Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Gjest
 Share

Recommended Posts

Vi har ennå ikke landet på hvilken hund som er best egnet som hund for datter her i heimen. For tiden trener hun med Lotta, agility, en ikke helt optimal løsning. Dels fordi Lotta er så fiksert på MEG at hun til stadighet bryter kontakt med datteren min for å lete etter meg (sist gang i dag under konkurranse, og da var jeg ikke engang i hallen, men fikk en annen person til å filme det hele for meg. Og tydelig at hun lette etter mor...). Dels fordi jeg syns Lotta er i tyngste laget for agility (for all del- hun er atletisk og holdes langt slankere enn gjennomsnittet av springere.....) og jeg vil helst unngå at hun får slitasje på ledd og knokler. Og datteren min syns Lotta er i største laget med sine ca 50 cm i skulderhøyde, i tillegg til at hun er veldig  "het" i hodet og det krever mye av en så ung fører både under trening og før konkurranser for å holde hunden samlet.  I tillegg trener JEG mye med Lotta (smeller, lydighet mm), og dermed blir det veldig mye aktivitet på Lotta, til tider nok litt for mye (selv om hun har veldig stor kapasitet).

Så. Vi har-dvs mest jeg - med innspill fra datter -tenkt mye frem og tilbake og rundt mange ulike raser. Vi har ganske mange "krav", ift hva som vi fungere. Hunden skal både virke i familien her, fungere som trenings-og konkurransehund i agility for Datter, og gå godt sammen med resten av flokken. Springeren går godt overens med de aller fleste andre hunder (hun er ikke superfan av schnauzere....), men frk Dachs er selektiv.

Listen vi har endt opp med så langt:
En hund som er under 43 cm i skuldehøyde (altså middels eller liten i agility). Ikke for liten heller da er risikoen tilstede for at noen av de mindre finmotoriske kan komme til å tråkke på den, ev sette seg på den...

Kort pels (helst) ev ikke stellkrevende hvis litt pelslengde.

Må gå overens med de andre hundene i huset (spesielt da dachsen).

Energisk. Uten mye stress (klar over at dette er individbasert, men generelt trekk for rasen er det jeg må gå etter i første omgang), siden det er en ung jente som skal handle hunden (regner med å gå til innkjøp av den når hun er ca 14 år). Hunder med for lavt energinivå funker ikke i familien her heller - vi er en litt "hektisk" familie med tempo, så hundene må være av samme sorten.

Være egnet for agility. Og samtidig samlet i hodet.

Ikke ha ekstreme jaktinstinkter slik at hunden i utgangsunktet aldri kan gå løs.

 

Så langt har vi vært innom en del raser.
Sheltie er IKKE aktuelt i det hele tatt. Så ingen grunn til å foreslå den.

Jenta har selv egne preferanser i retning av jack russell, jeg syns en del av dem enten er altfor daffe, eller altfor stressa. Og jeg er skeptisk til kombinasjonen JR og dachs.

Pumi står på lista som aktuell kandidat. Den omtales som egnet for agility, jeg TROR utfra det jeg har sett og hørt at den kan greit overens med dachsen og være energisk nok for familien her. Jeg er ikke helt overbevist ennå av grunner jeg ikke vet selv engang, bare magefølelse...

Buhund . Absolutt en rase jeg kan tenke meg å ha i hus. Vi har hatt spisshunder før og syns de er greie hunder. Bjeffing bekymrer meg ikke - hunden vil sannsynligvis få lite ork og tid til å aktivisere seg selv med meningsløs bjeffing. Det står på nettsiden at de er "egnet også for agility", men kjenner ingen som bruker rasen til det, så vet ikke hvor egnet de er. Fordelen e som sagt at jeg tror en buhund vil fungere bra sammen med de andre hundene og familien som helhet her. Men den bør virke som agilityhund, spesielt siden hun har ambisjoner.

