Gå til innhold
Hundesonen.no

The Originals Anouk - Ayla. Alano Espanol.


Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha v

@The Originals kennel  Alle alanos jeg har møtt har vært flotte hunder, åpne og sosiale uten reservasjon. Vi gikk på tur med Neil sine og alle gikk løs uten problem. Herlige vesen, og en rase jeg godt

Legger ut et par bilder av Ayla. Hun er nå snart 11mnd og 19kg. Litt lita for rasen, men helt perfekt for oss.  Mange negative ting som står om rasen på diverse forum ser jeg, men dette vil jeg avkr

Posted Images

Skrevet

Jeg synes tråden her gikk veldig i andre retninger enn en koslig tråd om "min hund". Synes heller slik diskusjon bør tas i annen tråd. :)

Forøvrig, fin hund! Mener og sett en annen tråd med valperbilder av henne på dette forumet :D

 

  • Like 5
Skrevet

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha valp fra Alanos del Tinieblas, men tispa ble bitt av huggorm og mistet valpene. Jeg satser på at jeg har kjennskap nok til få å uttale meg? Å være så innmari hårsår gagner ingen. Det er diller og negative aspekter med alle raser. Det er faktisk helt greit det, no biggie egentlig. Det er langt heldigere å være edruelig nok til å tørre og være åpen om det, enn å gå i forsvar for den minste lille ting.

Seriøst, amstaff er langt mer utsatt for fordommer og rykter enn den forholdsvis ukjente rasen alano, og jeg er ikke redd for å snakke om utfordringene som kan dukke opp i hverdagen. Det gjør det ikke til en mindre fantastisk rase. Men åpenhet kan man forbedre, og med åpenhet kan man unngå at folk skaffer seg en hund de ikke vil trives med. Det er liksom win win det. :)

Kjempefin valp, @HaavardPYA! Lykke til videre med henne :) Mange fine bilder av flotte hunder i denne tråden.

  • Like 15
Skrevet
50 minutter siden, Mari skrev:

@The Originals kennel Jeg er en som kun har eid ryktebefengte raser som amstaff og amerikansk bulldog, som var hjemme hos og pratet (og kostemoste) alano med Neil Aitken i timesvis, og som skulle ha valp fra Alanos del Tinieblas, men tispa ble bitt av huggorm og mistet valpene. Jeg satser på at jeg har kjennskap nok til få å uttale meg? Å være så innmari hårsår gagner ingen. Det er diller og negative aspekter med alle raser. Det er faktisk helt greit det, no biggie egentlig. Det er langt heldigere å være edruelig nok til å tørre og være åpen om det, enn å gå i forsvar for den minste lille ting.

Seriøst, amstaff er langt mer utsatt for fordommer og rykter enn den forholdsvis ukjente rasen alano, og jeg er ikke redd for å snakke om utfordringene som kan dukke opp i hverdagen. Det gjør det ikke til en mindre fantastisk rase. Men åpenhet kan man forbedre, og med åpenhet kan man unngå at folk skaffer seg en hund de ikke vil trives med. Det er liksom win win det. :)

Kjempefin valp, @HaavardPYA! Lykke til videre med henne :) Mange fine bilder av flotte hunder i denne tråden.

Ja jeg skal innrømme at jeg har kanskje vært litt hårsår, når det gjelder akkurat dette. men jeg vil bare frem til at dette er ingen kamphund, og jeg har sikkert sett meg lei av å forsvare dette gang på gang. Alano Español er en fantaskisk jakt hund og det som nå heter Dogo Español er fantastiske kvegshunder:-) og som alle andre hunder kan trenes lett til å være fantastiske vakthunder, defence dogs, familiehunder, lydighet, sporhunder osv osv  men selvfølgelig en eksplosiv, sterk og modig hund i feil hender. De som er så heldige å eie denne fantastiske rasen har mye glede i vente:-)

Legger ved et bilde av Tora, som sikkert en er en av tispene du var så heldig å møte:-)

IMG_20161008_004100.jpg

  • Like 2
Skrevet

@The Originals kennel :) Alle alanos jeg har møtt har vært flotte hunder, åpne og sosiale uten reservasjon. Vi gikk på tur med Neil sine og alle gikk løs uten problem. Herlige vesen, og en rase jeg godt kunne tenkt meg.

