Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå -oktober


Gjest
 Share

Recommended Posts

Rafiki har kommet i den mer skeptiske alderen :lol: Han fant en ferdigblomstra løvetann, en sånn fluffball av frø dere vet, og det var det skumleste han har vært borti noen gang. Den måtte snikes på en stund før man kunne nærme seg, stoppa en halvmeter unna og straaaaakk seg mot den. Raring altså. Den kjempestore hunden som brølte til han i går derimot, som eieren knapt klarte holde igjen, den var ikke noe stress.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, folkens, nå jukser jeg og hopper over massevis av sider, men jeg må bare si det.   Musikeren og jeg forlovet oss i går!! Det er litt skummelt, litt surrealistisk og et par-tre år frem i

Dere er sikkert lei av kjolepratet mitt nå, men ville bare dele at jeg har hentet den, og den passet!    

Nico forsvant plutselig ut i gangen, så jeg måtte gå etter for å sjekke hva han dreiv med... Kurva har stått der i evigheter, og han har ikke engang vært i nærheten av den tidligere. Så jeg aner

Posted Images

3 timer siden, *Kat84* skrev:

Litt over en times tur og halvveis begynte jeg å bli kaldt på ørene med litt vondt. 

Jeg konkluderer med at det snart er vinter. 

Begynte med lue for to uker siden allerede... brrr

2 timer siden, Rocket skrev:

Fy fader.... Svigers sin hund ble operert for urinstein rimelig akutt idag, de stoppet å telle når de kom til 100 steiner. Prisen på hele greia? Over 15.000,- Fyttigrisen, det er når sånt skjer man innser hvorfor man gjerne har forsikring. Første gang han er syk, men da tok han det virkelig inn også, ikke mer en en uke og to siden vi snakket om nettopp forsikring og at de ikke har det og ikke har hatt bruk for det. Godt S hadde penger for svigermor er på ferie i Afrika og svigersøs hadde ikke hatt sjangs å betale for det alene. 

Fyttigrisen, Rocky har bare å holde seg frisk fremover for noe sånt har ikke jeg sjangs å betale. (Eller jo, jeg har en buffer på akkurat 15, men da er jeg raka fant etterpå. Gikk nok penger i denne runden med lever og galle greiene)

EDIT: Og så er det bare å krysse fingrene for at det bare er urinstein og ikke noe mer. De var rare i fargen og blir sendt til USA for analyse. 

Damn... Min var frisk om en fisk i 10 år, nå i høst skulle hun gjennom en rutineoperasjon som gikk til *******. Masse styr og prislapp over 15, og min er ikke forsikra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ganzie skrev:

Jeg melder meg inn i klubben for de som helst vil opereres av veterinær:aww: Samme dag som operasjon kan man bare se en tynn liten linje der den innvendige suturen er på dyra vi opererer på klinikken, men fem år etter ser jeg fremdeles ut som jeg er påkjørt av en fôrhøster. Og i ukene etter operasjonene har jeg sett ut som jeg har vært snurpet sammen som en lammerull.
Tre bukoperasjoner senere er bruktverdien falt til minus, tror jeg:teehe:
De har til og med greid å gjøre hele magefasongen "bulkete", og etter siste operasjon er navlen borte vekk.

Ja, ikke sant? Det er jo helt merkelig at sånt fikses så fint på vesner som ikke bryr seg døyten om stygge arr, mens vi mennesker blir snurpa sammen som om vi hadde sydd det sjøl - eller stifta det, i mitt tilfelle :aww: 

3 timer siden, Ganzie skrev:

Og for ung til permanent stomi? seriøst? jeg fikk min da jeg var 26, og måtte krangle for å få lagt den inn igjen, for "det var jo vel like greit at den var ute?":aww:
Så nå har jeg i tillegg til alle de andre arrene et stort arr på venstresiden av magen som ser ut som et ******. Lekkert:aww:

Men min var alltid ment å være midlertidig, og det har de åpenbart hengt seg opp i. De tror tydeligvis at det plager meg å ha stomi, men det plager meg mer å ha en fistel mellom skjeden og endetarmen, så for min del så må den stomien bare være permanent. Hvilket den er om fistelen ikke gror igjen av seg selv, for da må de rekonstruere en skjedevegg i tilfelle jeg skulle få et sexliv igjen. Det er heller ikke noe stress pr i dag for min del :P 

Det interessante er jo at i april vurderte de å gi meg enda en midlertidig stomi, fordi tynntarmen revna :lol: Ja, det hadde jo vært fint det, med to midlertidige stomier *ler* Nå fikk de ikke gjort det, fordi 2 kikhullsoperasjoner tidligere, samt skader etter tidligere strålebehandling har gjort ting der nede litt skjørt. Jeg antar det er derfor de stifta også, det er kanskje lettere å ta opp igjen om det skulle oppstå noen komplikasjoner etter operasjonen? 

