Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg postet omtrent det samme innlegget på Canis, men ser ut som et er mer aktivitet her, så poster her også :)

Jeg er ny her på forumet, og håper dette kan være et godt sted å få litt innsikt :) Jeg har aldri hatt hund (men har hatt hest), og tenker nå seriøst på å anskaffe hund litt fram i tid. Vi snakker nok om minst et år eller to i framtida, på grunn av diverse faktorer, men jeg vil bruke god tid på å planlegge og tenke, slik at jeg kan ta riktige valg og ha gode forutsetninger for å lykkes når dagen forhåpentligvis kommer. 

Det er dog en ting jeg har tenkt mye på, og det er dette med å ha hunden hjemme alene. Det snakkes jo mye om dette med de "stakkars hundene som er mye hjemme alene". På enkelte virker det jo som om ingen som har hund faktisk har jobb samtidig - enda jeg selvsagt vet at det ikke stemmer. Jeg har i dag en helt vanlig jobb med 7,5 timers arbeidsdag, og selv om jeg har noe fleksibilitet, må jeg normalt regne med å være på jobb så lenge. Jeg er singel og bor alene, og har derfor få å spille på, i hvert fall på fast basis. 

Hvordan gjør andre? Er det greit at hunden er hjemme alene mens man selv er på jobb, eller bør jeg la være å skaffe hund siden jeg er såpass mye borte, tross alt? Tvilsomt om jeg vil ha mulighet til å ta den med på jobben... Hva er vanlig? Må man ha en "hundevakt"?

Jeg har selvsagt forståelse for at det i en innkjøringsfase/valpefase krever mer, og at man ikke forlater en valp når den nettopp har kommet i hus uten trening... Men tenker altså mer når hunden har blitt voksen. Jeg føler jo at jeg har mye å gi en hund, men ser jo heller ikke for meg å slutte å jobbe med det første... 

Skrevet

Jag ser inga problem med att ha hund och vara i fullt arbete. Så länge man ser till att hunden faktiskt får det den behöver resten av tiden.
Har man en väldigt upptagen vardag där man först är på jobb i 7,5 timmar och sen spenderar ytterligare flera timmar iväg hemifrån på andra aktiviteter där hunden inte får lov att vara med så kan jag personligen tycka att då skall man avstå att skaffa hund.

  • Like 8
Skrevet

Jeg har "alltid" vært alene med hund og i full jobb, og det går jo greit (jeg har vært heldig og aldri hatt hunder som har hatt problemer med å være alene hjemme), men jeg har jo alltid konstant dårlig samvittighet for at hunden(e) er alene hjemmer. Alltid...

Om HUNDENE lider av det, vet jeg ikke, men jeg forsøker alltid så godt jeg kan å ha kortest mulig arbeidsdag (jeg har vanlig kontorjobb m fleksitid), jeg benytter meg av hjemmekontor så ofte jeg kan - og på fritida går stort sett all tid til hundene. Dvs at de får være med på det jeg skal gjøre. Jeg er dermed sjelden på noe som helst aktivitet uten hunder. Ikke minst får hundene alltid mulighet til å sove på soverommet sammen med meg - om de vil (og det vil de) :)

.... også har det endt opp med at jeg "alltid" har to hunder i huset - nettopp for å unngå at hunden er helt alene hjemme... 

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

Jeg har "alltid" vært alene med hund og i full jobb, og det går jo greit (jeg har vært heldig og aldri hatt hunder som har hatt problemer med å være alene hjemme), men jeg har jo alltid konstant dårlig samvittighet for at hunden(e) er alene hjemmer. Alltid...

Om HUNDENE lider av det, vet jeg ikke, men jeg forsøker alltid så godt jeg kan å ha kortest mulig arbeidsdag (jeg har vanlig kontorjobb m fleksitid), jeg benytter meg av hjemmekontor så ofte jeg kan - og på fritida går stort sett all tid til hundene. Dvs at de får være med på det jeg skal gjøre. Jeg er dermed sjelden på noe som helst aktivitet uten hunder. Ikke minst får hundene alltid mulighet til å sove på soverommet sammen med meg - om de vil (og det vil de) :)

.... også har det endt opp med at jeg "alltid" har to hunder i huset - nettopp for å unngå at hunden er helt alene hjemme... 

Denne signerer jeg, bortsett fra at jeg en gang i blant har ting å gjøre på ettermiddagen også. Sosiale ting som ikke inkluderer hund legger jeg til helger sånn at jeg kan være sammen dem resten av dagen. Av og til skal jeg på møte på ettermiddagstid. Da sørger jeg for at de får en god tur først. Etter slike dager, da de har vært alene både på dagtid og senere noen timer på ettermiddags- eller kveldstid er jeg hundre prosent hundene sin de neste dagene når jeg ikke er på jobb. Tror man må være innstilt på at slike dager kan dukke opp, men fokusere på at det er summen av tid du tilbringer sammen hunden over tid, og kvaliteten av den tiden som er viktig. Jeg tror også at to hunder sammen gjør at de føler seg mindre alene, men det er mulig det bare er noe jeg biller meg inn, det er jo vanskelig å vite.

