Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som student


Elli
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er en jente på 21 år og studerer medisin. Til høsten kommer jeg og kjæresten min til å flytte sammen da vi begge studerer, og vi har begynt å tenke på å få hund, noe vi har hatt lyst på lenge. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med det å ha hund og å være student? I tillegg krever studiet mitt mye lesing, men det er mest hjemmelesing og tiden jeg er borte vil i alle fall ikke overtrede feks en 08-16 jobb da vi har fritimer midt på dagen etc. Jeg har også fått "prøvd meg" noen dager ved å passe naboene mine sin hund i ukedagene og det synes jeg har gått helt fint, lufteturer trenger jeg uansett som en pause fra all lesinga :) 

Jeg har lest en del om ulike raser og liker veldig godt finsk lapphund. Det jeg evt lurer på er hvor lenge hunden kan være alene? Hva gjør dere som jobber 8 timer daglig for eksempel? Jeg synes også det virker vanskelig å få tak i en slik rase i Norge da det ikke er så mange av dem enda, har dere noen gode tips?

Jeg vil planlegge godt og ikke bare gjøre et spontantkjøp, så vil gjerne ha mye informasjon. Vi kommer evt ikke til å kjøpe hund før sommeren 2017 slik vi kan være hjemme med valpen så lenge som mulig før skolestart. Tusen takk på forhånd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei :) Jeg er på mitt 3 (eller 4. alt etter som du ser det) året som student og flytta hjemmefra etter VGS med hunden jeg hadde der. Etter et par måneder hjemmefra kjøpte jeg første valpen. En schäferhund. Det var litt trangt økonomisk, siden jeg kun hadde støtten fra lånekassen og ingen jobb utenom. Men det gikk fint. Kjøpte store kvanta med billig hundemat(V&H) så det gikk fint å fôre på to hunder.

Førstehunden ble avliva for to år siden, og i fjor sommer henta jeg valp nr. 2. Hun henta jeg i slutten av mai og hadde helt fram til august før skolestart igjen med valpen. Det var gull verdt :)

Nå jobber jeg ved siden av studiene og har samboer i full jobb, så økonomien er en hel del romsligere enn den var første året, selv om man må planlegge litt for å få kabalen til å gå opp. 

Jeg synes ikke det er noe stress i det hele tatt med hund som student. Jeg har stort sett korte dager på skolen, oppgaver etc. gjør jeg jo hjemme osv. Pr. nå er hundene ganske lite alene, sammenlignet med en i full jobb, men jeg er jo ute i praksis 2-3 mnd. i løpet av hver studieår, og da må de være alene en arbeidsdag. Det går helt fint. Så lenge de er vant med det, så er ikke det noe problem. Men jeg merker jo på hundene at de bruker litt tid på å bli vant med å være så mye alene, og de krever mye mer aktivisering når jeg er borte så lenge, kontra når jeg stort sett er hjemme. 

Hund som student er ikke for alle, mange er glade for at de valgte å vente til de var ferdige å studere osv. men jeg er veldig glad jeg valgte å få hund. Det setter en stopper for utenlandspraksis(som er bittebittelitt kjipt), men ute over det synes jeg ikke jeg har ofra så fryktelig mye for hundene som student. Så har du økonomi og tiden, så kjør på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skrevet om det økonomiske aspektet her iallefall. Det som er jævligst når man er student.

Jeg syns det er ganske fint å ha hund og angrer ikke, selv om det er mange studentaktiviteter man må velge bort. Litt færre ting når den er voksen og er vant til å være alene hjemme, men i begynnelsen var man veldig begrenset til eget hjem for å si det sånn.

Å være alene hjemme er en tilvenningssak. Start gradvis og forlat valpen i noen sekunder, minutter og over lenger perioder gradvis. Siden du har kjæreste vil det nok bli mindre stress enn om du var singel og ikke hadde hundepasser tilgjengelig. Om jeg ikke husker feil får en hund først kontroll over egen blære når den er 7 måneder (roughly), så det vil jo begrense seg hvor mye man kan være borte de første månedene uansett.

Fordelen med å være student og ha hund er jo som regel at man har tid og er fleksibel. Anbefaler valpekurs om du ikke har hatt hund før. Jeg valgte å ikke gjøre det, og selv om jeg ikke gråter meg i søvn av anger, skulle jeg ønske jeg tok det. 

