Gå til innhold
Hundesonen.no

Mål 16/17


maysofie
 Share

Recommended Posts

Hadde sikkert noen mål i fjor, bla stille Jatzy mye i veteran klasse. Hun ble stilt èn gang og da ble hun BIR-veteran, helsa hennes satte en stopper for resten av året. Yoshi har startet med immunterapi og det ser lovende ut foreløpig. Ingen av dem har blitt øyelyst, fordi vi ikke har vært på noen NKK utstillinger. Har også innfunnet meg med at Yoshi ikke er noen konkurranse hund, så vi trener ikke noe målrettet slik jeg hadde tenkt til. Valp ble det ikke, samtlige av tispene vi ønsket valp etter gikk tomme.  Uforutsette hendelser i privat live gjorde personlig mål ikke oppnådd, men under planleggning. 

2017 blir stusselig:
Jatzy 
Pensjonist tilværelse, stille i veteran om vi gidder.
Yoshi
Fortsette med immunterapi, blir han fin i pelsen, kanskje stille for gøy. 
Meg
Bestå fagprøven i jan/feb. 
Felles:
Fler turer i skogen, fjellet og i marka med bålkos. 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.11.2015 at 9:57 AM, Tonje skrev:

Jeg har ikke hatt noen mål (skrevet her på sonen) de siste årene jeg, men mye har jo skjedd i år som jeg hadde håpet på da :) 

- Jeg fikk meg endelig jobb som audiograf og vi flyttet fra Trheim til Førde.

-Blaze og jeg var i lp-ringen 4 ganger, og greide opprykk til kl.2 :) 

Mål for 2016:

-Fortsette å gå lange, gode turer med hundene. Holde både meg selv og de i god form. (kanskje gå ned 3-4 kg , dette er jo fast mål hvert år det :icon_redface:)

Har nok aldri vært i så god form som den tida jeg har bodd i Førde, takket være alle bakkene :P Kiloene ble nok værende like forbaska...

-Gå spor og/eller feltsøk-kurs med Blaze. Kanskje starte LP2 hvis motivasjonen til å trene inn nytt prgm er der.

Ingen kurs og kun lp-trening for gøy.

-Kanskje få ny jobb igjen og flytte til mer sentrale strøk :P 

Yes! Nettopp flytta til Elverum.

-Spare mer penger. Bruke mindre på mat.

Har spart mer, men magbudsjettet har nok ikke minsket veldig mye.

Ganske så beskjedne mål vil jeg si, men man trenger da ikke sikte mot stjernene hele tiden :P 

Mål for 2017:

Hundene: Felix fyller 10 år neste år så målet mitt for han blir å fortsette å holde han i grei form. 

Jeg har i grunn ingen andre mål for Blaze heller. LP-interessen har dabbet av og vi trener bare for gøy. 

Vi skal fortsette å gå lange, fine turer sammen og de skal holde seg friske og fine.

Meg selv:

- Bli så tøff at det er null stress å gå langt inni marka i mørket alene.

- Skaffe meg et lite nettverk her i Elverum. Bli med på mer sosialt.

- Kjøpe bolig med hage!

- Bli enda dyktigere i jobben min og utvikle meg videre der.

- Miste de 2-3-4 kg jeg har mast om de siste årene. ELLER; lære å bare godta dem og være glad for den jeg er og heller fokusere på at kroppen er sunn selv om den har litt ekstra her og der. ***** lei det kilo-stresset egentlig..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen planer i fjor. Deilig! Just go with the flow og ta med det som faller ned på nesen sin :ahappy:

2017 blir litt sånn det også.

Dany - Er en relativt god cattle dog for meg nå hun, så bare å fortsette å være med på jobben.

Bailey - Følge på som tanta si.

Marvin - Ingen mål, bare fortsette å kose seg og være ranch dog. Løpe løs hele tiden hvor han vil. Det er det han trives mest med.

Meg - Løpe og kjøre ranger med hundene.
          Trene hester så skvettlappene fyker.
          Bli en bedre roper.


Blir så fint atte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke noen mål for dette året egentlig, hverken for hund eller eier :lol: Eller, planen var å se Yoshi vokse opp til å bli en staut og flott unghund, men det fikk vi oppleve med Goliat istedet :heart: 

Mål for 2017

Goliat:

-Trene bort det siste lille med passeringer! 
-Utforske Nosework
-Få trent på utstillingssetting, og kanskje stille en gang eller to
-Få helsesjekka ungfjompen
-Bli flinkere til å utforske sentrumsmiljø

Ellers bare ta ting som det kommer :ahappy: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27. november 2015 at 2:22 PM, Monikawt skrev:

 

Mål for 2016:

- finne meg ny hundeklubb her i området, og bli aktiv der

    > meldte meg inn i en hundeklubb, men har ikke vært der en eneste gang :lol: men jeg er i gang med kurs nr. 2 hos lahaugmoen hundesenter.

