Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne drømmehuset - flyers


Helianthus
 Share

Recommended Posts

10 minutter siden, Turb skrev:

Du får prøve å bli kjent med noen som jobber på det lokale sykehjemmet :P 

:lol: Den var litt stygg! Men jeg tror det er de som nærmer seg pensjonsalderen og kjøper seg leiligheter ved sjøen jeg må sikte meg inn på. Lurer på hvor de samles.. Jeg nevner boligletingen til alle jeg møter... tannlege, frisør, foreldre i barnehage, skole, osv osv.. og så fort det kommer en annonse på finn så tikker det inn meldinger på fb (som om ikke jeg sjekker finn selv :P). 

Men, nå har vi offisielt gitt opp og begynt å søke andre steder i tillegg. Vi så på et vanvittig hus med stor og fin tomt, svømmebasseng og integrert wokpanne(!!) i nærheten, men droppet det siden det er utenfor skolekretsen vår. Da innså vi at sannsynligheten for å finne noe i samme skolekrets er forsvinnende liten og at vi like gjerne kan lete på det stedet vi egentlig vil bo (annet fylke), enn å velge noe utenfor skolekretsen her i kommunen. Og det føles som en lettelse og veldig skummelt samtidig. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Turb skrev:

Det var en spøk :P

 

Skjønte det :D 

 

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Du kan jo alltids sjekke ut den lokale bingoen da ;) Men sånn seriøst - å flytte på seg er skummelt, men også veldig fantastisk om man finner rett sted :)

Hvor gamle er barna?

Haha .. vi har faktisk bingo! (Selvsagt)

Barna er 5 og 9, og ingen av dem vil flytte. Men vi tenker at det er såpass store fordeler med å flytte nærmere flyplass (for lettere "tilgang" til slekt) og omgangsvenner at det blir bedre for alle, ihvertfall på sikt. Men det føles veldig skummelt når de trives så bra her vi bor nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

22 minutter siden, Helianthus skrev:

Barna er 5 og 9, og ingen av dem vil flytte. Men vi tenker at det er såpass store fordeler med å flytte nærmere flyplass (for lettere "tilgang" til slekt) og omgangsvenner at det blir bedre for alle, ihvertfall på sikt. Men det føles veldig skummelt når de trives så bra her vi bor nå.

Sånn helt ærlig synes jeg kanskje det er veldig egoistisk å flytte bare fordi man vil ha lettere tilgang til slekt og omgangsvenner. Det må da være viktigere at barna får bo i det trygge og trivelige miljøet de er vant med? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

 

Sånn helt ærlig synes jeg kanskje det er veldig egoistisk å flytte bare fordi man vil ha lettere tilgang til slekt og omgangsvenner. Det må da være viktigere at barna får bo i det trygge og trivelige miljøet de er vant med? 

Hvorfor det? 

Jeg har flyttet ekstremt mange ganger (4 barneskoler, 3 ungdomskoler og 2 vgs). Det har vært helt uproblematisk. Kanskje litt i meste laget, men man lærer å bli veldig tilpassningsdyktig også. Det er ikke nødvendigvis så innmari farlig å bytte skole en gang i livet liksom. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Siri skrev:

 

Sånn helt ærlig synes jeg kanskje det er veldig egoistisk å flytte bare fordi man vil ha lettere tilgang til slekt og omgangsvenner. Det må da være viktigere at barna får bo i det trygge og trivelige miljøet de er vant med? 

Jeg synes kanskje det er veldig frekt :ahappy: å uttale deg på den måten uten å kjenne til alle faktorene, som feks at større plass og nærhet til flyplass vil gjøre at bestemoren, og også onkel og tante og søskenbarn, til ungene kan komme på besøk oftere og for lengre perioder. At foreldrene OG barna trives vil sannsynligvis også slå heldig ut på hele familien.

Det å flytte til et annet sted, eller i det hele tatt, er ikke noe vi tar lett på, og for ti minutter siden så vi drømmeeiendommen glippe mellom fingrene, nettopp fordi vi er så usikre på om dette er rett mot barna. 

Edit: Jeg setter pris på tilbakemeldinger, også de som taler mot å flytte, men ikke kall meg egoistisk, vær så snill.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er frekt. Det kommer helt an på hvordan du formulerer brevet. At noen ønsker å bo på et spesifikt sted og søker etter bolig er jo vanlig. Å da sende ut brev og skrive at dere ønsker hus, så hvis noen vet om noen som skal selge eller vurderer å selge selv, kan de tipse deg :)  Her i kommunen har vi en gruppe som jobber med tilflytting og de har sendt ut brev til alle som ikke har bostedsadresse der og spurt om de er intr i å leie ut huset eller selge. De fikk ikke mange svar ,men det har gitt uttelling med at de fikk svar fra noen.  Du trenger ikke si noen om at du betaler mer enn takst, bare at du ønsker sterkt å få deg hus i området, så får du se om du får noe napp. Det er tross alt større sjangs enn å bare sitte å vente. For noen som vurderer å selge, kan få et lite puff når de han en konkret mulighet når noen har meldt sin interesse.

 

Og kan ikke se noe galt med å ville bo nært familie. Det er jo det som er viktig for barna! Å ha de nært, og slippe at man ser dem sjeldent. Mer verdifult det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Pixie skrev:

@Helianthus, barn tilpasser seg. De kommer nok til å trives like godt etter flytting. Jeg har flyttet en del i barndom/tidlig ungdom selv, det går seg til. Nærhet til annen familie vil veie opp!

Enig! 


