Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

55 minutter siden, Aslan skrev:

Men i alle dager da @Annik! Det høres jo helt rart ut! Og hyppige veiinger uten at det er medisinsk nødvendig er jo bare tull, da vil jo små naturlige svingninger og rykk og napp-voksing bare skape stress og uro. for å si det sånn skøyt mini sin vekt i været når helsesøster slutta å mase om de derre ukentlige veiingene.. ved et evt barn nr to kommer jeg til å si takk men nei takk til ekstra veiinger (helsestasjon er heldigvis frivillig!), vi veier på kontroll med mindre det er medisinsk nødvendig. Det veiemaset der ødela mye av tidlige tida vår sammen fordi det ble så mye stress og styr med antall gram i uka og konstant følelse av at jeg ikke evnet å mate ungen min fordi jeg heller ville amme enn å gi mme.

God nok trivsel, våte bleier og at kurven følges godt nok - det er det viktigste!

Ja, vi sitter også litt med den følelsen der. At vi ikke klarer å gi henne nok mat. Men samtidig vet vi at vi gir henne mat ved omtrent hver sjanse vi har, så det er ikke mye vi kan gjøre annerledes uten at det går utover humøret på oss alle.

Helsesøster mener vi skal vekke for å gi mat etter tre timer, men det ender opp med at hun blir grinete og vi har en kamp for å få i henne mer enn 20 ml uten at hun enten hyler eller sovner. Og vi føler aldri at vi får slappet av eller gjort andre ting.

Vi har prøvd i perioder, men det lille hun legger på seg av det er ikke verdt stresset :P

10 minutter siden, Martine skrev:

Det med vekt er jo faktisk ganske viktig. Jeg har i hvert fall den erfaringen fra jobb. Hender vi får inn barn, hvor det første symptomet var for liten/manglende vektoppgang. Barna var blide, spiste etc. Men det er jo ikke så ofte det faktisk er noe galt, og så lenge de følger kurven sin sånn nogenlunde så burde det vel være greit. Det er likevel viktig å følge med på vekten, og å ta det alvorlig om barna ikke vokser "som de skal". 

Vekt er selvfølgelig viktig, for all del. Men hvordan kan helsesøster mene det er så "alvorlig"(i mangel på et bedre ord) og barnelege mene at alt er helt greit? Vi går jo uansett på de vanlige kontrollene, og kan gjerne ta ei ekstra veiing mellom de. Men 2 ganger i uka er litt voldsomt bare. Det blir litt som Aslan sier, alle naturlige svingninger gir grunn til stress og uro :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skrive under på at hyppige veiinger og dårlig vektoppgang gir stress. Jeg var nesten allergisk mot helsestasjonen en periode og bytta helsesøster fordi hun første stressa meg så voldsomt med mat. Men det blir ikke bedre av å veie og veie og veie. Jeg fikk beskjed bla. om å legge inn en ekstra amming på et tidspunkt hvor jeg amma 14 ganger i døgnet. Så da lurte jeg på når i all verden  jeg skulle få til det... Nå har vi riktignok strevd ganske mye med vekta fra 3-7,5 måneder, uten at vi helt skjønner hvorfor, men nå ser det i hvert fall ut til å ha snudd. Mi har vært fornøyd og blid og utviklet seg fint hele veien, men hun ser ut til å ha funnet seg en ny, lavere kurve nå. Men vår nye helsesøster er veldig avslappet og mener at så lenge hun utvikler seg fint, er aktiv og ikke ser mager ut så går det bra. Kom innom en gang ekstra mellom 8 og 10 måneder, så vi følger med... To ganger i uka har ikke noe for seg, til og med en gang i uka kan være for mye. Det sa i allefall de på nyfødt poliklinikk på St Olavs til meg på telefonen, at jeg ikke måtte regne med like gode veiinger fra uke til uke. Og så må man jo ta flere ting enn vekt med i betraktning, som lengdevekst. Men jeg er ikke helsepersonell, jeg syns bare veiing to ganger i uka høres ekstremt ut. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Kanskje ikke helt vanlig, men likevel ikke unormalt. Han har vært syk, og han har sikkert hatt en kjekk kveld som kanskje har krevd litt ekstra hjerneaktivitet og energi. Og så er det individuelle forskjeller m.p.t. søvnbehov.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Spørs på alder og individ.  A har aldri noensinne sovet så lenge,  uansett form , men ungene til søstrene mine sover gjerne 12 t +.

Jepp, livet er urettferdig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er plutselig mamma til en femåring! Verdens fineste jente har blitt fem år og har feiret dagen sammen med bestevenninnen som hadde bursdag for en stund siden. Akkurat passe selskap med tre jenter i tillegg til bursdagsbarna. Nå hviler utslitte foreldre og lillebror mens den nye femåringen er laaaangt inni en rollelek med sin nye Bratzdukke (*grøss*). Prøver å fortrenge at det er et nytt selskap i morgen. Heldigvis et med lave skuldre?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo selvsagt er vekta noe man må følge med på, men så hyppig som to ganger i uka fikk ihvertfall jeg klar beskjed om fra alle utenom helsesøstra vår at er unødvendig så lenge det er våte bleier og avføring. Så det kommer jeg til å stå på ved et evt neste barn om vi sliter med vektoppgang da og. Veier heller tissebleier for å si det sånn (ja, jeg gjorde det i et døgn før vi skulle på hytta og en uke samtidig som vi kutta ut mme :teehe: )! 

