Gå til innhold
Hundesonen.no

Poters adventskalender - 18. desember


Poter
 Share

Recommended Posts

18. desember

Øvelse: Ta på halsbåndet/sela frivillig

Nå er det på tide med en mer praktisk anvendbar øvelse som alle hunder bør få lov til å ha på repertoaret sitt! At hunden selv kan komme frem til deg når du skal ta på den sele eller halsbånd er veldig praktisk og ikke minst hyggelig! Ikke noe mas eller stress før man skal ut eller når du trenger å koble den ute, men et trivelig samarbeid hvor hunden vil ta på seg halsbåndet eller sela. 

Jeg har forslag til fremgangsmåte for halsbånd, men samme kan brukes for sele:

  • Hold halsbåndet foran hunden. Det er en fordel at halsbåndet rundt og ikke åpent
  • Klikk og belønn for at hunden ser på halsbåndet
  • Belønn strategisk, nært halsbåndet eller på andre siden av det sånn at hunden må strekke snuten gjennom det
  • Klikk og belønn for små steg mot halsbåndet sånn at hunden kommer nærmere og nærmere
  • Ikke ta på hunden eller lokk på den, den skal ta alt initiativ selv
  • Når hunden står frivillig med snuten gjennom halsbåndet, kan du ta det litt over ansiktet på den og klikke og belønne for det
  • Belønn gjerne strategisk sånn at hunden putter hodet enda mer gjennom halsbåndet, men belønn også noen ganger unna sånn at hunden får repetert flere ganger å komme frivillig bort til halsbåndet
  • Se selv om du vil at hunden skal ta hodet hele veien gjennom selv eller om du hjelper på vei med å dra det over hodet og til halsen, en mellomting er gjerne fint
  • Belønn med ordentlig gode godbiter eller lek sånn at hele øvelsen får en kjempehøy verdi!

En vanskelighetsgrad som er viktig å ta med, er at hunden skal kunne tilby denne øvelsen overalt i alle slags mulige forstyrrelser. En viktig variant av den er at hunden skal komme frivillig bort til din utstrakte hånd sånn at du kan ta og holde den i halsbåndet. Den er så bra å ha i hverdagen når du må ha hunden inntil deg og trenger å holde den fast! Den skal formelig presse halsen sin mot hånden din, både når du står i ro og når du kommer mot den. En sikkerhetsøvelse, egentlig! 

Om du har halsbånd med klips, er det et tips å bestandig gi godis når klipset lukkes igjen, den blir som en betinget forsterker og en hyggelig lyd for hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bananen skrev:

Halsbåndet går han inn i frivillig, med selen er det litt mer motvillig. Jeg må forme selen til et rundt halsbånd som han kan gå inn i, men selen må festes rundt ham og da står han stiv som en stokk. Rare dyret - sånn er det ikke med halsbånd, og han vil helst ha på bare halsbånd ute. :lol:

Eine også. Å få på sele er tortur! Han kan fint stikke hodet inni, men når det kommer over brystet eller rundt brystet, eller enda værre: bakover ryggen, nei, DA, altså :lol: Skjønner jeg har noe å trene på i morgen :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, laikamor skrev:

Kanskje prøve meg på dette i dag. Gira hater å ta på sele, da løper hun og gjemmer seg. Kommer frem til slutt, men da står hun og henger med hodet og ser skikkelog stakkarslig ut :P

Så å trene på at selen er boe positivt hadde nok ikke vært dumt :P

 

Ja, det hadde sikkert blitt kjempegodt for henne (og deg) at det hadde blitt noe positivt :) Jeg må ta en runde med det med Eine også. Særlig nomesela, den er et torturredskap. Han har lært seg å komme når vi holder frem dekkenet, det som før også var ekkelt, så det må jo gå med sela også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halsbåndet går han inn i frivillig, med selen er det litt mer motvillig. Jeg må forme selen til et rundt halsbånd som han kan gå inn i, men selen må festes rundt ham og da står han stiv som en stokk. Rare dyret - sånn er det ikke med halsbånd, og han vil helst ha på bare halsbånd ute. [emoji38]

Er dette en flat? For min er sånn, sikkert tilfeldig da, men hun blir stiv som en stokk og den alltid logrende halen blir stille, hun ser så lei seg ut når hun skjønner at selen skal på at det er helt vondt[emoji23]
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, teskjeia skrev:


Er dette en flat? For min er sånn, sikkert tilfeldig da, men hun blir stiv som en stokk og den alltid logrende halen blir stille, hun ser så lei seg ut når hun skjønner at selen skal på at det er helt vondtemoji23.png

Det stemmer. Ja, jeg er enig. Han er sååå ivrig på å komme seg ut, også kommer man med selen. Former den så det ser ut som et halsbånd, og halen står rett ut, ingen logring whatsoever! Jeg så uttrykket da sambis tok på ham selen fra en annen vinkel, og hunden så virkelig ut som om han fikk hele verden i hodet på engang. Er'ke lett å være hund som skal ha selen på seg, gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lokker som vanlig med godbit. Disse var tydeligvis veldig gode. Når jeg har prøvd uten godbit foran så vrir han bare hodet mot godbiten som for å si at hvis han skal gidde så skal han ha en sånn :aww:  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, *Kat84* skrev:

Jeg lokker som vanlig med godbit. Disse var tydeligvis veldig gode. Når jeg har prøvd uten godbit foran så vrir han bare hodet mot godbiten som for å si at hvis han skal gidde så skal han ha en sånn :aww:  

 

Flink han er! Også så praktisk at han er så høy! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt i fra mål, men fikk kun en økt. Burde nok kanskje lært inn med halsbånd først, siden selen er ganske vanskelig for henne. Ser i starten at hun rygger unna når hun ser selen. Liker ikke når den går over øra.. 

 

Håper dere får se videoen. (også håper jeg at musikken gjør sånn at dere ikke hører meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Poter skrev:

Flink han er! Også så praktisk at han er så høy! 

Store, høye hunder er både praktisk og upraktisk :P

Når det kommer til å belønne kjapt på riktig sted er det helt perfekt størrelse faktisk :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...