Gå til innhold
Hundesonen.no

Kveles ? Gå i bånd


newbie75
 Share

Recommended Posts

Nå testet jeg for første gang å gå med hunden i bånd istedenfor sele, men han drar så framover at man hører han lager "hese lyder". Prøvde å si strengt nei, dra litt i båndet men når treneren gjorde det så hørte han med engang. Ikke like gøy å høre på meg ? beløntf de gangene han gikk fint som ikke var ofte, mest på hjemveien.

what to Do ? Skjønner hvorfor han drar enda i en alder av 11 måneder når han gidder ikke å høre etter og fortsetter å dra selvom halsbåndet strammet. Bør jeg prøve flytte halsbåndet høyere opp slik C.millan gjør det ? Ingen stor fan av han men må finne noe som fungerer på denne her. 

Har prøvd det der med å ikke gå framover før båndet ble slakt og snu og gå i motsatt retning. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags trener har du gått til som rykker i båndet til hunden?

Det finnes mange tråder med tips her på forumet :)

Hvor lenge har du prøvd å snu/ bare gå fremover når båndet er slakt ? Det er ikke noe du bare må prøve, det er noe du må gjøre hver eneste tur, du må være konsekvent. Bruk sele når du ikke orker å stoppe hele tiden.

Rykking og draing i halsbånd kan i verste fall føre til nakkeskader og luftrørsprolaps.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare husky, men husky/labrador.

Labrador-genene er STA. Og liker å dra i båndet. Jeg har en renraset labrador på 7,5 år som er operert i bakbein og forkalka i forbein, men herregudjävlar.... Den bikkja kan dra i båndet om hun får lov altså :lol: Så om du forventer en hund som aldri drar i båndet og går pent ved siden av deg? Lykke til! Særlig med husky x labbis... tjohei :P 

Jeg prøvde langt om lenge med alle teknikker, særlig denne "stopp om hunden drar i båndet". Ingen ting hjalp. Jeg kapitulerte.

"Løste problemet" med flexiline, hunden vandrer fritt rundt meg. Med 7meter line så vil det alltid være noe å snuse på før det blir draging i båndet. Roser med godbit hver gang hunden ser på meg / tar kontakt. Går stort sett greit da. Husk å bruke sele hvis hunden drar så mye at den blir hes, har ingen ting for seg å bruke halsbånd så lenge hunden drar.

(*Og ha for guds skyld kontroll på omgivelsene dine, hold et øye med vegen foran, ikke la hunden være fritt i 7 meter flexi når dere runder en oversiktlig sving, vær forutseende og respektfull om dere møter mennesker og dyr. Så blir alle glade :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jobba utrolig mye med å gå pent. I 1 år nå har vi holdt på. Eller.. 11 mnd. Så vidt noe fremgang. Hver gang han har halsbåndet på og drar stopper jeg. Er også i ferd med å gi opp. Prøvde en periode å snu å skifte vei men det funka vertfall ikke. Vi har malamute. Også laga for trekke.. men vi har istede begynt med kommando "gå bak" når vi vil han skal gå fint. Så bruker vi sele så han kan få gå slik han selv vil. Sele, bånd med strikk og baggen belte. Men jobber jo enda med å gå pen4t4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Husk også at du har kjøpt deg en husky... Det er en trekkhund, og trenger nok en god del trening for å gå pent i bånd. :)

Ikke minst skal de få utløp for denne egenskapen. La hunden få trekke en del innimellom, da gjerne med trekkbelte, og skill på når det er lov og ikke. Går ikke å forvente at en husky/huskyblanding kun skal gå pent i bånd mener jeg.

Og alltid sele til hund som ikke går pent i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, newbie75 skrev:

Nå testet jeg for første gang å gå med hunden i bånd istedenfor sele, men han drar så framover at man hører han lager "hese lyder". Prøvde å si strengt nei, dra litt i båndet men når treneren gjorde det så hørte han med engang. Ikke like gøy å høre på meg ? beløntf de gangene han gikk fint som ikke var ofte, mest på hjemveien.

what to Do ? Skjønner hvorfor han drar enda i en alder av 11 måneder når han gidder ikke å høre etter og fortsetter å dra selvom halsbåndet strammet. Bør jeg prøve flytte halsbåndet høyere opp slik C.millan gjør det ? Ingen stor fan av han men må finne noe som fungerer på denne her. 

