Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund


Søster
 Share

Recommended Posts

8 timer siden, Søster skrev:

Takk for svar!

Jeg tenker egentlig at jeg må tilpasse meg hunden like mye som hunden må tilpasse seg meg. Vil den gå lengre turer, får jeg bare bli mer aktiv. Liker den ikke å jogge, får jeg heller ta meg en tur alene. Sånn sett er det ikke så altfor viktig for meg, bare tenkte å skildre "drømmehunden" :) Vil gjerne trene opp hunden til å gå løs, og et av mine absolutte krav er at den skal være lydig.

Det jeg utheva her er en litt skummel tankegang som fort kan slå feil ut. ER du ikke en aktiv person som liker å være lenge ute, bruke en del tid på trening etc. så bør du ikke gå for en høyaktivitetshund. Dette fordi erfaring tilsier at man vil falle tilbake til gamle vaner etter hvert når hunden blir eldre. Liker man ikke å være lenge ute, så vil ikke det å skaffe seg hund endre på det. Det er mye bedre å være realistisk og klar på hvor mye aktivitet du selv synes vil være greit å gi hunden, framfor å tilpasse deg hunden du kjøper. Da er sjansene mye større for at hundeholdet blir harmonisk :) En understimulert hund er IKKE noe gøy å ha i hus. 

Sitat

Jeg skal helst slippe å gi kommandoer flere ganger, men da tenker jeg også at jeg må ha en intelligent hun som er lett å trene for en uerfaren eier. Det kan godt være en enmannshund, da jeg nå bor alene, men vil ikke at den skal gneldre når jeg får besøk eller når noen sitter ved siden av meg. Jeg bor ikke i byen, og skal heller ikke flytte dit, jeg har naturen "rett utenfor døren", ikke mange lyder her.

Eurasier var jo bare helt nydelig! Skal lese mer om denne rasen!

Hvorvidt hunden lystrer kommandoer eller ikke, er opp til deg. Alle hunder kan trenes til normal hverdagslydighet. Alt handler om å være konsekvent og tydelig(men ikke sint/streng nødvendigvis) og lære hunden hva du forventer av den på en god måte. Bestem deg på forhånd hva som er viktig for deg at hunden kan før du henter den, så er det lettere å stå i det når du får valpen/hunden.

8 timer siden, Søster skrev:

Jobber 8-timers vakter dag/kveld, og 10 timers-nattevakter. Men jeg bor rett ved jobben. Hvis jeg må gå dobbelt, som jeg gjør kanskje en gang hver andre mnd, må jeg selvfølgelig lufte hunden mellom vaktene. Men da blir det igjen mye alenetid for hunden, og jeg kan prøve å finne løsninger for at venner/familie kan passe den. Jeg får krysse den broen når jeg kommer til den :)

Det trenger ikke være et problem. Det er mange som jobber slik turnus. Mange har riktig nok familie hjemme som passer på når de jobber ubekvemme tider. Skal du jobbe doble vakter derimot, ville jeg ordna hundepass for minst en av vaktene. Selv med en luftepause mellom vaktene synes jeg personlig det er ALT for mye å være alene. 

Det er greit å tenke litt på hvordan du planlegger å løse dette mtp. valp. Er det noen sjans for at du f.eks. kan ha med valpen på jobb en periode når den er liten? Kan du ta fri over en lenger periode slik at du kan være hjemme med valpen mens den er helt liten? Man kan ikke gå i fra en liten valp en hel arbeidsdag. De er som babyer å regne. De har heller ikke blærekontrollen til å holde seg over lengre tid.  Det er viktig å tenke på på forhånd.

 

Ut over det så er det mange raser som passer som førstegangshunder. Det er igrunnen få hunder som IKKE gjør det, så lenge du vet hva du går til. Hvis du vil ha hunder som ikke bjeffer for mye, er enkle og greie å oppdra, kunne slippes løs med de fleste osv. så ville jeg styrt unna schäfer, rottweiler og chow chow. 

