Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg er ei jente på 20år, som har vokst opp med hund, og som til daglig jobber på en kennel. Selv planlegger jeg å bli student til høsten, men har så lyst til å kjøpe meg valp før den tid. Har hatt lyst til å kjøpe egen hund i mange år nå, men så har planen vært og kanskje søke meg inn på PHS.. men jeg er ikke helt sikker på om dette blir valget mitt enda, da det er flere studier jeg har sett på..

I hovedsak lurte jeg på om noen hadde erfaringer med hund som student, eventuelt politistudent? :)  

 

Alle svar hjelper! :D

 

Skrevet

Jeg er student med hund. Studerer på NMBU i Ås og synes at å være student med hund er en behagelig tilværelse. Har mye tid til å være hjemme med hunden og har en veldig flexibel hverdag. NMBU er jo et universitet, så det er vel muligens mer obligatorisk på PHS som gjør at du kanskje må være mere borte enn det jeg er. Her i Ås er det også egen studentforening for oss med hund, som arrangerer treninger og turer, noe som absolutt gjør det morsommere å være student med hund. Da slipper jeg å gå glipp av det sosiale studentlivet fordi jeg har hund :icon_redface:

Bor også i kollektiv med hundeglade mennesker, så om det er en dag jeg har dårlig tid er det alltid noen som mer en gjerne lufter hunden og har henne på rommet. Føler meg heldig sånn sett. :wub: 

Jeg anbefaler folk lett å få hund som student, så lenge man har økonomien til det. Jeg jobber som ekstrahjelp i klesbutikk og noen måneder hadde jeg ikke klart meg økonomisk uten den jobben på grunn av ekstra hundeutgifter som dyrlege osv.  :hmm: Lykke til med hundeplanlegging :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde to hunder hele studietiden min på NMBU, det var kjempefint :) Eneste minuset var at jeg måtte prioritere hundene foran det sosiale, jeg kunne feks ikke være på skolen hele dagen og så rett på festligheter. Jeg hadde hest i tillegg. Slik jeg ser det nå ville jeg ikke hatt hund OG hest (med mindre det hadde vært gjennomførbart å ha med hundene i stallen) samtidig som student, men bare hund er kjempefint så lenge man har lite obligatorisk skole. Jeg hadde bare fulle dager første året, og siste året hadde jeg maks fire timer forelesning i uka.

  • Like 1
Skrevet

Jeg studerer og synes det fungerer greit med hund, men jeg deltar aldri på noe slags sosialt samvær men mine medstudenter. Går kun på forelesninger. Bor maks fem minutters kjøring unna universitetet så jeg har mulighet for å dra hjem og lufte i pauser på lange dager (som det heldigvis ikke er så mange av).

Guest Christine
Skrevet

Kjenner flere som nylig har vært studenter ved PHS, og sitter igjen med inntrykk av at det har vært noen hektiske år. 2.året er et praksisår hvor du blir satt til å jobbe turnus. Praksisplassen kan være på den andre siden av landet f.eks, og da må man jo enten ha noen til å passe hunden mens man er borte, eller finne plass å bo hvor man får ha hund, og det er ikke bestandig like enkelt.

Skrevet

Har du bolig? Hvert år er det noen som ikke greier å finne seg noe sted å bo hvor det er tillatt med hund. Du må enten ha god økonomi eller egen leilighet.

Når det gjelder tid og kapasitet så kjenner du best deg selv, men som andre her sier så må du da være innstilt på å droppe det meste av sosiale aktiviteter der du ikke kan ha med hunden. Jeg vil anbefale å begynne å studiet først, og så vurdere å få valp den første sommerferien hvis du ser at det kan fungere å ha hund ved siden av studiet.

Skrevet

Jeg hadde også hund, og katter, hele min studietilværelse. Gikk strålende det. Men jeg hadde universitetsstudier, bodde med en venninne som også hadde hund, og vi deltok aldri på noe sosialt. Ekskursjoner og slikt så passet vi hverandres da vi ikke gikk samme studiet og det alltid passet fint (ellers har jeg familie som hadde passet i noen dager). 

Skrevet

Jeg hadde hund når jeg flytta hjemme i fra for å studere. Etter to mnd. kjøpte jeg en til. Fant fort ut at studier og valp samtidig var en dårlig kombo men så trivdes jeg ikke noe særlig på det studiet heller, så ente med å gå hjemme resten av det semesteret og neste semester. Jeg flyttet til en annen kant av landet etter det studieåret og jobbet 50% et år før jeg tok på studiene igjen. Student med hund er veldig fint, men første året var det veldig greit at hundene var voksne og kunne være alene hjemme når jeg dro på forelesninger. Vi har hatt veldig lite obligatorisk, men jeg har valgt å dra på alle forelesningene likevel. I tillegg har vi en praksisperode på 2-3 mnd. pr studieår der man jobber 30 timer i uken, da må jo hundene være desto lenger alene enn i en vanlig studiehverdag. 

Jeg måtte avlive den hunden jeg tok med hjemme i fra på høsten første studieår. Kjøpte ny valp rett før sommerferien semesteret etter. Hadde da sommerferien sammen med valpen. Jobbet natt for å finansiere de månedene uten studiestøtte, men hadde da samboer som var hjemme med valpen på natta når jeg jobba, og så var jeg hjemme på dagen når han jobba. Det fungerte greit. 

Nå er jeg 3. år student, har to forholdsvis voksne hunder og det går kjempefint. Har hatt hund hele studietiden og det har ikke vært noe problem, men kabalen med studier og valp kan være en utfordring. 10 ganger lettere når det er snakk om voksne hunder. Jeg har heller aldri bodd alene med hund, så jeg har alltid hatt noen til å hjelpe litt til når det har vært nødvendig, så det er jo noe å tenke på. Man blir nok mer bundet om man har hund helt alene. 

