Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet
10 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, men da var det kelpie igjen, da...

Jeg ville ikke anbefalt kelpie som ag-hund til ei ung jente som ikke har løpt så mye ag. Du lar ikke barnet øvelseskjøre med Ferrari om du heller har muligheten til å la barnet lære seg å kjøre Golf. 

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

Skrevet
Just now, Christine said:

Jeg ville ikke anbefalt kelpie som ag-hund til ei ung jente som ikke har løpt så mye ag. Du lar ikke barnet øvelseskjøre med Ferrari om du heller har muligheten til å la barnet lære seg å kjøre Golf. 

Det blir IKKE kelpie:D
DET kan jeg love deg :)

Skrevet
3 timer siden, enna skrev:

Det blir IKKE kelpie:D
DET kan jeg love deg :)

Da vil jeg si at en jaktcocker også burde være av listen. den er like "ille" om ikke værre enn kelpie ? det er MYE hund.

Skrevet

En engelsk springer som henger noenlunde sammen fysisk, skal da ikke ha noen verdens problemer med ag, og oppfyller vel deres andre krav også. I Sverige er det flere som gjør det veldig bra i høye klasser (Bl.a. to vakre, store hannhunder). Får datteren din sin egen, som hun trener og starter tidlig med grunnleggende ag-øvelser, er det en fantastisk rase å prøve og feile med. Enkle, blide, med på alt, og krever ikke allverden hvis hun mister interessen og bare vil ha hund. I tillegg kan den jo selvsagt stilles hvis dere velger en valp med litt potensiale også der. 

Mine har alle vært godt bygget, og hadde jeg hatt interessen er det absolutt ikke hundene jeg hadde vært bekymret for ? Min yngste er et arbeidsjern med fantastisk kontakt og iver, og er et prakteksempel på en (hittil) sunt bygget hund med enorm kapasitet.

Skrevet
Just now, Evelzz said:

En engelsk springer som henger noenlunde sammen fysisk, skal da ikke ha noen verdens problemer med ag, og oppfyller vel deres andre krav også. I Sverige er det flere som gjør det veldig bra i høye klasser (Bl.a. to vakre, store hannhunder). Får datteren din sin egen, som hun trener og starter tidlig med grunnleggende ag-øvelser, er det en fantastisk rase å prøve og feile med. Enkle, blide, med på alt, og krever ikke allverden hvis hun mister interessen og bare vil ha hund. I tillegg kan den jo selvsagt stilles hvis dere velger en valp med litt potensiale også der. 

Mine har alle vært godt bygget, og hadde jeg hatt interessen er det absolutt ikke hundene jeg hadde vært bekymret for ? Min yngste er et arbeidsjern med fantastisk kontakt og iver, og er et prakteksempel på en (hittil) sunt bygget hund med enorm kapasitet.

Hun er for stor(høyde). Og jeg er ikke helt enig i dette med bygning og belastning (bevegelsesmekanikk er innefor min sub-spesialitet, profesjonelt) :)  Truncus på spaniels har en annen fasong enn på feks setter, som jeg mener er mer optimalt bygget for hinderhopping, rent mekanisk.

Skrevet
2 timer siden, Shlush skrev:

Da vil jeg si at en jaktcocker også burde være av listen. den er like "ille" om ikke værre enn kelpie ? det er MYE hund.

Og Pumi, oppfatter de som enda verre enn det igjen... 

Skrevet
43 minutter siden, enna skrev:

Hun er for stor(høyde). Og jeg er ikke helt enig i dette med bygning og belastning (bevegelsesmekanikk er innefor min sub-spesialitet, profesjonelt) :)  Truncus på spaniels har en annen fasong enn på feks setter, som jeg mener er mer optimalt bygget for hinderhopping, rent mekanisk.

Hvem er for stor? Lotta? 

