Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv omplasseringshung


RonnyHansen
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Den 11/11-16 gikk jeg i anskaffelse av en omplasseringshund. Han er en blanding av Rottweiler/labrador og Russisk-europeisk Laika
For vær dag som går siden jeg fikk han har han stadig blitt litt mer og mer aggressiv. Spesielt mot menn. Ikke alle, men noen. Noen hundetyper/raser også som han ikke er særlig begeistret får. Har vistnok fått juling av en malamute når han var valp. Tidligere eier opplyste at han ikke var "veldig" begeistret for andre menn og dette med at han ikke liker noen andre typer hunder, men at det ikke var noe problem med litt gobiter på lur så ble han kompis med de fleste. Dette så jeg ikke som noe stort problem og er noe som kan jobbes med, og det var ikke noe problem da jeg var å hilste på han og var å hentet han. Da var han veldig kontaktsøkende. Han er til tider blitt aggressiv mot meg også nå. Han prøver seg med småknurring og flekking av tenner når han får en gobit. Ben, griseøre, kong med leverpostei f.eks. Ben, griseører, tyggeben og noen andre gobiter sluttet han å ta imot etter 4-5 dager. Graver/dytter de bare ned på plassen sin. Han har fortsatt ikke ikke lyst på noe av dette og julekalenderen med gobiter i var bortkastet kjøp. 
Får ikke nærme meg maten/gobiten. Gir han av og til en Kong med leverpostei og den kan jeg med store protester fra han få lov å få tilbake. Knurrer og vrir seg vekk men jeg kaller på han får å få den tilbake. Han knurrer når han får kos og  når jeg stopper så søker han mere kos og knurrer videre. (dette har jeg vært borti med f.eks rottweilere.)Han snurper munnen sammen og virker klar til å bite, noe i følge tidligere eier aldri har forekommet. Ga han et gnageben her om dagen, og da sprang han på meg  å knurret og glefset når jeg satt meg på plass noen meter unna.
Har en mistanke om at tidligere eier ikke har lagt alle kort på bordet her, men skal gi han tvilen tilgode.  Han sier bl.a at han aldri tatt tak i hunden eller slått han, noen som hunden i seg selv viser teng til er blitt gjort. Han blir veldig ydmyk og viser frykt (skvetter til og knurrer når jeg kommer bort til han) når han får kjeft fra meg. Har aldri slått eller tatt tak i han selv.
Jeg er også sammen med han 24/7 får å få sosialisert han mest mulig med meg og bli kjent med meg. Har kun vært ute borte fra han 2-3 ganger max 1-2 timer. Det har gått kjempeflott og han er full av begeistring når jeg kommer hjem igjen.
Hos tidligere eier har han tilbrakt mye av dagene i bur mens eier har vært på jobb noe som har gjort at han ville omplassere han da han ikke har tid til han. Han begynte å kjede seg alene hjemme og begynte å tygge istykker ting og han endte opp med å ha han i bur når han var ute på jobb. Også ofte mer en 7-8 timer. Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund. Hadde ingenting i buret, bare plastbunnen til å ligge på. Buret var stort nok. Har ikke hatt han i bur etter jeg overtok han. Synes tidligere eier burde vært mer ærlig med meg om dette. Virker som om han forskyver problemet sitt videre, i steden for å prøve andre løsninger enn omplassering.
I dag 2/12/16 dro jeg på besøk til familien min og der bet han min far hardt i hånden da han passerte han når han satt på gulvet. Det gikk bra ,med faren min ingen skader. Han har også gitt sterke signaler om at han kommer til å bite min lillebror på 12år. Han følger etter og rykker i og bjeffer på lillebror. Dette var ikke noe hyggelig opplevelse og jeg ente opp med å dra der i fra på kvelden i frykt for at han kom til å bite min lillebror også. Ny plass for han igjen og stressende for han og tenker som så at det har litt med at han ikke har vært mye sosialisert med andre før.
Noe av grunnen av at jeg gikk i anskaffelse av hund var at jeg sliter med deprisjon og det å anskaffe hund er en form for terapi i seg selv. Har lest en del om dette og fått anbefalinger av andre. Hund er og noe jeg bestandig har hatt lyst på og ønsket meg  siden jeg er mye ute i skog og mark og nå har jeg kommet til det stadiet der jeg føler motivert og klar til oppgaven. 
Har ikke lyst å levere han tilbake heller da jeg vet at han ikke har det bra der han kom fra. Men jeg vil ikke beholde en hund som er aggressiv mot andre mennesker. Har han bitt en gang så har han sikker gjort det før og kommer garantert til å gjøre det igjen om ikken noe blir gjort. Er en del delte meninger om dette da noen mener det ikke lar seg fikse, mens noen mener det er en slags trassalder i hunden nå når han er ca 4 år. Noen sier dette ikke er tilfelle da hundens gemytt og utvikling i hodet er ferdig før fylte 2 år. Men ting kan oppstå med årene tenker jeg.  
Vet ikke helt hva jeg skal gjør nå. Sitter her nå med tårer i øynene og føler meg lurt og syns veldig synd på hunden. Gikk veldig bra til å begynne med men føler dette går i berg og dalbane som faller nedover. Noen tider er bra, men det negative trekker bare mer og mer ned.
Har vært i kontakt med hundetrenere om dette og de har sine meninger og de anbefaler meg ikke å fortsett med å ha han.

