Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
Den 11/11-16 gikk jeg i anskaffelse av en omplasseringshund. Han er en blanding av Rottweiler/labrador og Russisk-europeisk Laika
For vær dag som går siden jeg fikk han har han stadig blitt litt mer og mer aggressiv. Spesielt mot menn. Ikke alle, men noen. Noen hundetyper/raser også som han ikke er særlig begeistret får. Har vistnok fått juling av en malamute når han var valp. Tidligere eier opplyste at han ikke var "veldig" begeistret for andre menn og dette med at han ikke liker noen andre typer hunder, men at det ikke var noe problem med litt gobiter på lur så ble han kompis med de fleste. Dette så jeg ikke som noe stort problem og er noe som kan jobbes med, og det var ikke noe problem da jeg var å hilste på han og var å hentet han. Da var han veldig kontaktsøkende. Han er til tider blitt aggressiv mot meg også nå. Han prøver seg med småknurring og flekking av tenner når han får en gobit. Ben, griseøre, kong med leverpostei f.eks. Ben, griseører, tyggeben og noen andre gobiter sluttet han å ta imot etter 4-5 dager. Graver/dytter de bare ned på plassen sin. Han har fortsatt ikke ikke lyst på noe av dette og julekalenderen med gobiter i var bortkastet kjøp. 
Får ikke nærme meg maten/gobiten. Gir han av og til en Kong med leverpostei og den kan jeg med store protester fra han få lov å få tilbake. Knurrer og vrir seg vekk men jeg kaller på han får å få den tilbake. Han knurrer når han får kos og  når jeg stopper så søker han mere kos og knurrer videre. (dette har jeg vært borti med f.eks rottweilere.)Han snurper munnen sammen og virker klar til å bite, noe i følge tidligere eier aldri har forekommet. Ga han et gnageben her om dagen, og da sprang han på meg  å knurret og glefset når jeg satt meg på plass noen meter unna.
Har en mistanke om at tidligere eier ikke har lagt alle kort på bordet her, men skal gi han tvilen tilgode.  Han sier bl.a at han aldri tatt tak i hunden eller slått han, noen som hunden i seg selv viser teng til er blitt gjort. Han blir veldig ydmyk og viser frykt (skvetter til og knurrer når jeg kommer bort til han) når han får kjeft fra meg. Har aldri slått eller tatt tak i han selv.
Jeg er også sammen med han 24/7 får å få sosialisert han mest mulig med meg og bli kjent med meg. Har kun vært ute borte fra han 2-3 ganger max 1-2 timer. Det har gått kjempeflott og han er full av begeistring når jeg kommer hjem igjen.
Hos tidligere eier har han tilbrakt mye av dagene i bur mens eier har vært på jobb noe som har gjort at han ville omplassere han da han ikke har tid til han. Han begynte å kjede seg alene hjemme og begynte å tygge istykker ting og han endte opp med å ha han i bur når han var ute på jobb. Også ofte mer en 7-8 timer. Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund. Hadde ingenting i buret, bare plastbunnen til å ligge på. Buret var stort nok. Har ikke hatt han i bur etter jeg overtok han. Synes tidligere eier burde vært mer ærlig med meg om dette. Virker som om han forskyver problemet sitt videre, i steden for å prøve andre løsninger enn omplassering.
I dag 2/12/16 dro jeg på besøk til familien min og der bet han min far hardt i hånden da han passerte han når han satt på gulvet. Det gikk bra ,med faren min ingen skader. Han har også gitt sterke signaler om at han kommer til å bite min lillebror på 12år. Han følger etter og rykker i og bjeffer på lillebror. Dette var ikke noe hyggelig opplevelse og jeg ente opp med å dra der i fra på kvelden i frykt for at han kom til å bite min lillebror også. Ny plass for han igjen og stressende for han og tenker som så at det har litt med at han ikke har vært mye sosialisert med andre før.
Noe av grunnen av at jeg gikk i anskaffelse av hund var at jeg sliter med deprisjon og det å anskaffe hund er en form for terapi i seg selv. Har lest en del om dette og fått anbefalinger av andre. Hund er og noe jeg bestandig har hatt lyst på og ønsket meg  siden jeg er mye ute i skog og mark og nå har jeg kommet til det stadiet der jeg føler motivert og klar til oppgaven. 
Har ikke lyst å levere han tilbake heller da jeg vet at han ikke har det bra der han kom fra. Men jeg vil ikke beholde en hund som er aggressiv mot andre mennesker. Har han bitt en gang så har han sikker gjort det før og kommer garantert til å gjøre det igjen om ikken noe blir gjort. Er en del delte meninger om dette da noen mener det ikke lar seg fikse, mens noen mener det er en slags trassalder i hunden nå når han er ca 4 år. Noen sier dette ikke er tilfelle da hundens gemytt og utvikling i hodet er ferdig før fylte 2 år. Men ting kan oppstå med årene tenker jeg.  
Vet ikke helt hva jeg skal gjør nå. Sitter her nå med tårer i øynene og føler meg lurt og syns veldig synd på hunden. Gikk veldig bra til å begynne med men føler dette går i berg og dalbane som faller nedover. Noen tider er bra, men det negative trekker bare mer og mer ned.
Har vært i kontakt med hundetrenere om dette og de har sine meninger og de anbefaler meg ikke å fortsett med å ha han.

03/12/16
Ronny Hansen
 

Skrevet

Hunden din har kraftig ressursforsvar og muligens lært seg i tillegg at han kan herske med knurring.. 

