Gå til innhold
Hundesonen.no

The Originals Anouk - Ayla. Alano Espanol.


Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha v

@The Originals kennel  Alle alanos jeg har møtt har vært flotte hunder, åpne og sosiale uten reservasjon. Vi gikk på tur med Neil sine og alle gikk løs uten problem. Herlige vesen, og en rase jeg godt

Legger ut et par bilder av Ayla. Hun er nå snart 11mnd og 19kg. Litt lita for rasen, men helt perfekt for oss.  Mange negative ting som står om rasen på diverse forum ser jeg, men dette vil jeg avkr

Posted Images

Skrevet

Jeg synes tråden her gikk veldig i andre retninger enn en koslig tråd om "min hund". Synes heller slik diskusjon bør tas i annen tråd. :)

Forøvrig, fin hund! Mener og sett en annen tråd med valperbilder av henne på dette forumet :D

 

  • Like 5
Skrevet

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha valp fra Alanos del Tinieblas, men tispa ble bitt av huggorm og mistet valpene. Jeg satser på at jeg har kjennskap nok til få å uttale meg? Å være så innmari hårsår gagner ingen. Det er diller og negative aspekter med alle raser. Det er faktisk helt greit det, no biggie egentlig. Det er langt heldigere å være edruelig nok til å tørre og være åpen om det, enn å gå i forsvar for den minste lille ting.

Seriøst, amstaff er langt mer utsatt for fordommer og rykter enn den forholdsvis ukjente rasen alano, og jeg er ikke redd for å snakke om utfordringene som kan dukke opp i hverdagen. Det gjør det ikke til en mindre fantastisk rase. Men åpenhet kan man forbedre, og med åpenhet kan man unngå at folk skaffer seg en hund de ikke vil trives med. Det er liksom win win det. :)

Kjempefin valp, @HaavardPYA! Lykke til videre med henne :) Mange fine bilder av flotte hunder i denne tråden.

  • Like 15
Skrevet
50 minutter siden, Mari skrev:

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha valp fra Alanos del Tinieblas, men tispa ble bitt av huggorm og mistet valpene. Jeg satser på at jeg har kjennskap nok til få å uttale meg? Å være så innmari hårsår gagner ingen. Det er diller og negative aspekter med alle raser. Det er faktisk helt greit det, no biggie egentlig. Det er langt heldigere å være edruelig nok til å tørre og være åpen om det, enn å gå i forsvar for den minste lille ting.

Seriøst, amstaff er langt mer utsatt for fordommer og rykter enn den forholdsvis ukjente rasen alano, og jeg er ikke redd for å snakke om utfordringene som kan dukke opp i hverdagen. Det gjør det ikke til en mindre fantastisk rase. Men åpenhet kan man forbedre, og med åpenhet kan man unngå at folk skaffer seg en hund de ikke vil trives med. Det er liksom win win det. :)

Kjempefin valp, @HaavardPYA! Lykke til videre med henne :) Mange fine bilder av flotte hunder i denne tråden.

Ja jeg skal innrømme at jeg har kanskje vært litt hårsår, når det gjelder akkurat dette. men jeg vil bare frem til at dette er ingen kamphund, og jeg har sikkert sett meg lei av å forsvare dette gang på gang. Alano Español er en fantaskisk jakt hund og det som nå heter Dogo Español er fantastiske kvegshunder:-) og som alle andre hunder kan trenes lett til å være fantastiske vakthunder, defence dogs, familiehunder, lydighet, sporhunder osv osv  men selvfølgelig en eksplosiv, sterk og modig hund i feil hender. De som er så heldige å eie denne fantastiske rasen har mye glede i vente:-)

Legger ved et bilde av Tora, som sikkert en er en av tispene du var så heldig å møte:-)

IMG_20161008_004100.jpg

  • Like 2
Skrevet

@The Originals kennel :) Alle alanos jeg har møtt har vært flotte hunder, åpne og sosiale uten reservasjon. Vi gikk på tur med Neil sine og alle gikk løs uten problem. Herlige vesen, og en rase jeg godt kunne tenkt meg.

Jeg var med på hele runden i forkant av raseforbudene mot amstaff, og jeg kan kjenne meg igjen i det hårsåre. Jeg ville så gjerne vise fram alle rednings-amstaffene, og terapi-amstaffene, og lydighets-amstaffene. Det var uforståelig for meg hvordan folk kunne se på hunden min og være... redd...? Jeg ville liksom motbevise. Alle fordommene man møter er jo helt uoverkommelige med de erfaringer man har gjort seg, både med egne hunder og andre av samme rase. Der er jeg jo enda, disse hundene er ikke som de har blitt malt. Men jeg gjorde meg også noen erfaringer i hvordan man er en god raserepresentant. Man blir mer troverdig når man er åpen om hva som kan være utfordringer til tross for at de føles uproblematiske for en selv. For det du og jeg ser på som quirks og sjarmerende særegenheter, ser andre på som et regelrett problem. Vi er jo så forskjellige vi folk. Målet som raserepresentant må være at rasen havner i hjem hvor de er forstått og akseptert, ikke motarbeidet og kilde til frustrasjon for mennesker hvor en engelsk setter hadde vært som hånd i hanske. Målet er ikke at lengre at alle skal se de og elske de slik jeg gjør, så jeg har ikke det samme behovet for å framheve amstaffens fantastiske sider. De betyr jo alt for meg, men hvor de aller fleste andre så er de ikke så mye bedre (eller verre) enn de flere hundre andre raser i raseleksikonet. Og det er jo egentlig bare fint. :)

Så jeg skjønner godt hvor du kommer fra, og det er fra et godt sted. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men av erfaring så vet jeg også at det dessverre kan bli brukt i mot deg og rasen. Jeg håper du forstår hva jeg mener med det. :) 

Dette ble veldig off topic, og det beklager jeg @HaavardPYA. Jeg er ferdig nå :P 

  • Like 10
Skrevet

Kan jeg komme med noe annet og helt overfladisk for å pense tråden litt tilbake? :P

Er det noen spesiell grunn til at denne hunderasen har en veldig karakteristisk "oppovernese"? Det er litt rart, dette er en rase jeg føler jeg hadde syntes var skikkelig fin, minus den der enorme oppovernasen. Lider rasen litt under samme opplegg som alle andre bullehunder, at nesen avles innover i stedet for utover? Har den en mening? Er den "ønsket"? (altså at det nesten er som en "U" fra øynene, og ut til nesetippen).