03/12/16
Ronny Hansen
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Line skrev:

Hvor gammel er han?

Sånn ca: 

44 minutter siden, RonnyHansen skrev:

Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund.

Sånn utover det, er jeg enig med @Krutsi. Det er mye jobb med en hund som det der, og helt bra blir han neppe, selv om han kan bli "håndterbar". Jeg ville enten levert ham tilbake eller avlivet ham. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Polfarer skrev:

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

Hei, jeg bor i Narvik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at siden han er nå godt voksen, så er det noe som med større sannsynlighet har satt seg. Men siden han du overtok ham fra kanskje ikke var helt ærlig om problemene, så vet jeg ikke om jeg hadde levert ham tilbake. Høres ut som en hund som ikke har det helt bra i hodet sitt, og da fort kan bli kasteball fordi den blir for mye. Om du ikke er innstilt på å ta jobben selv (noe som er veldig forståelig, jeg hadde ikke orket), så hadde jeg nok latt den slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt voksen hund med den adferden kan være vanskelig å få gjort mye med. Det krever isåfall mye jobb og tilrettelegging. Er du villig til å tilrettelegge livet ditt etter hundens hensyn når det gjelder omgang med andre folk og dyr, kanskje for resten av hundens liv? Dette er en stor hund av raser med ymse egenskaper som ikke nødvendigvis er en god kombinasjon, og han har stort skadepotensiale.

Jeg tenker at om du ikke er villig til å ta denne jobben så er avliving et bedre alternativ en omplassering igjen, eller tilbakelevering. Ta kontakt med Narvik hundeklubb, de vet kanskje hvem som evt. kan hjelpe deg. @Wilhelmina?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit at hunden viste seg å ha større utfordringer enn det du ble forespeilet :/

Synes det fornuftig av deg at du ikke vil levere ham tilbake. Men jeg skjønner veldig godt om du ikke orker beholde ham. Dette er en hund jeg vil påstå at du aldri vil kunne stole helt på, uansett hvor mye jobb du legger i ham. Du må alltid være på vakt, og alltid ta forhåndsregler når du er på besøk eller får besøk. Er du villig til å gjøre dette de neste 10 årene? Det å ha hund skal være lystbetont, og jeg hadde iallefll ikke orket å ha en stor hund i hus som plutselig kan finne på å bite meg eller andre.

Vanskelig situasjon, og lett for meg å si når jeg ikke står i den selv, men jeg ville nok vurdert avlivning sterkt her. Han har tross alt allerede bitt noen, og hadde det ikke vært din far, men en fremmed, hadde han sansynligvis vært begjært avlivet allerede. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en gang til, og ser at du sliter med depresjon og at det går litt opp og ned hvordan du føler det å ha den hunden. Da ville jeg avlivet. Jeg har vært der, både med depresjon og en problemhund. Heldigvis var han bare 8 kg, kun aggressiv mot hunder (ikke folk), og jeg hadde en mann som støttet opp veldig, og han fungerer greit i dag. MEN, om jeg noen gang havner der igjen med en slik hund (med eller uten depresjon hos meg) så tror jeg ikke jeg orker tanken på den prosessen en gang til. Og særlig ikke med en stor hund som kan gjøre mye skade.

La hunden slippe, og finn deg en fin og god hund som kan gi deg en lysere hverdag!

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en vanskelig situasjon, både for deg og for hunden:hug:Anskaffet selv hund for å gi motivasjon til å komme ut av depresjon og det har virkelig funket for meg, men hunden min har ingen sånne utfordringer som din har. Du har jo nå ansvar for denne hunden, men du må også tenke på ditt eget beste og mest sannsynlig vil du ha mye større glede og nytte av en hund som du kan stole på. Også med tanke på at du kanskje føler at du må isolere deg og hunden ifra familien din og andre mennesker. Synd at han har blitt slik, men det er jo ikke din feil. Tenker at du fortjener en trivelig hund som gir deg overskudd i hverdagen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en hund som sannsynligvis har ganske store mentale brister, og uansett hvor mye du trener og jobber med hunden vil du sannsynligvis aldri kunne stole på den. Hund skal være til nytte og glede, og for din del; å hjelpe deg ut av en depresjon. Da trenger du en hund som kan være med deg og som du kan stole på, du trenger ikke en hund som bare gir deg bekymringer og som du må ha falkeblikk på 100% av tiden.

Jeg ville nok latt hunden få slippe, med mindre du kan omplassere den til noen som bor utenfor allfarvei og som har kunnskap nok til å kunne jobbe med problemene hans. Det finnes mange omplasseringshunder uten slik bagasje, som du kan ta med deg over alt og være trygg på, og selv om du allerede har blitt glad i denne, så tror jeg ikke det kommer til å være noe trivelig hundehold, dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...