Eurasier kan være fine hunder, men her må du være nøye på oppdretter. Mange eurasiere er ganske skvetne og litt nervøse av seg, kanskje spesielt ovenfor nye folk. Aktivitetsnivå messig er de vel middels aktive. Ikke noe høyaktivitetsrase, men alle hunder trenger jo tur og aktivitet. Man bør som et minimum ha mulighet til å gå minst 1 time tur sammenhengende med hunden til dagen og så kommer jo lufting og tisseturer i tillegg. 

Whippet kan jo være aktuelt å se på. De er ikke så store og kan røyte en del, men lukter lite hund, bjeffer lite og er generelt ganske enkle og greie hunder. De liker godt å slappe av i sofaen under et teppe, om de ikke løper i hundreoghelvete ute. De har liksom to gir, hehe. Kan dog være litt utfordrende å få til å være alene hjemme(men for det fleste går dette veldig fint etter hvert), så spørs kanskje om en slik turnus som du skisserer blir noe i det lengste laget for en whippet. De er veldig glad i å være nær eieren sin. 

RED: Jeg jobbet forresten nattevakt den sommeren vi skaffa whipsen(sambo var hjemme om natta) og DET var krevende. Sambo dro på jobb når jeg kom hjem fra jobb og jeg ville soooove. Det ville ikke valpis! Hun hadde jo sovet hele natten. Så vi gikk en tur og gikk å la oss. Etter 2 timer var frøken whips ferdig uthvilt. Aktivisere litt igjen og gå å å legge seg. En time eller max 2 på øyet, opp og hopp igjen. Dette var når hun var helt liten, type den første måneden og hun måtte luftes hver gang hun våkna, ellers tissa hun inne. Jeg var helt zoombie den perioden og de dagene jeg jobba natt. Helt utslitt på søvnmangel når sambo kom hjem halv 5 og endelig kunne ta seg av valpekreket :P Men det gikk jo over da. Var ikke noe problem å jobbe natt i sommer, da var hun jo passert året, så da sover hun når jeg sover. Jeg har jo også to hunder, så når jeg selv ikke orka å aktivisere, tok den voksne av seg den jobben. Det er litt annerledes når du har valp som alenehund, da faller alt på deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange her har skrevet mye fornuftig. Har du tenkt på collie? der er både langhårsvariant og korthårsvariant. begge røyter, men "langhår" er ofte enklere å sope sammen og bli kvitt enn "korthår". Førerorienterte hunder, som ikke krever kjempemasse mosjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva i alle? Vanligvis når noen lager tråd om å skaffe seg hund og det viser seg at valpen kommer til å være en del alene, muligens ligge en del i bur og man er førstegangskjøper, kommer det kommentarer om at man burde skaffe seg Ikea-hund eller vente med å skaffe seg hund. Når jeg, som ikke er en del av "gjengen", er den første til å si noe om at TS må regne med at det kan bli tøft å ha valp alene med turnus og full jobb, så får jeg kjeft og sarkastiske kommentarer?

TS er førstegangskjøper. Det var jeg også. Jeg har til tider følt at jeg var alene om ansvaret, jeg har ihvertfall vært alene om å være den som står opp om natta med valpen og den som tar med valp/unghund på miljøtrening, valpekurs, unghundkurs osv. Når man har bare en hund og er alene om den går det mye tid til valp og man ender fort opp med både søvnmangel og dårlig samvittighet. Derfor anbefalte jeg å gå for voksen hund først så man selv kommer inn i rytme og får et innblikk i hva det krever å ha hund, heller enn å stupe ut i det med en valp og ende opp utslitt og med lite glede over hundeholdet.

Jeg prøver bare å få TS til å tenke gjennom dette og se at det fins utfordringer man må være forberedt på. Man kan i verste fall ende opp med en valp med separasjonsangst som bare ikke takler å være alene om natta, hva da? Kan hun ta den med seg på jobb? Har hun en jobb som krever full årvåkenhet eller går det greit å gå på jobb med søvnmangel i ei uke? Er hun forberedt på hvor inn i gamperæva sliten man kan bli etter ei uke med minimalt med søvn?