 

Om du har bestemt deg for lapphund er det flere her inne som har det som kan hjelpe med oppdrettere og den slags. Regner med de ser tråden etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund gjennom hele mitt studieliv. Nå regnes jeg vel nesten ikke som student i det henseende lenger siden jeg har egen enebolig og mann som er hjemme med hundene (tar ny utdanning da den første gir dårlig uttelling i arbeidsmarkedet, dessverre). Min første utdanning var derimot helt som en ordinær student. Jeg har aldri vært den som ønsket å være med på fester eller turer ut på byen, det har aldri vært noe jeg trives med, og ha hund som super unnskyldning for ikke å gjøre den slags fungerte toppers for meg ;)
Kunne aldri tenkt meg et liv uten hund, har hatt egen hund siden jeg fylte 17, og passet andres hunder før det.

Det økonomiske gikk helt greit, jeg hadde dessuten mer penger som student enn jeg en god periode har hatt etter studietiden når studielånet skal betales og arbeid uteblir så bli det nemlig enda trangere økonomisk. Men jeg har aldri vært i tvil om at hundene er verd alt annet som må ofres. For meg er det helt rett å ha hunder.  Andre vil savne det de må ofre, så det er jo noe man må sette seg ned og tenke nøye gjennom.

Det med å  trene hunden til å være hjemme aleine har aldri medført noen problemer hos mine hunder. Studiedagene er jo også typisk kortere enn en arbeidsdag. Slik sett er det jo lettere og kombinere valp med studier enn med jobb til tider.

Finsk Lapphund er en flott og trivelig rase, og det bør ikke være spesielt vanskelig å få tak i en. Det er ganske mange oppdrettere i Norge nå, i alle fall sammenlignet med for 5-10 år siden :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det fungerer helt topp å være student og ha hund. Jeg og min mann er studenter (riktig nok med bolig, bil og barn, ikke en helt A4 studenttilværelse), og synes vi har mer fleksibiltet og frihet som studenter, enn vi hadde da begge jobbet 100%.

Dette med hjemmealenetrening er noe en må ta gradvis, så vil anbefale å få valpen i sommerferie, eller annen periode hvor en har god tid til dette. Vi har alltid hatt flere hunder da, og da har det gått lettere enn da vi fikk første valpen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Elompe skrev:

Hei! Jeg er en jente på 21 år og studerer medisin. Til høsten kommer jeg og kjæresten min til å flytte sammen da vi begge studerer, og vi har begynt å tenke på å få hund, noe vi har hatt lyst på lenge. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med det å ha hund og å være student? I tillegg krever studiet mitt mye lesing, men det er mest hjemmelesing og tiden jeg er borte vil i alle fall ikke overtrede feks en 08-16 jobb da vi har fritimer midt på dagen etc. Jeg har også fått "prøvd meg" noen dager ved å passe naboene mine sin hund i ukedagene og det synes jeg har gått helt fint, lufteturer trenger jeg uansett som en pause fra all lesinga :) 

Jeg har lest en del om ulike raser og liker veldig godt finsk lapphund. Det jeg evt lurer på er hvor lenge hunden kan være alene? Hva gjør dere som jobber 8 timer daglig for eksempel? Jeg synes også det virker vanskelig å få tak i en slik rase i Norge da det ikke er så mange av dem enda, har dere noen gode tips?

Jeg vil planlegge godt og ikke bare gjøre et spontantkjøp, så vil gjerne ha mye informasjon. Vi kommer evt ikke til å kjøpe hund før sommeren 2017 slik vi kan være hjemme med valpen så lenge som mulig før skolestart. Tusen takk på forhånd :) 

Alle normale hunder tåler å være alene en arbeidsdag pluss litt til (man har jo gjerne reisevei til og fra også), etter gradvis opptrening og tilvenning. Så sånn sett er det vell ikke noe problem å være student å ha hund. Det som kan være utfordrende er vell økonomi (for, forsikring, vetrinærutgifter, utstyr osv og da kanskje helst de litt større og uforutsette som kan dukke opp ifbm vetrinær/sykdom/skade) og det at man kanskje må prioritere vekk en del av det sosiale med mindre man har hundepassere lett tilgjengelig. Men det er jo prioritering som mye annet og det vil jo være veldig individuelt hvor problematisk slikt oppleves, og med litt planlegging så får man jo oftest løst det om man vil, som nevnt feks med hundepasser. Ellers kommer det jo an på dere da, at du er litt "kjedelig" å må lese en del osv når du er hjemme gjør jo ikke så mye, det er mye kos i å bare sitte/ligge sammen på sofaen med en pelsdott og de fleste av oss aktiviserer jo ikke hundene så fryktelig mye når vi er inne uansett, men du/dere må jo selvsagt ha tid og overskudd til å ta med hunden ut på en god tur hver dag innimellom skole, lekselesing og andre forpliktelser så den får ut litt energi også :)  
 