Det er lov å være uenig, men uavhengig av spesialiteter, så har jeg sjeldent eller aldri hørt om belastningsskader på springere som har vært i mye aktivitet (jakt, snørekjøring, ag, etc.). At det kan ha noe å si hvis du har tenkt å trene beinhardt med høye hindre hver dag i årevis kan muligens være et poeng (uten at noen såvidt meg bekjent har testet det), men selvsagt tåler en springer akkurat like godt som andre raser å trene ag på hobby og normal konkurransebasis så lenge de ikke er veldig dårlig bygget eller har andre helseproblemer :)  

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, Shlush skrev:

Da vil jeg si at en jaktcocker også burde være av listen. den er like "ille" om ikke værre enn kelpie ? det er MYE hund.

Men antall kg er det jo en del forskjell på da. Gal hund str 10 kg er lettere å håndtere enn gal hund str 20 kg :P 

Skrevet
46 minutter siden, Vilje skrev:

Og Pumi, oppfatter de som enda verre enn det igjen... 

Pumi er ikke værre enn kelpie og jaktcocker ☺ Men Pumi bjeffer værre enn værst ??

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Turb skrev:

Men antall kg er det jo en del forskjell på da. Gal hund str 10 kg er lettere å håndtere enn gal hund str 20 kg :P 

For å si det slik... antall kg på en jaktcocker gjør den ikke enklere å trene ? ikke når alt går i hundreoghelvette med lynkjappe bevegelser... krever sin eier å trene!

Skrevet
Akkurat nå, Shlush skrev:

For å si det slik... antall kg på en jaktcocker gjør den ikke enklere å trene ? ikke når alt går i hundreoghelvette med lynkjappe bevegelser... krever sin eier å trene!

Nei, men enklere for ei ung jente størrelsesmessig.

Skal jeg begynne med ag skal jeg ha bulldog, eller pekingneser, eller skilpadde :P 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Nei, men enklere for ei ung jente størrelsesmessig.

Skal jeg begynne med ag skal jeg ha bulldog, eller pekingneser, eller skilpadde :P 

Da bør de nok se på engelsk cocker spaniel ikke jaktlinjer ? jeg syns ikke jaktcocker egner seg for en færsk ung jente . 

 

Haha! skilpadde ??

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, Shlush skrev:

Pumi er ikke værre enn kelpie og jaktcocker ☺ Men Pumi bjeffer værre enn værst ??

Jeg kjenner ikke så godt til jaktcocker, men jeg kjenner godt til kelpie, og har trent med litt pumier. Og de pumiene jeg kjenner er "verre" enn kelpiene jeg kjenner. Det kan absolutt være individbasert eller eiere som ikke helt har kontroll, og del av det er nok også at de bjeffer så fælt at det er vanskelig å holde helt fokus.  

Skrevet

Kjenner at det er dumt sheltie er uaktuelt jeg :) Det er jo en god agilityhund! Men papillon er ikke dumt, mange gode der som er kjappe i AG. Hvor egna de evt er til annen trening aner jeg dog ikke. Men mange raser liker AG fordi det er mye fart og spenning :) 

 

fikk nesten lyst på papillon selv jo! haha :P 

 

  • Like 3
Skrevet

He he ;) 
Igjen - takk for alle innspill.

Jeg har fått klaret opp i hodet ift hva som er viktig for oss å ha fokus på og hva vi kan kompromisse på. Og uansett hva vi faller ned på av rase vil noen nikke enig og andre himle med øynene. Diskusjoner rundt hvorfor våre valg blir slik eller slik er sidespor jeg ikke ser noen grunn til å følge inn på.

Så videre diskusjon rundt våre preferanser har liten hensikt.
Vi har vel egentlig i løpet av de to siste dagene funnet ut hvilke raser vi vil se ekstra på. Med en viss magefølelse for hvilken vi til slutt ender opp med. Så jeg har fått det jeg trenger ut av denne tråden :)

 

Skrevet
36 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg lurer fælt på hvorfor sheltie er uaktuelt. Bare sånn fordi jeg er vanvittig nysgjerrig emoji16.png

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser som kan passe mine kriterier til hvordan vi lever vårt liv, og hva jeg ønsker å gjøre med hunden men de aller fleste hadde jeg mislikt å leve med vet jeg, etter å ha møtt rasene mye. Selv om det passer i teorien betyr ikke det at man vil trives med rasen uten at det trenger å være noe mer enn det.

