Jump to content
Hundesonen.no

Kreft i lymfekjertlene, cellegift?


Recommended Posts

Min fem år gamle hund har nettopp fått påvist kreft etter jeg fant en kul på brystkassen hennes. Kulen er en mastcelletumor grad 1, altså den "snilleste" graden, men jeg fikk akkurat vite at de også hadde funnet disse cellene i lymfekjertlene hennes også. Vetrinæren mente at det var mulig at det finnes en annen mastcellekul i kroppen hennes som er mer aggresiv og har derfor spredd seg til lymfene. Hun henviste meg til en større dyreklinikk som skulle se på journalene og ringe meg ang. hva som kan gjøres. Kan tenke meg at det i hvertfall skal bli tatt undersøkelser og bilder for å se om de finner en annen kul. Vetrinæren vår nevnte at cellegift kunne være behandlingsmetoden Litchi må igjennom for å bli kreftfri.

Jeg sitter igjen med noen spørsmål og lurer på om noen har erfaring med kreftsyk hund? og evnt. behandling av hund med cellegift? Jeg er skeptisk da jeg ikke ønsker at hunden skal ha det vondt på noen måte, hun virker 100% frisk nå, men hun kan jo plutselig bli dårlig av kreften. Skjønner at dyreklinikken kan gi meg bedre svar på dette, men venter heller til de ringer etter å ha sett på saken, spennende å høre andres erfaringer også. :ahappy:

Link to post
Share on other sites

Jeg skjønner jo at man gjerne vil gjøre noe får å få ha hunden sin lengst mulig, men med tanke på hvor dårlig man kan bli etter cellegift så tenker jeg at det ikke er noe hunder bør utsettes for. Det er en ting med mennesker som kan velge selv og da også forstå hvorfor de blir dårlige og omstendighetene rundt. En hund kan ikke det. Mine tanker. 

Så trist med dun hund, håper dere får mange fine år sammen enda uansett hva det blir til med dere :) 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Så leit å høre at Litchi er syk:hug:
Cellegift trenger ikke være så grusomt som mange tror.
Vi har behandlet noen hunder med cellegift på jobben, og det har gått veldig fint. Ingen har blitt friske, men med behandling har de holdt seg symptomfrie i noen år. Hunder reagerer visstnok annerledes på cellegift enn mennesker, og ingen av de vi har behandlet har blitt dårlige. De har tvert i mot noen ganger vært kvikkere og sprekere dagen etter hver infusjon enn de var når de kom inn for å få infusjon.
Så ta en prat med veterinæren, få så mye informasjon du kan, og ta et valg derfra:hug:

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
2 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg skjønner jo at man gjerne vil gjøre noe får å få ha hunden sin lengst mulig, men med tanke på hvor dårlig man kan bli etter cellegift så tenker jeg at det ikke er noe hunder bør utsettes for. Det er en ting med mennesker som kan velge selv og da også forstå hvorfor de blir dårlige og omstendighetene rundt. En hund kan ikke det. Mine tanker. 

Helt enig. Min mor ble så dårlig av cellegift at hun bokstavelig talt heller ville dø sa hun, og nektet å fullføre kuren. Noe sånt hadde jeg aldri utsatt en hund for hvis det er risiko for at de kan bli like dårlige.

Link to post
Share on other sites

Bare sånn apropos, de fleste hunder tåler cellegift veldig godt, og det er svært sjeldent at de får bivirkninger som er vanlige hos mennesker. I de fleste tilfeller så fungerer de helt normalt og er symptomfrie ved cellegiftbehandling, så det er på ingen måte inhumant å prøve cellegift for livsforlengende effekt, dersom hunden ellers er i grei form. Hunden vil ikke bli kreftfri, dvs frisk, men cellegiften kan roe ned kreftforløpet og gjøre at hunden får et lengre liv med god livskvalitet. Uten behandling går det som regel raskt nedover når hunden først er diagnostisert.

Dersom hunden virker frisk, har god livskvalitet og har en krefttype som kan respondere godt på cellegift, samt at du har økonomi/forsikring, så er det som regel helt uproblematisk å prøve cellegift.