Dette er mye jobbing, og jeg hadde nok levert tilbake hunden, evt avlivd, hvis jeg ikke følte at jeg klarte på den jobben.. 

Skrevet

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, Line skrev:

Hvor gammel er han?

Sånn ca: 

44 minutter siden, RonnyHansen skrev:

Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund.

Sånn utover det, er jeg enig med @Krutsi. Det er mye jobb med en hund som det der, og helt bra blir han neppe, selv om han kan bli "håndterbar". Jeg ville enten levert ham tilbake eller avlivet ham. 

Skrevet
47 minutter siden, Polfarer skrev:

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

Hei, jeg bor i Narvik

Skrevet

Jeg tenker at siden han er nå godt voksen, så er det noe som med større sannsynlighet har satt seg. Men siden han du overtok ham fra kanskje ikke var helt ærlig om problemene, så vet jeg ikke om jeg hadde levert ham tilbake. Høres ut som en hund som ikke har det helt bra i hodet sitt, og da fort kan bli kasteball fordi den blir for mye. Om du ikke er innstilt på å ta jobben selv (noe som er veldig forståelig, jeg hadde ikke orket), så hadde jeg nok latt den slippe.

Skrevet

Lei historie og liv for en hund :( Tror denne hunden har det best i hundehimmelen, med mindre du finner noen som bor ute på landet og er kjempeinteressert i hundetrening.

Skrevet

En godt voksen hund med den adferden kan være vanskelig å få gjort mye med. Det krever isåfall mye jobb og tilrettelegging. Er du villig til å tilrettelegge livet ditt etter hundens hensyn når det gjelder omgang med andre folk og dyr, kanskje for resten av hundens liv? Dette er en stor hund av raser med ymse egenskaper som ikke nødvendigvis er en god kombinasjon, og han har stort skadepotensiale.

Jeg tenker at om du ikke er villig til å ta denne jobben så er avliving et bedre alternativ en omplassering igjen, eller tilbakelevering. Ta kontakt med Narvik hundeklubb, de vet kanskje hvem som evt. kan hjelpe deg. @Wilhelmina?

  • Like 2
Skrevet

Så leit at hunden viste seg å ha større utfordringer enn det du ble forespeilet :/

Synes det fornuftig av deg at du ikke vil levere ham tilbake. Men jeg skjønner veldig godt om du ikke orker beholde ham. Dette er en hund jeg vil påstå at du aldri vil kunne stole helt på, uansett hvor mye jobb du legger i ham. Du må alltid være på vakt, og alltid ta forhåndsregler når du er på besøk eller får besøk. Er du villig til å gjøre dette de neste 10 årene? Det å ha hund skal være lystbetont, og jeg hadde iallefll ikke orket å ha en stor hund i hus som plutselig kan finne på å bite meg eller andre.

Vanskelig situasjon, og lett for meg å si når jeg ikke står i den selv, men jeg ville nok vurdert avlivning sterkt her. Han har tross alt allerede bitt noen, og hadde det ikke vært din far, men en fremmed, hadde han sansynligvis vært begjært avlivet allerede. 

  • Like 7
Skrevet

Leste en gang til, og ser at du sliter med depresjon og at det går litt opp og ned hvordan du føler det å ha den hunden. Da ville jeg avlivet. Jeg har vært der, både med depresjon og en problemhund. Heldigvis var han bare 8 kg, kun aggressiv mot hunder (ikke folk), og jeg hadde en mann som støttet opp veldig, og han fungerer greit i dag. MEN, om jeg noen gang havner der igjen med en slik hund (med eller uten depresjon hos meg) så tror jeg ikke jeg orker tanken på den prosessen en gang til. Og særlig ikke med en stor hund som kan gjøre mye skade.

La hunden slippe, og finn deg en fin og god hund som kan gi deg en lysere hverdag!

  • Like 10
Skrevet

For en vanskelig situasjon, både for deg og for hunden:hug:Anskaffet selv hund for å gi motivasjon til å komme ut av depresjon og det har virkelig funket for meg, men hunden min har ingen sånne utfordringer som din har. Du har jo nå ansvar for denne hunden, men du må også tenke på ditt eget beste og mest sannsynlig vil du ha mye større glede og nytte av en hund som du kan stole på. Også med tanke på at du kanskje føler at du må isolere deg og hunden ifra familien din og andre mennesker. Synd at han har blitt slik, men det er jo ikke din feil. Tenker at du fortjener en trivelig hund som gir deg overskudd i hverdagen :)

  • Like 1
Skrevet

Dette er en hund som sannsynligvis har ganske store mentale brister, og uansett hvor mye du trener og jobber med hunden vil du sannsynligvis aldri kunne stole på den. Hund skal være til nytte og glede, og for din del; å hjelpe deg ut av en depresjon. Da trenger du en hund som kan være med deg og som du kan stole på, du trenger ikke en hund som bare gir deg bekymringer og som du må ha falkeblikk på 100% av tiden.

Jeg ville nok latt hunden få slippe, med mindre du kan omplassere den til noen som bor utenfor allfarvei og som har kunnskap nok til å kunne jobbe med problemene hans. Det finnes mange omplasseringshunder uten slik bagasje, som du kan ta med deg over alt og være trygg på, og selv om du allerede har blitt glad i denne, så tror jeg ikke det kommer til å være noe trivelig hundehold, dessverre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...