Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
55 minutter siden, Aslan skrev:

Men i alle dager da @Annik! Det høres jo helt rart ut! Og hyppige veiinger uten at det er medisinsk nødvendig er jo bare tull, da vil jo små naturlige svingninger og rykk og napp-voksing bare skape stress og uro. for å si det sånn skøyt mini sin vekt i været når helsesøster slutta å mase om de derre ukentlige veiingene.. ved et evt barn nr to kommer jeg til å si takk men nei takk til ekstra veiinger (helsestasjon er heldigvis frivillig!), vi veier på kontroll med mindre det er medisinsk nødvendig. Det veiemaset der ødela mye av tidlige tida vår sammen fordi det ble så mye stress og styr med antall gram i uka og konstant følelse av at jeg ikke evnet å mate ungen min fordi jeg heller ville amme enn å gi mme.

God nok trivsel, våte bleier og at kurven følges godt nok - det er det viktigste!

Ja, vi sitter også litt med den følelsen der. At vi ikke klarer å gi henne nok mat. Men samtidig vet vi at vi gir henne mat ved omtrent hver sjanse vi har, så det er ikke mye vi kan gjøre annerledes uten at det går utover humøret på oss alle.

Helsesøster mener vi skal vekke for å gi mat etter tre timer, men det ender opp med at hun blir grinete og vi har en kamp for å få i henne mer enn 20 ml uten at hun enten hyler eller sovner. Og vi føler aldri at vi får slappet av eller gjort andre ting.

Vi har prøvd i perioder, men det lille hun legger på seg av det er ikke verdt stresset :P

10 minutter siden, Martine skrev:

Det med vekt er jo faktisk ganske viktig. Jeg har i hvert fall den erfaringen fra jobb. Hender vi får inn barn, hvor det første symptomet var for liten/manglende vektoppgang. Barna var blide, spiste etc. Men det er jo ikke så ofte det faktisk er noe galt, og så lenge de følger kurven sin sånn nogenlunde så burde det vel være greit. Det er likevel viktig å følge med på vekten, og å ta det alvorlig om barna ikke vokser "som de skal". 

Vekt er selvfølgelig viktig, for all del. Men hvordan kan helsesøster mene det er så "alvorlig"(i mangel på et bedre ord) og barnelege mene at alt er helt greit? Vi går jo uansett på de vanlige kontrollene, og kan gjerne ta ei ekstra veiing mellom de. Men 2 ganger i uka er litt voldsomt bare. Det blir litt som Aslan sier, alle naturlige svingninger gir grunn til stress og uro :P

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Skrevet

Jeg kan skrive under på at hyppige veiinger og dårlig vektoppgang gir stress. Jeg var nesten allergisk mot helsestasjonen en periode og bytta helsesøster fordi hun første stressa meg så voldsomt med mat. Men det blir ikke bedre av å veie og veie og veie. Jeg fikk beskjed bla. om å legge inn en ekstra amming på et tidspunkt hvor jeg amma 14 ganger i døgnet. Så da lurte jeg på når i all verden  jeg skulle få til det... Nå har vi riktignok strevd ganske mye med vekta fra 3-7,5 måneder, uten at vi helt skjønner hvorfor, men nå ser det i hvert fall ut til å ha snudd. Mi har vært fornøyd og blid og utviklet seg fint hele veien, men hun ser ut til å ha funnet seg en ny, lavere kurve nå. Men vår nye helsesøster er veldig avslappet og mener at så lenge hun utvikler seg fint, er aktiv og ikke ser mager ut så går det bra. Kom innom en gang ekstra mellom 8 og 10 måneder, så vi følger med... To ganger i uka har ikke noe for seg, til og med en gang i uka kan være for mye. Det sa i allefall de på nyfødt poliklinikk på St Olavs til meg på telefonen, at jeg ikke måtte regne med like gode veiinger fra uke til uke. Og så må man jo ta flere ting enn vekt med i betraktning, som lengdevekst. Men jeg er ikke helsepersonell, jeg syns bare veiing to ganger i uka høres ekstremt ut. 

  • Like 4
Skrevet
5 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Kanskje ikke helt vanlig, men likevel ikke unormalt. Han har vært syk, og han har sikkert hatt en kjekk kveld som kanskje har krevd litt ekstra hjerneaktivitet og energi. Og så er det individuelle forskjeller m.p.t. søvnbehov.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Spørs på alder og individ.  A har aldri noensinne sovet så lenge,  uansett form , men ungene til søstrene mine sover gjerne 12 t +.

Jepp, livet er urettferdig :hmm:

Skrevet

Jeg er plutselig mamma til en femåring! Verdens fineste jente har blitt fem år og har feiret dagen sammen med bestevenninnen som hadde bursdag for en stund siden. Akkurat passe selskap med tre jenter i tillegg til bursdagsbarna. Nå hviler utslitte foreldre og lillebror mens den nye femåringen er laaaangt inni en rollelek med sin nye Bratzdukke (*grøss*). Prøver å fortrenge at det er et nytt selskap i morgen. Heldigvis et med lave skuldre?