3 timer siden, Ganzie skrev:

Og oppdatering om ugla, den er nå kommet seg til en rovfugl-spesialist som skal rehabilitere den:ahappy:

Så bra :ahappy: Det er en pen fugl :) 

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Galleblære, cyster, et kne som tuller, blodforgiftning, flere UVI tidligere... 
Ja, det er nok tryggest å holde seg til vanlige leger for min del :lol:  

Men sying kan vi overlate til veterinærer :lol: 

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Ja, så klart må det være opp til hver enkelt eier. Men når de sier at så lenge de kan bevege seg med E-hofter og kan gjete på smertestillende så er de friske... Nei, da blir jeg oppgitt. 

Men om en av mine får kreft så slutter jeg jo ikke å trene dem. Aragon har jeg roet veldig ned med pga luftrørskollapsen hans, for all belastning gjør det bare mye verre for ham :hmm:  
Nå har jeg fått et rimelig godt overblikk over sammenhenger både i så måte og i forhold til andre ting jeg har stusset litt over. Så endelig er vi snart klare for en konsultasjon hos dyrlege og undersøkelser for alt som kan ha sammenheng og være ringvirkninger av dette. 

Hvis en av mine hadde fått kreft, hadde jeg avlivet den. Det er ikke en behandling jeg unner de i det hele tatt :) Men Nora har vært allergisk i 4 år nå, og er strengt tatt pensjonert - ikke pga allergien, men fordi hun er dårlig mentalt, og at hun står fast på kortison da, jeg gidder ikke å søke om å få konkurrere allikevel, når vi får 100 poeng på stevner :P Vi trener jo litt nå og da allikevel, men vi trener ikke konkurranseretta lenger, og vi konkurrerer ikke lenger. Hun blir heller ikke stilt ut. Å være en pensjonist er ikke nødvendigvis å ikke få være med på noe :) 

Men hadde jeg hatt en hund med HD, som likte å gå AG (forutsatt at jeg dreiv med agility), så ville jeg kanskje ikke slutta med det bare for å kunne beholde den et år eller tre lenger. De skal ha det bra mens de er hos oss. Om det forkorter livene deres, så er det vi som får svi for det, ikke bikkja :)  

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Takk :)
Dagen har blitt brukt til tur, kos i armen, og masse loooove ;)

Som vanlig altså :aww: 

Er jo derfor vi har hund :ahappy: 

--

Datterbarnet og jeg ble plutselig fulle av virkelyst på kvelden, så nå har vi badet og blåst en puddel, samt hengt opp ei hylle og to lamper. Da går det an å ha på lys i stua uten å måtte skru på spottene i taket. Spotter i taket er oppskrytt belysning i stuer, syns jeg :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Snoffe skrev:

@SFX:hug:

 

Vi er kommet opp på hytten, og fikk tidenes velkomst! Kjempe masse nordlys som danset over oss :ahappy: har ikke sett så mye nordlys siden jeg bodde i finnmark. 

Nordlys er noe av det fineste jeg vet om i hele verden! Det er så magisk:wub:

Enig! Masse nordlys da vi gikk kveldsrunden vår også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskekroppen har sine begrensninger og hvor stygge arr vi får er veldig individuelt. Og avhengig av mange faktorer. Jeg har arr på kryss og tvers på magen etter diverse operasjoner. Og jeg et ansikt fullt av arr, keloid, skjev nese med arr og ulik størrelse på både neseborr og nesevinger. Og ene øyebrynet henger mer ned enn det andre, og har en "klump" i ene enden. 
Og fordi jeg vet hvor vanskelig det er å få ting til å bli "perfekt" så er jeg fornøyd med meg selv som jeg er. Jeg er ganske frisk, Jeg kan gå på jobb, trenen hund, lage middag og omgås de jeg bryr meg om.  Og jeg kan puste rimelig greit, men ikke når jeg trener for da blir alt helt tett. Plastikk-kirurgene gjorde det de kunne med det utgangspunktet de hadde (rødhåret med ditto hud, keloiddanner, får lett infeksjoner osv) men alt har en grense og alt har begrensninger. 
Hadde jeg hatt pels hadde jeg nok sett bedre ut for da hadde alle arrene vært godt skjult :)