- bli mer strukturert i hundetreningen

    > vel.. Jeg trener iallefall igjen..

 

Aron: 

starte jaktprøve, og få minimum godkjent

    > plana er å starte i desember nå.

- få fall

    > det har blitt tre rådyr så langt! :D 

- HD røntge, evt AD også

    > røntget med B på hofter :) nkk ville ikke lese av AD på drever fant jeg ut..

- mer kontakttrening

   > litt iallefall

- bedre innkalling i skogen

   > nop

- muligens få gått sporprøve

   > nop

- flere gode kritikker på utstilling

   > det har vi fått :D 

- gå mange fine turer, og oppleve mye fint sammen

   > det har vi :heart: 

- trene mer ro ute

    > hmm..

- bedre passeringer, uten å skulle være med alt av joggere/syklende og hunder videre på tur.

   > han har blitt mer usikker, og dermed er utaggeringa værre. Får han mer avstand enn langs veien går det bra.

 

Ellers blir det mest sansynelig en valpis til her til sommeren. Isåfall er målet og miljøtrene og sosialisere godt, begynne lett grunntrening, gå valpekurs, dra på valpeshow osv. Bli kjent med den lille og håpe at Aron blir verdens beste storebror :wub: 

   > miljøtrent, sosialisert, begynt grunntrening, gått valpekurs og vært på valpeshow! Aron er den perfekte storebror :wub: 

 

Mål for 2017

 

Aron

- gå passeringskurs

- gå spesialsøkskurs

- bli tryggere ved passeringer

- få fine kritikker på utstilling

- finne noe å trene på, som Aron synes er morsomt

- jaktprøver

- en fin jaktsesong

 

Skills

- bli mer miljøtrygg

- fullføre canis sitt klikkerTRENERkurs med glans

- gå sporkurs

- dra på utstilling

- startklar i RL1?

- HD og AD røntges

 

Meg

- bli mer strukturert i hundetreninga

- begynne å dra på treninger i klubben, jeg MÅ ikke gå kurs for å dra noen plass å trene...

- bli flinkere til å utnytte dagene

- oppleve mye fint med hundene :heart: 

- gå ned noen kilo

- bli flinkere til å spare penger, bruke mindre på ting jeg egentlig ikke trenger

 

Taipa skal kose seg hvor enn hun er :wub: hvor lenge hun blir her vet vi jo ikke.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine mål for 2016:

I fjor skrev jeg ingen mål for i år, men hadde et håp om å starte i agility og starte noen lp kl. 1. 

Tja, etter jeg startet å trene agility i januar, så ble det veldig liten tid til lydighet. Det ble nedprioritert, så har ikke trent strukturert og god lydighet siden rundt januar i år.. Derimot har vi trent masse agility, og startet i august på konkurransebanen. Det ble nesten en liten haug av konkurranser, men ingen gode resultater i offisielle hvertfall :P 

Målene til Luiz for 2016:

- Få napp i agility og agility hopp - Luiz filk 3 napp i agility og 4 napp i hopp :D
- Gå minimum 3 agilitykurs (er alt påmeldt 3 fra januar-april.) - Har gått 6 agilitykurs, 1 valpekurs og instruktørkurs
- Danmarktur, for CACIB-jaging, Luiz mangler 2. - Det ble Danmarkstur, men siste gang jeg ikke sjekker dommere FØR jeg melder på og drar "langt". Excellent skaper ingen CACIB eller titler... 
- Stille ut på minst en CACIB-utstilling i Norge, og rasespesialen - droppet begge deler for AGILITY, men jeg så hvertfall på rasespesialen.
- Ha det gøy, og konkurrere masse!:D - Det føler jeg at vi klarte! :) Det starter å bli gøy og konkurrere, likevel er det absolutt ikke i boks...

