Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase bør jeg velge


Tormod
 Share

Recommended Posts

Savner litt det å ha ei bikkje i huset. For 6-7år tilbake hadde vi en samojed som vi måtte omplassere pga livssituasjonen. Har altid hatt bikkje i huset når jeg var mindre, stort sett vorster, elgbikkje og en flatcoat retriver.
Vi er en familie på 4, med 2 gutter som er 3 og 5 år, bor landlig til og har stor tomt og lite naboer. 
Er ute etter en hund som går bra sammen med unger og som ikke er for aktiv og egen, men skal kunne brukes på jakt da jeg er glad i å jakte rein og elg. Ikke ute etter løsbikkje, men mer ute etter ei band bikkje.
Svogeren min har ei Finsk lapphund tispe, den rasen virker veldig rolig, men litt skvetten, men det jeg har lest om denne rasen så tror jeg den passer ganske bra til de kriteriene vi har til ei bikkje.

Noen som har tips til rase som kan være aktuell, bør ikke være for stor, lang eller korthåra spiller ingen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med norsk grå elghund? Eller den sorte varianten? :wub:  En jeg kjente da jeg var barn hadde denne rasen og den var så herlig og glad og kosete hund. Savner den hunden.

Hvis du liker finsk lapphund og samoyed. Hvorfor ikke få deg en sånn en? Eller svensk lapphund? Lapsk vallhund? Hva med finsk spets? Men alle disse er vell ikke typiske jakthunder. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed er nok ikke aktuelt, er flotte hunder men de krever for mye mosjon og de er for sta og de blir for store. Har tenkt tanken på vanlig grå elghund, den vi hadde før når jeg var liten var veldig snill, men er vanskelig å venne de av med bjeffing og samboeren min er ikke helt fan av de. Men den svarte typen har jeg ikke tenkt på, de er jo som regel litt mindre enn den grå typen?? 

Når jeg sier at jeg vil ha en hund som ikke er så aktiv mener jeg en hund som ikke må ha 1-2timers tur hver dag slik samojeden jeg hadde var avhengig av. Må også kunne slippe den ut av døra om morran uten at den stikker av ( dette er jo mye trening som skal til). Jakta består av en veldig liten del av grunnen til at jeg vil ha hund så er ikke ute etter no rein jaktbikkje, men er jo fint om man hadde kunne kombinere det med alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jakthund vil nok nødvendigvis kreve en del mosjon i hverdagen, den skal jo helst være i god form hele året, og ikke plutselig mange timer på jakt i en kort periode.

Lapphundene er nok lettere å få til å holde seg i nærheten enn mange jakthunder, siden de også er brukt som gjeterhunder. Jeg tenker nok at en svensk eller finsk lapphund ville passe dere bra ut fra det du beskriver.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel brukes av en del som kortdrivende på jakt, spesielt hjort og rådyr,  i tillegg til ettersøk. Den er enkel å dressere, har kort radius fra eier når den er løs, og er en sosial og vennlig hund.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tenkte også svart elghund. En perfekt bandhund. Fin størrelse. Og så er det å støtte en av de utrydningstruede Norske rasene :)

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, TonjeM skrev:

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Det jeg kjenner til av svarthunder er ikke noe dårligere mentalt enn lapphunder, heller tvert i mot. Men det kan godt hende det finnes dårlige svarthunder, altså. 

Men nei, de fleste jakthunder slipper du ikke bare ut uten tilsyn. Selv om de fleste kan luftes løs på gårdsplassen med tilsyn.

Da er nok spaniels og retrivere mer egnet ja (hvis det er viktig at hunden skal fungere som løs gårdshund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min finske lapphund har kort radius og går mye løs. Hun er meget stødig i hodet, utpreget vennlig mot alt og alle, og ville fungert utmerket i en familie. Hun er på ingen måte krevende på noe vis. Men hun er jo ingen jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke noe å utsette på de svarte elghundene jeg kjenner. Sosiale og omgjengelige bikkjer med stabile nerver som fungerer like godt i skogen som inne med familien. Mindre enn den grå, noen er jo bittesmå. Ikke er det så mye lyd i dem heller, mer lyd i lapphundene etter min erfaring. Som bandhund ville jeg helt klart valgt en svart.

Nå er jeg en person som tenker at skal man ha hund til et spesielt formål, så kjøper man en rase og etter foreldredyr som har vist at de fungerer til det formålet. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det trenger å være.  En svart elghund vil passe like godt som familiehund som en lapphund, ikke er de mer krevende i form av mosjon heller.
Den eneste fordelen med lapphunden slik jeg ser det, er at det er mer sannsynlig at man får en hund som kan gå løs på tunet og holder seg der. Men det er da ikke verre enn at man kan sette på et langbånd eller gjerde inn noe tomt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lapphund som nå er blitt 1,5 år. Han har ikke liten radius på tur, men stikker heller ikke av. Han har dog etter han ble ett år begynt å komme i klinsj med andre hannhunder og får dermed ikke lov å gå løs der jeg vet vi kan møte andre. Han elsker mennesker i alle størrelser. 

Vår er rolig inne HVIS han får det han trenger av mosjon og hodebry. Han hadde ikke vært fornøyd med å bli sluppet ut i hagen på morningen, for så å kanskje få en tur på 1-2 timer på ettermiddagen. Vi gir han i tillegg en del hodebry hjemme (trener ulike triks, gir oppgaver), trener agility og litt spor/smeller på siden av. Så kan man jo spørre seg om vår er født sånn eller blitt sånn?

Jeg mener det er viktig å belage seg på at hvis du går for en lapphund så må du la den få bruke hodet sitt. Når det er sagt så vet jeg om FL tisper der det er så vidt de kommer seg fremover på ag banen og på tur, og som ikke vil gå tur på morgningen.

 

Skulle jeg jaktet hadde jeg sett på jakthunder som nevnt over. Når det er sagt så er det flere lapphunder som er flinke til å gå spor. :)

 

Lykke til i valget!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...