Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
7 timer siden, Ozzy skrev:

Min beste venninne er gravid og jeg skal besøke hu snart og tenkte å ta med en gave. Vi har vært uvenner en liten stund så det blir på en måte en "fredsgave" også :lol:  Noen forslag til noe som er hyggelig å få som vordende mor? 

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
56 minutter siden, Krilo skrev:

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Skrevet
3 minutter siden, Ozzy skrev:

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Trenger ikke å være på en hel behandling, men tilskudd til det :) ellers slår sjeldent fastfood feil når en er gravid :lol: 

Skrevet

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

  • Like 3
Skrevet

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Skrevet
11 minutter siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Akkurat nå, Wachita skrev:

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Skrevet
Akkurat nå, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Her er jeg redd for at får vi besøk så blir jeg lei og vil sende dem bort lenge før de er klar for å dra, og jeg tør ikke å gi beskjed for er så redd for å såre noen :P Så da går det bare utover meg. Så her har jeg gitt beskjed til mannen at han må si at jeg ikke vil ha besøk xD

Skrevet

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Skrevet

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

Angrer på besøket på sykehuset, besøk hjemme var koselig. 

Skrevet
Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 
Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken [emoji14] Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Ikke besøk? [emoji33] sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

 

Lindy, varmblodsen :(   

Ja, tenker jeg må si noe - bare si at hun er borte virker egentlig skummelt med tanke på at hun kan tro vi kan bli borte på den måten vi og. (det kan vi jo, men det skal hun få være lykkelig uviten om lenge enda). Gruer meg. 

Skrevet
Akkurat nå, Enits skrev:


Ikke besøk? emoji33.png sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei :P Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk :P De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Skrevet
Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei [emoji14] Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk [emoji14] De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Håper jeg får komme [emoji85]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
19 minutter siden, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Skrevet
10 minutter siden, Raksha skrev:

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Du får sende de til meg, så blir de kvitt fort den følelsen om de fikser babyer :lol: her i huset er det kun mamman som får babyen til å sove :P 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, Enits skrev:


Håper jeg får komme emoji85.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Du har da vært her før og kjenner meg såppass godt etterhvert :P Men du får ikke komme med en gang jeg kommer hjem! xD

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Du får sende de til meg, så blir de kvitt fort den følelsen om de fikser babyer :lol: her i huset er det kun mamman som får babyen til å sove :P 

Gjerne!!! Passer det allerde i kveld? :lol:

Skrevet

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

  • Like 2
Skrevet

1acb0b09998309a57435a04af4ee9b24.jpg

Det er jo ikke lov å klage for mye men du verden så godt det blir å få ut denne ungen. Vært et veldig tungt og hardt svangerskap, kroppen sier dette er siste [emoji14] Ikke lenge igjen, og nå er alt klart til ankomst men han får holde seg inni der litt til. Reiste meg fra sofaen istad og føltes ut som å løpe et maraton forøvrig...

  • Like 3
Skrevet
11 timer siden, Enits skrev:


Jeg synes nå det var kjekt da :D


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg synes det var supersuperkjekt og jeg håper ikke du tror noe annet :D 

Skrevet
1 time siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Skrevet
4 minutter siden, Tricolor skrev:

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

Det med hjertet var lurt! Jeg har prøvd å forklare syk og død, men hun skjønner ikke helt. 

1 time siden, Perfect Image skrev:

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

Hun er en tenker, hun tenker og grubler og spekulerer, og da har ting gjerne vokst seg veeeldig stort før hun snakker om det, om vi ikke får dekket "alt" med en gang.  Men hun fikk se og spørre og grave så mye hun ville om en død kalv i helga, men den hadde hun jo ikke noe forhold til som levende.  Vanskelig! 

1 time siden, Martine skrev:

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

Takk :hug: Og veldig enig i det med "sovne inn", og "sove" i det heletatt i forbindelse med død.  Vi har jo voksne hunder, en hest på 22 i tillegg til den som blir avlivet i morgen, hun har gamle  og syke besteforeldre på ene siden, og vet aldri hvor lenge de på andre siden lever heller. Så død vil jo bli en del av livet hennes før eller siden. Må prøve å få forklart om det på en måte som ikke gjør henne redd, men samtidig at det er lov å være trist og lei seg. 

 

 

12 minutter siden, Annik skrev:

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Mens min som fikk grøt fra fire mnd (sluttet helt å amme ved 3 mndsalder, og fikk mme fra dag 3) har knapt sovet en hel natt i hele sitt liv enda. :aww:  Så stå på ditt! 

 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...