Ellers har vi vært innom og forkastet ganske mange raser. Av og til tenker jeg at "sørentute - kanskje vi bare skal finne en veldig liten BC-tispe og go-for-it"...da har Datter en agilityhund som forhåpentligvis er trenbar, har mye energi, lettdressert, og sannsynligvis rimelig omgjengelig ift de andre hundene vi har i huset...

 




 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

@Stine Tenker du på dvergpinscher? Standard er kan være ganske tung å motivere, og kan ha en del jakt (ganske variablet på individ).

Men hvorfor er ikke dsg nevnt? Hvis dere ser på jrt men ikke liker den helt, så pleier jeg å definere dsg som "rundere både i kroppen og gemyttet". Jeg mener å huske at du kjenner noen av de fra før, men ikke hva du har sagt om dem, @enna?

Eller hva med kelpie?

Akkurat nå, Red Merle skrev:

Kom til å tenke på Dansk Svensk Gårdshund jeg.. Men den er kanskje litt sta ?


Ikke spesielt sta nei, ganske lettlærte, trenger litt motivasjon, men flotte ag-hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

@Stine Tenker du på dvergpinscher? Standard er kan være ganske tung å motivere, og kan ha en del jakt (ganske variablet på individ).

Men hvorfor er ikke dsg nevnt? Hvis dere ser på jrt men ikke liker den helt, så pleier jeg å definere dsg som "rundere både i kroppen og gemyttet". Jeg mener å huske at du kjenner noen av de fra før, men ikke hva du har sagt om dem, @enna?

Eller hva med kelpie?

Tenkte på standard, de jeg har møtt har vært kvikke og lærevillige :) Men kan godt hende at de fleste er litt tunge å motivere, har ikke så god kunnskap om de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Stine said:

Jeg vil gjerne foreslå staff (for nesten 1 gang?) men jeg har på følelsen at dere ikke vil ha den sammekjønnsaggresiviteten som kan følge med.

Pincher? Parson russel?

Pincher er ikke aktuelt. Heller ikke staff. Vi har tenkt på parson, men har fptt inntrykk av at de som brukes i agiity og egner seg til det er en håndfull i det daglige. Legg til at vi har dachs som er ganske skarp og som ikke lar seg "tirre" to ganger før det ev smeller.

2 minutes ago, Red Merle said:

Kom til å tenke på Dansk Svensk Gårdshund jeg.. Men den er kanskje litt sta ?

Har vurdert rasen, men slått den fra oss. Har møtt for mange dårlige individer. Den har blitt litt "poppis-hund" i området her... ALLE har DSG.... så nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

 

Har vurdert rasen, men slått den fra oss. Har møtt for mange dårlige individer. Den har blitt litt "poppis-hund" i området her... ALLE har DSG.... så nei...

Ja det er vel derfor jeg har tenkt at de er stae, for de jeg har sett på trening/kurs har ikke virka så enkle å trene. Men en oppdretter jeg kjenner har veldig trivelige og lettlærte hunder, nesten så jeg kjøpte en selv, og jeg er sær på hva slags hunder jeg liker. 

Hva med Lancashire Heeler? Har ingen kjennskap til rasen sånn egentlig.  Det er jo endel sånne langhåra små/medium hunder som kan passe, bare å kjøpe barbermaskin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Red Merle said:

Ja det er vel derfor jeg har tenkt at de er stae, for de jeg har sett på trening/kurs har ikke virka så enkle å trene. Men en oppdretter jeg kjenner har veldig trivelige og lettlærte hunder, nesten så jeg kjøpte en selv, og jeg er sær på hva slags hunder jeg liker. 

Hva med Lancashire Heeler? Har ingen kjennskap til rasen sånn egentlig.  Det er jo endel sånne langhåra små/medium hunder som kan passe, bare å kjøpe barbermaskin :P

:) Har allerede vært innom lancashire heeler. I en slik grad at vi hadde en boende hos oss en periode. Men det funka ikke. Kortbent er den også, og til agility vil vi helst ha en med "normale" ben og liten risiko ift rygglidelser. Heeleren var søt nok, men samkjønnsaggressiv, ikke helt uvanlig hos rasen. Datter konkurrerte med henne i juniorhandling, og en gang da smallt det i ringen mellom heeleren og en annen. Skikkelig. Dommeren fiksa opp i det (han løfta begge hundene opp etter nakken og fikk skilt dem på den måten). Men datter fikk en støkk og vil ikke ha heeler etter dette. Det er viktig at hun stoler på hunden sin, og der er TO raser hun absolutt ikke vil ha pga egne dårlige erfaringer gjennom de siste 4 årene - det er heeler og collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedlington da jeg var rundt 14 år - og hadde alt ansvar mht klipping og stell av den - og det gikk veldig greit. 