Og de er små fortsatt, de klarer raskt å komme inn i et greit miljø :) Og som du sier - alt blir bedre når både foreldre OG barna trives, noe jeg tror dere alle vil om dere finner rett sted, uansett hvor det vil være for dere.

Hilsen ei som frivillig flytta 8 timer unna da hun var 16 for å få andre inntrykk (komme meg vekk fra familiedrama hjemme) og har fått venner for livet, både her jeg bor nå og i Bergen som jeg bodde i 2 år :) MEN jeg ser selvfølgelig også behovet for tilhørighet så om dere velger flytte unna skolekretsen nå er det jo kanskje greit å finne et sted dere ser for dere å slå seg ned permanent. Én flytting vekk fra venner kan barna fint takle, men to blir kanskje i meste laget. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flytta når jeg var syv eller åtte, bare ti minutter unna men måtte bytte skole og venner. Hatet foreldrene mine, nektet å se huset og var skikkelig sur over å flytte. Så begynte jeg i ny klasse, også var det kanskje ikke så gærent likevel ;)   Gikk vel en uke så hadde jeg glemt alle de andre vennene mine, bortsett fra én (som forøvrig fortsatt er bestevenninna mi) :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flytta en gang eller åtte jeg også, jeg deler vel ikke helt synet på at det nødvendigvis må være så udramatisk og lettvint som det hevdes i denne tråden. Ja, det kan være det, men det kan også være et ******* for ungen, som ikke kommer inn i et nytt miljø, som alltid er det "nye" som egentlig ikke hører til og som blir mobba av ymse idiotiske grunner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet mye som barn, og jeg hatet det intenst, det var helt skrekkelig hver gang av så mange grunner. Sånn sett, synes jeg man skal ha svært gode grunner til å flytte hvis barna trives så godt der de er. Men må man så man, og så kan det jo være helt greit også, avhenger av hvordan ungene er det. 

Vedr flyers, jeg ville ikke synes å få slikt i postkassa, men jeg er jo gammal og sur da..  og så hører jeg til de som ikke ville solgt huset privat sånn uten videre, .. det er sikkert fordeler med det men det er også en haug med ulemper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men guri malla. Dama spør om innspill i en sak som gjelder framgangsmåte for kjøp av hus, og så gønner folk på med sine mer eller mindre relevante vurderinger av hvor traumatiserende det må være for barna hennes å flytte?!?

Jeg tenker Helianthus fint klarer å vurdere omsorg for familien sin helt sjøl.

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Men guri malla. Dama spør om innspill i en sak som gjelder framgangsmåte for kjøp av hus, og så gønner folk på med sine mer eller mindre relevante vurderinger av hvor traumatiserende det må være for barna hennes å flytte?!?

Det var vel fordi hun trakk det inn selv? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror foreldre klarer å ta det valget selv. Noen ganger må man flytte, for hele familien sin del og trivselen, i forhold til det livet man ønsker å leve. Noen barn tar det mer traumatisk enn andre, det er ikke noe man kan helt forutse før man står i situasjonen da det miljøfaktorene er så mange der. Tenker også det handler om at man må passe på at det ikke blir en greie med å flytte... Neiii, dette stedet levde ikke HELT opp til forventningene, så vi må prøve på nytt. Osv osv...

Jeg flyttet mye i mitt unge liv (totalt 9 forskjellig skoler fra 1 til 10 klasse.) men taklet akkurat den delen av livet helt greit. Husker det ikke som en traumatisk greie i det hele tatt, og tror det har gjort at jeg er flink til å tilpasse meg situasjoner blandt annet. For andre hadde nok dette vært grusomt igjen, så jeg tror ikke man kan si noe skrevet i stein basert på sin egen erfaring da alle personer, barn, miljø og situasjoner er forskjellige.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Perfect Image skrev:

Jeg tror foreldre klarer å ta det valget selv. Noen ganger må man flytte, for hele familien sin del og trivselen, i forhold til det livet man ønsker å leve. Noen barn tar det mer traumatisk enn andre, det er ikke noe man kan helt forutse før man står i situasjonen da det miljøfaktorene er så mange der. Tenker også det handler om at man må passe på at det ikke blir en greie med å flytte... Neiii, dette stedet levde ikke HELT opp til forventningene, så vi må prøve på nytt. Osv osv...[..]

Jeg vet ikke om vi klarer å ta valget :P , men vi kommer i hvertfall ikke til å la noen andre ta det for oss ;) Og jeg er helt enig i den delen med at det ikke må bli en greie med å flytte. Målet er å finne det stedet vi vil bo til lenge etter at ungene har forlatt redet, noe som er en god stund til, og da må vi ta oss god tid og tenke nøye over hvor og hva. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Men guri malla. Dama spør om innspill i en sak som gjelder framgangsmåte for kjøp av hus, og så gønner folk på med sine mer eller mindre relevante vurderinger av hvor traumatiserende det må være for barna hennes å flytte?!?

Jeg tenker Helianthus fint klarer å vurdere omsorg for familien sin helt sjøl.

Men guri malla, når den ene etter den andre fremstiller flytting som helt uproblematisk, så må det da være lov å si at det er ikke alltid det er sånn, helt uten at man trekker Helianthus sin vurdering i tvil av den grunn. 

Gønner på, liksom. Tre stykker som sier at det kan være vanskelig, i en side full av "barn tilpasser seg, vi flytta 7-8 ganger da jeg var ung, jeg gikk på 4 forskjellige barneskoler og 3 ungdomsskoler, jeg klarte meg jeg!". Det er å gønne på det, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...