Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase bør jeg velge


Tormod
 Share

Recommended Posts

Savner litt det å ha ei bikkje i huset. For 6-7år tilbake hadde vi en samojed som vi måtte omplassere pga livssituasjonen. Har altid hatt bikkje i huset når jeg var mindre, stort sett vorster, elgbikkje og en flatcoat retriver.
Vi er en familie på 4, med 2 gutter som er 3 og 5 år, bor landlig til og har stor tomt og lite naboer. 
Er ute etter en hund som går bra sammen med unger og som ikke er for aktiv og egen, men skal kunne brukes på jakt da jeg er glad i å jakte rein og elg. Ikke ute etter løsbikkje, men mer ute etter ei band bikkje.
Svogeren min har ei Finsk lapphund tispe, den rasen virker veldig rolig, men litt skvetten, men det jeg har lest om denne rasen så tror jeg den passer ganske bra til de kriteriene vi har til ei bikkje.

Noen som har tips til rase som kan være aktuell, bør ikke være for stor, lang eller korthåra spiller ingen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med norsk grå elghund? Eller den sorte varianten? :wub:  En jeg kjente da jeg var barn hadde denne rasen og den var så herlig og glad og kosete hund. Savner den hunden.

Hvis du liker finsk lapphund og samoyed. Hvorfor ikke få deg en sånn en? Eller svensk lapphund? Lapsk vallhund? Hva med finsk spets? Men alle disse er vell ikke typiske jakthunder. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed er nok ikke aktuelt, er flotte hunder men de krever for mye mosjon og de er for sta og de blir for store. Har tenkt tanken på vanlig grå elghund, den vi hadde før når jeg var liten var veldig snill, men er vanskelig å venne de av med bjeffing og samboeren min er ikke helt fan av de. Men den svarte typen har jeg ikke tenkt på, de er jo som regel litt mindre enn den grå typen?? 

Når jeg sier at jeg vil ha en hund som ikke er så aktiv mener jeg en hund som ikke må ha 1-2timers tur hver dag slik samojeden jeg hadde var avhengig av. Må også kunne slippe den ut av døra om morran uten at den stikker av ( dette er jo mye trening som skal til). Jakta består av en veldig liten del av grunnen til at jeg vil ha hund så er ikke ute etter no rein jaktbikkje, men er jo fint om man hadde kunne kombinere det med alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jakthund vil nok nødvendigvis kreve en del mosjon i hverdagen, den skal jo helst være i god form hele året, og ikke plutselig mange timer på jakt i en kort periode.

Lapphundene er nok lettere å få til å holde seg i nærheten enn mange jakthunder, siden de også er brukt som gjeterhunder. Jeg tenker nok at en svensk eller finsk lapphund ville passe dere bra ut fra det du beskriver.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel brukes av en del som kortdrivende på jakt, spesielt hjort og rådyr,  i tillegg til ettersøk. Den er enkel å dressere, har kort radius fra eier når den er løs, og er en sosial og vennlig hund.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tenkte også svart elghund. En perfekt bandhund. Fin størrelse. Og så er det å støtte en av de utrydningstruede Norske rasene :)

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, TonjeM skrev:

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Det jeg kjenner til av svarthunder er ikke noe dårligere mentalt enn lapphunder, heller tvert i mot. Men det kan godt hende det finnes dårlige svarthunder, altså. 

Men nei, de fleste jakthunder slipper du ikke bare ut uten tilsyn. Selv om de fleste kan luftes løs på gårdsplassen med tilsyn.

Da er nok spaniels og retrivere mer egnet ja (hvis det er viktig at hunden skal fungere som løs gårdshund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min finske lapphund har kort radius og går mye løs. Hun er meget stødig i hodet, utpreget vennlig mot alt og alle, og ville fungert utmerket i en familie. Hun er på ingen måte krevende på noe vis. Men hun er jo ingen jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke noe å utsette på de svarte elghundene jeg kjenner. Sosiale og omgjengelige bikkjer med stabile nerver som fungerer like godt i skogen som inne med familien. Mindre enn den grå, noen er jo bittesmå. Ikke er det så mye lyd i dem heller, mer lyd i lapphundene etter min erfaring. Som bandhund ville jeg helt klart valgt en svart.

Nå er jeg en person som tenker at skal man ha hund til et spesielt formål, så kjøper man en rase og etter foreldredyr som har vist at de fungerer til det formålet. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det trenger å være.  En svart elghund vil passe like godt som familiehund som en lapphund, ikke er de mer krevende i form av mosjon heller.
Den eneste fordelen med lapphunden slik jeg ser det, er at det er mer sannsynlig at man får en hund som kan gå løs på tunet og holder seg der. Men det er da ikke verre enn at man kan sette på et langbånd eller gjerde inn noe tomt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lapphund som nå er blitt 1,5 år. Han har ikke liten radius på tur, men stikker heller ikke av. Han har dog etter han ble ett år begynt å komme i klinsj med andre hannhunder og får dermed ikke lov å gå løs der jeg vet vi kan møte andre. Han elsker mennesker i alle størrelser. 

Vår er rolig inne HVIS han får det han trenger av mosjon og hodebry. Han hadde ikke vært fornøyd med å bli sluppet ut i hagen på morningen, for så å kanskje få en tur på 1-2 timer på ettermiddagen. Vi gir han i tillegg en del hodebry hjemme (trener ulike triks, gir oppgaver), trener agility og litt spor/smeller på siden av. Så kan man jo spørre seg om vår er født sånn eller blitt sånn?

Jeg mener det er viktig å belage seg på at hvis du går for en lapphund så må du la den få bruke hodet sitt. Når det er sagt så vet jeg om FL tisper der det er så vidt de kommer seg fremover på ag banen og på tur, og som ikke vil gå tur på morgningen.

 

Skulle jeg jaktet hadde jeg sett på jakthunder som nevnt over. Når det er sagt så er det flere lapphunder som er flinke til å gå spor. :)

 

Lykke til i valget!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...