Og jeg har slutta å bry meg med alle som glor og som tydelig lurer på hva som har skjedd med ansiktet mitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#denfølelsen når du går inn på VG, Dagbladet og NRK for 10ende gang i dag, og antallet bilder av en hysterisk Johaug har økt eksponentielt. Må mediene virkelig PLASTRE ned forsidene med bilder av en Johaug som ser ut som hun er med i en skrekkfilm og er på sine siste sekunder av livet? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, ikke sant? Det er jo helt merkelig at sånt fikses så fint på vesner som ikke bryr seg døyten om stygge arr, mens vi mennesker blir snurpa sammen som om vi hadde sydd det sjøl - eller stifta det, i mitt tilfelle :aww: 

Men min var alltid ment å være midlertidig, og det har de åpenbart hengt seg opp i. De tror tydeligvis at det plager meg å ha stomi, men det plager meg mer å ha en fistel mellom skjeden og endetarmen, så for min del så må den stomien bare være permanent. Hvilket den er om fistelen ikke gror igjen av seg selv, for da må de rekonstruere en skjedevegg i tilfelle jeg skulle få et sexliv igjen. Det er heller ikke noe stress pr i dag for min del :P 

Det interessante er jo at i april vurderte de å gi meg enda en midlertidig stomi, fordi tynntarmen revna :lol: Ja, det hadde jo vært fint det, med to midlertidige stomier *ler* Nå fikk de ikke gjort det, fordi 2 kikhullsoperasjoner tidligere, samt skader etter tidligere strålebehandling har gjort ting der nede litt skjørt. Jeg antar det er derfor de stifta også, det er kanskje lettere å ta opp igjen om det skulle oppstå noen komplikasjoner etter operasjonen? 

Så bra :ahappy: Det er en pen fugl :) 

Men sying kan vi overlate til veterinærer :lol: 

 

Min skulle jo også være midlertidig, så derfor ble jeg temmelig amper da de begynte å snakke om permanent. For jeg hatet min, og greide aldri bli komfortabel med den. I tillegg til at jeg fikk prolaps i den etter relativt kort tid, og hele greia ramlet ut stadig vekk, og gjorde at hver dusj var et kapittel for seg selv. Måtte ligge flatt på badegulvet en halvtime hver gang jeg dusjet for at stomien skulle falle på plass. 
Men jeg er jo heldig, for min tarm rupterte jo bare, og når de hadde fjernet rundt 20 cm så var resten relativt friskt. 
Den hverdagen du har kan jeg ikke engang forestille meg. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; jeg er helt imponert over deg, du er den tøffeste dama jeg "kjenner":hug:

39 minutter siden, SaraS skrev:

Her er det bursdagsfeiring på gang. :lol: Selmavalpen min er 8 år i dag! :blink:

7E2E814C-82FA-4486-B725-5A1E17ADAD59_zps

Også har hun fått en sånn i gave:

Crossknots_elephant-700x700.jpg

Er bittelille Selma 8 år??? Var ikke hun unghund i fjor?:blink:
Hæppi bursdag:D

28 minutter siden, enna skrev:

Menneskekroppen har sine begrensninger og hvor stygge arr vi får er veldig individuelt. Og avhengig av mange faktorer. Jeg har arr på kryss og tvers på magen etter diverse operasjoner. Og jeg et ansikt fullt av arr, keloid, skjev nese med arr og ulik størrelse på både neseborr og nesevinger. Og ene øyebrynet henger mer ned enn det andre, og har en "klump" i ene enden. 
Og fordi jeg vet hvor vanskelig det er å få ting til å bli "perfekt" så er jeg fornøyd med meg selv som jeg er. Jeg er ganske frisk, Jeg kan gå på jobb, trenen hund, lage middag og omgås de jeg bryr meg om.  Og jeg kan puste rimelig greit, men ikke når jeg trener for da blir alt helt tett. Plastikk-kirurgene gjorde det de kunne med det utgangspunktet de hadde (rødhåret med ditto hud, keloiddanner, får lett infeksjoner osv) men alt har en grense og alt har begrensninger. 
Hadde jeg hatt pels hadde jeg nok sett bedre ut for da hadde alle arrene vært godt skjult :)

Og jeg har slutta å bry meg med alle som glor og som tydelig lurer på hva som har skjedd med ansiktet mitt. 

