Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Ozzy skrev:

Min beste venninne er gravid og jeg skal besøke hu snart og tenkte å ta med en gave. Vi har vært uvenner en liten stund så det blir på en måte en "fredsgave" også :lol:  Noen forslag til noe som er hyggelig å få som vordende mor? 

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

56 minutter siden, Krilo skrev:

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Ozzy skrev:

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Trenger ikke å være på en hel behandling, men tilskudd til det :) ellers slår sjeldent fastfood feil når en er gravid :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Akkurat nå, Wachita skrev:

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Her er jeg redd for at får vi besøk så blir jeg lei og vil sende dem bort lenge før de er klar for å dra, og jeg tør ikke å gi beskjed for er så redd for å såre noen :P Så da går det bare utover meg. Så her har jeg gitt beskjed til mannen at han må si at jeg ikke vil ha besøk xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

Angrer på besøket på sykehuset, besøk hjemme var koselig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 
Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken [emoji14] Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Ikke besøk? [emoji33] sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

 

Lindy, varmblodsen :(   

Ja, tenker jeg må si noe - bare si at hun er borte virker egentlig skummelt med tanke på at hun kan tro vi kan bli borte på den måten vi og. (det kan vi jo, men det skal hun få være lykkelig uviten om lenge enda). Gruer meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Enits skrev:


Ikke besøk? emoji33.png sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei :P Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk :P De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei [emoji14] Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk [emoji14] De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Håper jeg får komme [emoji85]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Raksha skrev:

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Du får sende de til meg, så blir de kvitt fort den følelsen om de fikser babyer :lol: her i huset er det kun mamman som får babyen til å sove :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1acb0b09998309a57435a04af4ee9b24.jpg

Det er jo ikke lov å klage for mye men du verden så godt det blir å få ut denne ungen. Vært et veldig tungt og hardt svangerskap, kroppen sier dette er siste [emoji14] Ikke lenge igjen, og nå er alt klart til ankomst men han får holde seg inni der litt til. Reiste meg fra sofaen istad og føltes ut som å løpe et maraton forøvrig...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Tricolor skrev:

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

Det med hjertet var lurt! Jeg har prøvd å forklare syk og død, men hun skjønner ikke helt. 

1 time siden, Perfect Image skrev:

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

Hun er en tenker, hun tenker og grubler og spekulerer, og da har ting gjerne vokst seg veeeldig stort før hun snakker om det, om vi ikke får dekket "alt" med en gang.  Men hun fikk se og spørre og grave så mye hun ville om en død kalv i helga, men den hadde hun jo ikke noe forhold til som levende.  Vanskelig! 

1 time siden, Martine skrev:

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

Takk :hug: Og veldig enig i det med "sovne inn", og "sove" i det heletatt i forbindelse med død.  Vi har jo voksne hunder, en hest på 22 i tillegg til den som blir avlivet i morgen, hun har gamle  og syke besteforeldre på ene siden, og vet aldri hvor lenge de på andre siden lever heller. Så død vil jo bli en del av livet hennes før eller siden. Må prøve å få forklart om det på en måte som ikke gjør henne redd, men samtidig at det er lov å være trist og lei seg. 

 

 

12 minutter siden, Annik skrev:

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Mens min som fikk grøt fra fire mnd (sluttet helt å amme ved 3 mndsalder, og fikk mme fra dag 3) har knapt sovet en hel natt i hele sitt liv enda. :aww:  Så stå på ditt! 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...