Finsk lapphund er kanskje ikke den mest tallrike rasen, men den er da vanlig nok her til lands evt i Sverige(veldig uproblematisk å importere fra Sverige) til at dere enkelt burde kunne få tak i et godt individ fra en fornuftig oppdretter :) Flere her inne som har finsk lapphund som sikkert kan tipse deg om konkrete oppdrettere som er flinke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skaffet meg valp nå som jeg begynte i andreåret av studiet mitt, og det har egentlig gått uten problemer. Har måttet ofre mye av det sosiale og det er litt vanskelig med kun stipend (Nå kjøper jeg kanskje litt vel mye til hunden da :P), men hjemme alene treningen begynte vi med når jeg hadde sommerferie og tok det veldig gradvis. Han er nå alene 5 timer 3 dager i uka, men etterhvert som jeg skal i praksis må han være alene en arbeidsdag, så vi trener oss sakte men sikkert opp dit. Trodde det å være hjemme alene skulle være enn større utfordring siden jeg bor med 2 andre og det ofte er litt bråk, men han reagerer ikke på lyder mens jeg er hjemme. Så anbefaler å starte tidlig med treninga, så går det nok helt fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! :) Forhåpentligvis vil vi få spart litt penger etc til tiden kommer, men det er veldig fint å høre at til tross for "småting" som må planlegges går det helt fint å være student med hund. Også er det mye lettere å planlegge når man er to :) har heldigvis 2-3mnd sommerferie neste sommer så da har vi mye tid hjemme, håper alt går som det skal, gleder meg allerede :D har det forresten mye å si hvilket kjønn hunden er mtp oppførsel etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Elompe skrev:

har det forresten mye å si hvilket kjønn hunden er mtp oppførsel etc?

Det avhenger litt av rase og hva du liker. Hanner kan være litt mer hormonelle og vimsete når de er unge. Teste litt på andre hanner og havne litt i småkonflikter om man ikke passer på, type om de treffer andre fremmede hanner på ca. samme alder. Tisper modnes litt fortere synes jeg og normalt sett pleier de ikke å småknuffe med andre når de er unge. Det er igrunnen litt hva du selv foretrekker. Selv er jeg en tispeperson og kunne ikke tenkt meg hannhunder. Unntaket må i såfall være en kastrert omplasseringshann eller noe sånt. 

Edit: Så at dette gikk veldig i tispe-favør gitt. Tisper har jo løpetid med alt det medfører eller kan medføre. Løpetid i seg selv kan være litt grisete, de blør jo bak fra i 3-4 uker liksom. Selv synes jeg ikke det er noe problem egentlig. Noen tisper blir veldig hormonelle før/under/etter løpetid, med humørsvingninger, innbilt svangerskap etc. men det gjelder jo ikke alle. Som hanner er dette veldig individuelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre her nevner, går det fint å ha hund som student, men utfordringen er økonomien. Jeg hadde hund hele studietiden min og angrer ikke, men det ble trangt økonomisk, særlig når ene hunden ble skadet og pengene måtte gå til det. Er lurt å spare opp på forhånd, ja! Det går jo med en del i starten både til selve valpeprisen, men også forsikring og utstyr. Jeg vil anbefale å ha en buffer oppspart i tilfelle hunden blir syk eller skadet. Det skjer jo fort at de får noen småskrammer, ørebetennelser, øyebetennelser etc. Selv om forsikringen dekker det, må man betale en egenandel og kanskje også legge ut på forhånd, så da er det godt at midlene er der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk meg hund andre studieår (da ventet jeg med vilje et år for å se an hvordan studiehverdagen min ble). Synes studietiden var en ypperlig tid å få seg hund på, lett å disponere dagene slik man selv vil. Jeg har hele tiden hatt deltidsjobb ved siden av, så det økonomiske har ikke vært et stort problem. I tillegg var deltidsjobben i dyrebutikk, så jeg kjøpte absolutt alt utstyr jeg behøvde til innkjøpspris og fikk gratis hundemat ;) Det hjelper mye!

Derimot var jeg utrolig takknemmlig for at vi valgte å ha forsikring på hunden da han ble syk og måtte utredes for nesten 20.000 kr. Det hadde ikke gått med studentøkonomi. 