Hva som er rett for dere må du diskutere med veterinæren. <3

  • Like 5
Link to post
Share on other sites
47 minutter siden, Marie skrev:

Er det noen som kan forklare det fysiologiske bak at hunder tåler cellegift bedre? :)

Det handler vel egentlig ikke om at de tåler det bedre, men at de bruker mindre doser fordi målet ikke er en frisk hund, men å forlenge livet noe. :)

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Cellegift som gis som forebyggende og ikke nødvendigvis for å bli frisk på mennesker, gjør mennesker syke allikevel, så hvorfor skulle ikke hunder bli dårlige av det? De er flinkere til å skjule ubehag og smerter enn folk flest er, men det betyr ikke at de ikke har ubehag og smerter. 

Link to post
Share on other sites

Som en person som nettopp valgte å avlive sin egen hund på grunn av kreft, så kan jeg vel si meg enig med 2ne i at mine hunder ALDRI kommer til å bli behandlet med cellegift, fordi de er mye flinkere å skjule vondter enn oss mennesker. 

Link to post
Share on other sites
51 minutter siden, Marie skrev:

Er det noen som kan forklare det fysiologiske bak at hunder tåler cellegift bedre? :)

Hunder behandles mindre aggressivt enn det mennesker normalt sett gjør, og fokuset er på livsforlengelse med god livskvalitet, ikke livsforlengelse der man helst har lyst til å dø fordi man har så store bivirkninger av cellegift, sånn litt satt på spissen. :)

Hadde man behandlet hunder med de dosene man behandler mennesker, så er det mulig man ville fått besøk av Mattilsynet pga dyremishandling, da dyr sånn sett har bedre vern enn mennesker. De får lov til å sove inn når smertene er store og alt håp er ute, mens mennesker i noen tilfeller gjerne skal holdes i live så lenge som mulig, koste hva det koste vil av smerter og lidelse.

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Rundt 75-80% av hundene som får cellegift opplever ingen bivirkninger, og av de som opplever bivirkninger er det vanligste mage-tarmsymptomer (dårlig appetitt, oppkast, diaré mm). Opplever hunden store bivirkninger så vil man selvfølgelig ikke fortsette behandlingen "for all costs".

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Hunder reagerer annerledes enn mennesker på en del cellegifter, og det er en del cellegifter som kan brukes på hund men ikke mennesker (og sikkert vise versa). Faktisk brukes det en del hunder i forsøkene knyttet til utvikling av cellegifter.

Bivirkninger varierer veldig fra cellegift til cellegift - cellegifter kommer i mange typer og virkemåter, feks cellegiften Vinchristine (nydelig navn, ble tidligere ihvertfall produsert fra barken av et treslag man finner i Amazonas) virker slik at den ødelegger "spindelvevet" som sørger for at kromosomene stiller seg opp parvis før celledeling mens andre igjen angriper og klipper istykker DNA direkte i cellene via diverse ulike mekanismer. Så cellegifter er veldig forskjellige i virkemåter og bivirkninger (det finnes feks en cellegift, husker ikke navnet, som farger hvite puddler blå!). Hunder mister heller ikke "håret" av cellegifter sånn uten videre. Mange av bivirkninger hos mennesker, kommer av at cellegift gjerne angriper celler som deler seg fort, og det har vi mennesker feks slimhinner i munn og tarm, i ryggmargen - og i hårsekker. Men alt slikt er helt og holdent avhengig av den enkelte typen cellegift.

At hunder får mindre/ingen bivirkninger kan jo ha så mange årsaker - feks høy forbrenning slik at cellegiften ikke blir i kroppen blir fort skillt ut, at typene som brukes simpelthen ikke har så mye bivirkninger osv.