Skrevet

Jeg er borte en arbeidsdag + reise og en normal hund tåler det (når den er voksen, har trent på det etc etc). Jeg bor alene og det jeg er mest avhengig av er en som kan passe hunden hvis jeg skal på fest en kveld, besøker venner og andre byer, på ferie etc. Jeg kunne aldri hatt hund om ikke familien kunne ha stilt opp og passet innimellom.

Følte veldig på at hundene var alene hjemme da jeg hadde to fordi den ene var dårlig til dette og smittet den andre. Nå som den er borte går det egentlig ganske knirkefritt. Hun er også alene på kvelden to ganger i ukedagene når jeg trener og har en rutine på dette som fungerer godt.

Skrevet
21 timer siden, Siri skrev:

Jeg har "alltid" vært alene med hund og i full jobb, og det går jo greit (jeg har vært heldig og aldri hatt hunder som har hatt problemer med å være alene hjemme), men jeg har jo alltid konstant dårlig samvittighet for at hunden(e) er alene hjemmer. Alltid...

Om HUNDENE lider av det, vet jeg ikke, men jeg forsøker alltid så godt jeg kan å ha kortest mulig arbeidsdag (jeg har vanlig kontorjobb m fleksitid), jeg benytter meg av hjemmekontor så ofte jeg kan - og på fritida går stort sett all tid til hundene. Dvs at de får være med på det jeg skal gjøre. Jeg er dermed sjelden på noe som helst aktivitet uten hunder. Ikke minst får hundene alltid mulighet til å sove på soverommet sammen med meg - om de vil (og det vil de) :)

.... også har det endt opp med at jeg "alltid" har to hunder i huset - nettopp for å unngå at hunden er helt alene hjemme... 

Signeres. Nå jobber jeg jo ikke,men det der var min hverdag før.Med stort sett "alltid" to hunder,og skulle jeg noe på kveld/helg så måtte hundene ha fått sitt først.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dere får det til å gå rundt, bor dere på en planet med 50 timer i døgnet eller? :lol: Det er heldigvis ikke så ofte jeg har heldagsforelesninger, men på de dagene har jeg ikke sjans til å få gjort noe fornuftig med hunden...

Skrevet
1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dere får det til å gå rundt, bor dere på en planet med 50 timer i døgnet eller? :lol: Det er heldigvis ikke så ofte jeg har heldagsforelesninger, men på de dagene har jeg ikke sjans til å få gjort noe fornuftig med hunden...

:D Nå går jo Mona i hundebarnehage, men hun får likevel aktivisering på kvelden. Hvis jeg skal rekke full dag på jobb, lang reisevei (lang fordi det er langt til hundebarnehagen), trening av meg selv og turing av Mona + alt det andre man må gjøre, blir det fort til at dagen starter klokken 5 :P 

 

 

 

Skrevet

Jeg og har hund og jobber 100% + litt til noen ganger. Kunne ikke hatt denne jobben hvis jeg ikke hadde familie nært som også er hundegale :) Så jeg får hjelp når jeg plutselig må jobbe overtid, det kan være å reise et stykke osv. Det hadde jeg ikke kunnet ellers. Men nå er mine bortskjemte ift alene tid, de blir ofte hentet av min søster eller mine foreldre. For meg er det viktig i ukedagene at hundene prioriteres når jeg kommer hjem. Så jeg takker stort sett alltid nei hvis noen inviterer meg på noe mandag - fredag. Men lørdag og søndag er vi hele dager sammen, da kan jeg fint dra bort utpå kvelden :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen :) Virker jo som det er ganske vanlig at hunden er alene mens matmor eller matfar er på jobb... Er selvsagt innstilt på at hunden kommer i første rekke resten av dagen, og jeg har heller ikke i dag så mange hobbyer/aktiviteter som ikke hunden kan være med på, da får man heller ta det i helgen. Det blir heller ingen hund i huset før jeg har alliert meg med familie og venner som har lyst til å passe en gang i blant, hvis man skal vekk en helg eller noe slik, men tror ikke jeg kan basere meg på det i hverdagen. 

Men tenker på dette med valp... Ønsker jo å time anskaffelsen etter ferie, slik at jeg hvert fall har tre uker hjemme fra jobb når han eller hun flytter inn. Men det er jo sikkert ikke nok for å trene opp en hund til å være alene hjemme en hel arbeidsdag? Bør jeg heller gå for en voksen hund som man vet tåler å være hjemme alene?

Jeg vil nok aller helst ha en rasehund - komme inn i et rasemiljø, kanskje være med på konkurranser/utstillinger og få et nettverk av hundefolk med samme type hund rundt meg (siden jeg er nybegynner tror jeg det ville være en stor trygghet og nytte), og ser for meg at det er vanskeligere hvis man adopterer fra FOD eller liknende. Som førstegangs hundeeier er det dessuten viktig for meg å ikke adoptere en hund med mye bagasje. Har alltid sett for meg å kjøpe valp, men det er kanskje lurt å revurdere det? Kanskje en forvert-avtale kunne være noe? 

