Gå til innhold
Hundesonen.no

De første championene på whippet


Zitka
 Share

Recommended Posts

På 6.11.2016 at 0:23 AM, Krutsi skrev:

Disse sidene lå ute på ei whippetgruppe i dag og tenkte at det var kanskje noen her som også synes dette var interessant :) 

IMG_1079.JPGIMG_1080.JPGIMG_1081.JPGIMG_1082.JPGIMG_1083.JPGIMG_1084.JPG

Spennende :) Jeg må vel innrømme at jeg synes de ser både vakrere og sunnere ut i dag enn den gang... 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Krutsi skrev:

Det var de nok, men i de siste årene har størrelsen gått ned også.. mitt inntrykk er at de er ikke så store lengre og det blir målt på utstilling osv.. 

 

Var størrelsen da viktig for den jobben de ble brukt til? Jakta? Eller var de mest selskapshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Poter skrev:

Var størrelsen da viktig for den jobben de ble brukt til? Jakta? Eller var de mest selskapshunder?

Størrelsen kom vel hovedaaklig pga at de var billigere å ha i hverdagen mtp mat.. Aldelfolket hadde greyhound, men de krevde jo selvfølgelig en del mer mat. Så whippeten ble avlet frem som fattigmannshunden.. 

Så i veldig mange år ble det sagt at størrelsen var liksom litt uvesentlig hvis resten stemte.. men så ble de så veldig store, så nå har størrelsen fått litt mer fokus. I tillegg så får man ikke internasjonale cert på LC hvis de er for store. 

Største whippeten jeg har sett, var mørkbrindlet, og jeg ble faktisk usikker på om det var en whippet enn en galgo-valp/unghund.. men sjeldent jeg har møtt så store, som regel er det 1-2cm over maxgrensa.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Siri skrev:

Spennende :) Jeg må vel innrømme at jeg synes de ser både vakrere og sunnere ut i dag enn den gang... 

Det er vel til en viss grad fordi de ser mer ut som litt gammeldagse schäfere i dag, og det er vel det formatet og den konstruksjonen som har festet seg som "sunt og pent" for de fleste raser i utstillingsringen. Uansett om det er funksjonelt med tanke på det opprinnelige bruksområdet til rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, bardmand skrev:

Det er vel til en viss grad fordi de ser mer ut som litt gammeldagse schäfere i dag, og det er vel det formatet og den konstruksjonen som har festet seg som "sunt og pent" for de fleste raser i utstillingsringen. Uansett om det er funksjonelt med tanke på det opprinnelige bruksområdet til rasen. 

Whippeten i dag ser da ikke noe ut som en gammeldags Schäfer? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, bardmand skrev:

Det er vel til en viss grad fordi de ser mer ut som litt gammeldagse schäfere i dag, og det er vel det formatet og den konstruksjonen som har festet seg som "sunt og pent" for de fleste raser i utstillingsringen. Uansett om det er funksjonelt med tanke på det opprinnelige bruksområdet til rasen. 

Nå er jeg litt usikker på om du mener at det gamle eller nye eksteriøret er det som er funksjonelt med tanke på opprinnelig bruksområde. Men dette synes jeg er litt interessant da - for vet vi om disse gamle, fordums hunder VAR så ekstremt gode til sine oppgaver? Var de BEDRE enn det de er i dag? Hva vet vi om helsen til disse hundene? Vet vi om de faktisk holdt rent fysisk så lenge som de kanskje burde? Slet de med belastningsskader den gangen pga det som for meg ser ut som ekstremt dårlig eksteriør? Hvor hardt ble de brukt? Ble de brukt så hardt at dårlig konstruksjon ble hemmende eller ikke? 

Det er litt morsomt at man alltid forherliger "gamle dager og gamle konstruksjoner" - men vi VET jo ikke hvor gode disse hundene egnetlig var sammenlignet med de hundene vi har i dag? 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Siri skrev:

Nå er jeg litt usikker på om du mener at det gamle eller nye eksteriøret er det som er funksjonelt med tanke på opprinnelig bruksområde. Men dette synes jeg er litt interessant da - for vet vi om disse gamle, fordums hunder VAR så ekstremt gode til sine oppgaver? Var de BEDRE enn det de er i dag? Hva vet vi om helsen til disse hundene? Vet vi om de faktisk holdt rent fysisk så lenge som de kanskje burde? Slet de med belastningsskader den gangen pga det som for meg ser ut som ekstremt dårlig eksteriør? Hvor hardt ble de brukt? Ble de brukt så hardt at dårlig konstruksjon ble hemmende eller ikke? 

Det er litt morsomt at man alltid forherliger "gamle dager og gamle konstruksjoner" - men vi VET jo ikke hvor gode disse hundene egnetlig var sammenlignet med de hundene vi har i dag? 

Jeg har vel inntrykk av at det er dagens utstillingswhippets som forherliges av de fleste i denne tråden? Det er ikke tvil om at disse tidlige champions hadde sine feil og mangler. Men at alt er så mye bedre i dag, vet jeg ikke om jeg vil være med på. Det kommer an på brillene man tar på seg.