Jeg bryr meg ikke lengre om at folk glor, arrene mine forteller min historie. Men jeg synes enkelte kunne tatt seg litt bedre tid for å gjøre en litt finere jobb.
Jeg har et to år gammelt arr etter keisersnitt som er helt usynlig, og som var usynlig etter noen måneder. Så jeg vet jeg kan gro pent, bare grunnlaget blir lagt.
Jeg synes det sier litt når både fastlegen min, en annen kirurg og en veterinær (jada:teehe:) ble litt :blink: over syingen som ble foretatt på siste operasjon. Ene reagerte med "herregud, bruker de virkelig den metoden enda??", den andre med "oi:|" og den tredje med "den der må trene litt mer på stingene sine:shocked:"

Det største problemet med arrene er at noen steder er de så store og brede at de er stive og klør veldig, ikke minst stomiarret. Og flere havner midt i bukselinningen og det blir til tider gnagsår.

Moroa er jo at brokket jeg ble operert for i sommer raknet nesten med en gang, og er nå mer plagsomt enn tidligere. Men nå skal det visst bare være slik, og så får jeg komme på legevakta om jeg får tarm i klem:aww:

For all del, jeg skal ikke klage. Men de kunne i det minste ha prøvd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Ganzie skrev:

Min skulle jo også være midlertidig, så derfor ble jeg temmelig amper da de begynte å snakke om permanent. For jeg hatet min, og greide aldri bli komfortabel med den. I tillegg til at jeg fikk prolaps i den etter relativt kort tid, og hele greia ramlet ut stadig vekk, og gjorde at hver dusj var et kapittel for seg selv. Måtte ligge flatt på badegulvet en halvtime hver gang jeg dusjet for at stomien skulle falle på plass. 
Men jeg er jo heldig, for min tarm rupterte jo bare, og når de hadde fjernet rundt 20 cm så var resten relativt friskt. 
Den hverdagen du har kan jeg ikke engang forestille meg. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; jeg er helt imponert over deg, du er den tøffeste dama jeg "kjenner":hug:

Er bittelille Selma 8 år??? Var ikke hun unghund i fjor?:blink:
Hæppi bursdag:D

Jeg bryr meg ikke lengre om at folk glor, arrene mine forteller min historie. Men jeg synes enkelte kunne tatt seg litt bedre tid for å gjøre en litt finere jobb.
Jeg har et to år gammelt arr etter keisersnitt som er helt usynlig, og som var usynlig etter noen måneder. Så jeg vet jeg kan gro pent, bare grunnlaget blir lagt.
Jeg synes det sier litt når både fastlegen min, en annen kirurg og en veterinær (jada:teehe:) ble litt :blink: over syingen som ble foretatt på siste operasjon. Ene reagerte med "herregud, bruker de virkelig den metoden enda??", den andre med "oi:|" og den tredje med "den der må trene litt mer på stingene sine:shocked:"

Det største problemet med arrene er at noen steder er de så store og brede at de er stive og klør veldig, ikke minst stomiarret. Og flere havner midt i bukselinningen og det blir til tider gnagsår.

Moroa er jo at brokket jeg ble operert for i sommer raknet nesten med en gang, og er nå mer plagsomt enn tidligere. Men nå skal det visst bare være slik, og så får jeg komme på legevakta om jeg får tarm i klem:aww:

For all del, jeg skal ikke klage. Men de kunne i det minste ha prøvd. 

Eh jo, med det sykehuset, de legene og det opplegget - så skal du faktisk klage :hug:  

 

Nå har jeg organisert lys i stua i det minste :D kanskje rydde litt da... bare bittelitt... arbeidslyst kom til meg, her skal du motstand finne! (og er ikke synd på meg fordi det er sent, for bortsett fra å fore dyr og ta med barnet til tannlege, så har jeg virkelig ikke gjort en skit i dag). 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Menneskekroppen har sine begrensninger og hvor stygge arr vi får er veldig individuelt. Og avhengig av mange faktorer. Jeg har arr på kryss og tvers på magen etter diverse operasjoner. Og jeg et ansikt fullt av arr, keloid, skjev nese med arr og ulik størrelse på både neseborr og nesevinger. Og ene øyebrynet henger mer ned enn det andre, og har en "klump" i ene enden. 
Og fordi jeg vet hvor vanskelig det er å få ting til å bli "perfekt" så er jeg fornøyd med meg selv som jeg er. Jeg er ganske frisk, Jeg kan gå på jobb, trenen hund, lage middag og omgås de jeg bryr meg om.  Og jeg kan puste rimelig greit, men ikke når jeg trener for da blir alt helt tett. Plastikk-kirurgene gjorde det de kunne med det utgangspunktet de hadde (rødhåret med ditto hud, keloiddanner, får lett infeksjoner osv) men alt har en grense og alt har begrensninger. 
Hadde jeg hatt pels hadde jeg nok sett bedre ut for da hadde alle arrene vært godt skjult :)

Og jeg har slutta å bry meg med alle som glor og som tydelig lurer på hva som har skjedd med ansiktet mitt. 