Økonomisk sett har det gått fint, men jeg har vært nødt til å jobbe deltid ved siden av studiene for å greie husleie, mat og hunder for at det skal gå rundt. 

Jeg anbefaler deg å starte på studiet først før du skaffer deg hund. Skal du gå på PHS så tror jeg nesten jeg ville ventet til siste studieår før jeg skaffet meg hund, hvis du ikke ha noen til å hjelpe deg med pass osv. om du trenger det. 

Skrevet

Jeg valgte å ikke ha hund som student, selv om jeg lengtet etter hund under hele studietiden. To uker etter graduation hentet jeg valp, hehe. :D Kunne ikke vente lengre. Det passet perfekt å få seg hund etter studietiden for min del, og selv om jeg savnet å ha hund så angrer jeg ikke på at jeg ikke hadde hund i studietiden. Jeg hadde masse obligatorisk og var utplassert i praksis mange steder under studietiden. Studerte også utenlands i fem år hvor det å ha hund ville vært svært vanskelig.

Jeg ville uansette begynt å studere uten hund før jeg bestemte meg for å skaffe hund som student.

Skrevet

Jeg fikk hund nr 1 når jeg gikk økonomistudie, kjøpte hund nr2 i bachelortida på vernepleieutdanninga ? Vernepleieutdanninga er det også praksisperioder. Der du faktisk kan risikere å måtte bo på hybel 11 uker osv, men gikk bra for meg ? bodde hos familie en praksis, resten var såpass nære at jeg kunne pendle.

Jeg angrer ikke på noen av kjøpene mine sånn sett og synes nesten det var enklere å kombinere studie + hundehold enn 100% jobb turnus) + hundehold.

Nå går jeg deltid videreutdanning, 100% jobb + 3 hunder... DET er litt mer jobb ??

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde to hunder under så og si hele studietiden, og mesteparten av tiden bodde jeg i kollektiv. For meg var hunder + studie perfekt! Men jeg hadde et fleksibelt studie (og har det fremdeles - tar fulltids masterstudie nå ved siden av jobb og to aktive hunder). Hundelivet har alltid vært viktig for meg, så det har ikke vært en veldig hard prioritering å ta. Har også hatt mange venner med hund eller venner som har var glad i å være med mine hunder, så jeg har hatt et veldig sosialt liv i tillegg. Men jeg ser jo at det fort kan bli harde prioriteringer ved å kombinere hund og studie med tanke på økonomi, festligheter, tid og boplass. Hvilke studie man går, og hvor man studerer har nok veldig mye å si. 

Skrevet

Jeg valgte å vente til etter studiene, både fordi jeg ønsket å beholde friheten og fordi ansvaret alene ville vært for tyngende. Studentøkonomi er et tredje aspekt som også gjorde det halvveis ugreit. Behovet for hund under studiene var, helt ærlig, ikke så stort på grunn av eksamensperioder og festligheter.

Timingen for valp var helt perfekt nå (eller, hadde kanskje vært hakket bedre om det var sommer - men da hadde ikke det andre klaffet) fordi jeg har en samboer å dele ansvaret med, og fordi vi bor hos besteforeldrene mine (og nærme foreldrene mine) mens vi venter på at huset bygges ferdig. Vi har alltid pass til valpen, og hun tvinger oss til å leve i nuet. Dessuten er vi allerede bundet av faste jobber og hus. 

Tiden jeg ventet brukte jeg på å finne oppdretter, og det var vel anvendt tid. Fikk valp fra akkurat det oppdrettet jeg ønsket, selv om tilfeldighetene gjorde at vi fikk valpen allerede i høst:D

Skrevet

Jeg ville helt klar ha ventet hvis jeg ikke hadde noen å støtte meg på. Du skal gå politi, der blir du utplassert andre året. Da har du skiftordning, du kan plutselig få overtid fem minutter før du skal slutte etc. Du kan ikke da si "nei, jeg må hjem til hunden min".

Det er også flott å kunne ha frihet under studiene. Vent til du er ferdig. Du har valgt et yrke med veldig variert arbeidstid, jeg ville ha kommet inn i rutinene og vært sikker på at jeg hadde en jobb før jeg anskaffet hund.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei! 

Jeg har nettopp gått tre år på PHS og ble uteksaminert våren 2016. Hadde veldig lyst på valp fra jeg startet på studiet, men valgte å vente til jeg var ferdig. Det er jeg glad for at jeg gjorde, da mye tid går til skole og studering. 

Det du også må tenkte på er at andre året er et praksisår, da kan du bli plassert hvor som helst i landet. Det er også kurs både i løpet av praksisåret og tredje klasse hvor du er borte i henholdsvis 2 og 3 uker. På de kursene bor du på skolen og har ikke mulighet til å ha med hund. Det er derfor viktig å vite at du eventuelt har noen som kan passe hunden i disse periodene. 

Jeg har kjøpt meg valp nå, en Hvit Gjeterhund, samtidig som jeg nettopp har begynt i jobb. Dette fungerer siden jeg har familie som bor i nærheten og som har mulighet til å være hjemme med valpen mens jeg er på jobb. Må også tenke på at man kan måtte jobbe overtid, hvis det skjer noe rett før man skal gå av vakt. Da har man ikke mulighet til å dra hjem fordi at man ikke lenger har pass til valpen. 

Så jeg ville vurdert å enten vente med valpekjøpet til etter studietiden, eller få valp i god tid før du begynner med studiet så hunden er stor nok til å klare seg alene hjemme mens du er på skolen :) og også forsikre deg om at du har noen til å passe hunden i de periodene du ikke kan. 

Lykke til med valget!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...