Jeg var ganske bestemt på at jeg ikke ville på utveksling eller ikke brydde meg så mye om de sosiale aktivitetene på skolen, men angrer litt nå i ettertid egentlig. Hvertfall på at jeg ikke utvekslet. Men jeg angrer selvfølgelig ikke på at jeg fikk meg hund, han var verdt alt sammen <3 Men det er viktig å tenkte nøye gjennom hva man gir slipp på også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også student, synes det er perfekt med hund i studiene. Som flere sier dropper man litt av det sosiale, men for min del kjenner jeg at det ikke gjør noe. Jeg er heller sosial på en hundetrening :D

Fleksibel tid, mer tid til hundene, godt å "må" gå ut med hundene for å pause hodet i lesing. 

Litt usikker på utgiftene i måneden. 500,- i måneden for forsikring på 2 stk. Forsekk koster mellom 400-600,- og den ene har den ca i 2 måneder, den andre 3 måneder. Vaksine en gang i året: 1000,- for 2 stk. Utstyr er vell litt valgtfritt hvor mye man vil ha/trenger.

Jeg kjøper en del til mine, går på treninger, kurs og stevner. Men det må jeg spare litt opp til. Så planlegger og jobber også utennom studiene. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at om få år så kommer du sannsynligvis (en del medisinerstudenter jobber i klinisk praksis allerede fra andre halvdel av 5.studieår) til å jobbe i vakt-ordning. Med lange dager og lange vakter. Og slik som praksis er nå, der man må søke om turnusplass, og de med mest praktisk erfaring prioriteres da (så de aller fleste må påregne å jobbe en del for å kunne få turnusplass). Nåvet jeg ikke hva samboeren din gjør/studerer, men legestudenter har en tendens til å havne opp med andre leger/legestudenter....  ;) 
Og de ferskeste med minst erfaring blir alltid de som må ta rutinearbeidet og som "piskes rundt", så det å gå tidlig hjem kan man bare glemme...
Så du bør fra starten av hundelivet ha en plan for hva du gjør med hunden ift pass om dere kommer i den situasjonen mange legepar gjør; mye lengre arbeidsdager og vakter enn "vanlige" arbeidstakere, uten mulighet til å forlate arbeidsstedet i lunsjpausen (betalt spisepause med plikt til å svare på henvendelser).
Vi hadde ikke hund i de mest travle vaktbelastede årene /siste del av studiene. Det ville ikke ha gått. I tillegg har leger en tendens til å få mange barn...  ;) Summer vaktbelastning, ev barn (om 5 - 10 år - og hunden blir kanskje 12 - 15 år gammel) og hund...og tenk grundig gjennom hva som er mulig å ha kontroll på logistikkmessig, UTEN at det blir bare stress.
 

Ikke meningen å ta fra deg lysten på hund, men tenk grundig gjennom hvor mye du kan gape over. Legeyrket er ikke et 9 - 16-yrke.
Vi skaffet oss hund igjen da ungene ble så store at de kunne hjelpe litt til, vi voksne kom over i bakvaktskiktet (og for min del etterhvert over i forskning og arbeid uten vaktbelastning) og dermed muligheten til å være mere hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom utveksling er en mulighet på deres studier, ville jeg ventet. Jeg er kjempeglad for at jeg dro på utveksling, selvom jeg savnet hunden som var hjemme hos familien hele året. Å bo i utlandet er noe jeg tror alle har godt av, og det er virkelig en opplevelse for livet. Så om dette er noe dere kunne tenke dere, ville jeg ventet til etter det :) Veldig greit også å være student en stund først slik at dere ser litt hvordan hverdagen er, og hvor mye dere har lyst til å dra på andre aktiviteter etter skoletid.

 