Jeg ville ikke uten videre avskrive cellegift-behandling på hund hvis det ikke er langt fremskredent, ville først hørt mer hva det innebærer tenker jeg.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
Guest Snusmumrikk

Jeg har to erfaringer med kreft og cellegift på hund. Begge berner sennenhunder. Litt usikker på om det var samme type cellegift, for den siste var foreldrene mine sin hund. Min ble "frisk" av kuren og helt symptomfri etter andre behandling. Ingen synlige bivirkninger annet enn kvalme første dose. Senere doser merka vi ingen kvalme. Hunden gikk fra å oppføre seg som syk til å oppføre seg som frisk nesten over natta. Hunden fikk ett år som frisk, før kreften kom tilbake, og da var det så hurtig sykdomsutvikling at hun ble avliva. Den andre hunden fikk store bivirkninger allerede fra første dose, så hun fikk slippe før vi fikk se om behandlinga hadde effekt. 

Link to post
Share on other sites

Jeg ville hørt på vetrinæren. Forrige hunden min fikk lymfekreft 6 år gammel. Fra vi oppdaget kreften til han måtte avlives gikk bare 14 dager. Vi fikk beskjed om at kreften var veldig aggressiv og vi måtte avlive han så fort vi så antydning til syk hund. Det var veldig ? 

Link to post
Share on other sites
  • 7 months later...
Akkurat nå, Shokata skrev:

Dere som har hatt kreftsyke hunder; hvilke symptomer opplevde dere at hundene hadde, og var det lett å finne svar på hva som var galt på blodprøver, røntgen eller andre undersøkelser? 

Jeg har hatt lungekreft på en hund. 

Der oppdaget vi bare forstørret lymfer i halsen først. Ingen andre symptomer. Ingenting vistes på blodprøver enda. Etter kanskje 1 uke begynte hun å pese, men enda ikke noen tegn. Det ble tatt røntgen, som viste forstørret lymfer rundt lungene. Det ble tatt biopsi, og en vanlig screening av cellene viste enda ingenting. Så kjørte de en spesiell farging, og da så de at det var kreftceller. 

Fikk svaret en fredag, dro for å avlive mandagen. Og natt til mandag hadde hun kastet opp galle og var uvel, så da var hun tydelig dårlig. 1 mnd etter jeg oppdaget første tegn.. 

Men som regel oppdager man ikke denne typen kreft før ca 2 uker før de blir skikkelig dårlig.. 

Link to post
Share on other sites
9 minutes ago, Shokata said:

Dere som har hatt kreftsyke hunder; hvilke symptomer opplevde dere at hundene hadde, og var det lett å finne svar på hva som var galt på blodprøver, røntgen eller andre undersøkelser? 

Hunden hostet og ble diagnostisert med kennelhoste. Etter en uke var hun ikke bedre, tvert i mot mye, mye verre. Dro tilbake til veterinæren etter det som for hunden var en lang og plagsom natt. Der ble det tatt røntgen som viste en enorm svulst på lungene med forstørret hjerte som følge. Hunden hadde ikke kennelhoste, men hjertesvikt som resultat av den store svulsten som spiste opp lungene hennes. Da jeg så røntgenbilde var det 100% tydelig at hun ikke ble med meg hjem den dagen, og hun overlevde heller ikke sovesprøyta som blir satt før avlivningssprøyta. 

Fra hun ble viste symptomer gikk det utrolig fort. Om jeg ikke hadde dratt til veterinæren den dagen, så tror jeg ikke hun hadde overlevd natten. Når jeg ser tilbake på det, så var hun litt roligere enn vanlig i tiden før hun ble syk. Men så var hun også ni år gammel, så det kunne lik så godt ha vært alderen. Hun var med på joggeturer og lekte bananas med ballen sin helt fram til hun begynte å hoste. 

Link to post
Share on other sites
1 minutt siden, Krutsi skrev:

Jeg har hatt lungekreft på en hund. 

Der oppdaget vi bare forstørret lymfer i halsen først. Ingen andre symptomer. Ingenting vistes på blodprøver enda. Etter kanskje 1 uke begynte hun å pese, men enda ikke noen tegn. Det ble tatt røntgen, som viste forstørret lymfer rundt lungene. Det ble tatt biopsi, og en vanlig screening av cellene viste enda ingenting. Så kjørte de en spesiell farging, og da så de at det var kreftceller. 