 

Alt i alt var 2016 et bra år for hundeholdet. Luiz startet å vurdere at det er mer gøy å gå agility med meg, enn å gjøre alt annet. Det skjedde også en liten endring i hundeholdet i år, et nytt tilskudd:D Så nå får vi se hvem som tar agilitychampionatet først - neida, joda:P

Målene til Luiz for 2017:

- Bli med på rekruttprosjektet
- Komme opp på parti 3 i Stovner Hundeklubb
- Gå minst 1-2 kurs utenom rekruttprosjektet 
- Bli en stabil utøver i kl. 2
- Ta så mange napp som mulig i agility og hopp
- Få tightere svinger
- Øke banefarten fra 4,6 m/s til over 5 m/s
- Få stabile løpende felt 
- Bedre slalominngangene på skarpsving fra "rett-på"-inngangen

Målene til Zeta for 2017:

- Bli en trygg og god hund
- Lære grunnferdigheter i agility
- Gå minst 1 agilitykurs + privattimer
- Forbli liten-agilityhund, og ikke vokse mer i høyden
- Ta HD/AD-røntgen, øyelyse og evt. DNA-tester, og være frisk på alle punkter
- Starte på blåbær-konkurranser
- Trene ukentlig for instruktør fra høsten
- Starte 1 agilitykonkurranse, om det er noen i "nærheten" etter 2. desember. 
- Stille på minst en voksen-utstilling med excellent

Mange store mål for 2017. Men flere av dem er overkommelige:D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppnådde RL1 og opprykk til C spor.

2017
Vaps
Opprykk b spor
Rl2 tittel
Opprykk lp2
Starte i NM i smeller
MH
Starte i nosework
Bestå eksamen som kadaversøkshund


Anette
Bestå karen Pryor Academy

Ted
Være søt gutt. Kanskje rally på slutten av året.


Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.11.2015 at 1:19 AM, mokken skrev:

Mål for 2016: 

Harly

  • Få cert i agility. Yes! 1 ag cert.
  • Få cert i hopp. Yes! 3hoppcert og fullcertet! 
  • Trene feltsøk og smeller for moroskyld. Vi har trent lite smeller, men har kost oss med feltsøk en gang i blandt.

Lykke

  • Få napp i agility 1. Nei, men vi fikk napp i hopp 1.
  • Delta på et kurs hvis vi finner noe som passer. Vi har deltatt på et helgekurs i vår og 2 stk temakvelder i høst med variabelt resultat.
  • Trene spor og feltsøk for moroskyld. Det har blitt lite spor, timene strekker ikke alltid til, men feltskyting har vi trent litt.

2017

Harly

Få det siste agilitycertet. Debutere i rally lydighet, få opprykk til RL 2. Kose oss med forskjellig trening og turer. 

Lykke

Opprykk til RL 3, og starte RL 3 i løpet av året. Kose oss med forskjellig trening og turer. 

Monica

Fortsette med jevnlige joggeturer og styrketrening. Snekre en minirundell til smellertrening. Bli flinkere til å trene triks med hundene. Fullføre et prosjekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 31.12.2015 at 4:13 AM, SFX skrev:
  • Mål for 2016

Foenix:

  • Bli mor til Latrudas H-kull - ble parret, ble drektig, fødte to valper - en dødfødt og en som døde etter en uke. 

Glam:

  • Røntgenfotograferes foran og bak - ble gjort på ettårsdagen, neimen om jeg orket å vente lenger, men det gikk jo strålende med fire A'er
  • Gå MH - gikk en finfin MH i oktober, type beste berner-MH jeg har sett noen gang, han er en kul fyr, han der.
  • Lære å hoppe inn i bilen, den fjompen, han klarer fint å hoppe opp i seng og sofa - han kan, det er bare ikke sikkert han vil, men det driter jeg i, så han hopper nå inn i bilen, den fjompen.
  • Lære å hoppe opp på trimmebordet i det minste med forbeina, han er for stor til å løftes opp på bordet hele sitt liv - han klarer ikke å hoppe helt opp, men det hjelper meg mye at han veldig gjerne hopper opp med frambeina.

Gloria og Mira (fôrtisper):

  • Gå MH - de gikk MH i mai sammen med kullbroren, så da ble hele kullet beskrevet samtidig, veldig glad for at jeg fikk til det. Interessant å se hvor mye av det jeg så i valpekassa og hvor mye av det som kom fram på valpetesten som er der enda, 16 måneder etterpå. 

Jeg setter ikke noen utstillingsmål, for akkurat nå har jeg ingen glede av det eller ønske om å stille. Savnet etter X'en er fremdeles for overveldende, så jeg tar en pause fra alt som ikke MÅ være en del av hundehverdagen. På sikt må målet være å få avlsklarert Mira, Gloria og Glam, om røntgenresultatene holder, men det kan jo skje i 2017 eller 2020 også. Det samme gjelder med lydighet, det var X'en og min sin greie, og per i dag føler jeg meg helt ferdig med det.
Jeg setter heller ikke noen mål for meg selv, siden det var egen nyttårsforsett-tråd.