Må bare preisisere at det ikke plager meg stort hvordan det ser ut på utsiden. Det er det som har skjedd på innsiden som pr i dag, om jeg får være dramatisk, har ødelagt det lille jeg hadde igjen av liv. Men jeg syns det er ironisk at de bekymrer seg for hvordan jeg syns det er å leve med stomien, når de har etterlatt et så stygt arr rett ved siden av. Jeg syns også det er ironisk at en 2 kg stor valp er sydd penere enn hva jeg er. Jeg mener, det burde være vanskeligere å sy igjen en 8 uker gammel mellompuddelvalp enn ei 42 år gammel kjerring, jeg har mye mer å ta av, av alt. Inkludert skinn. 

17 minutter siden, Ganzie skrev:

Min skulle jo også være midlertidig, så derfor ble jeg temmelig amper da de begynte å snakke om permanent. For jeg hatet min, og greide aldri bli komfortabel med den. I tillegg til at jeg fikk prolaps i den etter relativt kort tid, og hele greia ramlet ut stadig vekk, og gjorde at hver dusj var et kapittel for seg selv. Måtte ligge flatt på badegulvet en halvtime hver gang jeg dusjet for at stomien skulle falle på plass. 
Men jeg er jo heldig, for min tarm rupterte jo bare, og når de hadde fjernet rundt 20 cm så var resten relativt friskt. 
Den hverdagen du har kan jeg ikke engang forestille meg. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; jeg er helt imponert over deg, du er den tøffeste dama jeg "kjenner":hug:

Vel, jeg fikk stomi fordi det kom avføring ut av skjeden min. Så lenge jeg slipper det, så er det helt greit med stomi, egentlig *ler* Og jeg har hatt veldig lite plager med utstyret, så å si aldri lekkasjer, utstyr som passer og en helt fantastisk oppfølging av leverandøren (på Jessheim, ikke Årnes, de har jeg gitt opp), så det har liksom aldri vært noen big deal for meg, akkurat det :) 
De har bare fjerna 20 cm fra tynntarmen min også, det er bare det at det er arrvev og innsnevringer rundt som gjør at jeg får forstoppelse innimellom. Det er mest av alt ubehagelig fordi det pågår i rundt et døgn, og jeg veit jeg kommer til å være helt utslitt etterpå. Og det er irriterende fordi jeg veit ikke hva som utløser det, så jeg kan ikke love å være med på noe. 
Jeg føler meg ikke spesielt tøff lenger da. Snarere tvert i mot :) Du er forøvrig ganske tøff sjøl, du har fått mer enn din andel av shit du også :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, *Kat84* skrev:

Sender deg en god klem jeg @SFX 
Det er lov å være sur og lei på slike dager. 

 

6 timer siden, Siri skrev:

:hug:

 

4 timer siden, Line skrev:

@SFX :hug: Du vet hvor du finner meg, om du trenger å rante litt. 

 

2 timer siden, Snoffe skrev:

@SFX:hug:

 

Tusen takk, det hjalp å sutre litt her - og å sove to timer under pledd i sofaen. Litt dumt at jeg hadde mobilen på lydløs etter timen hos fysio, og dermed ikke ble vekket da jeg ikke dukket opp på Skypemøte :whistle: Jeg skulle ikke sove, bare få i meg varmen, men våknet halvannen time uti møtet. Jeg fikk med meg halvannen time også, så det var ikke for galt.

Nå har jeg lyst på mat, så da blir det brød med salami og en kopp kakao. Også har jeg egentlig et mål om å gjøre en halvtime husarbeid om dagen, men hva kan jeg gjøre når det er helt mørkt ute og ikke så lyst inne?

Jeg finner alltid gode grunner til ikke å gjøre husarbeid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, SFX skrev:

Jeg finner alltid gode grunner til ikke å gjøre husarbeid...