Skrevet (endret)
37 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kan jeg komme med noe annet og helt overfladisk for å pense tråden litt tilbake? :P

Er det noen spesiell grunn til at denne hunderasen har en veldig karakteristisk "oppovernese"? Det er litt rart, dette er en rase jeg føler jeg hadde syntes var skikkelig fin, minus den der enorme oppovernasen. Lider rasen litt under samme opplegg som alle andre bullehunder, at nesen avles innover i stedet for utover? Har den en mening? Er den "ønsket"? (altså at det nesten er som en "U" fra øynene, og ut til nesetippen).

Standard for rasener er en bred snute med brede kjever og snute ca 30% av totale hode i lengde, med perfekt saksebitt. at noen har litt oppovernese vil forekomme, jeg regner med at du refererer til bildet av Tora. det er ikke standard med oppovernese og heller ikke noe man avler på eller for å få  men man skal huske at dette er bulldoger og et bulldog utrykk vil være tilstedet. 

Nedenfor poster jeg et bilde av en Alano fra 1906 (til venstre) og en alano fra 2016(til høyre) som du ser, så er målet å ta vare på opprinnelsen i hunderasen og ikke ha disse som showdogs, som lar dommere bestemme hvordan de skal se ut. dette er rene brukshunder og ikke utstillingshunder

FB_IMG_1481582983953.jpg

Endret av The Originals kennel
Skrevet

Ayla har ørlitegrann oppstoppernese men ikke mye. Bare slik at den er perfekt selfølgelig, hehe ;) Snuten på Alanoene kan sammenlignes litt med Scott type Amerikansk Bulldog utseendemessig. Kanskje litt mindre oppstopper en de til og med  :) Johnson type Amerikansk Bulldog er vel det mange forbinder med Bulldogsnuter :) 

  • Like 1
Skrevet
På 12. desember 2016 at 8:12 PM, Mari skrev:

 

 Men jeg gjorde meg også noen erfaringer i hvordan man er en god raserepresentant. Man blir mer troverdig når man er åpen om hva som kan være utfordringer til tross for at de føles uproblematiske for en selv. For det du og jeg ser på som quirks og sjarmerende særegenheter, ser andre på som et regelrett problem. Vi er jo så forskjellige vi folk. Målet som raserepresentant må være at rasen havner i hjem hvor de er forstått og akseptert, ikke motarbeidet og kilde til frustrasjon for mennesker hvor en engelsk setter hadde vært som hånd i hanske. Målet er ikke at lengre at alle skal se de og elske de slik jeg gjør, så jeg har ikke det samme behovet for å framheve amstaffens fantastiske sider. De betyr jo alt for meg, men hvor de aller fleste andre så er de ikke så mye bedre (eller verre) enn de flere hundre andre raser i raseleksikonet. Og det er jo egentlig bare fint. :)

Så jeg skjønner godt hvor du kommer fra, og det er fra et godt sted. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men av erfaring så vet jeg også at det dessverre kan bli brukt i mot deg og rasen. Jeg håper du forstår hva jeg mener med det. :) 

 

@Mari VELDIG bra skrevet! ?? Dette burde vært pensum for alle oppdrettere og rase-entusiaster, uansett rase :)

  • Like 1
Skrevet

Hun er bare 11mnd enda, men hun er litt tynn for rasen. Hun spiser mye og bra, men er litt lettere enn vanlig. 

I helgen var Ayla på sin første skitur til hytta. Trur hun syns det var litt kaldt inne før vi fikk opp varmen. Hun lå ved ovnsrøret nesten hele kvelden når hun hadde sjangs?

IMG_1253.JPG

IMG_1264.JPG

IMG_1270.PNG

  • Like 2
  • 1 year later...
Skrevet

Vært stille her en stund fra meg nå. Nesten glemt bort hele forumet, hehe. Her er noen bilder av Ayla fra sist jeg var innom. Hun blir 3 år nå på Januar, så valpefaktene begynner å roe seg litt. Hun er fremdeles litt lett for rasen. Ligger på 21-22kg men det er der hun bør ligge i forhold til størrelse og muskelmasse nå. Hun er litt lavere og kortere enn rasen generelt. 

Vi har også begynt med kjettingtrekk og hun ser ut til å trives kjempegodt med det virker det som. Legger seg i selen og jobber på når det trengs :) 

15101925_10154824069686953_499549939_o.jpg

18403318_10155288993036953_3440514903520580093_n.jpg

18337534_10155267588691953_1363823210_n.jpg

35059972_10156639888428783_4405381662410539008_n.jpg

35077293_10156639895508783_736439896008294400_n.jpg

35147085_10156639880248783_3596722514090262528_n.jpg

35239565_10156639893953783_1310082020189143040_n.jpg

36516549_10156291632656953_3837856499372130304_o.jpg

39089038_689288981422494_4845440257757282304_n.jpg

40307405_10156848184563783_4959898967237197824_o.jpg

35053846_10156639864258783_7684286341877596160_n.jpg

IMG_2450.JPG

  • Like 6
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...