Gå til innhold
Hundesonen.no

En eller flere hunder?


lillisho
 Share

Recommended Posts

Etter å ha hatt to hunder en stund, så kan jeg ikke tenke meg å bare ha en hund. De har så mye selskap og glede i hverandre og dobbelt kos og glede til meg :) Men jeg skal jo innrømme fra tid til annen at det er mer praktisk med bare en. Fordelene med å ha to er likevel større enn ulempene. Synes jeg.

Det var mye mer slitsomt og jobb når den ene hadde mye problemhundatferd som trengte ekstra trening og tilrettelegging. Men nå som jeg har to ganske fungerende hunder, så er det lite stress. De får som regel tur sammen, der de har godt selskap i hverandre og trøtter hverandre ut. Så aktiviseringen hos oss blir mer effektiv.

Det er også litt godt for meg å vite at de ikke er helt alene når de er alene hjemme i flere timer. Det tror jeg de setter pris på selv også.

Jeg synes ikke det er dobbelt opp med arbeid å ha to, selv om noen ting blir dobbelt. Det meste går egentlig på økonomi. Dobbelt så mye utstyr, mer penger lagt igjen hos veterinær, mer penger i forsikring og fôr osv. 

Så lenge hundene fungerer godt i sammen, og oppfører seg "normalt" uten de store utfordringene og dillene, så synes jeg at to hunder er flott. Jeg er også sånn halvveis i planleggingsfasen på nr. 3. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min maksegrense er 3, dersom den eldste er såpass oppe i åra at den er pensjonert. Nå har jeg to, og kan ikke se for meg å ha en. Årsaken er at de har mye glede og selskap i hverandre. De har hverandre når de er alene hjemme når vi er på jobb, de har hverandre når vi går tur, de leker sammen, sover sammen osv :)

Ulempen er jo at det kan bli mer styrete på tur med to bånd og hunder som kan surre litt her og der osv. Det er selvsagt dyrere å ha to, og det blir dobbelt så mye hundehår når de røyter...

Men det er så verdt det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to og får nr 3 snart! Men da er det definitivt stopp på hunder ? Hun eldste blir å være mye hos min mor som savner hund så mye etter at Grand Danoisen dro så har en fin deal der. Hadde egentlig ikke tenkt å skaffe meg ett nytt potebarn nå men denne komboen kunne jeg ikke gå i fra ?

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 nå, muligens kommer det en 4 neste år. Vi er egentlig to personer om det, men siden mannen min jobber endel så detter det meste på meg. 2 av hundene har ca likt aktivitetsnivå så de gjør det meste sammen, også har jeg en latsabb som får rusleturer som oftest aleine, nye hunden skal da begynne med å være med på hans turer, så den ikke lærer alle uvanene til de to andre crazy jentene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to nå, men dette blir nok siste gang tror jeg. Det positive er at de har selskap i hverandre, men sånn utover det ser jeg ikke helt stasen med det :P 

Ikke at det er så mye jobb med mine, de er med på de samme turene og jeg trenger aldri å dele de opp. Han ene har dog mye mer jaktinstinkt enn den andre, og det gjør at jeg nesten alltid har en båndhund og det synes jeg er litt kjipt. Så kanskje jeg ikke hadde sett det på samme vis hvis begge var like enkle på akkurat det. 

Det er mer praktisk med 1 da. Mindre utgifter, tar mindre plass i bil, lettere å få pass og mindre å følge med på på tur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har 3 stk. Fungerte betre då eg hadde to. Positive er at dei har selskap i kvarandre, eg har fleire å trene, og trippelt med sosialt selskap. Negative er plass i bil (eg har unge i tillegg så bilen blir mindre og mindre), det går meir mat og utgifter, og så har eg vore så uheldig at dei har litt dårlig flokkdynamikk..

Vert mest sannsynlig ned igjen til to stk her når en av dei ikkje er meir.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EN hund er uaktuelt. Det blir altfor stillt og rolig. To hunder er greit nok (har det nå) - det ideelle syns jeg er tre eller fire. Ikke aktuelt med to valper om gangen flere ganger for min del, eller kombinasjon unghund under 2 år og valp. Det ideelle er 2,5 - 3 år mellom hver hund.
Ulempene er økonmien - flere utgifter. Og når jeg må sette dem bort for pass - vanskeligere logistikk jo flere hunder man har.  Forøvrig ser jeg bare fordeler. med tre eller fire: De har selskap - jeg har alltid en opplagt hund å trene med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss er 2 perfekt.

Synes det er fint at de har selskap i hverandre når vi ikke er hjemme, og de har forskjellige bruksområder. Ene er mannens jakthund, andre er en flott familie/selskapshund :)

Synes ikke det blir dobbelt arbeid. Vi går turer med begge samtidig. Mannen jakter med wachtelhunden, jeg har gått på endel kurs - hverdagslydighet og agility med puddelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, lillisho skrev:

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Det kommer veldig an på synes jeg. Det er jo raseforskjeller og noen unghunder er jo ganske enkle. Kjenner ei som har ca 1 år mellom sine whippettisper og det går kjempefint, fordi den eldste er så grei å ha med å gjøre. Blir ikke som å oppdra to liksom.

De to jeg har nå skiller det ca 2,5 år. Det synes jeg er passelig. Jeg hadde ikke orka å hatt en valp på toppen i tillegg til unghundtiden til disse. De har vært krevende på hver sin måte. Den eldste var "verst" men nr. 2 har vært en håndfull hun også. Neste kommer ikke i hus før yngsten har passert 2 minst, gjerne ikke før hun er 3. Muligens ikke før eldsten på 4 er pensjonist eller har takket for seg(hun er syk da, så det er usikkert hvor lenge jeg har henne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to, og det er en for mye i forhold til hva jeg har kapasitet til pga helse. Hadde ikke mannen vært veldig knyttet til den siste så hadde han vært omplassert for lenge siden (hunden, ikke mannen). Jeg ser defintivt gleden hundene har av hverandre, selv to så ulike som det jeg her, men når vi mister en eller begge her så blir det bare én, med rom for å passe andre hunder i perioder jeg orker mer. Det er nok av folk som trenger avlastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives egentlig veldig godt med to, men med den rasen og bruken jeg har nå så kjenner jeg at jeg ikke har lyst på flere enn én foreløpig. Jeg er så fornøyd med slik jeg har det nå på hundefronten. Så koser vi oss heller med å ha to når jeg er hjemme i ferier. Tenker først at det blir aktuelt med en til når det blir snakk om å gjøre pensjonist av hunden og å begynne og trene opp ny hund. Evt. hvis jeg bytter rase så kan det være aktuelt med en til tidligere. Ellers så synes jeg at det er best om eldstemann har blitt litt voksen før neste kommer i hus. Tre år mellom er fint. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, lillisho skrev:

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

VI har en rase som røyter, en som ikke røyter :P Kjenner jeg gjerne skulle hatt to som ikke røytet.

Er 3 år mellom våre, og det fungerer fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, lillisho skrev:

 

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Pringlen skrev:

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, JeanetteH skrev:

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Det er helt riktig :D Må bare ha flere bikkjer, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...