Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Savner litt det å ha ei bikkje i huset. For 6-7år tilbake hadde vi en samojed som vi måtte omplassere pga livssituasjonen. Har altid hatt bikkje i huset når jeg var mindre, stort sett vorster, elgbikkje og en flatcoat retriver.
Vi er en familie på 4, med 2 gutter som er 3 og 5 år, bor landlig til og har stor tomt og lite naboer. 
Er ute etter en hund som går bra sammen med unger og som ikke er for aktiv og egen, men skal kunne brukes på jakt da jeg er glad i å jakte rein og elg. Ikke ute etter løsbikkje, men mer ute etter ei band bikkje.
Svogeren min har ei Finsk lapphund tispe, den rasen virker veldig rolig, men litt skvetten, men det jeg har lest om denne rasen så tror jeg den passer ganske bra til de kriteriene vi har til ei bikkje.

Noen som har tips til rase som kan være aktuell, bør ikke være for stor, lang eller korthåra spiller ingen rolle.

Skrevet

Hva med norsk grå elghund? Eller den sorte varianten? :wub:  En jeg kjente da jeg var barn hadde denne rasen og den var så herlig og glad og kosete hund. Savner den hunden.

Hvis du liker finsk lapphund og samoyed. Hvorfor ikke få deg en sånn en? Eller svensk lapphund? Lapsk vallhund? Hva med finsk spets? Men alle disse er vell ikke typiske jakthunder. ?

Skrevet

Samojed er nok ikke aktuelt, er flotte hunder men de krever for mye mosjon og de er for sta og de blir for store. Har tenkt tanken på vanlig grå elghund, den vi hadde før når jeg var liten var veldig snill, men er vanskelig å venne de av med bjeffing og samboeren min er ikke helt fan av de. Men den svarte typen har jeg ikke tenkt på, de er jo som regel litt mindre enn den grå typen?? 

Når jeg sier at jeg vil ha en hund som ikke er så aktiv mener jeg en hund som ikke må ha 1-2timers tur hver dag slik samojeden jeg hadde var avhengig av. Må også kunne slippe den ut av døra om morran uten at den stikker av ( dette er jo mye trening som skal til). Jakta består av en veldig liten del av grunnen til at jeg vil ha hund så er ikke ute etter no rein jaktbikkje, men er jo fint om man hadde kunne kombinere det med alt annet.

Skrevet

En jakthund vil nok nødvendigvis kreve en del mosjon i hverdagen, den skal jo helst være i god form hele året, og ikke plutselig mange timer på jakt i en kort periode.

Lapphundene er nok lettere å få til å holde seg i nærheten enn mange jakthunder, siden de også er brukt som gjeterhunder. Jeg tenker nok at en svensk eller finsk lapphund ville passe dere bra ut fra det du beskriver.

  • Like 2
Skrevet

Engelsk springer spaniel brukes av en del som kortdrivende på jakt, spesielt hjort og rådyr,  i tillegg til ettersøk. Den er enkel å dressere, har kort radius fra eier når den er løs, og er en sosial og vennlig hund.
 

Skrevet
16 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tenkte også svart elghund. En perfekt bandhund. Fin størrelse. Og så er det å støtte en av de utrydningstruede Norske rasene :)

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Skrevet
46 minutter siden, TonjeM skrev:

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Det jeg kjenner til av svarthunder er ikke noe dårligere mentalt enn lapphunder, heller tvert i mot. Men det kan godt hende det finnes dårlige svarthunder, altså. 

Men nei, de fleste jakthunder slipper du ikke bare ut uten tilsyn. Selv om de fleste kan luftes løs på gårdsplassen med tilsyn.

Da er nok spaniels og retrivere mer egnet ja (hvis det er viktig at hunden skal fungere som løs gårdshund)

Guest Klematis
Skrevet

Min finske lapphund har kort radius og går mye løs. Hun er meget stødig i hodet, utpreget vennlig mot alt og alle, og ville fungert utmerket i en familie. Hun er på ingen måte krevende på noe vis. Men hun er jo ingen jakthund.

Skrevet

Har heller ikke noe å utsette på de svarte elghundene jeg kjenner. Sosiale og omgjengelige bikkjer med stabile nerver som fungerer like godt i skogen som inne med familien. Mindre enn den grå, noen er jo bittesmå. Ikke er det så mye lyd i dem heller, mer lyd i lapphundene etter min erfaring. Som bandhund ville jeg helt klart valgt en svart.

Nå er jeg en person som tenker at skal man ha hund til et spesielt formål, så kjøper man en rase og etter foreldredyr som har vist at de fungerer til det formålet. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det trenger å være.  En svart elghund vil passe like godt som familiehund som en lapphund, ikke er de mer krevende i form av mosjon heller.
Den eneste fordelen med lapphunden slik jeg ser det, er at det er mer sannsynlig at man får en hund som kan gå løs på tunet og holder seg der. Men det er da ikke verre enn at man kan sette på et langbånd eller gjerde inn noe tomt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en lapphund som nå er blitt 1,5 år. Han har ikke liten radius på tur, men stikker heller ikke av. Han har dog etter han ble ett år begynt å komme i klinsj med andre hannhunder og får dermed ikke lov å gå løs der jeg vet vi kan møte andre. Han elsker mennesker i alle størrelser. 

Vår er rolig inne HVIS han får det han trenger av mosjon og hodebry. Han hadde ikke vært fornøyd med å bli sluppet ut i hagen på morningen, for så å kanskje få en tur på 1-2 timer på ettermiddagen. Vi gir han i tillegg en del hodebry hjemme (trener ulike triks, gir oppgaver), trener agility og litt spor/smeller på siden av. Så kan man jo spørre seg om vår er født sånn eller blitt sånn?

Jeg mener det er viktig å belage seg på at hvis du går for en lapphund så må du la den få bruke hodet sitt. Når det er sagt så vet jeg om FL tisper der det er så vidt de kommer seg fremover på ag banen og på tur, og som ikke vil gå tur på morgningen.

 

Skulle jeg jaktet hadde jeg sett på jakthunder som nevnt over. Når det er sagt så er det flere lapphunder som er flinke til å gå spor. :)

 

Lykke til i valget!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...