Ellers synes jeg studenttilværelsen med hund er helt perfekt. på mitt studie er det egentlig NÅ det er perfekt å ha hund, pga fleksibiliteten og muligheten til lesedager hjemme. Nå har jeg en hund med separasjonsangst i opptrening til å være alene, og det er et styr jeg ikke unnner noen, men hadde hun vært en normal hund som kunne være alene 6-8 timer, hadde jeg overhodet ikke sett på det som et problem å ha hund. En ting jeg synes er fint, er å skaffe seg et nettverk av hundeinteresserte venner og andre hundeeiere, slik at man kan passe for hverandre ved behov. Jeg har til og med laget en liten Facebook-gruppe for aktuelle passere for min hund :P Bruker den ikke særlig mye da, da hun er mye hos søsteren min, men sånn til spontanting tenker jeg det kanskje kan være nyttig avogtil, da de fleste i gruppa bor nær meg. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom utveksling er en mulighet på deres studier, ville jeg ventet. Jeg er kjempeglad for at jeg dro på utveksling, selvom jeg savnet hunden som var hjemme hos familien hele året. Å bo i utlandet er noe jeg tror alle har godt av, og det er virkelig en opplevelse for livet. Så om dette er noe dere kunne tenke dere, ville jeg ventet til etter det :) Veldig greit også å være student en stund først slik at dere ser litt hvordan hverdagen er, og hvor mye dere har lyst til å dra på andre aktiviteter etter skoletid.

 

Ellers synes jeg studenttilværelsen med hund er helt perfekt. på mitt studie er det egentlig NÅ det er perfekt å ha hund, pga fleksibiliteten og muligheten til lesedager hjemme. Nå har jeg en hund med separasjonsangst i opptrening til å være alene, og det er et styr jeg ikke unnner noen, men hadde hun vært en normal hund som kunne være alene 6-8 timer, hadde jeg overhodet ikke sett på det som et problem å ha hund. En ting jeg synes er fint, er å skaffe seg et nettverk av hundeinteresserte venner og andre hundeeiere, slik at man kan passe for hverandre ved behov. Jeg har til og med laget en liten Facebook-gruppe for aktuelle passere for min hund :P Bruker den ikke særlig mye da, da hun er mye hos søsteren min, men sånn til spontanting tenker jeg det kanskje kan være nyttig avogtil, da de fleste i gruppa bor nær meg. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder turnus er dette noe jeg har tenkt mye på, har ikke lyst å kjøpe hund for så å finne ut at vi må gi den bort etter noen år. Men kjæresten min studerer elektro, så jeg regner med at vi kommer til å ha litt ulike arbeidstider, mest sannsynlig vil han ha en "vanlig" 8-timers jobb:) om dette ikke skulle være tilfellet forhører jeg meg også med familiemedlem om det å kunne passe hunden om det trengs. Når det gjelder utveksling studerer vi begge i Polen (jeg begynner på 2. året nå). Dette gir også mye å tenke på med tanke på at hunden da må reise sammen med oss hjem til Norge hver sommer, men har forhørt meg mye med andre studenter med hund her om hvordan det gjøres. Har også venner her jeg vet har muligheten til å passe hunden om vi begge bestemmer oss for å dra hjem en helg. Er som sagt mye som må tenkes på, derfor synes jeg det er utrolig fint å få tilbakemeldinger her i god tid. Igjen, tusen takk for alle svar! :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder turnus er dette noe jeg har tenkt mye på, har ikke lyst å kjøpe hund for så å finne ut at vi må gi den bort etter noen år. Men kjæresten min studerer elektro, så jeg regner med at vi kommer til å ha litt ulike arbeidstider, mest sannsynlig vil han ha en "vanlig" 8-timers jobb:) om dette ikke skulle være tilfellet forhører jeg meg også med familiemedlem om det å kunne passe hunden om det trengs. Når det gjelder utveksling studerer vi begge i Polen (jeg begynner på 2. året nå). Dette gir også mye å tenke på med tanke på at hunden da må reise sammen med oss hjem til Norge hver sommer, men har forhørt meg mye med andre studenter med hund her om hvordan det gjøres. Har også venner her jeg vet har muligheten til å passe hunden om vi begge bestemmer oss for å dra hjem en helg. Er som sagt mye som må tenkes på, derfor synes jeg det er utrolig fint å få tilbakemeldinger her i god tid. Igjen, tusen takk for alle svar! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Elompe said:

Når det gjelder turnus er dette noe jeg har tenkt mye på, har ikke lyst å kjøpe hund for så å finne ut at vi må gi den bort etter noen år. Men kjæresten min studerer elektro, så jeg regner med at vi kommer til å ha litt ulike arbeidstider, mest sannsynlig vil han ha en "vanlig" 8-timers jobb:) om dette ikke skulle være tilfellet forhører jeg meg også med familiemedlem om det å kunne passe hunden om det trengs. Når det gjelder utveksling studerer vi begge i Polen (jeg begynner på 2. året nå). Dette gir også mye å tenke på med tanke på at hunden da må reise sammen med oss hjem til Norge hver sommer, men har forhørt meg mye med andre studenter med hund her om hvordan det gjøres. Har også venner her jeg vet har muligheten til å passe hunden om vi begge bestemmer oss for å dra hjem en helg. Er som sagt mye som må tenkes på, derfor synes jeg det er utrolig fint å få tilbakemeldinger her i god tid. Igjen, tusen takk for alle svar! :) 

