Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv omplasseringshung


RonnyHansen
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Den 11/11-16 gikk jeg i anskaffelse av en omplasseringshund. Han er en blanding av Rottweiler/labrador og Russisk-europeisk Laika
For vær dag som går siden jeg fikk han har han stadig blitt litt mer og mer aggressiv. Spesielt mot menn. Ikke alle, men noen. Noen hundetyper/raser også som han ikke er særlig begeistret får. Har vistnok fått juling av en malamute når han var valp. Tidligere eier opplyste at han ikke var "veldig" begeistret for andre menn og dette med at han ikke liker noen andre typer hunder, men at det ikke var noe problem med litt gobiter på lur så ble han kompis med de fleste. Dette så jeg ikke som noe stort problem og er noe som kan jobbes med, og det var ikke noe problem da jeg var å hilste på han og var å hentet han. Da var han veldig kontaktsøkende. Han er til tider blitt aggressiv mot meg også nå. Han prøver seg med småknurring og flekking av tenner når han får en gobit. Ben, griseøre, kong med leverpostei f.eks. Ben, griseører, tyggeben og noen andre gobiter sluttet han å ta imot etter 4-5 dager. Graver/dytter de bare ned på plassen sin. Han har fortsatt ikke ikke lyst på noe av dette og julekalenderen med gobiter i var bortkastet kjøp. 
Får ikke nærme meg maten/gobiten. Gir han av og til en Kong med leverpostei og den kan jeg med store protester fra han få lov å få tilbake. Knurrer og vrir seg vekk men jeg kaller på han får å få den tilbake. Han knurrer når han får kos og  når jeg stopper så søker han mere kos og knurrer videre. (dette har jeg vært borti med f.eks rottweilere.)Han snurper munnen sammen og virker klar til å bite, noe i følge tidligere eier aldri har forekommet. Ga han et gnageben her om dagen, og da sprang han på meg  å knurret og glefset når jeg satt meg på plass noen meter unna.
Har en mistanke om at tidligere eier ikke har lagt alle kort på bordet her, men skal gi han tvilen tilgode.  Han sier bl.a at han aldri tatt tak i hunden eller slått han, noen som hunden i seg selv viser teng til er blitt gjort. Han blir veldig ydmyk og viser frykt (skvetter til og knurrer når jeg kommer bort til han) når han får kjeft fra meg. Har aldri slått eller tatt tak i han selv.
Jeg er også sammen med han 24/7 får å få sosialisert han mest mulig med meg og bli kjent med meg. Har kun vært ute borte fra han 2-3 ganger max 1-2 timer. Det har gått kjempeflott og han er full av begeistring når jeg kommer hjem igjen.
Hos tidligere eier har han tilbrakt mye av dagene i bur mens eier har vært på jobb noe som har gjort at han ville omplassere han da han ikke har tid til han. Han begynte å kjede seg alene hjemme og begynte å tygge istykker ting og han endte opp med å ha han i bur når han var ute på jobb. Også ofte mer en 7-8 timer. Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund. Hadde ingenting i buret, bare plastbunnen til å ligge på. Buret var stort nok. Har ikke hatt han i bur etter jeg overtok han. Synes tidligere eier burde vært mer ærlig med meg om dette. Virker som om han forskyver problemet sitt videre, i steden for å prøve andre løsninger enn omplassering.
I dag 2/12/16 dro jeg på besøk til familien min og der bet han min far hardt i hånden da han passerte han når han satt på gulvet. Det gikk bra ,med faren min ingen skader. Han har også gitt sterke signaler om at han kommer til å bite min lillebror på 12år. Han følger etter og rykker i og bjeffer på lillebror. Dette var ikke noe hyggelig opplevelse og jeg ente opp med å dra der i fra på kvelden i frykt for at han kom til å bite min lillebror også. Ny plass for han igjen og stressende for han og tenker som så at det har litt med at han ikke har vært mye sosialisert med andre før.
Noe av grunnen av at jeg gikk i anskaffelse av hund var at jeg sliter med deprisjon og det å anskaffe hund er en form for terapi i seg selv. Har lest en del om dette og fått anbefalinger av andre. Hund er og noe jeg bestandig har hatt lyst på og ønsket meg  siden jeg er mye ute i skog og mark og nå har jeg kommet til det stadiet der jeg føler motivert og klar til oppgaven. 
Har ikke lyst å levere han tilbake heller da jeg vet at han ikke har det bra der han kom fra. Men jeg vil ikke beholde en hund som er aggressiv mot andre mennesker. Har han bitt en gang så har han sikker gjort det før og kommer garantert til å gjøre det igjen om ikken noe blir gjort. Er en del delte meninger om dette da noen mener det ikke lar seg fikse, mens noen mener det er en slags trassalder i hunden nå når han er ca 4 år. Noen sier dette ikke er tilfelle da hundens gemytt og utvikling i hodet er ferdig før fylte 2 år. Men ting kan oppstå med årene tenker jeg.  
Vet ikke helt hva jeg skal gjør nå. Sitter her nå med tårer i øynene og føler meg lurt og syns veldig synd på hunden. Gikk veldig bra til å begynne med men føler dette går i berg og dalbane som faller nedover. Noen tider er bra, men det negative trekker bare mer og mer ned.
Har vært i kontakt med hundetrenere om dette og de har sine meninger og de anbefaler meg ikke å fortsett med å ha han.

