Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hanhund under samme tak


Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder meg til ett kjønn under samme tak. Jeg kunne til nøds overtatt f.eks. en kastrert hannhund som omplasseringshund f.eks. men foretrekker å ha samme kjønn pga. løpetid. Jeg gidder ikke påføre meg selv den ekstra jobben ved å ha tispe og hanner i samme hus ved løpetid rett og slett. Dessuten liker jeg tisper best, så hannhund er egentlig ikke noe jeg har lyst på, med mindre det skulle dukke opp en veldig flott kastrat til omplassering en gang. 

Skrevet

Jeg har bare tisper nå, men har hatt hanne og tispe samtidig i mange år og ikke hatt noe problem med det :) Ser absolutt ikke mørkt på å ha det igjen en gang i fremtiden.

Skrevet

Sambuar hadde hannhund når vi vart sammen, så der hadde eg i grunn ikkje så mykje valg. Men det går veldig fint. Litt pes under løpetida, men det overlever vi :) 

Sånn ellers foretrekker eg kun tisper under samme tak då, pga løpetida :P 

Skrevet

Har 2 hanner og 7 tisper. Går veldig fint det. Ene hannen er litt påvirket under løpetid, men mest på en av tispene. Andre hannen merker vi knapt nok at det er løpetid på.  Har hatt alt fra 1 tispe og 1 hann, til 3 hanner samtidig med tisper. Synes ikke det er noe spesielt pes og at det fungerer veldig greit her hos oss.

Skrevet

Har prøvd en av hver og det frister absolutt ikke til gjentagelse, med mindre jeg har folk som står i kø for å passe hund så jeg vet helt sikkert at jeg lett kan sette vekk hannen når det er løpetid. 

Skrevet

Jeg har stort sett hatt en av hver når jeg har hatt 2. Har det nå også.  Min erfaring er at hannhunden gjerne ikke er så veldig opptatt av tispa han bor med utenom stådagene.  

Han vi har nå er ekstremt populær blant venner og familie,  så for enkelhets skyld ( tispa er veldig hormonell og sur mot han)   setter vi han bort mesteparten av løpetiden. Hvis de møter hverandre i løpet av den tiden blir han veldig gira hvis han ikke har sett henne på et par dager,  men det går fort over. Han blir mer opptatt av andre hunder når hun løper,  men han tør ikke prøve seg på henne.  

Jeg tror faktisk aldri i verden hun hadde latt han slippe til selv når hun har stådager. Han er for "bror".

Ikke at jeg har planer om å teste det ut.  

Skrevet
12 timer siden, lillisho skrev:

Dere som har flere hunder, har dere alltid samme kjønn eller har dere kombinert tisper og hanner.  Hvordan går dette? :)

Foretrekker helt klart samme kjønn fremfor kombinert :/   Med tanke på flere hanner + tispe i samme hus er det nok store forskjeller på rase/type i forhold til hvor bra det går.... 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en av hver og det går i grunn ganske bra. Det er pyton fra stådagene og ca ei ukes tid fremover (har ei som står over flere dager og en hannhund som bruker tid på å innse at løpet er kjørt :lol: ), men det er kun to ganger i året så vi overlever. :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar :) planen er på sikt å kombinere en Cavalier hann med en Eurasier tispe :)  altså ikke kombinere sånn, men å eie en av hver hvor de bor sammen. 

Hodet mitt sier at det skal gå bra, ser det er litt delte meninger men jeg håper og krysser fingrene for at det ikke blir så mye styr. 

Tenker at Cavalier hannen ikke kan by på så alt for mye stress i forhold til løpetider og sånt, også har vi jo stort hus slik at vi kan skille dem av :) 

  • Like 1
Skrevet

Det er kjipt akkurat under stådagene, men det er ca 6 av 365 dager i året (dersom tispa løper to ganger), så det er overlevbart, spesielt om man kan sette bort hannen. :)

Skrevet

Slik jeg kjenner cavalieren så er ikke det jeg tenker ville være den enkleste å ha i hus med løpetispe, men det kommer sikkert an på individ også. Jeg ville i alle tilfelle sikret med meg mulig hundepass i de verste periodene, for sikkerhets skyld.

Skrevet

Jeg anbefaler ingen å ha komplette hanhunder og tisper i samme hus. Av erfaring.. Du kan få en 'høflig' og sanset hanhund som kun interesserer seg for tispa i stådagene og ellers er rolig og grei. Eller du kan ende opp med en som er komplett frakoblet når det er løpetid og da mener jeg HELE løpetidsperioden. Konstant syting, pesing og stress for å komme til tispa, sliter på de fleste.. I tillegg så markerer ikke rent sjelden ( særlig miniatyrhunder og mindre mynder) mer enn gjerne inne, når det er løpetid på gang. Problemet er at du vet ikke på forhånd hvilken type hanhund du ender opp med. Så er det en utfordring du er ute etter, så skaff deg en av hvert kjønn..:sleep:

  • Like 1
Skrevet

Mange har ingen problemer med hannhundene sine den perioden, men det har jeg. Det er en forferdelig slitsom tid, og jeg har to tisper og en hannhund. Jeg holder på å bli gal hver gang. 

Skrevet

Har hatt 3 som ikke brydde seg og en som ble komplett kokos. 

Hvordan det blir kommer rett og slett på individ. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...