Skrevet

 

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dere får det til å gå rundt, bor dere på en planet med 50 timer i døgnet eller? :lol: Det er heldigvis ikke så ofte jeg har heldagsforelesninger, men på de dagene har jeg ikke sjans til å få gjort noe fornuftig med hunden...

Det er vel ikke nødvendig å gjøre så mye fornuftig med hundene alltid - bare de får være med og ikke er alene OGSÅ på kvelden liksom :) 

1 time siden, Mona skrev:

:D Nå går jo Mona i hundebarnehage, men hun får likevel aktivisering på kvelden. Hvis jeg skal rekke full dag på jobb, lang reisevei (lang fordi det er langt til hundebarnehagen), trening av meg selv og turing av Mona + alt det andre man må gjøre, blir det fort til at dagen starter klokken 5 :P 

Jeg kombinerer jo alltid trening av meg selv og hundene - hadde jeg ikke gjort det, ville jo ikke døgnet hatt nok timer liksom :) 

47 minutter siden, StineO skrev:

Men tenker på dette med valp... Ønsker jo å time anskaffelsen etter ferie, slik at jeg hvert fall har tre uker hjemme fra jobb når han eller hun flytter inn. Men det er jo sikkert ikke nok for å trene opp en hund til å være alene hjemme en hel arbeidsdag? Bør jeg heller gå for en voksen hund som man vet tåler å være hjemme alene?

Noen valper takler jo fint å være hjemme alene ganske kjapt, andre takler det ikke i det hele tatt - så det kan være vanskelig å planlegge dette helt 100%. Mange starter nok denne hjemme alene-treningen veldig mye for tidlig, før valpen er moden for dette. Jeg har aldri egentlig trent mine valper til å være hjemme alene. Jeg har hatt dem med meg i bil på jobb, og luftet dem ofte gjennom dagen inntil jeg har følt at NÅ er det kanskje på tide å være hjemme. Og da har jeg bare tatt sjansen på at dette går fint, gått fra valpen - og vips kan de å være hjemme alene. Men da har valpene vært 6-7 mnd gamle. Også har jeg da gjerne hatt en annen hund hjemme også. Det er jo også enkelte raser som er mer utsatt for hjemme-alene-problemer enn andre, altså at de har større problemer med å akseptere å være hjemme alene. Det kan jo også være noe å ta i betraktning når du velger rase. 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg kombinerer jo alltid trening av meg selv og hundene - hadde jeg ikke gjort det, ville jo ikke døgnet hatt nok timer liksom :)  

Ja, det gjorde jeg før :) Burde nok presisert at dette "problemet" fikk jeg når hunden ble så plaget av slitasjegikt/forkalkninger at hun ble pensjonert fra harde treningsturer. Men nå avsporer jeg :)

Skrevet
5 minutter siden, Mona skrev:

Ja, det gjorde jeg før :) Burde nok presisert at dette "problemet" fikk jeg når hunden ble så plaget av slitasjegikt/forkalkninger at hun ble pensjonert fra harde treningsturer. Men nå avsporer jeg :)

Ahhhh, men selvsagt :)

Skrevet

Jeg har hatt hunder og full jobb, aldri mer. Hadde konstant dårlig samvittighet og jeg stresset alltid for å komme hjem til vettug tid (ikke alltid like lett når man kjører lastebil :P) hadde bikkjene ofte med på jobb da. 

Når det er sagt er det jo opp til hver enkelt, for bikkjer klarer jo og være hjemme aleine en arbeidsdag hvis de får nok stimuli ellers liksom :)

Skrevet

Det gjelder å utnytte de mulighetene man har også. Jeg er på et møte en gang i måneden som begynner klokka 18:00. Da har jeg ordnet det sånn at jeg får gå fra jobb klokka 14:00, og så tar jeg igjen de timene ved å jobbe lenger andre dager. Da kan jeg gå en god tur med dem før jeg må dra. I tillegg er datter Sara "bakvakt" de dagene, sånn at jeg kan be henne ta en runde med dem hvis møtet varer lenge.

Noen ganger har jeg håndverkere hjemme, da tar jeg med hundene i bilen, og så bruker jeg lunsjpausen til å gå tur (på Ladestien, som er rett ved jobben min).

Guest lijenta
Skrevet

Nå jobber jeg til alle døgnets tider og fra noen timer til 24 timer og 15 minutter. Jeg har da alt fra at hunden er hjemme alene til fast hundepass. Det kommer ann på lengden på vakten eller at to vakter går i hverandre eller hvordan det passer inn for jeg kan ta med hunden på det ene stedet. Og hunden kan være lengre alene på natten enn dagen er min erfaring. Så noen ganger hos hundepasser noen ganger er han med i bilen og noen ganger snorker han i godstolen hjemme

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...