Jeg var med på hele runden i forkant av raseforbudene mot amstaff, og jeg kan kjenne meg igjen i det hårsåre. Jeg ville så gjerne vise fram alle rednings-amstaffene, og terapi-amstaffene, og lydighets-amstaffene. Det var uforståelig for meg hvordan folk kunne se på hunden min og være... redd...? Jeg ville liksom motbevise. Alle fordommene man møter er jo helt uoverkommelige med de erfaringer man har gjort seg, både med egne hunder og andre av samme rase. Der er jeg jo enda, disse hundene er ikke som de har blitt malt. Men jeg gjorde meg også noen erfaringer i hvordan man er en god raserepresentant. Man blir mer troverdig når man er åpen om hva som kan være utfordringer til tross for at de føles uproblematiske for en selv. For det du og jeg ser på som quirks og sjarmerende særegenheter, ser andre på som et regelrett problem. Vi er jo så forskjellige vi folk. Målet som raserepresentant må være at rasen havner i hjem hvor de er forstått og akseptert, ikke motarbeidet og kilde til frustrasjon for mennesker hvor en engelsk setter hadde vært som hånd i hanske. Målet er ikke at lengre at alle skal se de og elske de slik jeg gjør, så jeg har ikke det samme behovet for å framheve amstaffens fantastiske sider. De betyr jo alt for meg, men hvor de aller fleste andre så er de ikke så mye bedre (eller verre) enn de flere hundre andre raser i raseleksikonet. Og det er jo egentlig bare fint. :)

Så jeg skjønner godt hvor du kommer fra, og det er fra et godt sted. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men av erfaring så vet jeg også at det dessverre kan bli brukt i mot deg og rasen. Jeg håper du forstår hva jeg mener med det. :) 

Dette ble veldig off topic, og det beklager jeg @HaavardPYA. Jeg er ferdig nå :P 

  • Like 10
Skrevet

Kan jeg komme med noe annet og helt overfladisk for å pense tråden litt tilbake? :P

Er det noen spesiell grunn til at denne hunderasen har en veldig karakteristisk "oppovernese"? Det er litt rart, dette er en rase jeg føler jeg hadde syntes var skikkelig fin, minus den der enorme oppovernasen. Lider rasen litt under samme opplegg som alle andre bullehunder, at nesen avles innover i stedet for utover? Har den en mening? Er den "ønsket"? (altså at det nesten er som en "U" fra øynene, og ut til nesetippen).

Skrevet (endret)
37 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kan jeg komme med noe annet og helt overfladisk for å pense tråden litt tilbake? :P

Er det noen spesiell grunn til at denne hunderasen har en veldig karakteristisk "oppovernese"? Det er litt rart, dette er en rase jeg føler jeg hadde syntes var skikkelig fin, minus den der enorme oppovernasen. Lider rasen litt under samme opplegg som alle andre bullehunder, at nesen avles innover i stedet for utover? Har den en mening? Er den "ønsket"? (altså at det nesten er som en "U" fra øynene, og ut til nesetippen).

Standard for rasener er en bred snute med brede kjever og snute ca 30% av totale hode i lengde, med perfekt saksebitt. at noen har litt oppovernese vil forekomme, jeg regner med at du refererer til bildet av Tora. det er ikke standard med oppovernese og heller ikke noe man avler på eller for å få  men man skal huske at dette er bulldoger og et bulldog utrykk vil være tilstedet. 