03/12/16
Ronny Hansen
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Line skrev:

Hvor gammel er han?

Sånn ca: 

44 minutter siden, RonnyHansen skrev:

Han har i en alder av snart 4 år fått liggetræller på albuer, noe jeg aldri har hørt om eller sett på så ung hund.

Sånn utover det, er jeg enig med @Krutsi. Det er mye jobb med en hund som det der, og helt bra blir han neppe, selv om han kan bli "håndterbar". Jeg ville enten levert ham tilbake eller avlivet ham. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Polfarer skrev:

Hvor i landet bor du? 

En kompetent trener med god kunnskap om atferd tror jeg vil kunne hjelpe dere masse hvis du ønsker å prøve litt til. Ellers er jeg enig i at det kanskje ikke er en hund jeg hadde ønsket å beholde.

Rune Moen og Kai Iversen ved http://www.rmhundesenter.no/ kan ihvertfall jeg anbefale :)

 

Hei, jeg bor i Narvik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at siden han er nå godt voksen, så er det noe som med større sannsynlighet har satt seg. Men siden han du overtok ham fra kanskje ikke var helt ærlig om problemene, så vet jeg ikke om jeg hadde levert ham tilbake. Høres ut som en hund som ikke har det helt bra i hodet sitt, og da fort kan bli kasteball fordi den blir for mye. Om du ikke er innstilt på å ta jobben selv (noe som er veldig forståelig, jeg hadde ikke orket), så hadde jeg nok latt den slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt voksen hund med den adferden kan være vanskelig å få gjort mye med. Det krever isåfall mye jobb og tilrettelegging. Er du villig til å tilrettelegge livet ditt etter hundens hensyn når det gjelder omgang med andre folk og dyr, kanskje for resten av hundens liv? Dette er en stor hund av raser med ymse egenskaper som ikke nødvendigvis er en god kombinasjon, og han har stort skadepotensiale.

Jeg tenker at om du ikke er villig til å ta denne jobben så er avliving et bedre alternativ en omplassering igjen, eller tilbakelevering. Ta kontakt med Narvik hundeklubb, de vet kanskje hvem som evt. kan hjelpe deg. @Wilhelmina?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit at hunden viste seg å ha større utfordringer enn det du ble forespeilet :/

Synes det fornuftig av deg at du ikke vil levere ham tilbake. Men jeg skjønner veldig godt om du ikke orker beholde ham. Dette er en hund jeg vil påstå at du aldri vil kunne stole helt på, uansett hvor mye jobb du legger i ham. Du må alltid være på vakt, og alltid ta forhåndsregler når du er på besøk eller får besøk. Er du villig til å gjøre dette de neste 10 årene? Det å ha hund skal være lystbetont, og jeg hadde iallefll ikke orket å ha en stor hund i hus som plutselig kan finne på å bite meg eller andre.

Vanskelig situasjon, og lett for meg å si når jeg ikke står i den selv, men jeg ville nok vurdert avlivning sterkt her. Han har tross alt allerede bitt noen, og hadde det ikke vært din far, men en fremmed, hadde han sansynligvis vært begjært avlivet allerede. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en gang til, og ser at du sliter med depresjon og at det går litt opp og ned hvordan du føler det å ha den hunden. Da ville jeg avlivet. Jeg har vært der, både med depresjon og en problemhund. Heldigvis var han bare 8 kg, kun aggressiv mot hunder (ikke folk), og jeg hadde en mann som støttet opp veldig, og han fungerer greit i dag. MEN, om jeg noen gang havner der igjen med en slik hund (med eller uten depresjon hos meg) så tror jeg ikke jeg orker tanken på den prosessen en gang til. Og særlig ikke med en stor hund som kan gjøre mye skade.

La hunden slippe, og finn deg en fin og god hund som kan gi deg en lysere hverdag!

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en vanskelig situasjon, både for deg og for hunden:hug:Anskaffet selv hund for å gi motivasjon til å komme ut av depresjon og det har virkelig funket for meg, men hunden min har ingen sånne utfordringer som din har. Du har jo nå ansvar for denne hunden, men du må også tenke på ditt eget beste og mest sannsynlig vil du ha mye større glede og nytte av en hund som du kan stole på. Også med tanke på at du kanskje føler at du må isolere deg og hunden ifra familien din og andre mennesker. Synd at han har blitt slik, men det er jo ikke din feil. Tenker at du fortjener en trivelig hund som gir deg overskudd i hverdagen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en hund som sannsynligvis har ganske store mentale brister, og uansett hvor mye du trener og jobber med hunden vil du sannsynligvis aldri kunne stole på den. Hund skal være til nytte og glede, og for din del; å hjelpe deg ut av en depresjon. Da trenger du en hund som kan være med deg og som du kan stole på, du trenger ikke en hund som bare gir deg bekymringer og som du må ha falkeblikk på 100% av tiden.

Jeg ville nok latt hunden få slippe, med mindre du kan omplassere den til noen som bor utenfor allfarvei og som har kunnskap nok til å kunne jobbe med problemene hans. Det finnes mange omplasseringshunder uten slik bagasje, som du kan ta med deg over alt og være trygg på, og selv om du allerede har blitt glad i denne, så tror jeg ikke det kommer til å være noe trivelig hundehold, dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...