Men så kommer det jo også litt an på hvilke ambisjoner datter har? Vil hun "til topps" - eller er det nok å holde seg i lavere klasser? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pringlen skrev:

Kelpie... De funker langt bedre med dachsen, enn terriere også :)

Jeg nevnte det lengre opp her, sammen med dsg. Men om dsg er for gærne så synes jeg som dsg-eier at kelpiene er mye verre. :P Men det finnes vel gode og dårlige individer begge steder.

17 minutter siden, enna skrev:

 

Har vurdert rasen, men slått den fra oss. Har møtt for mange dårlige individer. Den har blitt litt "poppis-hund" i området her... ALLE har DSG.... så nei...

Stemmer, nå husker jeg du har sagt det. Og jeg synes det er så synd, for de er så utrolig flotte når de er som de skal være (er ikke alle raser det? :P ), og flertallet jeg møter er slik. Jeg håper virkelig ikke at det begynner å bli dårligere igjen, jeg møtte en utrolig usikker unghund for litt siden. Men jeg tror alle jeg har møtt gjennom rally de siste par årene (og det har blitt en del etterhvert her nede) har vært veldig fine i gemyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere alt har vurdert en langhåra (heeler), hva med tibetansk terrier? Barbermaskin funker fint der også... Ikke terriergemytt, relativt mild men kan være en del lyd i om man ikke trener på det. Elsker agility! Uno bryr seg lite om godbiter som motivasjon, så lenge han får love å hoppe og løpe. Under pelsen er det en slank, atletisk kropp som er med på alt som skjer men har super avknapp inne. Hannhunder kan være litt høye på testosteron dog... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Siri said:

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedlington da jeg var rundt 14 år - og hadde alt ansvar mht klipping og stell av den - og det gikk veldig greit. 

Men så kommer det jo også litt an på hvilke ambisjoner datter har? Vil hun "til topps" - eller er det nok å holde seg i lavere klasser? 

Har tenkt litt på mellompuddel. Liker puddelen bortsett fra pelsen. Datter derimot vil stille også, som den juniorhandleren hun er...

Hun har ambisjoner om å komme seg langt oppover i klassene. Hun er typen...sort belte i Taekwondo (ikke langt igjen), kretslag i fotball er første mål for fotballen, og best i agility..... (og ener på skolen i alle fag.....) Veldig ambisiøs unge dette.

20 minutes ago, Pringlen said:

Kelpie... De funker langt bedre med dachsen, enn terriere også :)

Er bare litt bekymret for av-knappen hos kelpien, har litt dårlig inntrykk av DEN.... men vurderer rasen som et alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Om dere alt har vurdert en langhåra (heeler), hva med tibetansk terrier? Barbermaskin funker fint der også... Ikke terriergemytt, relativt mild men kan være en del lyd i om man ikke trener på det. Elsker agility! Uno bryr seg lite om godbiter som motivasjon, så lenge han får love å hoppe og løpe. Under pelsen er det en slank, atletisk kropp som er med på alt som skjer men har super avknapp inne. Hannhunder kan være litt høye på testosteron dog... 

Heeleren er korthåra. Vi vil helst ha korthår.  Tibbe er ikke en aktuell rase for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, simira said:

Jeg nevnte det lengre opp her, sammen med dsg. Men om dsg er for gærne så synes jeg som dsg-eier at kelpiene er mye verre. :P Men det finnes vel gode og dårlige individer begge steder.