Har prøvd det der med å ikke gå framover før båndet ble slakt og snu og gå i motsatt retning. 

 

I dyreverdenen så er det generelt sånn at press skaper motpress. Det er over hodet ikke naturlig at når noen presser så viker man, sånn som er normalt for oss mennesker. Det må læres. Det er dessverre heller ikke sånn at bare man setter på noe som er ubehagelig så slutter hunden å trekke, hunder trekker gjerne både i strup bånd, piggbånd og det som er de om det er det som faller seg naturlig for dem å gjøre. 

Du kan selvsagt drive å nappe i båndet, de fleste lærer jo før eller siden av det og, men det er jo ikke spesielt hyggelig da, og selv for meg som ikke nødvendigvis har et problem med at man bruker korrigeringer så blir det feil. Fordi det første som må ligge til grunn når man korrigerer, for at det skal virke, er jo at hunden forstår hva den skal gjøre for å unngå ubehaget. Dvs at den først må ha lært riktig adferd, også kan man evt begynne å påføre ubehag for at hunden skal gjøre det selv om den kanskje ikke har så lyst. I tillegg er det mye annet som må være på plass også, man må korrigere rett, med rett styrke og rett timing. Det ligger ikke alle like naturlig å få til. 

Båndtrening er noe dritt, for å si det rett ut, ihvertfall på hunder som har det veldig for seg å trekke, og spesielt da på eldre hunder som allerede har mye erfaring med at det fungerer. Det krever tid og tålmodighet for å få det til å sitte skikkelig. Man må velge en metode, deretter må man holde seg til den hele tiden, ikke skifte mellom flere, da forvirrer man bare hunden. Deretter må man være konsekvent hele tiden, når man først starter denne treningen så kan man ikke la hunden få trekke i halsbåndet, samme om man har det travelt en dag, eller bare er dritt lei. Men det man kan gjøre er jo å feks skille på sele og halsbånd og bruke sela når man kjenner at det ikke passer å trene. Men heldigvis så finnes det ting som kan være litt lettvintløsninger i mellomtiden, feks grime, de fleste liker ikke det trykket i ansiktet og slutter å trekke med en gang den kommer på. Ikke alle, men veldig mange. 

Personlig foretrekker jeg stopp og vent metoden, bare at jeg stopper ikke bare til båndet er slakt, jeg bruker å stå stille til jeg ser at hunden virkelig begynner å slappe av, senke skuldrene og puste med magen igjen og aller helst til den snur seg og ser på meg. Man må gjerne stå stille litt lengre pr gang man stopper, men jeg synes resultatene kommer litt raskere da, at hunden faktisk roer seg litt (=mindre trekk), blir påminnet at jeg henger på bak der og blir litt mer obs på meg osv. Og jeg bruker aldri å si versågod, flink eller noe som helst når vi starter opp å gå igjen, og heller ikke når hunden går pent. Når man begynner med det så hopper de gjerne bare frem og trekker igjen. Derfor gjør jeg det enkelt, trekk=du får ikke gå (="straff"), rolig hund som går fint=turen fortsetter (=belønning). Hundene vil jo som regel gå frem så det blir jo belønning i seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Malamuten skrev:

Personlig foretrekker jeg stopp og vent metoden, bare at jeg stopper ikke bare til båndet er slakt, jeg bruker å stå stille til jeg ser at hunden virkelig begynner å slappe av, senke skuldrene og puste med magen igjen og aller helst til den snur seg og ser på meg. 

Et veldig godt tips. Min ble bare forvirret og skjønte ikke så mye når jeg begynte å gå igjen så snart båndet var slakt, men når hun fikk "senket skuldrene" og tenkt seg litt om virket det som om ting begynte å falle på plass.

Jeg brukte også mye belønning når hun tok kontakt, og da gjerne uforutsigbart antall belønninger sånn at ikke godbiten ble et signal om at det var greit å løpe til enden av båndet å trekke igjen. Hun holdt seg dermed mer i "belønningssonen", for det kunne jo hende at det vanket en godbit til selv om hun allerede hadde fått tre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...