Studenter fra Polen mangler ofte den kliniske praksis som norske studenter får ved å jobbe i helger , juleferier, sommerferier osv (er min erfaring - jeg sitter i en posisjon der jeg hvert år ansetter turnuslegevikarer). Så bare vær obs da på at du nok må jobbe 6 - 12 mnd som turnuslegevikar før du får turnusplass. Og det kan bli mye flytting til steder der du ikke har sosiale kontakter.
Og livet etter turnus er veldig vaktbelastet for de fleste leger.  Hva gjør du da med hunden om nærmeste venn/familiemedlemm bor 150 mil unna og samboeren din jobber et helt annet sted? (ikke uvanlig at man som turnuslege/fersk assistentlege må flytte fra parter en periode fordi begge ikke får jobb de samme små stedene- sentrale Østlandet er så populært at der er det svært vanskelig å få turnusplass.)
Jeg var for eksempel heldig da min mann var i turnus - kun 7 mil fra der jeg studerte. Hvilket betød at jeg pendlet 7 mil hver dag for å studere - med små barn og ingen familie de nærmeste 40 mil. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var barn, fikk familien min sin aller første hund som gave fra en turnuslege, som etter turnustiden (der mine foreldre - som var naboer - stilte opp som hundepassere - Dvs vi hadde hunden det meste av tiden...) Da turnuslegen skulle flytte videre til sin neste jobb, gav hun hunden til oss. Det var i praksis vi som hadde hatt den hele turnusåret hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt er det mye som må tenkes på før vi bestemmer oss, men setter pris på å få slike tilbakemeldinger også fra en som har erfaring med det. Om det så blir tilfellet at vi bor milevis fra hverandre, blir det nok samboeren min som kommer til å ha hunden til jeg evt er ferdig med turnus og vi kan flytte sammen igjen. Men dette er også fortsatt 5-6 år til, så mye kan forandre seg på den tid. Derfor er det litt vanskelig å planlegge dette med turnus nå, men jeg ønsker selvfølgelig å ivertfall ha en plan B om jeg ser at jeg ikke har mulighet til å ha hunden alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29. august 2016 at 11:32 AM, Elompe skrev:

Hei! Jeg er en jente på 21 år og studerer medisin. Til høsten kommer jeg og kjæresten min til å flytte sammen da vi begge studerer, og vi har begynt å tenke på å få hund, noe vi har hatt lyst på lenge. Det jeg lurer på er om noen har erfaring med det å ha hund og å være student? I tillegg krever studiet mitt mye lesing, men det er mest hjemmelesing og tiden jeg er borte vil i alle fall ikke overtrede feks en 08-16 jobb da vi har fritimer midt på dagen etc. Jeg har også fått "prøvd meg" noen dager ved å passe naboene mine sin hund i ukedagene og det synes jeg har gått helt fint, lufteturer trenger jeg uansett som en pause fra all lesinga :) 

Jeg har lest en del om ulike raser og liker veldig godt finsk lapphund. Det jeg evt lurer på er hvor lenge hunden kan være alene? Hva gjør dere som jobber 8 timer daglig for eksempel? Jeg synes også det virker vanskelig å få tak i en slik rase i Norge da det ikke er så mange av dem enda, har dere noen gode tips?

Jeg vil planlegge godt og ikke bare gjøre et spontantkjøp, så vil gjerne ha mye informasjon. Vi kommer evt ikke til å kjøpe hund før sommeren 2017 slik vi kan være hjemme med valpen så lenge som mulig før skolestart. Tusen takk på forhånd :) 

Hei!:-)

Har selv en finsk lapphund valp, og jeg syns ikke det var vanskelig å få tak i han :-P Sjekk norsk lapphundklubb, der ligger det en oversikt over oppdrettere :-) Finsk lapphund er blitt veldig populært, og det er ofte mange på venteliste, så kan kanskje være lurt å sende mail til aktuelle oppdrettere allerede nå. Finnes også flere grupper på facebook det kan være greit å følge med på! 

Begynn hjemme alene treningen med en gang du får valpen, så blir det ikke noe problem. Jeg drar hjem i pausen min på jobb og lufter han og det går kjempefint! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...