  • Like 10
Skrevet
Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser som kan passe mine kriterier til hvordan vi lever vårt liv, og hva jeg ønsker å gjøre med hunden men de aller fleste hadde jeg mislikt å leve med vet jeg, etter å ha møtt rasene mye. Selv om det passer i teorien betyr ikke det at man vil trives med rasen uten at det trenger å være noe mer enn det.

Det var ikke ment som kritikk, altså, kun nysgjerrighet [emoji14]
Skrevet
22 timer siden, tonjek skrev:


Det var ikke ment som kritikk, altså, kun nysgjerrighet emoji14.png

Jeg er også utelukkende nysgjerrig, mtp at sheltien omtrent ramses opp i første innlegg:P

Skrevet

Har dere vurdert aussie? Ei lita tispe kunne kanskje gå. Vet ikke hva som belønnes i utstillingsringen der nå, men kan jo være verdt å sjekke. Bare pass på mentaliteten. 

Skrevet

Som pumi eier kan jeg jo tipse om å møte mange pumier før dere evt går for den. Men ut i fra hva jeg leser i innleggene til TS har jeg mer magefølelse på puddel. Pumi er mye hund. Det er dårlig impulskontroll, en vanvittig rask reaksjonsevne og bikker lett over i stress. Det er mye lyd, mye egne meninger. Min har veldig god avknapp inne men en ikke eksisterende avknapp ute. Ikke uvanlig at de gjeter feks biler. Og min reagerer veldig på mitt eget stressnivå så er man lettstresset av personlighet kan man få en utfordring ?? jeg elsker rasen men har full forståelse for at det ikke er en hund for alle ? (Må kanskje presisere at selvfølgelig er ikke alle pumier som det jeg beskriver) 

Skrevet

Jeg valgte også bort sheltie for mellompuddel for noen år siden, selv om datterbarnet også hadde sheltie på ønskelista, og sheltie oppfyller kravene. Det var ikke noen spesielt god grunn til det utover at jeg ikke har sansen for sheltier. Det er også mye enklere å finne mentalt bra mellompudler enn mentalt bra sheltier - for sorry, det er mye rart på sheltien som går for å være bra nok, og bra nok er ikke bra nok for meg :aww: 

1 minutt siden, roxie88 skrev:

Som pumi eier kan jeg jo tipse om å møte mange pumier før dere evt går for den. Men ut i fra hva jeg leser i innleggene til TS har jeg mer magefølelse på puddel. Pumi er mye hund. Det er dårlig impulskontroll, en vanvittig rask reaksjonsevne og bikker lett over i stress. Det er mye lyd, mye egne meninger. Min har veldig god avknapp inne men en ikke eksisterende avknapp ute. Ikke uvanlig at de gjeter feks biler. Og min reagerer veldig på mitt eget stressnivå så er man lettstresset av personlighet kan man få en utfordring ?? jeg elsker rasen men har full forståelse for at det ikke er en hund for alle ? (Må kanskje presisere at selvfølgelig er ikke alle pumier som det jeg beskriver) 

Det er mulig jeg tråkker på noen tær eller i en salat eller noe, men det jeg har uthevet her er ikke nødvendigvis hvordan "mye hund" er. Det er hund som er dårlig sammensatt mentalt. 

Min terv reagerer også på meg, ikke nødvendigvis stressnivå, men humør, form og alt det der. Jeg mener hun er sånn fordi hun er usikker mentalt, derfor blir hun overfølsom for særlig meg men også omgivelsene våre, fordi hun trenger å føle at hun har kontroll og derfor leser alt hele tiden. Det er ikke noe jeg ser på som spesielt positivt, hverken om henne mentalt, eller for henne i dagliglivet, hun har det veldig slitsomt til tider. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...