Fikk svaret en fredag, dro for å avlive mandagen. Og natt til mandag hadde hun kastet opp galle og var uvel, så da var hun tydelig dårlig. 1 mnd etter jeg oppdaget første tegn.. 

Men som regel oppdager man ikke denne typen kreft før ca 2 uker før de blir skikkelig dårlig.. 

Tusen takk for at du svarte.
Og jeg synes det er nitrist å lese (klump i halsen, og medfølelse i lassevis!)
Sitter og venter på svar på prøver nå...
Rare symptomer og ingen svar på utredning så langt.
Starta med diffuse symptomer fra hals/munn, som gjorde at jeg bestilte tannrens, i tilfelle tull med tenenr (de var fine nok i sommer, men hvem vet...)
Ba om sjekk av hals, og ble henvist videre etter en klinisk undersøkelse (tannrensen ble avlyst og fikk anbefalt å få tatt rtg av lunger m.m.)
Vært inne to runder nå.
Røntgen viste innsnevret luftrør og at lungene var for lyse på bildet.
Bildene sendt for avlesning eksternt. Svar om at man skulle sjekke for lymfekreft pga at en "masse" trykket på luftrør, og det var tydeligvis godt mulig lymfe...
Blodprøvene viser ikke en skit. Ingen unormale verdier som kan gi en pekepinn, men likevel rødhet bl.a. i halsen (uten noen funn ellers) og under tunga, der spyttet kommer ut, mens spyttkjertlene er helt fine). 
EN hoven lymfe i halsen, og på motsatt side er mandelen hoven. Tatt prøver av begge.
Hun sliter med å puste når hun utagerer (hurra for liten tullevofs som føler for å skrike på andre hunder på tur...), ellers ser hun liksom på en måte ut som vanlig. Hun bare oppfører seg roligere (ble brått "gammel" på en måte).
Jeg håper jo at hun bare har en infeksjon, men føler liksom ikke helt at veterinæren (eller dyrepleieren) tror det sånn helt. 
Jeg gjør igrunn ikke det selv, men jeg HÅPER! 

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Mari skrev:

Hunden hostet og ble diagnostisert med kennelhoste. Etter en uke var hun ikke bedre, tvert i mot mye, mye verre. Dro tilbake til veterinæren etter det som for hunden var en lang og plagsom natt. Der ble det tatt røntgen som viste en enorm svulst på lungene med forstørret hjerte som følge. Hunden hadde ikke kennelhoste, men hjertesvikt som resultat av den store svulsten som spiste opp lungene hennes. Da jeg så røntgenbilde var det 100% tydelig at hun ikke ble med meg hjem den dagen, og hun overlevde heller ikke sovesprøyta som blir satt før avlivningssprøyta. 

Fra hun ble viste symptomer gikk det utrolig fort. Om jeg ikke hadde dratt til veterinæren den dagen, så tror jeg ikke hun hadde overlevd natten. Når jeg ser tilbake på det, så var hun litt roligere enn vanlig i tiden før hun ble syk. Men så var hun også ni år gammel, så det kunne lik så godt ha vært alderen. Hun var med på joggeturer og lekte bananas med ballen sin helt fram til hun begynte å hoste. 

Uff :( 
Får helt vondt i meg av å lese dette.

Link to post
Share on other sites
Just now, Shokata said:

Uff :( 
Får helt vondt i meg av å lese dette.

Du, det var veldig hardt. Men allikevel er jeg glad på hennes vegne at det var slik hun døde. Med unntak av det siste døgnet var hun ikke spesielt sykt eller plaget. Hun levde livet sitt slik som hun alltid hadde gjort helt fram til de siste dagene. I etterpåklokskapen skulle jeg ønske at hun slapp det siste døgnet, det er sårt å tenke på. Men ellers tenker jeg at hun hadde en fin død, mens for meg var det selvsagt helt grusomt å miste henne så innmari fort. Om det gir mening? 