Nedenfor poster jeg et bilde av en Alano fra 1906 (til venstre) og en alano fra 2016(til høyre) som du ser, så er målet å ta vare på opprinnelsen i hunderasen og ikke ha disse som showdogs, som lar dommere bestemme hvordan de skal se ut. dette er rene brukshunder og ikke utstillingshunder

FB_IMG_1481582983953.jpg

Endret av The Originals kennel
Skrevet

Ayla har ørlitegrann oppstoppernese men ikke mye. Bare slik at den er perfekt selfølgelig, hehe ;) Snuten på Alanoene kan sammenlignes litt med Scott type Amerikansk Bulldog utseendemessig. Kanskje litt mindre oppstopper en de til og med  :) Johnson type Amerikansk Bulldog er vel det mange forbinder med Bulldogsnuter :) 

  • Like 1
Skrevet
På 12. desember 2016 at 8:12 PM, Mari skrev:

 

 Men jeg gjorde meg også noen erfaringer i hvordan man er en god raserepresentant. Man blir mer troverdig når man er åpen om hva som kan være utfordringer til tross for at de føles uproblematiske for en selv. For det du og jeg ser på som quirks og sjarmerende særegenheter, ser andre på som et regelrett problem. Vi er jo så forskjellige vi folk. Målet som raserepresentant må være at rasen havner i hjem hvor de er forstått og akseptert, ikke motarbeidet og kilde til frustrasjon for mennesker hvor en engelsk setter hadde vært som hånd i hanske. Målet er ikke at lengre at alle skal se de og elske de slik jeg gjør, så jeg har ikke det samme behovet for å framheve amstaffens fantastiske sider. De betyr jo alt for meg, men hvor de aller fleste andre så er de ikke så mye bedre (eller verre) enn de flere hundre andre raser i raseleksikonet. Og det er jo egentlig bare fint. :)

Så jeg skjønner godt hvor du kommer fra, og det er fra et godt sted. Jeg kjenner meg veldig igjen. Men av erfaring så vet jeg også at det dessverre kan bli brukt i mot deg og rasen. Jeg håper du forstår hva jeg mener med det. :) 

 

@Mari VELDIG bra skrevet! ?? Dette burde vært pensum for alle oppdrettere og rase-entusiaster, uansett rase :)

  • Like 1
Skrevet

Hun er bare 11mnd enda, men hun er litt tynn for rasen. Hun spiser mye og bra, men er litt lettere enn vanlig. 

I helgen var Ayla på sin første skitur til hytta. Trur hun syns det var litt kaldt inne før vi fikk opp varmen. Hun lå ved ovnsrøret nesten hele kvelden når hun hadde sjangs?

IMG_1253.JPG

IMG_1264.JPG

IMG_1270.PNG

  • Like 2
  • 1 year later...
Skrevet

Vært stille her en stund fra meg nå. Nesten glemt bort hele forumet, hehe. Her er noen bilder av Ayla fra sist jeg var innom. Hun blir 3 år nå på Januar, så valpefaktene begynner å roe seg litt. Hun er fremdeles litt lett for rasen. Ligger på 21-22kg men det er der hun bør ligge i forhold til størrelse og muskelmasse nå. Hun er litt lavere og kortere enn rasen generelt. 

Vi har også begynt med kjettingtrekk og hun ser ut til å trives kjempegodt med det virker det som. Legger seg i selen og jobber på når det trengs :) 

15101925_10154824069686953_499549939_o.jpg

18403318_10155288993036953_3440514903520580093_n.jpg

18337534_10155267588691953_1363823210_n.jpg

35059972_10156639888428783_4405381662410539008_n.jpg

35077293_10156639895508783_736439896008294400_n.jpg

35147085_10156639880248783_3596722514090262528_n.jpg

35239565_10156639893953783_1310082020189143040_n.jpg

36516549_10156291632656953_3837856499372130304_o.jpg

39089038_689288981422494_4845440257757282304_n.jpg

40307405_10156848184563783_4959898967237197824_o.jpg

35053846_10156639864258783_7684286341877596160_n.jpg

IMG_2450.JPG

  • Like 6
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...