Gå til innhold
Hundesonen.no

Ubegrunnet nafsing


Zitka
 Share

Recommended Posts

Kommer litt an på situasjon. Whipsedyret er fæl til å nafse ved lek, og derfor så er jeg litt forsiktig med hvem hun får lov til å å leke med. De som leker med henne er også klar over at hender/armer som er i mye bevegelse med lekene kan godt få seg et klyp, men aldri så hardt at det blir merke.

Hadde det utartet ut over det, så hadde jeg nok begynt å begrense kontakt med "uinvidde" og evt. vurdert å ta med dyret til en atferdskonsulent for å se om denne kunne se noe jeg ikke kan se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i "nafser"? Bitt uten alvor/hull?

Jeg er ikke helt sikker på om noe slikt som ubegrunnet finnes. Men grunner kan være så mangt, og slett ingen unnskyldning.

Hva jeg ville gjort er så utrolig avhengig av individ og situasjon. Det er mye mer relevant hva jeg trodde ville skje videre. Jeg tror ikke jeg kunne levd med en hund som jeg trodde kunne komme til å bite noen uten nevneverdig provokasjon. "Nafsing" uten alvor er ofte en uvane som kan trenes bort og kontrolleres.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden er bitt uten hull et bitt. Nafsing er noe som skjer under lek. Videre så synes jeg et ubegrunnet bitt, selv om det ikke blir hull, er et stort varselsignal, og jeg ville tatt hunden med til veterinæren for en sjekk. Kan det være smerter eller andre årsaker? Er det ikke smerter ville jeg vurdert situasjonen og hva som eventuelt kan skje videre -vil den kunne bite igjen? I hvilke situasjoner? 

Jeg er nok veldig streng hva kommer til bitt og mener at en hund ikke skal bite ubegrunnet/uprovosert. Jeg har hatt en hund som viste at den ville gå i mennesker med tennene, jeg valgte å omplassere ham til noen som bodde svært landlig til og ikke ville møte på så mange nye mennesker som i et bymiljø. I ettertid vet jeg ikke om det er det var det rette, antakelig ville jeg avlivet i dag.

Det er vanskelig å svare noe konkret uten å ha sett hunden og situasjonen, så jeg vil anbefale deg en tur til veterinæren for en grundig sjekk og deretter time hos en god atferdsterapeut, Gry Løberg f.eks. for en vurdering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nafs/bitt uten tilsynelatende grunn/forløp kan fort bli avlivningsgrunn for min del. Det spørs veldig hvem det gjøres mot - fremmede, venner, familie, meg....?

"Dessverre" spørs det også litt på størrelsen, ift skadepotensiale, men jeg har ikke små hunder...

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har jo to som kan nafse/glefse, og den ene kan nok både sette merke og i "rett" situasjon verre også (om hun går i forsvar på skumle mennesker som er truende), men hun er nå her uansett. Her er det dog ikke så veldig uforutsigbart, jeg vet at hun er sånn og jeg vett stort sett når hun er sånn så da er det "bare" å skjerme. Slitsomt, men hun er nå her enn så lenge. 

Den andre, setter ikke merker og er mer tøys enn alvor, enn så lenge ihvertfall. Hun kan selvsagt skremme folk, men jeg er over hodet ikke bekymret for at hun er farlig pr nå, det er ikke alltid like enkelt å vite når det kommer så da får vi bare skjerme litt ekstra og unngå alle situasjoner som kan føre til sånt. 

Er det helt uforutsigbart, typ voksen hund som aldri har gjort sånt som plutselig har nafset så er jeg litt usikker på hva jeg hadde gjort. Hadde selvsagt kjørt utredning for å se om det finnes noen grunn, og evt prøvd å behandle det, ellers så hadde det nok kokt ned til hvor trygg jeg følte meg på hunden(ifht alvorlighetsgrad av evt et nytt glefs) hvorvidt jeg ville ventet å se om det var et engangstilfelle eller om det er noe som skjer igjen. Altså da fortsette mer eller mindre som før å se hva som skjer. Evt så får man jo bare begynne å skjerme hunden da, om man gidder, men det må vell hver og en kjenne på selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...