Men det er jo fint da, at det er bare jeg som syns det var/er tøft å være førstegangseier med valp/unghund. TS er sikkert like heldig som dere, og får en valp som sover hele natta alene og lar henne sove i fred etter jobb og er enkel å trene og går overens med alle hunder og bare er kos.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil ha en hund som kan gå løs og er lett å få lydig vil jeg ihvertfall droppet eurasier. De er sære og egne, og ikke spesielt lett-trente. Collie som var nevnt over her synes jeg var et godt forslag. Golden og labrador kan også være gode alternativer, men ta kontakt med oppdrettere og dra på besøk, og finn ut om du synes de lukter for mye hund. Begge de røyter også en god del.

Hvis du vil ha en hund som ikke røyter så kan du jo se på de allergivennlige rasene, f.eks. puddel, portugisisk vannhund eller wheaten terrier? De krever en del pelsstell, men røyter ikke slik som andre hunder.

Mindre hunder er ikke nødvendigvis vanskeligere å trene, men det stemmer nok at en del av dem bjeffer mer. Ikke alle, så det kommer litt an på hva du vil ha. Men både chowchow, bulldog, mops og eurasier utgår nok hvis du vil ha en lettrent hund som kan være med på joggetur...

Når det gjelder alenetid så kan nok det gå etterhvert, men du må være forberedt på at det kan ta lang tid før hunden kan være alene i 8-10 timer. Det beste er om du kan ta ut en måned ferie når valpen kommer, og så ha noen til å hjelpe deg å lufte valpen når du er på jobb igjen.

Det er krevende å ha hund alene, det finnes en tråd eller to på forumet her om det hvis du finner dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skumleste bare de gitte svarene, men vil anbefale en mynde. Selv har jeg hatt greyhound og har erfaring med whippet og ungarsk mynde. Jeg mener de er enkle, men kanskje noe sære. Greyhounden min kunne jeg ikke lære stort untatt en skikkelig bra innkalling. Han kunne nøye seg med små turer, men var lett med på lang tur. Eneste er at du må ha et område å slippe de løs på, mynder skal få kunne frese ifra seg uten bånd :)

PS! De korthåra myndene lukter godt og ikke hund før de blir våte :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også enig i at det er stor forskjell på å ha voksen hund (eller en voksen fra før av, og så få valp som blir sammen med den voksne) eller valp når man jobber 10 timer skiftarbeid og er alene. Ville hvertfall hatt et system på forhånd og en god plan :) . Ikke alle valper er søte og sover når man helst ønsker at de vil :D .. eller lærer å være alene raskt nok. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mirai skrev:

Ikke alle valper er søte og sover når man helst ønsker at de vil :D .. eller lærer å være alene raskt nok. 

Synes dette er et veldig viktig poeng. Alenetrening tar den tiden det tar - er ikke valpen klar til å være alene når de 4 ferieukene man har til rådighet er over, så er den ikke klar. Da kan man faktisk ikke forlate den, med mindre man har kjempelyst på en hund med separasjonsangst. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Smartingen skrev:

Skumleste bare de gitte svarene, men vil anbefale en mynde. Selv har jeg hatt greyhound og har erfaring med whippet og ungarsk mynde. Jeg mener de er enkle, men kanskje noe sære. Greyhounden min kunne jeg ikke lære stort untatt en skikkelig bra innkalling. Han kunne nøye seg med små turer, men var lett med på lang tur. Eneste er at du må ha et område å slippe de løs på, mynder skal få kunne frese ifra seg uten bånd :)

PS! De korthåra myndene lukter godt og ikke hund før de blir våte :D 

Mynde, en lettrent hund som man kan ha løs overalt? Meg bekjent er det ikke hovedregelen at mynder har god innkalling, kanskje spesielt ikke i skog og mark hvor de kan finne vilt å jage?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pixie skrev:

Men hva i alle? Vanligvis når noen lager tråd om å skaffe seg hund og det viser seg at valpen kommer til å være en del alene, muligens ligge en del i bur og man er førstegangskjøper, kommer det kommentarer om at man burde skaffe seg Ikea-hund eller vente med å skaffe seg hund.

 

For det første så pleier jeg svært lite svare i slike tråder, jeg bruker ikke ordet Ikea hund så jeg lurer veldig på hvor i alle dager jeg har skrevet alt det du sier her?

