Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

10 minutter siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Frøkna her begynte ikke å prate ordentlig før i jula, da var det et par mnd til hun fylte to, løsnet masse i juleferien, men fortsatt en del uforståelig, nå i påska løsnet det enda mer og hun skravler som en foss og det meste skjønner andre enn oss her i huset også :lol: 

jeg stresset litt med det før jul selv, syntes hun bar så treg, men både ped lederen, mamma og stemoren min (jobber med barn og utdannet ped ledere) roet meg ned med at det er store forskjeller, og så lenge hun har god språkforståelse, noe hun virkelig har, var ikke de noe bekymret. Og når det begynte å løsne snakket hun setninger med engang :P 

 

edit, er først nå hun har begynt å herme etter det andre sier, og sier mer enn "bæ" når vi spør hva de forskjellige dyrene sier :P og først nå hun liker og har tid til å bli lest for og se på barne tv :lol: hun er 2 år og straks 4 mnd :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

59 minutter siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Sønnen min sa omtrent ikke et kløyva ord før han var to. Jeg synes ikke det er noe å stresse med, men å lese for dem er jo fin stimulans og dessuten koselig for begge parter. :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, MarieR said:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Min blir 2 år i juli og prater masse, men snakker veldig lite rent :P Har en del ord som er rene "nok" til at andre som kjenner han forstår, men det meste er det bare vi som skjønner. Men han forstår det meste og kommuniserer jo veldig mye også, bare på sin måte, hehe. Er mange i bhg som snakker mer enn han, men jeg stresser ikke med det. Det eneste vi gjør er å snakke mye sammen, ha samtaler om alt som interesserer og generelt bruke språket mye så han eksponeres for det. Men det er jo noe vi gjør uansett da, ikke for å trene på snakking liksom :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Hos mi, som ligger langt foran på språk i en alder av snart 4, løsna det rett før hun ble to. Hun skravla som en foss før det,  på inn og utpust og hadde veldig god språkforståelse. Den sommern hun ble to så løsna det skikkelig og plutselig så prata hun relativt rent. Hun slipper litt lettere unna da, siden hun har skarre-r - så det høres renere ut enn barn som snakker like bra med sliter med rulle-ren.  Men nei, Maja er overhodet ikke sent ute. :)  Syns hun høres helt perfekt ut :wub: 

 

Jeg irriterer meg over at lillemor har begynt å snakke "babyspråk" isteden for å snakke ordentlig. Hun er ekstremt opptatt av babyer da, så regner med det bare er en fase, men gaaaah - tålmodigheten min får kjørt seg. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var kjempetidlig ute med språket og snakket omtrent rent med en gang. (Ble en del sjokkerte folk utav det kan man si. :lol: ) Søsteren min klarte ikke si R før hun var 5, men det hang nok i hop med tuttebruk.
"Nevøen" min derimot snakket ikke rent når han var fylt 3, nå er han 4,5 og snakker rent og fint. :) Hans far igjen måtte derimot ha logoped, han hadde altfor mye og si og for liten tid å si det på. 
Tror det med språk er veldig individuelt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Raksha skrev:

Hos mi, som ligger langt foran på språk i en alder av snart 4, løsna det rett før hun ble to. Hun skravla som en foss før det,  på inn og utpust og hadde veldig god språkforståelse. Den sommern hun ble to så løsna det skikkelig og plutselig så prata hun relativt rent. Hun slipper litt lettere unna da, siden hun har skarre-r - så det høres renere ut enn barn som snakker like bra med sliter med rulle-ren.  Men nei, Maja er overhodet ikke sent ute. :)  Syns hun høres helt perfekt ut :wub: 

 

Jeg irriterer meg over at lillemor har begynt å snakke "babyspråk" isteden for å snakke ordentlig. Hun er ekstremt opptatt av babyer da, så regner med det bare er en fase, men gaaaah - tålmodigheten min får kjørt seg. :lol:

Vi har også hatt sånn babyspråkfase? Det går over, selv om det av og til kommer noen små runder fortsatt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niesa mi begynner å ha noen forståelige ord nå, hun ble 2 i april. Mini her er straks 1 og har ingen rene ord. Men forstår mye allerede :)

 

Vi har debutert med telttur med mini i helga og det var suuupergøy! Mons har storkost seg på tur og soving i telt var null problem, selv om han sovnet seinere enn vanlig :) Måtte jo rekke telttur før ettårsdagen :teehe: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Aslan skrev:

Niesa mi begynner å ha noen forståelige ord nå, hun ble 2 i april. Mini her er straks 1 og har ingen rene ord. Men forstår mye allerede :)

 

Vi har debutert med telttur med mini i helga og det var suuupergøy! Mons har storkost seg på tur og soving i telt var null problem, selv om han sovnet seinere enn vanlig :) Måtte jo rekke telttur før ettårsdagen :teehe: 

Så herlig med telttur :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Ikke stress med språket. Hun høres helt "normal" ut. At hun er ekstremt sent ute språklig sett må være en ren overdrivelse. Hvor mange barn har rene ord når de er 1,5 år? Når hun forstår så mye som du beskriver, så mener ihvertfall jeg at du kan ta det helt med ro. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

En kollega ryddet bort vinterklærne sammen sin tre år gamle datter i dag. "Denne kan vi gi bort, den er for liten til neste vinter", sa hun. "Hvordan blir jakkene mindre?" spurte lille Emma.

