Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rottweileren, stor og kraftig type på 2,5 år, har begynt å fått plager med hofta si. Hun gir tydelig utslag ved undersøkelse og veldig stiv i ryggen sin. Dyrlegen anslo at hun var på en 4 på en smerteskala fra 1-10, sånn litt for å illustrere hvor nivået lå. 

Bikkja skal selvfølgelig ikke vise noe tegn på smerte i hverdagen, med mindre man kjenner til bikkja og vanlig hund ganske godt, for da ser man små tegn. Sånn type litt taktendring i bevegelsesmønsteret når det begynner å bli vondt. 

Hun har nå fått smertestillende og skal teste ut det i 2 uker for å se om det fungerer.. Fungerer det ikke, så er det jo en "enkel" avgjørelse, men; 

hvor greit er det egentlig for en hund å leve på smertestillende når hun allerede, så ung, har såpass vondt?  HD blir jo ikke bedre med alderen. Pr i dag tåler hun ikke en gang en times tur i bånd før jeg ser hun får vondt (uten smertestillende). Løper hun løs, er det ikke snakk om lenge før jeg ser tegnene. Hun er godt muskulært og godt trent. Men når hun ikke engang holder en times rusletur i bånd før hun begynner å endre takt, så er jo jeg litt skeptisk. For hun er ikke en type som begrenser seg selv og hun er en aktiv rottis som liker å få brukt seg. 

Er det HD liksom så "enkelt" at det er greit å la hunden få være brukshund så lenge smertestillende fungerer? 

Skrevet

For meg, som har en hund som står fast på kortison, så er holdningen min at så lenge det hjelper tilfredsstillende, så er det greit. Alternativet er jo å avlive. Til nå har kortisonen gitt Nora 4 ekstra år, og det er mer enn jeg forventa. 

Jeg tenker jo noe av det samme med smertestillende. Det er ikke helt likt, men allikevel likt nok, tror jeg? 

Skrevet

Jeg er der at jeg syns det er helt kurant å sette hunden fast på smertestillende, gitt at de virker nok til at hunden får et bra og smertefritt liv uten for mange begrensninger. Hvertfall det jeg siktet på med mine. Om jeg har lykkes kan vel diskuteres... Men smertestillende i seg selv har jeg ingen reservasjon mot å sette dem på. 

 

  • Like 5
Skrevet

Nå var Luna riktignok rundt 3 år når hun ble satt fast på smertestillende, men til gjengjeld har hun gått på painkillers siden den gang og hatt et fantastisk liv siden da. Hun fyller 9 år i April 2017.

For meg er det en nobrainer.

Når det kommer til aktivitetsnivå er det noe du må se hunden an selv. Det er ingen fasit så vidt jeg vet. Noen kan brukes hardt, noen kan brukes middels, noen kan ikke brukes i det hele tatt. Finjusteringer dere må gjøre.

Skrevet

Enig med de andre over her. Eine har stått fast på smertestillende i omlag 2 år nå, pga en kronisk skade. At han kan få mindre smerter i hverdagen med smertestillende er et stort pluss! I tillegg er jeg veldig nøye på aktivitetsnivået og det har gjort at han er blitt pensjonert fra all aktiv trening. Han tålte veldig lite en periode, sånn som du beskriver. Så da var der om å gjøre og finne passe nivå og få ham godt smertelindret og bygge ham langsomt opp igjen. 

I tillegg får han jevnlig massasje hos fysioterapeut, han har også fått laser. Dette for å virke smertelindrende og minske stivhet, men der er også med på å unngå de værste smertetoppene. 

Foruten det passer vi på vekta, kler på ham sånn at han ikke fryser (ull) og det kan han også ha innendørs på seg for han fryser MYE lettere nå. Også gir jeg ham heller flere kortere turer iløpet av en dag/uke enn få og lange. 

Så sånn som jeg ser det, er smertestillende en del av det som skal til for at noen hunder skal ha god livskvalitet. Akkurat som for oss mennesker. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker jo at målet må være et så normalt liv som mulig. Frøkna her har HD grad D og går på smertestillende i perioder, har ingen betenkeligheter med det. Det eneste jeg har droppet helt pga. HD'en er agility, ellers prøver jeg å opprettholde normal aktivitet med litt tilrettelegging (ikke turer på hardt underlag (men å drive å ture rundt på asfalt gjorde vi ikke før heller), mange korte turer istedetfor én lang, passe på at hun ikke fryser osv). Vi går også jevnlig (per nå hver 3. uke) til laser/massasje for å unngå at hun blir gående lenge med spenninger, for da begynner hun å feilbelaste også går hele ryggen til hel****.

I sommer har hun vært såpass fin at vi kunne droppe smertestillende helt, men nå som det er blitt kaldere i været er hun ganske mye verre. Så kulda er absolutt noe å ha i bakhodet. Jeg er veldig obs på å ikke ha henne liggende i kald bil, og bruker gjerne dekken både inne og ute.