  • Like 10
Skrevet

Jo selvsagt er vekta noe man må følge med på, men så hyppig som to ganger i uka fikk ihvertfall jeg klar beskjed om fra alle utenom helsesøstra vår at er unødvendig så lenge det er våte bleier og avføring. Så det kommer jeg til å stå på ved et evt neste barn om vi sliter med vektoppgang da og. Veier heller tissebleier for å si det sånn (ja, jeg gjorde det i et døgn før vi skulle på hytta og en uke samtidig som vi kutta ut mme :teehe: )! 

Mons har stort sett 11-12 timers natt, men er jo noen amminger der da :lol: 

Gratulerer @*Marianne*!! Så gøy!

  • Like 1
Skrevet

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Skrevet

Jeg tenker at det er veldig individuelt og ikke minst situasjonsbetinget, men så lenge barnet er vant med/trygg på å være sammen med personen det skal være hos i den aktuelle perioden, og trives godt med det, så ser jeg i utgangspunktet ikke problemet. Da setter jeg riktignok som forutsetning at de har gitt barnet en "tilvenning" med å være vekke fra dem i kortere og lengre perioder. Tenker også at det vil være fordelaktig om barnet kan fortsette en så normal hverdag som mulig, altså være i barnehage på dagtid om den er åpen etc. 

  • Like 3
Skrevet

 

 

Dette med å være borte fra barna har jeg bare bestemt er individuelt fra barn til barn, familie til familie og situasjon til situasjon at jeg ikke blander meg eller skaper forventninger i hodet mitt om hva som er rett og ikke rett for det er så lett å tråkke på noen uten mening. Alle gjør det som de føler er rett for seg og sine :)

 

 

Her feks er besteforeldrene på samboer sin side involvert i hverdagen. De er her hver dag, eller vi der. De er daglige omsorgspersoner ved siden av oss, som også kan alt av rutiner og hvordan ungene "fungerer" i hverdagen, ikke bare besøks-eller helg besteforeldre. 

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Vi begynte å tilvenne storesøster å være på over atting hos hennes farmor og farfar noen uker før lillebror ble født, hun var da rundt 20 mnd. Var først bare en natt, så en helg. Når lillebror ble født var jeg borte fra hun fra søndag til torsdag. Og har vært borte en uke fra hun når lillebror hadde første operasjonen sin, og snart blir det rundt 2 uker og så 1 uke etter bare ca 14 dager hjemme. Hun storkoser seg hos besteforeldrene sine, hun er trygg og vi er trygge. Men hadde nok ikke vært borte fra hun mer enn en helg om ikke vi hadde måttet det.

og siden vi jevnlig må være borte fra hun i lengre strekker har vi latt hun over atte 1 eller 2 netter i ny og ne bare for å holde det ved like og at det ikke plutselig blir mange netter og at vi heller ikke er hjemme.

Men jeg kan inrømme at det er ganske deilig med en helg av og til hvor vi kan sove hele natta og sløve på morningen, og vite at storesøster har det kjempe bra og storkoser seg med besteforeldrene som vier hun absolutt all oppmerksomhet. Men hadde ikke dratt bort 1-2 uker for egen kos skyld. 

Det er så individuelt hva folk har behov for. Hadde ikke tenkt noe over det om andre dro bort på tur uten barn, så lenge barnet har det bra og er i vante og trygge miljøer med kjente personer.

Skrevet
4 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Tenker også at det er veldig individuelt.

Mamma er innom her nesten hver eneste dag i uka, eller så er vi innom der. Så om hun hadde hatt en av ungene 1-2 uker, så tror jeg ikke de hadde synes det var noe problem. Personlig har vi aldri vært så lenge borte fra storebror (og naturligvis ikke twinsa), men at andre gjør det synes jeg ikke er noe problem.

 

  • Like 1
Skrevet
19 minutes ago, Absolute Entertainer said:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Så heldig hun er som får bli så godt kjent med mormoren sin. :) Man kan se på det på den måten også liksom. Helt enig med resten, de spesifikke foreldrene vet best hva som funker for dem. Det finnes ikke én rett måte å være gode foreldre på heldigvis. :) 

  • Like 7
Skrevet

Da var stellebord på plass :) At fødebagen ikke er pakket trenger vi ikke å snakke om.. har jo tross alt begynt på barselbagen :P

Og tror dere ikke jeg ble overrasket med babyshower igår, helt etter min smak med en koselig middag med mine nærmeste venninner og skravling ;)

Fikk litt babybøker og boka jeg har ønsket meg siden før C kom til verden, "Hva skal du bli når du blir stor?"

 

  • Like 8
Skrevet

Så gøy SiriE! :D

 

Jeg hadde slitt med å reise bort i to uker, men det er pga egne issues og bekymringer. Tror det hadde gått helt fint for J sin del, hun har mange gode omsorgspersoner i livet sitt, bl.a besteforeldre i nabolaget.

Skrevet

Også lurer jeg på hvordan det går med @turbogutten og lille H. 


Så hyggelig :)

Med oss går det bedre og bedre! Har bikket tre mnd og nærmer oss 5 kg på vekta, så hun vokser og koser seg :)!

I morgen er det dåp så jeg føler tiden flyr!

Ett lite skrytebilde !IMG_3126.JPG


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
  • Like 21
Skrevet

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

  • Like 3
Skrevet
38 minutter siden, Krilo skrev:

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

:hug:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...