Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når veterinæren foreslår å gi hunden antibiotika, hva gjør dere? Sier dere takk og ja, eller avslår dere på grunn av risikoen for multiresistente bakterier?

Skrevet

Hadde hunden min vært "inn og ut" hos vet, hvor det ofte hadde resultert i resept på antibiotika, så hadde jeg nok etterhvert spurt vet om alternativer. Men slik som det er nå(vært hos vet en gang, for annet enn vaksine), så ser jeg ikke behovet for å passe på forbruket av antibiotika :)

Skrevet

Jeg spør jo fordi min erfaring (som er begrenset til eget hunde- og hestehold og dermed basert på veldig lite empirisk materiale) indikerer at veterinærer - som leger - er mer opptatt av å gi det som kunden i øyeblikket oppfatter som god service. Altså at en indikasjon på bakterieinfeksjon nesten automatisk gir en resept på antibiotika. Uten de forbehold dette burde utløse. Man trenger ikke lese seg mye opp på temaet for å få med seg at (unødvendig) bruk av antiobiotika  er risikofylt både for individet og populasjoner (hund, mennesker hester mm.).  

Om veterinærene er mer opptatt av service enn å forebygge resistens bør vi som dyreholdere ta ansvar og takke nei til antibiotika,.

Skrevet
6 minutter siden, paxpog skrev:

Jeg spør jo fordi min erfaring (som er begrenset til eget hunde- og hestehold og dermed basert på veldig lite empirisk materiale) indikerer at veterinærer - som leger - er mer opptatt av å gi det som kunden i øyeblikket oppfatter som god service. Altså at en indikasjon på bakterieinfeksjon nesten automatisk gir en resept på antibiotika. Uten de forbehold dette burde utløse. Man trenger ikke lese seg mye opp på temaet for å få med seg at (unødvendig) bruk av antiobiotika  er risikofylt både for individet og populasjoner (hund, mennesker hester mm.).  

Om veterinærene er mer opptatt av service enn å forebygge resistens bør vi som dyreholdere ta ansvar og takke nei til antibiotika,.

det blir litt skummelt om dyreeiere skal takke nei til antibiotika som er foreskrevet av veterinær...? Få veterinærer skriver ut antibiotika for moroskyld, og jeg synes de fleste har blitt mer restriktive nå

  • Like 7
Skrevet

Leste nettopp følgende innlegg og trodde det var lagt ut av forrige veterinær:

http://www.dagbladet.no/kultur/superbakterienes-mal-er-verdensherredomme/63980543

Forrige veterinær foreskrev antibiotikakur etter at jeg kom inn med staffen som hadde hoven penis. Hun hadde gitt han en sprøyte for at hevelsen skulle gå ned, og ga meg kur ift dette. Jeg syns det hele var merkelig, leste meg frem til at dette kan skje fra tid til annen uten at det er så farlig nødvendigvis, og droppet kuren.

Nåværende veterinærkontor virker veldig tilbakeholden med antibiotika.

Enig i at man bør følge råd fra veterinær, men jeg vil fremdeles forbeholde meg retten til å tenke litt selv også. Veterinærer er bare mennesker de også, og i enkelte tilfeller tror jeg de kanskje skriver ut antibiotika for å beskytte seg selv..

EDIT: innlegget er ikke skrevet av noen fra nåværende eller forrige veterinær, kun lagt ut som en post på facebook av nåværende...

Skrevet
2 timer siden, paxpog skrev:

Når veterinæren foreslår å gi hunden antibiotika, hva gjør dere? Sier dere takk og ja, eller avslår dere på grunn av risikoen for multiresistente bakterier?

Jeg tror ikke det er veldig mange veterinærer som skriver ut antibiotika bare for å gjøre det. I Norge så er bruken av antibiotika veldig moderat i forhold til andre land og vi har rimelig gode veiledninger når det gjelder behandling med AB. 

Største problemet med antibiotika er feilbehandling! Og da spesielt når folk "tenker" selv og avbryter behandlinger eller ikke følger opp og gir ny dose til riktig tid. Det er da resistensproblemene dukker opp. 

 

 

  • Like 3
Skrevet

Han har pr idag ikke fått forskrevet antibiotikakur som jeg har ansett som unødvendig i mitt eie. Tror max han kan ha fått 2-3 iløpet av livet, helt ærlig kan jeg igrunn kun komme på den siste han fikk nå. Og den var langdryg, ca 3 uker gikk han på den og selv etter 14 dager var det fremdeles tegn til infeksjon i kroppen, så 3 uker var nesten minimum han kunne fått. (Meget forstørret galleblære og tydelig hoven lever på ul, vi var usikre på om han måtte avlives eller ei, og formen tilsa vel at han mest sannsynlig ikke skulle overleve)

Meg selv derimot er det værre med, har bl.a hatt kronisk UVI som var skikkelig hardfør. Så det året det sto på som værst så ble det en del kurer. Prøver å drikke det bort så langt det lar seg gjøre og ikke minst bruke tiltak som tranebær tabletter, men når det må til med en kur så er jeg himla nøye på å alltid ta HELE kuren. For det er det som er farlig, når man kutter fordi man føler seg bra, da risikerer man resistens. 
Samme med bikkja, jeg gir alltid hele kuren som er forskrevet selvom formen skulle virke å være normal igjen. 

