann stakkars...

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns ikke det garderobeskiftet to ganger i året var det minste morsomt da mine fortsatt var små, må jeg innrømme. Jeg syns bare det var dyrt, jeg.. 

Skrevet

Her bruker vi ull fra august til slutten av juli :aww: og  slipper stort sett å pakke vekk vintertøyet, for man vet aldri når man trenger det :lol: Sommertøy blir det ikke så mye av. Men gruer meg til høsten, da må hun ha det aller meste nytt, og det svir i lommeboka. 

  • Like 1
Skrevet

Huff ja. Det er dyrt med klær. Har kjøpt endel brukt til tvillingene. Fikk kjøpt en flyttekasse med klær til 300,- + porto, og da var det to av hvert plagg. Genialt.

Til storebror ønsker vi oss ofte dyre klær og sko til bursdagen eller jul (som vinterdress, regntøy, vintersko, sandaler).

  • Like 2
Skrevet

Kjøpte akkurat 4 ullstilonger og 13 ulloverdeler (pent brukt) til Christoffer for 225kr, takk og lov for disse kjøp og salg sidene på facebook. Det blir fort dyrt!

  • Like 4
Skrevet
3 minutter siden, SiriEveline skrev:

Kjøpte akkurat 4 ullstilonger og 13 ulloverdeler (pent brukt) til Christoffer for 225kr, takk og lov for disse kjøp og salg sidene på facebook. Det blir fort dyrt!

Er jo bare tull å kjøpe alt nytt :) Kan like gjerne nettshoppe på Finn som på andre butikker ;) Eneste jeg ikke vil handle brukt er undertøy og sko! 

  • Like 1
Skrevet

Folkens... 

 

Musikeren og jeg ble spurt av svigermor om vi vil bli fosterforeldre. Fosterbroren til Musikeren skal bli storebror, nemlig.

I juli blir det født en liten jente, til en mor som sannsynligvis ikke er i stand til å ta vare på henne, og da vil barnevernet gjerne ha en fosterfamilie klar i tilfelle, så de slipper å begynne å lete når ungen er fire uker gammel.

Vi klarer ikke slutte å tenke på det... 

  • Like 9
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...