Mons har stort sett 11-12 timers natt, men er jo noen amminger der da :lol: 

Gratulerer @*Marianne*!! Så gøy!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er veldig individuelt og ikke minst situasjonsbetinget, men så lenge barnet er vant med/trygg på å være sammen med personen det skal være hos i den aktuelle perioden, og trives godt med det, så ser jeg i utgangspunktet ikke problemet. Da setter jeg riktignok som forutsetning at de har gitt barnet en "tilvenning" med å være vekke fra dem i kortere og lengre perioder. Tenker også at det vil være fordelaktig om barnet kan fortsette en så normal hverdag som mulig, altså være i barnehage på dagtid om den er åpen etc. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Dette med å være borte fra barna har jeg bare bestemt er individuelt fra barn til barn, familie til familie og situasjon til situasjon at jeg ikke blander meg eller skaper forventninger i hodet mitt om hva som er rett og ikke rett for det er så lett å tråkke på noen uten mening. Alle gjør det som de føler er rett for seg og sine :)

 

 

Her feks er besteforeldrene på samboer sin side involvert i hverdagen. De er her hver dag, eller vi der. De er daglige omsorgspersoner ved siden av oss, som også kan alt av rutiner og hvordan ungene "fungerer" i hverdagen, ikke bare besøks-eller helg besteforeldre. 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Vi begynte å tilvenne storesøster å være på over atting hos hennes farmor og farfar noen uker før lillebror ble født, hun var da rundt 20 mnd. Var først bare en natt, så en helg. Når lillebror ble født var jeg borte fra hun fra søndag til torsdag. Og har vært borte en uke fra hun når lillebror hadde første operasjonen sin, og snart blir det rundt 2 uker og så 1 uke etter bare ca 14 dager hjemme. Hun storkoser seg hos besteforeldrene sine, hun er trygg og vi er trygge. Men hadde nok ikke vært borte fra hun mer enn en helg om ikke vi hadde måttet det.

og siden vi jevnlig må være borte fra hun i lengre strekker har vi latt hun over atte 1 eller 2 netter i ny og ne bare for å holde det ved like og at det ikke plutselig blir mange netter og at vi heller ikke er hjemme.

Men jeg kan inrømme at det er ganske deilig med en helg av og til hvor vi kan sove hele natta og sløve på morningen, og vite at storesøster har det kjempe bra og storkoser seg med besteforeldrene som vier hun absolutt all oppmerksomhet. Men hadde ikke dratt bort 1-2 uker for egen kos skyld. 

Det er så individuelt hva folk har behov for. Hadde ikke tenkt noe over det om andre dro bort på tur uten barn, så lenge barnet har det bra og er i vante og trygge miljøer med kjente personer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Tenker også at det er veldig individuelt.

Mamma er innom her nesten hver eneste dag i uka, eller så er vi innom der. Så om hun hadde hatt en av ungene 1-2 uker, så tror jeg ikke de hadde synes det var noe problem. Personlig har vi aldri vært så lenge borte fra storebror (og naturligvis ikke twinsa), men at andre gjør det synes jeg ikke er noe problem.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Absolute Entertainer said:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Så heldig hun er som får bli så godt kjent med mormoren sin. :) Man kan se på det på den måten også liksom. Helt enig med resten, de spesifikke foreldrene vet best hva som funker for dem. Det finnes ikke én rett måte å være gode foreldre på heldigvis. :) 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var stellebord på plass :) At fødebagen ikke er pakket trenger vi ikke å snakke om.. har jo tross alt begynt på barselbagen :P

Og tror dere ikke jeg ble overrasket med babyshower igår, helt etter min smak med en koselig middag med mine nærmeste venninner og skravling ;)

Fikk litt babybøker og boka jeg har ønsket meg siden før C kom til verden, "Hva skal du bli når du blir stor?"

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy SiriE! :D

 

Jeg hadde slitt med å reise bort i to uker, men det er pga egne issues og bekymringer. Tror det hadde gått helt fint for J sin del, hun har mange gode omsorgspersoner i livet sitt, bl.a besteforeldre i nabolaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider


Også lurer jeg på hvordan det går med @turbogutten og lille H. 


Så hyggelig :)

Med oss går det bedre og bedre! Har bikket tre mnd og nærmer oss 5 kg på vekta, så hun vokser og koser seg :)!

I morgen er det dåp så jeg føler tiden flyr!

Ett lite skrytebilde !IMG_3126.JPG


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Krilo skrev:

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂)
    • Har det knekt så langt inn at det er fare for at det har gått til klobeinet er det mer alvorlig enn hvis ikke. Men uansett lurt med sjekk i dag nå som hverdagen har begynt, alternativt videosamtale/telefonsamtale og vedlagte bilder med vet og råd for riktig rensing og hva du skal se etter vedrørende tegn på infeksjon. 
    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...