Stor klem til deg. Du er jammen ikke i en god situasjon nå :hug::heart:

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Mari skrev:

Du, det var veldig hardt. Men allikevel er jeg glad på hennes vegne at det var slik hun døde. Med unntak av det siste døgnet var hun ikke spesielt sykt eller plaget. Hun levde livet sitt slik som hun alltid hadde gjort helt fram til de siste dagene. I etterpåklokskapen skulle jeg ønske at hun slapp det siste døgnet, det er sårt å tenke på. Men ellers tenker jeg at hun hadde en fin død, mens for meg var det selvsagt helt grusomt å miste henne så innmari fort. Om det gir mening? 

Stor klem til deg. Du er jammen ikke i en god situasjon nå :hug::heart:

Det gir mening :hug:
(og takk <3 )

Link to post
Share on other sites
37 minutter siden, Shokata skrev:

Tusen takk for at du svarte.
Og jeg synes det er nitrist å lese (klump i halsen, og medfølelse i lassevis!)
Sitter og venter på svar på prøver nå...
Rare symptomer og ingen svar på utredning så langt.
Starta med diffuse symptomer fra hals/munn, som gjorde at jeg bestilte tannrens, i tilfelle tull med tenenr (de var fine nok i sommer, men hvem vet...)
Ba om sjekk av hals, og ble henvist videre etter en klinisk undersøkelse (tannrensen ble avlyst og fikk anbefalt å få tatt rtg av lunger m.m.)
Vært inne to runder nå.
Røntgen viste innsnevret luftrør og at lungene var for lyse på bildet.
Bildene sendt for avlesning eksternt. Svar om at man skulle sjekke for lymfekreft pga at en "masse" trykket på luftrør, og det var tydeligvis godt mulig lymfe...
Blodprøvene viser ikke en skit. Ingen unormale verdier som kan gi en pekepinn, men likevel rødhet bl.a. i halsen (uten noen funn ellers) og under tunga, der spyttet kommer ut, mens spyttkjertlene er helt fine). 
EN hoven lymfe i halsen, og på motsatt side er mandelen hoven. Tatt prøver av begge.
Hun sliter med å puste når hun utagerer (hurra for liten tullevofs som føler for å skrike på andre hunder på tur...), ellers ser hun liksom på en måte ut som vanlig. Hun bare oppfører seg roligere (ble brått "gammel" på en måte).
Jeg håper jo at hun bare har en infeksjon, men føler liksom ikke helt at veterinæren (eller dyrepleieren) tror det sånn helt. 
Jeg gjør igrunn ikke det selv, men jeg HÅPER! 

Advarer mot litt nerdefaktor her:

Men vet du om det var noen unormale verdier i differensialtellingen på røde blodceller? 

Til meg var blodprøvene fine og dyrlegen anså de som normale, men allikevel var det en undergruppe som var litt forhøyet. På mennesker kunne en forhøyet verdi av denne typen, være et symptom på kreft.

 

Og jeg føler virkelig med deg altså! Jeg er bare litt farget av å kunne snakke om litt slike vonde ting, så jeg er kanskje litt for ærlig innimellom.. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
1 minutt siden, Krutsi skrev:

Advarer mot litt nerdefaktor her:

Men vet du om det var noen unormale verdier i differensialtellingen på røde blodceller? 

Til meg var blodprøvene fine og dyrlegen anså de som normale, men allikevel var det en undergruppe som var litt forhøyet. På mennesker kunne en forhøyet verdi av denne typen, være et symptom på kreft.

 

Og jeg føler virkelig med deg altså! Jeg er bare litt farget av å kunne snakke om litt slike vonde ting, så jeg er kanskje litt for ærlig innimellom.. 

Nerdefaktorer er fint :)
Det eneste jeg fikk beskjed om var at leververdiene var "rare" (ingen utdyping jeg husker noe av, men ble sagt at det kunne være innenfor hennes normal), og at korttidsblodsukkeret var høyt (langtidsen var normal). 

Jeg har mista så mange at jeg fint klarer å snakke om ting, så jeg setter pris på rett frem kontra innpakka.

Legge til: En av symptomene i forrige uke var tykt, hvitt skum i halsen, samt væske som bobla ut av nesa. Det bare forsvant av seg selv over helga.