Det er jeg steingod på! Nå skal jeg for eksempel sole meg litt i at jeg har kjørt masse rask til søppelplassen i dag. Etter en sånn innsats trenger jeg jo ikke å gjøre stort resten av uka.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
2 timer siden, 2ne skrev:

 

Men sying kan vi overlate til veterinærer :lol: 

 

Haha, ja det skulle ikke bare vært fritt sykehusvalg. Det skulle vært fritt valg i hvem som skal gjøre hva :lol: Og veterinærer har en medisinsk utdannelse de og tenk :aww:   

2 timer siden, 2ne skrev:

Hvis en av mine hadde fått kreft, hadde jeg avlivet den. Det er ikke en behandling jeg unner de i det hele tatt :) Men Nora har vært allergisk i 4 år nå, og er strengt tatt pensjonert - ikke pga allergien, men fordi hun er dårlig mentalt, og at hun står fast på kortison da, jeg gidder ikke å søke om å få konkurrere allikevel, når vi får 100 poeng på stevner :P Vi trener jo litt nå og da allikevel, men vi trener ikke konkurranseretta lenger, og vi konkurrerer ikke lenger. Hun blir heller ikke stilt ut. Å være en pensjonist er ikke nødvendigvis å ikke få være med på noe :) 

Men hadde jeg hatt en hund med HD, som likte å gå AG (forutsatt at jeg dreiv med agility), så ville jeg kanskje ikke slutta med det bare for å kunne beholde den et år eller tre lenger. De skal ha det bra mens de er hos oss. Om det forkorter livene deres, så er det vi som får svi for det, ikke bikkja :)  

 

Nei, jeg har ikke sett hunder med kreft. Det var bare et eksempel, og så klart med den forutsetning at det ikke var så langt fremskredet at det var en konstant lidelse for dem. 

Hva jeg ville gjort med HD... Ikke godt å si før man står i det selv. Men jeg synes det er rart å betegne hunder som "frisk nok" når de har E hofter bare fordi de er oppegående med smertestillende. Og en arbeidsnarkoman som en BC viser vel ikke så mye av smertene bare den får gjete. Er nå min teori. 

Noen amputerer mer enn gjerne en fot hos en hund. Det kunne fungert med Aragon her. Men om Sjef hadde måttet gjøre det så kunne jeg like gjerne avlivet. For det ville begrenset ham så mye at han hadde ikke kunnet utfolde seg på den måten han trenger, og da hadde det ikke vært mye til hundeliv dessverre. 

Alt kommer jo an på selve individet, og ikke minst hvilken sykdom og hvor sterkt de lider under det. 
Det er mye man kan trene agility med. Men sterk HD eller PL for eksempel ville jeg vært forsiktig med. Hadde ikke trengt å hoppe så mye for eksempel. Og jeg ville definitivt ikke puttet mengder med smertestillende i hunden for at det skulle vært mulig.

Aragon er jo også pensjonert for det meste. Men han er med på mye når jeg ser at han er i stand til det :)  

2 timer siden, 2ne skrev:

 

Er jo derfor vi har hund :ahappy: 

Ja, det er jo det som er halve poenget :) 
Får det ikke bedre enn det :aww: 

Nå skal jeg endelig få på plass værstasjonen jeg kjøpte for et par dager siden. Biltema er ikke så spandable med batteriene, så det måtte jeg kjøpe utenom. 
Hadde jeg visst at jeg samtidig gikk rett inn i et kaos på senteret her pga nattåpent hadde jeg heller utsatt til i morgen. :pinch: Hater å gå i trengsel og måtte gå med museskritt bakom folk :whistle: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Det er jeg steingod på! Nå skal jeg for eksempel sole meg litt i at jeg har kjørt masse rask til søppelplassen i dag. Etter en sånn innsats trenger jeg jo ikke å gjøre stort resten av uka.

Nei, du må avspasere da!

1 time siden, *Kat84* skrev:

Nei, jeg har ikke sett hunder med kreft. Det var bare et eksempel, og så klart med den forutsetning at det ikke var så langt fremskredet at det var en konstant lidelse for dem.  

OT, men kreft er et vanskelig eksempel på hund, fordi det eskalerer så mye kjappere enn hos mennesker. Det er sjelden en rekker så veldig mye, fordi kreften har ofte kommet så langt innen en oppdager det. Da jeg mistet X'en til lungekreft i fjor, så gikk det under to måneder fra jeg oppsøkte veterinær i første omgang med et håp om urinveisinfeksjon men realistisk mistanke om livmorbetennelse (vi fant lungekreft da vi tok bilder av livmora) til jeg måtte ta henne - så det ville vært enda kortere tid om jeg ikke hadde oppsøkt veterinær før hun viste andre sykdomstegn enn livmorbetennelse (hun hadde gryende livmorbetennelse, som vi fikk medisinert, men det var i grunnen en bagatell når lungen var full av svulst).