Jeg svarer med det grunnlaget jeg har: De fleste klarer helt fint ha ett liv selv om de får en valp. Det er heller unntaket som må omredigere hele livet sitt i 1 år for å tilpasse seg dette å få en valp. Det har jeg alltid ment og kommer alltid til å mene. Og jeg er dritt lei av å lese at man ikke kan verken ha jobb eller liv pga man har hund eller har lyst på hund.

Vis meg gjerne hvor jeg har ment noe annet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, JeanetteH skrev:

For det første så pleier jeg svært lite svare i slike tråder, jeg bruker ikke ordet Ikea hund så jeg lurer veldig på hvor i alle dager jeg har skrevet alt det du sier her?

Jeg svarer med det grunnlaget jeg har: De fleste klarer helt fint ha ett liv selv om de får en valp. Det er heller unntaket som må omredigere hele livet sitt i 1 år for å tilpasse seg dette å få en valp. Det har jeg alltid ment og kommer alltid til å mene. Og jeg er dritt lei av å lese at man ikke kan verken ha jobb eller liv pga man har hund eller har lyst på hund.

Vis meg gjerne hvor jeg har ment noe annet :) 

Selvsagt kan man være i full jobb og ha hund! Men det er kanskje litt sånn at vi som går hjemme og surrer, glemmer litt hvordan "normale" folk får timene i døgnet til å gå opp :P

Jeg har hatt full jobb, og like mange bikkjer som nå. Valpekull, jakt, hundekjøring osv. Det var ikke noe problem. Nå fatter jeg ikke at det går ann. Men selvfølgelig gjør det det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, Pringlen said:

Selvsagt kan man være i full jobb og ha hund! Men det er kanskje litt sånn at vi som går hjemme og surrer, glemmer litt hvordan "normale" folk får timene i døgnet til å gå opp :P

Jeg har hatt full jobb, og like mange bikkjer som nå. Valpekull, jakt, hundekjøring osv. Det var ikke noe problem. Nå fatter jeg ikke at det går ann. Men selvfølgelig gjør det det...

Det går aldeles utmerket ;) Selv med 2 - 4 hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, simira said:

For noen. For andre ikke. Og det skal vel ikke legges skjul på at en del førstegangseiere får en liten overraskelse over hvor mye jobb det faktisk er med en valp.

Ja det er en del jobb. Samtidig så tenker jeg at det er viktig å ikke gjøre ting mer komplisert enn det er. De fleste utfordringer kan løses. 
Gjør man en grundig jobb i forkant mtp å velge rett hund for sitt bruk, spares man for mye i etterkant. Og i så måte er jo TS på rett veg ved å spørre på et hundeforum FØR valg av hund. 

Når jeg ser etter valp så er feks separasjonsangst en av de trekkene ved en rase/linje som gjør at jeg velger bort. For jeg kan ikke ta med hund på jobb nødvendigvis (i perioder kan jeg, men det er ikke forutsigbart). Og selv hos meg som stort sett har mer enn 2 hunder samtidig, må hundene tåle å være alene dann og vann. Og ift nattevåk så har jeg for min del løst problemet ved å sove sammen med valpen første 2 mnd. Og deretter gradvis fjerne meg fysisk i løpet av en uke før jeg ender opp på soverommet mitt igjen og valpen fortsetter å sove på stua mi. Aldri hatt en som har holdt det gående om natten etter denen "innkjøringen" med mindre det har vært pga fysisk sykdom. Og jeg sover like godt på stua mi som i senga mi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det er mulig, men om man jobber mye og lenge så lønner det seg å tenke gjennom hvordan man skal løse det og sjekke ut mulighetene man har før man skaffer seg valp. Har man først valpen så blir det ugreit når man skal jobbe ti timer og valpen ikke er i nærheten av å takle så lang hjemme alene-tid. Doble vakter bør også utgå om man ikke har noen som kan passe hunden. Jeg som oppdretter hadde ikke solgt valp til noen som ikke hadde løsning på dette i forkant.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, simira skrev:

For noen. For andre ikke. Og det skal vel ikke legges skjul på at en del førstegangseiere får en liten overraskelse over hvor mye jobb det faktisk er med en valp.