Barn er herlige :) Men akkurat den biten, finne frem og rydde bort klær, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg til i fremtiden.. Snakk om kjedelig oppgave :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Barn er herlige :) Men akkurat den biten, finne frem og rydde bort klær, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg til i fremtiden.. Snakk om kjedelig oppgave :P 

Finne fram er mye artigere enn å pakke bort. :) Tenker liksom "neeeih, har du vokst ut av denne allerede, du er jo så søt med den!" og "oooh, men i neste størrelse har vi jo MASSE fint". Barneklær er litt gøy. 

Min lille sprellemann skravler og lager lyd hele tida, det har hun gjort hele veien. Ikke så mange ord ennå da, hun er bare 10,5 måneder. Men hun hermer toneleie mye, har en spørrende pipelyd når hun vil ha hjelp til noe, sier mamma (mest til meg, men og litt til pappa og mormor), smatter når hun vil ha mat, sier drrr med leppa til biler, og flere andre "ord" som KAN være tilfeldig eller bevisst uten at jeg er sikker. Til gjengjeld kan hun ikke å krabbe ennå, men åler mye på magen. Unger er veldig forskjellige og mye et normalt :)

Elsker denne alderen! Det skjer så mye! Og det beste er at hun har skjønt forespørselen "kan mamma få kos?" :heart: Jeg får mange gode koser :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Barn er herlige :) Men akkurat den biten, finne frem og rydde bort klær, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg til i fremtiden.. Snakk om kjedelig oppgave :P 

Og det blir alltid glemt såpass lenge at det blir en kjempeoppgave?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, *Marianne* skrev:

Og det blir alltid glemt såpass lenge at det blir en kjempeoppgave?

Tviler ikke :P Men når jeg tenker meg om så er jo det å finne FRAM nytt gøy da (mulig ikke for lommeboka men), likevel er det å rydde tøy kjedelig altså. Jeg er flink med mine egne, men det blir jo dramaskrik hver gang jeg tvinger samboer til å rydde i haugen med ubrukte klær han har i klesskapet.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har lille Nichlas begynt å våkne og kommer med henrykte lyder i babygymmen og tar masse kontakt.

Vi koser oss så mye! Og Christoffer syntes det er stas at han faktisk gjør noe annet enn å sove og spise :) Det er på en måte mye jobb med to små, men akk så verdt det! 

Nå gjelder det bare å få inn litt partid med mannen inni denne kabalen, han har gått litt for lut og kaldt vann stakkars...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det garderobeskiftet to ganger i året var det minste morsomt da mine fortsatt var små, må jeg innrømme. Jeg syns bare det var dyrt, jeg.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bruker vi ull fra august til slutten av juli :aww: og  slipper stort sett å pakke vekk vintertøyet, for man vet aldri når man trenger det :lol: Sommertøy blir det ikke så mye av. Men gruer meg til høsten, da må hun ha det aller meste nytt, og det svir i lommeboka. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja. Det er dyrt med klær. Har kjøpt endel brukt til tvillingene. Fikk kjøpt en flyttekasse med klær til 300,- + porto, og da var det to av hvert plagg. Genialt.

Til storebror ønsker vi oss ofte dyre klær og sko til bursdagen eller jul (som vinterdress, regntøy, vintersko, sandaler).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SiriEveline skrev:

Kjøpte akkurat 4 ullstilonger og 13 ulloverdeler (pent brukt) til Christoffer for 225kr, takk og lov for disse kjøp og salg sidene på facebook. Det blir fort dyrt!

Er jo bare tull å kjøpe alt nytt :) Kan like gjerne nettshoppe på Finn som på andre butikker ;) Eneste jeg ikke vil handle brukt er undertøy og sko! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folkens... 

 

Musikeren og jeg ble spurt av svigermor om vi vil bli fosterforeldre. Fosterbroren til Musikeren skal bli storebror, nemlig.

I juli blir det født en liten jente, til en mor som sannsynligvis ikke er i stand til å ta vare på henne, og da vil barnevernet gjerne ha en fosterfamilie klar i tilfelle, så de slipper å begynne å lete når ungen er fire uker gammel.

Vi klarer ikke slutte å tenke på det... 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...