  • Like 2
Skrevet

Hvis bikkja får et normalt liv på smertestillende i fornuftige doser, så har jeg ingen betenkeligheter med det. Aiko har fått Trocoxil en gang i mnd i et år nå, og har fungert strålende på det. Den er dessverre ikke å oppdrive lenger, så nå får hun 60 mg Rimadyl om dagen. Er spent på hvordan og om det vil fungere. 

Med henne er ei utfordring at hun pga ryggen sin alltid går rart, så det er først når hun begynner å halte pga avlastingsbelastninga, at jeg med visshet kan si at hun har vondt. Antar Rimadyl er alt annet enn snill med indre organer, men så lenge bikkja er blid pg leken, så lar jeg det stå til.

Heller to supre år til og så et hjertenskjærende adjø, enn lang natts ferd mot smerter og forvitring av kropp og sinn. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg er bare glad for at det er kommet bedre smertestillende til hund og at det er blitt mer vanlig å bruke det. Da jeg hadde smertehund sist, var det ikke vanlig, og han måtte avlives seks år gammel pga for mye smerter. Hadde han kunne fått smertestillende, ville han nok kunne leve enda noen år. Men det er klart, alt med måte. 

Skrevet

Pr idag har jeg en boks rimadyl stående til bruk ved behov, og den har jeg fint lite reservasjoner for å ta ibruk. Heller et kort liv så smertefritt som mulig, enn et langt med smerter. Nå er jo min allerede oppe i åra og i tillegg fått problemer med leveren, så nå må jeg jo nesten vurdere litt, er jo ikke sikkert leveren tåler å skulle gå daglig på smertestillende om det blir aktuelt å vurdere. 

Aktivitetsmessig er han dog innskrenket på, vi har ikke gått en eneste topptur i sommer f.eks, mot i fjor hvor vi gikk stort sett minst 1 i uka. Ikke fordi han ikke hadde klart det, men han eier ikke begrensninger selv, så det må jeg gjøre for ham. Terreng går vi i da, skogsturer og sånn, bare ikke med noe mål om å gå til topps noe sted med bratte skråninger og hopp og slikt. 
Antageligvis muskelrelatert hos ham, i hvert fall ingenting på skjelettet som tilsier at det er der det ligger. Så vi gjør som poter over her og kler godt på når det trengs. BoT er blitt min nye venn, og ull er definitivt på ønskelista. 

Laser og massasje hadde også god virkning mot stivheter når han hadde sin værste periode. :) 

Ei jeg kjenner beholdt også en valp med åpen gane i det eneste kullet hun har hatt (Og nok kommer til å ha), den valpen var jo logisk nok ikke helt normal, men han ble da 6år gammel. Fikk smertestillende daglig i minst de to siste åra han levde, BoT fra høst til vår, laserbehandlinger, div tilskudd og svømming i oppvarmet basseng mm. 

  • 3 months later...
Skrevet

Har også en stor, tung og ung hund som sliter litt med smerter/stivhet ifb med HD (bullmastiff, 3 år).  Han er ikke veldig plaget, men nok til at jeg merker at han blir stiv. Han får laser jevnlig, med kjempegod effekt. Laser viker både smertedempende, anti-inflammatorisk i ledd og på muskelstivhet. Anbefaler det tillegg til ordinær smertebehandling. I tillegg vil det kunne være veldig nyttig å trene opp kjernemuskulaturen hennes for å avlaste ledd :)

  • Like 1
Skrevet
12 minutter siden, Stine skrev:

Hva slags smertestillende går hundene deres på? Vigdis skal begynne på previcox daglig nå, tror det er ganske nytt?

Metacam. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Stine skrev:

Hva slags smertestillende går hundene deres på? Vigdis skal begynne på previcox daglig nå, tror det er ganske nytt?

Previcox prøve jeg på rottisen min også, uten at det funket noe særlig.. men nå var hoftene hennes noe sært som forverret seg veldig raskt..

Skrevet

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Skrevet
Akkurat nå, Med Grimm og Gru skrev:

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Det gjør jeg også :lol: Er jo så morsomt å handle gensre og slikt til ham :icon_redface:

Skrevet

Som sagt; previcox var tidligere år, fungerte kanonbra helt til bikkja spydde blod. Fikk da onsior. Fungerer og bra :) 

Skrevet

Jeg hadde jo definitivt prøvd cartrophen om det ikke er prøvd. Pi ble en ny hund og lever supert på jevnlig påfyll (hd:d, short ulna og forkalkning i ryggen)

 

  • Like 2
Skrevet

Merket forresten stor forbedring på min etter at hun begynte på Multiflex-tilskudd. Nå er hun nede på halv dose Metacam, til tross for at vi er inne i årets verste periode her mtp. kulde og HD. Skal ikke se bort i fra at hun hadde fungert helt uten smertestillende og, men vi trapper ned gradvis for sikkerhets skyld.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...