Jeg var førstegangs-alene-hundeeier, og kan ikke anbefale det. Jeg skal i hvert fall aldri ha valp igjen ;)

Så, til Ts: jeg synes du beveger deg inn på et farlig område her. Ikke bare er du enslig, som meg, men du jobber også skift og lange vakter. Hvordan ser du egentlig for deg at ting skal gå opp? Det må du ha en plan på før du så mye som TENKER på å skaffe hund, det er ikke noe du "tar underveis".

Jeg hadde en måned fri med min valp, og var da ikke en gang i nærheten av å kunne være hjemme alene en hel dag. Svært mange er ikke stuerene ved 3 måneders alder, og kan derfor ikke være hjemme spesielt lenge ettersom de må få gå på do. Jeg studerer deltid, og hadde pass til min de dagene jeg dro på skolen. Ved tre måneders alder klarte han å være alene i va 3 timer. Nå er jeg ikke borte mer enn maks 6 timer av gangen, men det tok tid å komme dit altså. Det er ikke gjort på en dag, og går du for fort fram risikerer du å få en hund med separasjonsangst som hyler hver gang den er alene.

Nå vet jeg ikke hvor ofte du jobber 10-timers vakter, men det kan du bare glemme i hvert fall de første par månedene. Her holder det rett og slett ikke med en hundepasser som tar en luftetur eller noe, skal du jobbe så lenge må du nesten sende bort hunden for natten. Valper, og mange voksne hunder, trenger, og fortjener mer. Å være alene i 10 timer for så å få kanskje en time med aktivisering før eier må sove etter nattevakt? Det går ikke, med mindre du har samboer, eller kan sende bort valpen. Hunder er flokkdyr (eller sosiale dyr) som (stort sett) vil være med familien sin, og spesielt valper er sårbare. Mange voksne hunder kan klare å være alene såpass lenge, men en valp? Neppe.

Igjen, enkelte raser er nok mer einstøing enn andre, som da kanskje kan takle en slik ordning ganske mye bedre. Ikke sjans at corgien min hadde godtatt det i hvert fall :P 

Beklager, men jeg ser liksom ikke helt for meg hvordan du har tenkt at det her skal fungere i praksis. Du må gjerne beskrive litt hvordan du har tenkt å få det til å gå opp, om du har tenkt noe særlig på det da. Og så er det selvfølgelig helt greit om du ikke vil skrive noe om det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, simira skrev:

Mynde, en lettrent hund som man kan ha løs overalt? Meg bekjent er det ikke hovedregelen at mynder har god innkalling, kanskje spesielt ikke i skog og mark hvor de kan finne vilt å jage?

Whippeten er da lett trent og de whippetene jeg kjenner går løse overalt :) var bare et forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føyer meg inn i rekken av de som ikke ser problemet med at ts ønsker hund.   Jeg har alltid vært i full jobb,  og stort sett alltid vært alene med hund. MEN , de fleste av mine hunder har vært voksne ved anskaffelse.  Jeg forstår simpelthen ikke hvorfor folk går til anskaffelse av slitsomme valper med mindre de skal ha noe helt spesielt. 

Valper er søte å se på , men når de kommer i hus blir de fort bare søte når de sover. 

Med voksne hunder slipper man som oftest renslighetstrening,  alenetrening, valpebiting etc. Man vet så noenlunde  hva man får hvis man kan lese hund bittelitt,  på valper kan det dukke opp mye rare brister når de kommer over den blÅnde alderen. Den smellen har jeg gått på. Men jeg har ALDRI gått på en smell med voksne hunder,  der har jeg i grove trekk visst hva jeg har gått til. På godt og vondt.  

Jeg anbefaler alle førstegangskjøpere som ønsker turhund å gå for voksen hund og eventuelt få en som er erfaren til å evaluere hunden før kjøp. 

Man blir ikke mindre glad i en omplasseringshund og den blir ikke mindre glad i deg.  Jeg har aldri forstått hvorfor folk kategoriserer  omplasseringshund  sånn ca samme kategori som en bruktsofa.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, marim skrev:

Kan jo alltids sjekke ut denne siden: http://www.hunderase.no/

Kanskje nyttig om du ikke allerede har sett den :) 

Hvis det er den siden jeg tror det er så ville jeg tatt infoen der med en stor teskje salt, og heller tittett på utstillinger, raseklubbsider og oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...