Hos Embi tok det cirka ei uke fra hun begynte å halte til hun fikk slippe på grunn av beinkreft det ikke var noe å gjøre med. Hun haltet et par dager, vi fant en kul ved hasen på fredag ettermiddag, og mandag fikk hun sovne inn.

Cirka hver tredje berner dør av en eller annen form for kreft, og det er sjelden jeg hører om en berner som lever med kreft. Det går kanskje tre-fire måneder om en oppdager det tidlig og det ikke er en aggressiv variant. Jeg vet om to som forsøkte cellegift, og den ene hadde ingen effekt, den andre hadde effekt en liten stund men deretter gikk det bare nedover.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, SFX skrev:

Nei, du må avspasere da!

OT, men kreft er et vanskelig eksempel på hund, fordi det eskalerer så mye kjappere enn hos mennesker. Det er sjelden en rekker så veldig mye, fordi kreften har ofte kommet så langt innen en oppdager det. Da jeg mistet X'en til lungekreft i fjor, så gikk det under to måneder fra jeg oppsøkte veterinær i første omgang med et håp om urinveisinfeksjon men realistisk mistanke om livmorbetennelse (vi fant lungekreft da vi tok bilder av livmora) til jeg måtte ta henne - så det ville vært enda kortere tid om jeg ikke hadde oppsøkt veterinær før hun viste andre sykdomstegn enn livmorbetennelse (hun hadde gryende livmorbetennelse, som vi fikk medisinert, men det var i grunnen en bagatell når lungen var full av svulst).

Hos Embi tok det cirka ei uke fra hun begynte å halte til hun fikk slippe på grunn av beinkreft det ikke var noe å gjøre med. Hun haltet et par dager, vi fant en kul ved hasen på fredag ettermiddag, og mandag fikk hun sovne inn.

Cirka hver tredje berner dør av en eller annen form for kreft, og det er sjelden jeg hører om en berner som lever med kreft. Det går kanskje tre-fire måneder om en oppdager det tidlig og det ikke er en aggressiv variant. Jeg vet om to som forsøkte cellegift, og den ene hadde ingen effekt, den andre hadde effekt en liten stund men deretter gikk det bare nedover.

Kreft og berner er vel ikke normalen for hund generelt, heldigvis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Pringlen skrev:

Kreft og berner er vel ikke normalen for hund generelt, heldigvis..

Neida, berner har betydelig mer kreft enn mange andre raser (men våre tall viser at en berner dør av kreft både 1 og 13 år gamle, så det er et kompleks helsebilde), men det er ikke akkurat normalen at en hund lever i mange år med kreft slik som et menneske kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
11 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg slengte igjen en dør på halen til Symra. Hun hylte men det så ut som det gikk fort over og nå får jeg lov til å ta på halen uten at hun reagerer. Likevel: Skyld og skam og veldig mye medfølelse! :icon_cry:

Jeg slang en bildør over nesa til Narya i går jeg. Og det var hardt, for det var skyvedør og bil som sto i motbakke, så jeg tok i en del for å lukke den. Hadde det vært meg som fikk den døra over nesa hadde jeg ligget og synes synd på meg selv hele resten av kvelden. Valpen stura litt i to minutter, så var det gjemt :o Dårlig samvittighet ja :(

6 timer siden, SFX skrev:

Nei, du må avspasere da!

OT, men kreft er et vanskelig eksempel på hund, fordi det eskalerer så mye kjappere enn hos mennesker. Det er sjelden en rekker så veldig mye, fordi kreften har ofte kommet så langt innen en oppdager det. Da jeg mistet X'en til lungekreft i fjor, så gikk det under to måneder fra jeg oppsøkte veterinær i første omgang med et håp om urinveisinfeksjon men realistisk mistanke om livmorbetennelse (vi fant lungekreft da vi tok bilder av livmora) til jeg måtte ta henne - så det ville vært enda kortere tid om jeg ikke hadde oppsøkt veterinær før hun viste andre sykdomstegn enn livmorbetennelse (hun hadde gryende livmorbetennelse, som vi fikk medisinert, men det var i grunnen en bagatell når lungen var full av svulst).