Link to post
Share on other sites
2 timer siden, Shokata skrev:

Nerdefaktorer er fint :)
Det eneste jeg fikk beskjed om var at leververdiene var "rare" (ingen utdyping jeg husker noe av, men ble sagt at det kunne være innenfor hennes normal), og at korttidsblodsukkeret var høyt (langtidsen var normal). 

Jeg har mista så mange at jeg fint klarer å snakke om ting, så jeg setter pris på rett frem kontra innpakka.

Legge til: En av symptomene i forrige uke var tykt, hvitt skum i halsen, samt væske som bobla ut av nesa. Det bare forsvant av seg selv over helga.

På mennesker kan man få forhøyet verdier på en av leverproteinene hvis man har hatt en betennelsestilstand i kroppen over lengre tid. Litt usikker på hvordan det er på hund da. Når du i tillegg nevner forstørret lymfe og mandel, så tenker jeg betennelse. Men kreft kan også gi så masse forskjellige symptomer, så jeg skal verken påstå det ene eller det andre.. 

Link to post
Share on other sites
7 timer siden, Krutsi skrev:

På mennesker kan man få forhøyet verdier på en av leverproteinene hvis man har hatt en betennelsestilstand i kroppen over lengre tid. Litt usikker på hvordan det er på hund da. Når du i tillegg nevner forstørret lymfe og mandel, så tenker jeg betennelse. Men kreft kan også gi så masse forskjellige symptomer, så jeg skal verken påstå det ene eller det andre.. 

Håper jo det er noe så enkelt :)