  • Like 2
Skrevet
På ‎22‎.‎10‎.‎2016 at 7:59 PM, Meg skrev:

det blir litt skummelt om dyreeiere skal takke nei til antibiotika som er foreskrevet av veterinær...? Få veterinærer skriver ut antibiotika for moroskyld, og jeg synes de fleste har blitt mer restriktive nå

Enig i dette slik du formulerer det. Vi skal ikke overprøve veterinærene, samtidig praktiserer de forskjellig og har forskjellig oppfatning av bruk av antibiotika. Derav tanken om at det er det på sin plass å stille spørsmålet til veterinæren om det faktisk er helt nødvendig å bruke antibiotika. Leger skriver fortsatt ut antibiotika til unger som er forkjølet. Veterinærer skriver ut antibiotika også når det hverken er påkrevd eller sannsynlig at det har særlig effekt (ifølge min hunde-vet som er av det jordnære slaget.)

Smådyrpraksis er et stort marked med konkurranse om kundene, og det er klart at opplevelsen av service (og ikke minst empati) er en viktig faktor for å trekke eller holde på kunder.

Noen ganger er det likevel nødvendig med antibiotika!

Skrevet

Jeg er blitt utrolig skeptisk til all slags medisinering, og skal virkelig være overbevist om at veterinæren virkelig mener det trengs før Kenzie blir puttet på antibiotikakur. Nå henger dette aller mest sammen med at hun som Shetland sheepdog også har en viss sjans for å tåle den slags langt dårligere enn andre, pga genmutasjon (MDR1- multi drug resistance gene) som eksisterer i rasen (og andre "relaterte" raser, som collie etc). Man har jo sagt at med DNAtest kan man påvise hvorvidt de har denne mutasjonen eller ikke, men så vet jeg om flere tilfeller hvor såkalte MDR1-frie hunder ikke har tålt medisinering, inkludert antibiotika. Bl.a. ei venninne av meg som hadde en 6mnd gammel sheltievalp, genetisk fri, som likevel ikke tålte narkose og påfølgende antibiotika. Valpen måtte bøte med livet, for noe så rutinemessig som tanntrekking. Andre jeg kjenner har snakket med veterinærer som bekrefter at det har vært flere tilfeller hvor såkalte frie hunder likevel ikke har tålt medisinering/narkose, og at det går på at man ikke ennå har funnet alle genene mutasjonen kan oppstå på. Dermed betyr ikke fri nødvendigvis fri, det betyr bare fri der de til nå har funnet ut at mutasjonen kan dukke opp. Eller noe sånt. Hvertfall utrolig skummelt å tenke på, og derfor kommer nok jeg ved eventuelle veterinørbesøk som krever medisinering, til si at Kenzie er MDR1 -/- selv om hun er fri, slik at veterinærer tar ekstra hensyn. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg drar kun til veterinærer jeg stoler på. Men man det er feil vurdering som er gjort så går man kjapt og får en second opinion.

MEN jeg føler ikke at noen veterinær jeg har vært hos har gitt ut AB helt uten videre, faktisk måtte jeg nesten "grine" meg til en bredspektret kur når jeg følte behovet var der og man ikke klarte sette fingeren på hva som var galt (hunden var alvorlig syk og ble tilslutt avlivet, men ikke pga manglene AB behandling)

Så nei, jeg føler ikke at veterinærer er rundhåndet med sine resepter. 

Skrevet

Sist jeg var på vet høyskolen (var med en venninne med hennes hund) så hadde de skilt oppe med retningslinjer for behandling av ABavfall og hvordan de skulle håndtere sprøyter og materiale som hadde fått AB på seg. Sto til og med hvordan de skulle håndtere det om de hadde sølt noe på gulvet eller arbeidsbenker...

Jeg føler heller ikke at de er rundhåndede med AB, Pigg fikk en infeksjon her i våres og da besluttet vet at vi skulle vente med AB siden han hadde så god allmenntilstand. 

Guest lijenta
Skrevet

Tja kan ikke si jeg sitter igjen med følelsen av at vetrinæren noen gang har gitt for mye antibiotika. Det jeg husker bakover i tid er sår på tredeputer som så klart ikke ble oppdaget med en gang. Fjotten gikk like godt på dem- Det andre jeg husker var værk i ørene. Da så klart lokalbehandling. Og dette er over 23 år  ja ører var flere ganger da. ja og et sår hvor hunden hadde fått enten en rusten stang kylt opp i låret med stor lomme eller om det var kvist vites ikke. Det var da alt væskeansamling i lomma som lå over såråpningen

Skrevet
4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Min hund trakk ei tann i går, og fikk ikke antibiotika for det engang.