Hos Embi tok det cirka ei uke fra hun begynte å halte til hun fikk slippe på grunn av beinkreft det ikke var noe å gjøre med. Hun haltet et par dager, vi fant en kul ved hasen på fredag ettermiddag, og mandag fikk hun sovne inn.

Cirka hver tredje berner dør av en eller annen form for kreft, og det er sjelden jeg hører om en berner som lever med kreft. Det går kanskje tre-fire måneder om en oppdager det tidlig og det ikke er en aggressiv variant. Jeg vet om to som forsøkte cellegift, og den ene hadde ingen effekt, den andre hadde effekt en liten stund men deretter gikk det bare nedover.

Bernern min ble frisk i ett år etter cellegiftbehandling. Men så kom kreften tilbake og hadde en like kjapp utvikling som du beskriver. Men hun fikk ett helt år ekstra som frisk :) Foreldrene mine prøvde cellegiftbehandling på bernern deres som fikk kreft også, men hun ble så dårlig av selve behandlinga at det ikke var verdt det. Om den hadde funka om de hadde fortsatt vet man jo ikke, men når hunden lider under behandlinga var det best å la henne slippe. 

Edit: Og alt dette snakket om kreft og skader fikk meg til å huske på at valpen ikke er forsikra enda. Det må jeg gjøre i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, SFX skrev:

 

 

 

Tusen takk, det hjalp å sutre litt her - og å sove to timer under pledd i sofaen. Litt dumt at jeg hadde mobilen på lydløs etter timen hos fysio, og dermed ikke ble vekket da jeg ikke dukket opp på Skypemøte :whistle: Jeg skulle ikke sove, bare få i meg varmen, men våknet halvannen time uti møtet. Jeg fikk med meg halvannen time også, så det var ikke for galt.

Nå har jeg lyst på mat, så da blir det brød med salami og en kopp kakao. Også har jeg egentlig et mål om å gjøre en halvtime husarbeid om dagen, men hva kan jeg gjøre når det er helt mørkt ute og ikke så lyst inne?

Jeg finner alltid gode grunner til ikke å gjøre husarbeid...

Vaske klær og tømme oppvaskmaskinen. ;) evt sette på oppvaskmaskinen. Jeg pleier å gjøre det når jeg vil ha noe gjort, men lite tid eller gidd. Pluss at jeg får så mye cred for å ha "tatt oppvasken" når jeg har slengt det meste inn i maskinen. ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte så innmari tisse når vi gikk tur i går,  så da gikk vi vekk fra stien og fant et egnet sted. 

Toddy er så innmari flink til å høre på Stå stort sett , så jeg holdt i båndet hans sånn bare for sikkerhetsskyld i mens jeg huket meg ned. 

Og hva skjer?  Drittbikkja får brått ferten av vilt og kaster seg fremover uten forvarsel så jeg flakser minst en meter med stumpen bar og brøler STÅ FOR F**** !!! 

Jeg håper ingen jegere satt på post i nærheten, de har i så fall fått se tidenes syn. Jeg tviler på at noen så det,  da hadde jeg garantert hørt latteren :P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Mud skrev:

Jeg måtte så innmari tisse når vi gikk tur i går,  så da gikk vi vekk fra stien og fant et egnet sted. 

Toddy er så innmari flink til å høre på Stå stort sett , så jeg holdt i båndet hans sånn bare for sikkerhetsskyld i mens jeg huket meg ned. 

Og hva skjer?  Drittbikkja får brått ferten av vilt og kaster seg fremover uten forvarsel så jeg flakser minst en meter med stumpen bar og brøler STÅ FOR F**** !!! 

Jeg håper ingen jegere satt på post i nærheten, de har i så fall fått se tidenes syn. Jeg tviler på at noen så det,  da hadde jeg garantert hørt latteren :P

Ups! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Mud skrev:

Jeg måtte så innmari tisse når vi gikk tur i går,  så da gikk vi vekk fra stien og fant et egnet sted. 

Toddy er så innmari flink til å høre på Stå stort sett , så jeg holdt i båndet hans sånn bare for sikkerhetsskyld i mens jeg huket meg ned. 

Og hva skjer?  Drittbikkja får brått ferten av vilt og kaster seg fremover uten forvarsel så jeg flakser minst en meter med stumpen bar og brøler STÅ FOR F**** !!! 

Jeg håper ingen jegere satt på post i nærheten, de har i så fall fått se tidenes syn. Jeg tviler på at noen så det,  da hadde jeg garantert hørt latteren :P

:lol::lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...