Selv om det ikke føltes sånn for et år siden, så klarte jeg å riste av meg det verste av den numne sorgen over å miste X'en. Jeg startet 2016 med at hele G-kullet ble avlest med A på alle beina, og deretter var det glede og forventning til valpekullet vi ventet i påska. Det gikk slettes ikke som ønsket, og jeg ville nok ramlet dypt ned i kjelleren der - særlig med X'ens bortgang fremdeles så fersk i hjertet - men gode venner grep tak i meg og hjalp meg å gå videre i livet. Så vi har fått til vanvittig mye i år, ting jeg for et år siden ikke hadde turt å drømme om, eller visst hvordan jeg kunne drømme om.

Glam debuterte i junior 13 måneder gammel, i mai, da orket jeg tanken på å stille igjen - og han debuterte på Vestfoldspesialen med klasseseier. Han har hatt et kjempebra utstillingsår, med klasseseier på to spesialer, en rekke gode plasseringer i aldersklassene for øvrig, nok poeng til å komme på Topp 15 for mestvinnende hannhund i raseklubben (poeng gies kun til plasserte i BHK, så ikke den letteste lista å markere seg på - at han vant klassen med CK og ble tatt ut i en semifinale på 6 blant borti 30 hannhunder på en spesial ga ingen poeng - men da han ble 4 BHK av seks hannhunder så ga det mange poeng), han ble fullcertet i juli, har vunnet cert i Ungarn, og er Cruftskvalifisert 2017. Han ble avlsklarert i henhold til raseklubbens retningslinjer for avl i november.

Og Foenix, som gikk gjennom så mye ved årets start, ristet det hele av seg og beviste hvorfor hun fikk navnet sitt - hun gjenoppsto fra asken og har skint i hele år, hun er virkelig fantastisk! Jeg er så imponert over hvordan hundene tåler og løser det som er så vanskelig for oss å håndtere. 
Etter å ha mistet valpekullet sitt i mars, så ble hun bare dager etterpå introdusert for noe som var helt nytt og ukjent for oss begge - rally-lydighet. Bitt av basillen meldte vi på et stevne, debuterte i mai og gikk like greit til en førstepremie. Et par dager tidligere gjorde hun comeback i utstillingsringen, med Vestfoldspesialen, og andreplass i en diger åpen klasse med CK! Helga etter var det hovedspesial, hvor hun hadde typisk pels for tisper som har gått drektig, men klorte til seg en naken-excellent - etter å ha gått til klubbmestertittel i lydighet klasse 1, og for ordens skyld toppet kransekaka med å gå til uoffisiell førstepremie i uoffisiell RL!
Så har sommer og høst gått slag i slag, med mye aktivitet og mye moro, noen nedturer som seg hør og bør for å beholde bakkekontakten - men vi har trent og jobbet hardt med LP, fått til noen fine stevner selv om poengsummene har forbedringspotensiale enda. Det har blitt et par rally-stevner, og med kun seks starter i år fikk vi RL1-tittelen i november, da kom det gledestårer, gitt. Gledestårer ble det også i Ungarn i september, da vi var på tidenes bilferie - med mer ambisjoner enn forstand kjørte jeg med Glam og Foenix til Kroatia og Ungarn i håp om å få et CACIB. Vi fikk tre. Og dermed ble Foenix internasjonal utstillingschampion! Hun fikk selvfølgelig også med seg cert fra både Kroatia og Ungarn, og Cruftskvalifisering for 2017, og i oktober ble hun fullcertet i Norge, da Dronninga av Reserve-Cert og Andreplasser endelig fikk cert nummer 2 i Norge... Så jeg fikk bevist min hypotese om at det er enklere å bli internasjonal enn norsk champion :P 

Fôrtispene har vært nedprioritert i år. Gloria er en typisk slow riser, som ligger til mine linjer, og jeg har derfor ikke giddet å kaste bort penger på å stille henne. Hun trenger mer tid, og jeg har ingen hast med å parre henne, selv om de fylte to i november. Mira ble stilt hele to ganger, på en helg, og hadde masse pels da jeg snakket med fôrvert, og når betalingen gikk gjennom ristet hun av seg all pelsen :P Men hun fikk excellent på lørdagen, og ble med det avlsklarert i henhold til raseklubbens retningslinjer for avl. Jeg vurderte å trekke henne dagen etter, siden jeg fikk det jeg trengte og hun bare hadde grisebust på kroppen, men så fant jeg ut at pengene var borte uansett, og vi dro - og det var jaggu bra, for hun slo til med 2 BTK og cert! Så alle tre hundene jeg har stilt i år har fått cert :D

Dette ble langt, men det har vært et veldig spesielt og begivenhetsrikt år. Det blir et år jeg kommer til å huske lenge, og ikke bare på grunn av begivenhetene jeg deler her, det er mye som har skjedd i privatlivet og i kulissene også. Men nok om det, nå ser jeg framover mot 2017.