Engang? Absolutt ikke vanlig å gi dyr antibiotika for det, eller ta det selv, med mindre det er en spesiell grunn for det. 

Skrevet
Akkurat nå, Yellow skrev:

Engang? Absolutt ikke vanlig å gi dyr antibiotika for det, eller ta det selv, med mindre det er en spesiell grunn for det. 

Nei, det var det jeg fikk beskjed om da jeg hentet hunden, men etter å ha googlet tanntrekk i tre dager hadde jeg fått inntrykk av at det var helt vanlig.

Skrevet

Lykke, boxertispa mi måtte ha keisersnitt for to år siden. Hun fikk ikke AB etterpå. Jeg syns det var veldig merkelig først, men det var ikkenoe problem. Det grodde fint og uten at det ble betent. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har inntrykk av at det av og til kan gis antibiotika forebyggende i tilfeller der hunden egentlig ville klart seg uten? Typ at hunden har fått seg en kuttskade eller et bittsår? Endel går jo til veterinæren om hunden har kuttet opp tredeputen litt, eller fått hull i huden etter en hundetann?

Har flere ganger hatt hunder som har kuttet seg opp i poten eller fått hull i huden etter bitt og/eller fått flenget opp huden uten at jeg har gått til veterinær. Har renset såret grundig selv og fulgt opp daglig. Aldri blitt betent eller hatt behov for antibiotika. Dersom det BLE betent så hadde det så klart vært på plass med en tur til vet'en. Men mange drar jo avgårde allerede når såret er ferskt og "ubetent", og får da kanskje en AB-kur...?

Mange bekker små blir en stor å, så jeg tror at all "småbehandling" av både mennesker og dyr bør bli mer restriktiv selv om mange land er verre enn oss.

Skrevet

Det er jo også en professor fra vet. høgskolen, som driver praksis hjemme om kvelden. "Halve" jakthundnorge valfarter til ham når bikkjene har hatt en dårlig dag eller tre i skogen. Og jammen finner han infeksjoner i bihuler, ører, neser osv. Hver gang. Kuren er selvsagt antibiotika av bredspektrede og heftige varianter. Sikkert kjempelurt i lengden. Vi pratet om den praksisen her senest i går, at det hadde vært moro å ta en tur dit med bikkjer som fungerer bra, og se hva han kan greie å finne :P

Skrevet

Jeg hadde en kræsj mellom to hunder her for en liten stund siden. Den ene fikk noen hull i beinet (ikke alvorlig, men et par av hullene var litt dype) Hun ble med til veterinæren da vi skulle vaksinere noen andre (ellers hadde vi nok sett an litt lengre da det så helt fint og rent ut og ingen tegn til infeksjon). Hun ble undersøkt, fikk litt smertestillende og fikk med noe smertestillende hjem + resept på antibiotika sånn i tillfellet det skulle bli skikkelig betent da dette var på fredag formiddag, og i så tilfellet kunne vi starte kuren i helgen.  Vi trang ikke antibiotika viste det seg, selv om hunden syntes det var litt vondt å gå på beinet et par dager. Men det var pga sårhet og ømhet, ikke infeksjon. 
Om veterinæren hadde skrevet ut "i tilfellet infeksjon" til en som var veldig usikker på forskjellen mellom infisert og bare sårt og ømt f.eks. vet jeg ikke. Regner med han hadde gitt mer info i alle fall :) 

 

Det du beskriver @Pringlen er jo hårreisende! :o 

Skrevet

Alle sår som mine hunder har fått har bare blitt vasket og stelt - og holdt tørre... og det har gått supert (også bittsår jeg selv har fått pga heftig lek og uvørne hunder). Kun potekutt har vært nødt til å behandles med antibiotika pga at det har gått infeksjon i kuttet. 

MEN - jeg opplevde en litt merkelig greie da jeg selv skulle borre opp hull til et tannimplantat. Da fikk jeg faktisk en tablett med antibiotika FØR operasjonen... men ingen behandling etterpå. Dette må jeg si jeg stusset på. Det virket veldig unødvendig. 

Skrevet

Nå er det vel slik at veterinærer , tannleger og leger blir målt på hvor mye antibiotika de skriver ut . Det at de kommer dårlig ut på statistikker  har vel gjort at de fleste er mye mere forsiktige på å skrive ut nå. 

Skrevet
7 minutter siden, Siri skrev:

 

MEN - jeg opplevde en litt merkelig greie da jeg selv skulle borre opp hull til et tannimplantat. Da fikk jeg faktisk en tablett med antibiotika FØR operasjonen... men ingen behandling etterpå. Dette må jeg si jeg stusset på. Det virket veldig unødvendig. 

Det er nok litt forebyggende ja, Men handler vel mest om at betennelse i skjellet er ikke akkurat noe man vil ha + vanskelig å bli kvitt. 

Prøv operasjon i endetarm, da får man både før og etter. Og i god tid og veldig bred type :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...