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Her er dagene veldig forskjellig, og jeg jobber 100%. Jeg har en korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg har med vilje vendt henne til at vi har rolige dager hvor det ikke skjer noen ting innimellom. Jeg er ikke av de som går to timer tur hver dag. Går ikke en times tur hver dag en gang. 😅 Men! Jeg bruker henne på andre mer effektive måter. Vi sykler, hun trekker kjetting, hun går med vektsele, eventuelt løper løs i sandbakken eller skogen. Vi trener mot IGP, så det blir også en del spor, lydighet og bitearbeid. På sommerhalvåret kan vi ha dager hvor jeg har fri som vi først sykler på morgenen, så trener lydighet og spor på ettermiddagen. Og vi kan ha andre dager hvor vi kun får trent bitearbeid og gått en kort tur på ettermiddagen pga jobb.  Det som er viktig for meg er at hun får skikkelig brukt seg enten fysisk eller mentalt gjevnlig, men ikke nødvendigvis hver dag. Og dette funker gull hos oss, hun er alltid rolig og enkel å ha i hus.  Så lenge det er snø på vinteren blir det mye mindre mental trening og ikke sykling. Så da prøver jeg å være flink til å bruke kjetting trekk eller gå litt lengere turer de dagene jeg har tid, og å trene litt lydighet inne eller på parkeringen ol innimellom. 
    • Her varierer det en del ut i fra årstiden, og koronaen har også ført til ganske store endringer i hverdagen her så akkurat nå føles det som vi er i en slags "venteperiode" før vi kan ta fatt på en normal hverdag igjen. Når det gjelder fysisk aktivitet er vinteren vanskelig, for min hund vil ikke gå tur på snø (og hun vil i hvert fall ikke ha på sokker). Heldigvis er det oppvarmede fortau i stor deler av sentrum her, så nå for tiden går vi stort sett tur i byen. Da slipper hun kuldekrampe i labbene, og en ekstra bonus er at det lukter utrolig spennende overalt så hun får brukt hodet litt også. Når det er barmark går vi i snitt 5 mil i uka, fordelt på skog og fjellturer. At det blir mindre på vintertid er absolutt ikke ideelt, men det får jeg ikke gjort så mye med. Jeg orker faktisk ikke å tvinge en seniorhund ut på tur i middels snøstorm når hun ikke vil. Heldigvis har vi svømming som et alternativ da, og hun svømmer vanligvis én gang i uka. For min hund er mental aktivisering utvilsomt det viktigste, og her har koronaen virkelig gjort det vanskelig for oss. Før gikk vi jevnlig på kurs og var på fellestreninger i hundeklubben et par ganger i uka. I tillegg konkurrerte vi med jevne mellomrom, stort sett i Sverige. Så det ble en del langturer og møter med nye miljøer. Sist vi var på kurs var februar 2020, og etter det har det stort sett vært dødt både med tanke på kurs, fellestrening og konkurranser. Vi trener nosework ca. daglig uansett, men hun blir jo ikke spesielt sliten av det hjemme på stua liksom...  Min hund er sjelden alene. Hun var ikke veldig mye alene før koronaen heller, men nå er det nesten aldri.
    • Jeg har en såkalt brukshund. En rase som kan jobbe hele dagen, og som ville ha elsket det. Men sånn er det ikke hos meg. Jeg er i full jobb, har familie så tiden jeg har kan ikke bare brukes på hund (som for de fleste av oss). For tiden har vi ikke trent på noe som helst, har litt treningsfri en måneds tid tenker jeg. Så da blir det "bare" tur. I går var dette dagen hans: Morgen Tissetur (max 5 minutter), En liten luftetur ved lunsjtider (hadde hjemmekontor i går) ca 15-20 minutter. Så tok guttungen han med på en tur som varte i ca 30 minutter. Da min arbeidsdag var over gikk vi ut på tur til en skog i nærheten hvor han kan gå løs. Han løper og leker fint alene, og koser seg veldig med å være løs. Turen varte nesten i 1 1/2 time. (Mistet votten min da, så jeg måtte sende han ut for å finne den. En veldig liten feltsøk-økt ) En stille og rolig dag, som på ingen måte sliter han ut. Ofte går vi tur med andre hunder, det gir han også mye glede (og litt mer trim 😁) Ellers trener vi i LP, RallyLP, bruks og agility. Når vi først kommer i gang med å trene igjen vil det bli flere økter i uka, Men inntil videre tar vi oss litt fri nå etter en travel høst hvor vi har konkurrert masse.
    • Rabies vaksinen kan ikke valper få før de er...12 uker? Usikker, men det er senere enn vanlig hentedato, i allefall. Revens dvergbendelorm har de også i Danmark, tror jeg. Og jeg mener man må varsle mattilsynet med mindre det er fra Sverige, men det er jeg usikker på. Jeg ville nok kontaktet dem for å være på sikre siden, dersom du ikke finner svar på siden deres.
    • Hvorfor må han øve på at du går rundt i huset uten han? Så unge valper har et stort behov for nærhet og fellesskap, og det å bli stengt borte fra eier samtidig som han ser at du er der kan være veldig frustrerende. Siden valpen din reagerer som han gjør på ignoreringen er det tydelig at han ikke håndterer det bra, og det eneste som skjer er at han bjeffer så mye at terskelen til bjeffing blir lavere. Å bli ignorert av eier er en "straff" som brukes aktivt av oss pølsetanter, eller hva vi nå kalles i disse dager. Den mest effektive metoden å trene bort valpebiting, masing på mat (som du nevner) og hopping er nettopp å snu ryggen til og ignorere helt til valpen oppfører seg. Det er en mild, men effektiv straff på grunn av de sosiale signalene det gir valpen. Og det er nettopp den "straffen" jeg ville anbefale på matlangingsproblemet. Når mine valper har hoppet eller bjeffet på mat, så har jeg stoppet matlagingen, tatt et skritt unna, snudd meg fra valpen, krysset armene og sett i taket. Umiddelbar og veldig tydelig respons. Etter kort stund ble det nok å bare ta et skritt tilbake fra benken, og adferden forsvant noen få dager. Dersom han har holdt på med det en stund kan det ta litt lengre å avlære.  Borrelås-perioden for valper er veldig nyttig, og de lærer masse av å følge etter. En av tingene den lærer er at mesteparten av det du gjør er kjedelig, så etterhvert som den ikke har så stor behov for nærhets så kan den slappe av mens du rydder. Og den nærheten som bygges med borrelåsvalpe er også supert å bruke til trening på å være løs + innkalling.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...