Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Beklager at dette blir litt langt, men vi føler vi må legge frem hele saken som gjelder vår dvergschnauzer (tispe) som er 9 og et halvt år gammel. 

Tidlig i september startet hun å kaste opp - i starten omtrent én gang i døgnet. Vi var ikke så bekymret de første dagene og lo faktisk litt av henne fordi hun begynte å spise gress og samtidig ble "finspist", hvor hun nå tygget maten veldig ordentlig før hun svelget ned, i motsetning til tidligere hvor hun "inhalerte" maten. Dette forverret seg og etter en ukes tid med oppkast opptil tre ganger i døgnet og dårlig apetitt tok vi første tur til veterinær som gav henne kvalmestillende sprøyte og tabletter av en type det var veldig vanskelig å få tak i (og som vi venter på ny dose av i uke 50). Disse hjalp godt på den måten at hun ikke kastet opp på en snau uke, men det var vanskelig å få mat i henne. Vi syntes fortsatt hun tygde rart, og hun spiste lite. Før dette skjedde veide hun litt i overkant av 9 kg (stor og godt trent joggekompis), så vi reagerte ikke så mye på at hun ble tynnere i starten. 

Da tablettkuren var over, fortsatte hun med oppkast og vi gikk til veterinær igjen som tok CT (midten av oktober), uten at de fant noe. Ny sprøyte og ny tablettkur mot kvalme, som også denne gangen fungerte relativt fint (kastet opp en og annen gang, men ikke så mye som når hun ikke var på kur), men fortsatt var hun veldig finspist og vi begynte nå å bli alvorlig bekymret for hennes vekt. Virker som om hun hadde lyst på mat, men ikke fikk til å spise den. Vi gikk fra hennes vanlige fôr (Royal Canine for dvergschnauzer) til å forsøke Royal Canine gastro intestinal. Dette likte hun ikke/fikk ikke til å spise. Vi førsøkte samtidig med kokt ris og kylling. Det kan nå nevnes at hun heller ikke ville spise godsaker som hun ellers har elsket (ostepop mm). 

Oppkast fortsatte og vekten fortsatte nedover og ny tur til veterinær (starten av november), denne gangen for å ta gastroskopi. Vi fikk da beskjed om å prøve et fôr som heter Hills a/d. Dette klarte hun heller ikke å spise, men da dette var bløtt, blandet vi dette med vann og gav henne med sprøyte - hun var naturligvis svært motvillig og vi følte dette var et "overgrep"

Da resultatene fra gastroskopien var klar etter en drøy uke (hvor hun fortsatte å kaste opp), var hun nede i like over 6 kg. Vi fikk beskjed at hun hadde Inflammatory Bowel Disease og at fettfattig fôr var anbefalt. Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv. En av veterinærene mente at det neste skrittet var å sette inn en sonde direkte i magesekken for å gi henne mat på denne måten inntil hun var sterk nok. Vi satte oss opp for operasjon to dager etter, men opplevde disse dagene at hun spiste litt bedre (fikk stort sett kjøttpølse og leverpostei) med svak økning i vekt, så vi bestemte at vi ville vente med operasjon. Vi lurte vel også på om dette ville ha noe for seg, da hun fortsatte å kaste opp = lite næringsopptak = ingen vits. Hun fikk da antibiotika (Flagyl), kortison (Prednisolon) og kvalmestillende (Ondancetron). I tillegg har vi forsøkt mange forskjellige typer mat som vi vet at hun tidligere elsket (kokt og stekt kylling, kjøtt, leverpostei, pølser i tillegg til Royal Canine low fat) kort sagt alt mulig for å få næring i henne. Dette fungerer dårlig; hun fortsetter å kaste opp, spiser svært lite og veier nå 5,8 kg. Aktivitetsnivået hennes er minimalt, hun er svak, men hun er glad for å se oss og logrer med halen når vi kommer hjem fra jobb.

Som dere sikkert skjønner, er vi nå redde for at hun legger seg ned og dør av avmagring. Vi mener vi har forsøkt alt uten å få henne til å legge på seg. Vi ser ikke sammenhengen mellom hennes måte å tygge maten på med det at hun kaster opp/har IBD. Hun viser ofte interesse for maten når den blir forelagt, begynner å tygge, men maten faller ut igjen og hun mister interessen for å spise. Det er vel ikke slik at IBD fører til at hunder tygger rart, mister maten ut av kjeften og ikke vil spise i det hele tatt?

Vi lurer selvsagt på hva vi kan gjøre i denne saken og tar i mot alle råd vi kan få. På forhånd tusen takk!

Skrevet
Akkurat nå, khbauge skrev:

Rask sjekk hvor de sa at det var tannstein, men ikke nok til at det skulle være et problem. Det lukter heller ikke dårlig fra munnen hennes.

Jeg tenker at da kan en mer grundig sjekk av munn og tenner være på sin plass. 

 

  • Like 2
Skrevet

Min hund med IBD (med samme symptomer som deres) ble ikke bedre før hun ble satt på RC analergenic. Kanskje et hydrolysert allergifór kan være verdt å prøve? Gastrointestinal og i/d hadde ingen effekt.

Skrevet
8 minutter siden, khbauge skrev:

Vi hadde med oss noen pølsebiter for å vise hvordan hun spiste, og de tok en rask kikk uten å se at det var noe galt med tenner osv.

Dette reagerte jeg også på - tannproblemer er ikke nødvendigvis noe man oppdager ved "en rask kikk". Noen ganger må det mye grundigere undersøkelser til (f.eks. tannrøntgen, bl.a. for å kunne avdekke betennelser i rota).

Skrevet
30 minutter siden, khbauge skrev:

Nå måtte jeg google, gitt! Nei, dette har ikke vært nevnt. Musklene forsvinner jo, men det setter jeg i sammenheng med mangel på næring.

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaøsofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

Jeg tenkte på den fokale formen, ikke den generaliserte. Dvs. der de først og fremst har problemer med å spise og oppkast/oppgulp, ikke generalisert muskelslapphet. Nå skummet jeg bare raskt gjennom sykehistorien her, men ville jo trodd at de hadde fanget opp en megaesofagus under tidligere undersøkelser.

http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/47564/1/Webb_CVJ_493_495.pdf

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Skrevet
3 minutter siden, Polfarer skrev:

Ville ikke prednisolon gitt en forbedring om det var MG? 

Fikk ikke med meg at hunden hadde fått kortison, hadde bare skummet gjennom teksten. Tja, jeg antar at det bla. kommer an på hvor lenge den gikk på det?

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Vilje said:

Min hund med IBD (med samme symptomer som deres) ble ikke bedre før hun ble satt på RC analergenic. Kanskje et hydrolysert allergifór kan være verdt å prøve? Gastrointestinal og i/d hadde ingen effekt.

Dette fôret skal prøves! Takk for tips :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...