Og nei, vi vet lite om helsa på disse hundene. Og vi vet vel strengt tatt heller ikke om belastningen på kroppen til dagens lange, tunge whippets med sine ditto underlår er så mye mindre enn på de lettere, mer kompakte whippetene man så før. Ei heller vet vi vel strengt tatt hvor lenge eierne forventet å ha whippeten sin i aktiv bruk på begynnelsen av 1900-tallet. Funksjonell er ikke alltid synonymt med lang levetid eller brukstid.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, bardmand skrev:

Jeg har vel inntrykk av at det er dagens utstillingswhippets som forherliges av de fleste i denne tråden? Det er ikke tvil om at disse tidlige champions hadde sine feil og mangler. Men at alt er så mye bedre i dag, vet jeg ikke om jeg vil være med på. Det kommer an på brillene man tar på seg.

Jeg har aldri sagt noe om at alt er bedre i dag - jeg stilte spørsmål om alt var så bedre før? FOr det er DET det virker som om folk mener når man drar fram hvordan ulike raser (ikke spesielt whippet egentlig) så ut før i tida - og hvordan de var. 

3 minutter siden, bardmand skrev:

Og nei, vi vet lite om helsa på disse hundene. Og vi vet vel strengt tatt heller ikke om belastningen på kroppen til dagens lange, tunge whippets med sine ditto underlår er så mye mindre enn på de lettere, mer kompakte whippetene man så før. Ei heller vet vi vel strengt tatt hvor lenge eierne forventet å ha whippeten sin i aktiv bruk på begynnelsen av 1900-tallet. Funksjonell er ikke alltid synonymt med lang levetid eller brukstid.  

Igjen - det er forherligelsen av alt som var før jeg stiller spørsmål ved... men jeg vil på det sterkeste mene at funksjonell også betyr lang brukstid. Det er jo liten hensikt å trene en hund til et bruk dersom den må pensjoneres etter kort tid. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, bardmand skrev:

Det er vel til en viss grad fordi de ser mer ut som litt gammeldagse schäfere i dag, og det er vel det formatet og den konstruksjonen som har festet seg som "sunt og pent" for de fleste raser i utstillingsringen. Uansett om det er funksjonelt med tanke på det opprinnelige bruksområdet til rasen. 

Det later til at mange oppdrettere har fått for seg at rasen bør dekke så mye mark som mulig.. Hvis bikkjen dekker halve utstillingsringen , når den er oppstilt, så er det bra.. Laaange kropper og laange underben, og vips så har man noe som ser ut som, ja hva? 

Så nettopp ett bilde i en annonse, der jeg virkelig måtte se etter to ganger, hva er dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser på disse gamle bildene, så bør man også ha i bakhodet at hundene nok i en del tilfeller ville sett 'bedre' ut, hadde de ikke vært oppstilt. En del hunder reagerer med å se skambanket ut, når de skal fotograferes. Enkelte misliker også oppstilling sterkt og blir seende ut, deretter også. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Siri skrev:

Jeg har aldri sagt noe om at alt er bedre i dag - jeg stilte spørsmål om alt var så bedre før? FOr det er DET det virker som om folk mener når man drar fram hvordan ulike raser (ikke spesielt whippet egentlig) så ut før i tida - og hvordan de var. 

Igjen - det er forherligelsen av alt som var før jeg stiller spørsmål ved... men jeg vil på det sterkeste mene at funksjonell også betyr lang brukstid. Det er jo liten hensikt å trene en hund til et bruk dersom den må pensjoneres etter kort tid. 

Tja, du kan jo ta en titt på hvor lenge kappløpsgreyhounds springer aktivt? 

Og hvor i all verden har du lest at "alt var så bedre før" [sic]? Er det ikke egentlig du som generaliserer her? Jeg skriver at grunnen til at dagens whippets kan synes "sunnere og vakrere" til "en viss grad" kan skyldes en endring i typen som jeg synes er uheldig. Jo, jeg har spissformulert endringen, men såpass regner jeg med at folk skjønner. Og jeg holder absolutt åpent for at enkelte endringer kan ha vært til det bedre, f.eks. frontkonstruksjoner. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, bardmand skrev:

Tja, du kan jo ta en titt på hvor lenge kappløpsgreyhounds springer aktivt? 

Og hvor i all verden har du lest at "alt var så bedre før" [sic]? Er det ikke egentlig du som generaliserer her? Jeg skriver at grunnen til at dagens whippets kan synes "sunnere og vakrere" til "en viss grad" kan skyldes en endring i typen som jeg synes er uheldig. Jo, jeg har spissformulert endringen, men såpass regner jeg med at folk skjønner. Og jeg holder absolutt åpent for at enkelte endringer kan ha vært til det bedre, f.eks. frontkonstruksjoner. 

"Alt var bedre før"-greia er liksom blitt et mantra hos veldig mange (igjen - det er ikke direkte retta mot whippet, men mer generelt i diskusjoner om raser og utvikling). 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...