Stemmer, nå husker jeg du har sagt det. Og jeg synes det er så synd, for de er så utrolig flotte når de er som de skal være (er ikke alle raser det? :P ), og flertallet jeg møter er slik. Jeg håper virkelig ikke at det begynner å bli dårligere igjen, jeg møtte en utrolig usikker unghund for litt siden. Men jeg tror alle jeg har møtt gjennom rally de siste par årene (og det har blitt en del etterhvert her nede) har vært veldig fine i gemyttet.

Mitt inntrykk er at de kan være litt vanskelig å motivere. Og en del hannhunder spesielt er litt kjønnsfrosker. Greie hunder på de fleste områder, men ikke helt på ift trenings-og jobbvilje av den sorten vi vil ha. Vi vil ha litt mer enn "bare" familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, enna skrev:

Har tenkt litt på mellompuddel. Liker puddelen bortsett fra pelsen. Datter derimot vil stille også, som den juniorhandleren hun er...

Hun har ambisjoner om å komme seg langt oppover i klassene. Hun er typen...sort belte i Taekwondo (ikke langt igjen), kretslag i fotball er første mål for fotballen, og best i agility..... (og ener på skolen i alle fag.....) Veldig ambisiøs unge dette.

Det ante jeg ja :lol: Men da har hun enda en utfordring vet du: klipping! Som juniorhandler er det jo også supert å lære pelsstell :D. Vedder nesten på at om hun prøver seg på litt klipping, så tar perfeksjonisten over og ønsket om å bli en superklipper vokser fram :lol:. Neida, men det er klart det er en ulempe at de krever en god klipp for å stilles.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Trillian said:

Holder en knapp på mellompuddel jeg og ^_^ Tror datter hadde fiksa pelsen også!

 

 

1 minute ago, Siri said:

Det ante jeg ja :lol: Men da har hun enda en utfordring vet du: klipping! Som juniorhandler er det jo også supert å lære pelsstell :D. Vedder nesten på at om hun prøver seg på litt klipping, så tar perfeksjonisten over og ønsket om å bli en superklipper vokser fram :lol:. Neida, men det er klart det er en ulempe at de krever en god klipp for å stilles.

Ha ha - hun er som tenåringer flest tror jeg - det som KAN delegeres til mor, blir delegert. Med den største selvfølge...  Og mor vil ikke klippe puddel til utstillingspels ;) Mor syns springerpels holder i lange baner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du lister opp en sheltie (utenom kort pels, men sheltien har lite stellkrevende pels:)).

Kelpien blir for stor angående medium agility. 

Mitt beste forslag er sheltie, ellers så har man pyreneisk gjeterhund poil long (face rase blir raskt for stort for medium agility) eller mudi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, simira skrev:

Jeg nevnte det lengre opp her, sammen med dsg. Men om dsg er for gærne så synes jeg som dsg-eier at kelpiene er mye verre. :P Men det finnes vel gode og dårlige individer begge steder.

Stemmer, nå husker jeg du har sagt det. Og jeg synes det er så synd, for de er så utrolig flotte når de er som de skal være (er ikke alle raser det? :P ), og flertallet jeg møter er slik. Jeg håper virkelig ikke at det begynner å bli dårligere igjen, jeg møtte en utrolig usikker unghund for litt siden. Men jeg tror alle jeg har møtt gjennom rally de siste par årene (og det har blitt en del etterhvert her nede) har vært veldig fine i gemyttet.

I forhold til å funke sammen med dachsen, så er det ikke et problem om de er "gærne". Det er skarpheten og (overdrevne) reaksjoner hos terrierne som ofte blir krasj :) DSG vil gjerne også være bedre for en dachs enn terriere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne blir kanskje litt i minste laget, men jeg slenger ut forslaget likevel. Har du sett på schipperke? 

Hvis ikke så kunne nok en snerten liten bc tispe fungert, men de er vel ikke helt det store å bruke til utstilling? Min mor har en bc fra en oppdretter i trøndelag, hun har fått en super hund som er fin størrelse på 18 kg (og da er han desidert den største i kullet). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...