Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller engelsk springer spaniel (eller noe annet?)


MariS
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Poter skrev:

Nja, jeg har ikke helt den opplevelsen med labradorpels. Før Eine ble skadet falt sand og skitt av i løpet av turen og det var ikke noe å tørke eller skylle av når vi kom inn. På skikkelige grisedager kunne det så klart være gjørme, men da var det bare å tørke over med en fuktig klut også var det gjort. Det er stor forskjell på det og å måtte ta dem inn i dusjen. Jeg har hatt hunder med litt spaniel pels (aussie) og det var ikke bare å skylle av med vann, man måtte også skrubbe litt for at sanda skulle falle av og tørke godt etterpå. Så jeg synes forskjellen er ganske så betraktelig!

Etter skaden, har pelskvaliteten hans blitt dårligere, så da må det litt mer til før sand og skitt faller av og han må oftere i dusjen. Ikke minst må jeg tørke av ham etter hver tur og det er uvant! Jeg regner med det er forskjell på pelskvaliteten innad ulike linjer.

Til TS, det vil nok være lurt å møte springer spaniel og labrador og gjøre deg opp en mening om hvilken du liker best. Prøve å treffe fra forskjellige linjer og på den måten få en følelse for hva du liker og ikke liker. Det er jo mye smak og behag også hva man vil ha og hvilken type hund man ønsker å leve med :)

 

12 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Usikker på hvordan Labrador du har møtt, men dette er altså ikke tilfellet. Som sagt har labradoren en slags magisk selvrens som gjør at alt forsvinner fra pelsen etter noen drag med håndduken :) 

 

 

Vi har hatt labrador, og det er mange i omgangskretsen som har labrador. Jeg vet ikke om jeg er finere på det eller om man venner seg til det, men det er i hvertfall opplevelsen jeg har av labrador etter en god tur. En får ikke ut all sanden :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som sagt tror jeg det der er både linje -og individavhengig. 

TS, du får hilse på flere individer av hver rase, da er det lettere å gjøre seg opp en mening :) 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Poter skrev:

 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

De skal jo finne vilt innenfor haglehold, så de fleste holder seg naturlig nær eier på tur. Min (e) har snudd når de er på ca 20 meter, senest.

Noen kan jo være litt mer stortgående, men de er jo en naturlig myk rase, så de fleste lærer seg enkelt å være i nærheten. Jeg har aldri møtt eller hørt om noen som har springere som forsvinner -så akkurat der er de enkle sjeler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Poter said:

Ja, som sagt tror jeg det der er både linje -og individavhengig. 

TS, du får hilse på flere individer av hver rase, da er det lettere å gjøre seg opp en mening :) 

Hvordan er forresten springeren til å holde seg i nærheten på tur? Tenker på siden de opprinnelig skal finne vilt, har de da en tilbøyelighet til å søke ut på egenhånd?

Min er nå snart 2,5 år gammel. Hun er veldig førerorientert, og holder seg hele tiden nært meg. Hun er nysgjerrig på vilt, men kommer alltid på innkalling prompte. Hun søker gjerne i terrenget rundt meg, men aldri langt ut. De er avlet for å holde seg i haglskudd-hold, innen en radius på ca 50 meter. Og er lett å trene til å holde seg der.

 

Labradoren min stakk forresten ofte av...kom jeg på nå. Han er vel den av hundene jeg har hatt som har stukket av oftest...

Endret av Gjest
la til litt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Man får forresten matskål for langøra hunder. Skulle jo tro de hjalp på det området? 

Sånn med tanke på pelsstell må jo labbe være noe av det enkleste - men søsterns røyter mer enn katten, pyrren og belgeren min tilsammen (alle de er langhåra). :lol:  

Ellers tenkte jeg å foreslå jakt cocker. De ser så herlige ut - sånn helt uten å kjenne rasen no særlig :lol: Den er kanskje litt liten igjen da, men tenkte jeg skulle kaste det ut likevel. :icon_redface: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett jeg skal prøve å bli kjent med noen som har de forskjellige rasene og høre om de kanskje trenger en hundepasser eller noen til å gå tur. Lånte en Samojed (og gjør det fremdeles forsåvidt) da jeg vurderte denne rasen, og fant da ut at det ikke var helt en slik type hund jeg vil ha, selv om de er herlige typer. 

Vurderer kanskje å sjekke ut om Blindeforbundet trenger noen fórverter etterhvert som jeg flytter til Østlandet igjen. Så kan jeg teste det ut litt, uten all forpliktelsen ;) Så lærer jeg forhåpentlig vis en del om å få en trygg og sosial valp. Kanskje lurt med tanke på at jeg ikke har oppdratt en valp på egenhånd før. Så er i alle fall sjansen for at hunden som tilslutt blir, min blir en ålreit hund, uansett hvilken rase jeg ender opp med. 

Noen som har vært fórvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...