Mål for 2017

Foenix

  • Med fare for å jinxe noe, men vi forsøker oss på H-kullet en gang til
  • Jakte på stor-certet
  • Gullmerke i LP1
  • Tre tellende LP1-konkurranser til mestvinnendelista i raseklubben, hvis jeg fortsetter å være medlem av klubben
  • Debutere i RL2
  • Trene mot ferdselsprøve

Glam

  • Jakte på stor-certet
  • Topp 10-plassering mestvinnende hannhund, hvis jeg fortsetter å være medlem av raseklubben.
  • Vises fram i Danmark
  • Vises fram i Sverige
  • Bronsemerke i LP
  • Debutere i LP
  • Debutere i RL
  • Sporkurs
  • Bli far

Gloria

  • Avlsklareres, hvis hun fortsetter å utvikle seg som jeg ønsker
  • Gjennomføre DNA-tester før parring (ikke obligatorisk for avlsklarering)
  • Bli mor til I-kullet
     

Mira

  • Jakte på et lite cert
  • Jakte på et stort cert

SFX

  • Ta bedre vare på meg selv og min integritet, og fortsette jobben jeg har påbegynt i år med å ikke akseptere når folk bruker meg som en dørmatte.
  • Gi fullstendig **** i de som uttrykker misnøye med ikke å like mitt nye, sterkere meg.
  • Komme nærmere tilbake en plass i arbeidslivet.
  • Fullføre noen mindre oppussingsprosjekt.
  • Få bedre måltidsmønster og spisevaner, de sier jeg ikke kan leve på ett eller to måltider om dagen...
  • Lande på en hannhund til Gloria.
  • Komme meg til Crufts med en eller to av de Cruftskvalifiserte - det mest hårete målet for 2017, men jeg gir ikke opp håpet enda.
  • Stille på verdensvinneren i november, med en eller annen, eller flere - derfor går punktet her, jeg vet vel ikke hvem som har pels om et år :P 
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde noen mål i 2016 da jeg etter tapet av begge mine hunder mistet litt gløden, samt en liten tobeint som stjeler all tiden :P Men jeg klarte likevel å få premie på Lio på apportprøve som var et vagt mål. Veldig fornøyd med at vi klarte det med så lite trening vi hadde.

Mål for 2017 er ganske beskjedent da jeg prøver å ikke gape over for mye

- 1 Ak apport på Lio. Vet at det er mulig, vi må bare få trent litt mer enn i fjor. Nå vet jeg at han kan

- Har lyst til å få han rolig i fugl (har en plan for det), så gjenstår det bare å se om jeg får tiden til å fullføre det. Får jeg han rolig har jeg lyst til å stille på noen jaktprøver og se om vi kan lykkes der. Han er ingen 1 AK hund, men premie er premie.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg klarte mine mål for 2016, og vel så det. Så nå må jeg begynne å tenke litt mer hårete.

Mål for 2017:

Prima:

Napp til RL Elite( tør ikke håpe på tittel)

Førstepremiering i Lp kl 2

Feltsøkkurs

Mer triksetrening og shaping

Eier:

Klare  takle å få null/disk/gult kort

Jobbe mer med det mentale

Tørre å konkurrere

Mer turer og sporing med den firbente

Slå sjefen i sykkelkonkurranse

Lese bøker jeg faktisk har lyst til å lese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mål for meg og Koda 2017

Agility
- få på plass løpende felt
- få en trygg og selvstendig slalom med gode innganger
- bli et bedre team som kommuniserer bedre
- få de to siste nappene i Hopp1, og rykke opp i både Ag2 og Hopp2
- gå masse kurs
- få på plass verbale retningskommandoer (høyre, venstre, right, left, rundt)
- bli bedre på hinderdiskriminering (her igjen går det mye på verbale kommandoer; slalom, over, gjennom)

Gjeting har vi lagt på hylla på ubestemt tid pga mentaliteten til hunden, så her setter vi ingen mål.

Mentaliteten til hunden er det uvisst om det kan gjøres noe med, så velger å heller ikke sette noen mål her, selv om jeg selvfølgelig håper han blir bedre.

Min egen helse har jeg gitt opp [emoji14]

Men jeg håper på ny valp i 2017/2018, og da kommer det en haug med nye mål og drømmer, både i agility og gjeting. Krysser fingrene for at det er mer før enn siden. [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...