Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Min er happy go lucky mot de hun kjenner og uinteressert, men vennlig mot de hun ikke kjenner og det er helt perfekt for meg :) 

Skrevet

Jeg har en malamute som er glad i alle og som skal hilse, også har jeg en som er mer reservert og ikke så interessert i fremmede. Trives med begge deler. I forhold til tur og arbeid syns jeg helt klart det er mest praktisk med hun som er mer reservert. Hun passerer alt av folk og er ikke særlig interessert. Hun andre kan stoppe og dra med seg pulk og ski for å hilse på en tilfeldig forbipasserende.. Det er ikke praktisk :P

Skrevet
14 timer siden, Emilie skrev:

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet. 

Jupp...

Tittet litt på MH-er fra Sverige her om dagen... av tre hunder fra samme kull, så fikk en 5 (dvs overdreven kontaktatferd), mens de to andre hundene som var testet hadde 1 på håndtering (dvs avviser med knurring eller bittforsøk). Da er det brister, som kommer fram på to ulike måter.

Personlig foretrekker jeg en gyllen middelvei, dvs hunder som selv tar kontakt med folk, men som ikke har noen større interesse av noe mer enn det, med mindre det blir oppfordret til videre aktivitet.

  • Like 2
Skrevet

En mellomting. Men nå opplever jeg happy-go-lucky som nettopp dét jeg da, en hund som er glad for det meste, ikke en som vasker mandlene til tilfeldige mennesker på gata. Min er passe sosial, hilser mer enn gjerne om han kan, men bryr ikke folk seg går han rett forbi. Er heller ikke spesielt langvarig i hilsinga med mindre noen er spesielt interessante. Er ihvertfall sånn jeg tenker på som happy-go-lucky :) For sånne som må hilse på alt og alle syns jeg er slitsomt, og opplever ikke det som spesielt stødig hund heller nødvendigvis (akkurat som at reservert ikke bør være redd) :) 

Skrevet

Jeg har hatt begge typene. Jeg foretrekker en mellomting. Den reserverte typen elsket mennesker og hunder han kjente til, mens happy-go-lucky-typen er fortrolig med alt og alle. Det kan være litt slitsomt til tider, men heller det om man MÅ velge. Men en mellomting er fint. :P

Skrevet

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Skrevet
26 minutter siden, 2ne skrev:

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Skrevet
3 minutter siden, Siri skrev:

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Men det er jo ikke enten eller. Jeg syns jo Ali er en happy-go-lucky-hund fordi hun er enkel å ha med seg overalt. Alle miljøer er greit, alle vi møter er greit, alt jeg har bedt/fått henne til å gjøre har vært greit. Hun er dog ikke hysterisk av glede når vi møter folk, så sant det ikke er noen vi kjenner. De vi ikke kjenner hilser hun på, men hun er egentlig ikke interessert i dem. Så, sånn miljømessig så syns jeg hun er happy-go-lucky, og sosialt så er hun hva jeg kaller reservert - ikke interessert, men heller ikke redd. 

Nora derimot er ikke happy-go-lucky, men det har ikke så mye med den sosiale biten å gjøre, det er mer det at hun er usikker og engstelig å gjøre. Hun liker ikke å hilse på fremmede, så hun er nok hva folk kaller reservert (i den grad man kan kalle det at hun går ut fra at alle er potensielle øksemordere for "reservert" :P ), men hun er i tillegg miljøberørt og har lydredsler, så det å ha med henne rundt er jo en evig overtalelsesgreie om at vi kommer til å overleve, bare for å overdrive det litt. Nora syns derimot det er viktig å ligge oppi folk når vi førstes er over dette med hilsing og konstatering av at de ikke er øksemordere, så hun er vel strengt tatt en sosial hund, når hun bare ikke bekymrer seg for å bli drept :lol: 

Skrevet

Jeg har to hunder som begge er happy-go-lucky, jeg. Den ene mer reservert enn den andre, men begge er reserverte til en viss grad. Synes ikke det er noen motsetning i de to egenskapene. Begge mine er uinteressert i fremmede, men elsker folk når de først er sammen med oss. :) 

Skrevet
25 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Hahhaa, jo, det er sant det altså, men som du sier - det er mye hyggeligere for MEG å ha med en slik hund rundt :lol:

 

Skrevet

Trym elsker alle folk, det er litt slitsomt i lengden, da liker jeg Tuva mye bedre (selv om det noen ganger føles litt "flaut" å ha en sånn staff) hun bryr seg ikke spesielt om andre mennesker.  Hun elsker å bli klappet da, så da kan hun bare sitte der å nyte,så hun er jo ikke reservert heller.

Skrevet

Jeg har hatt begge deler og foretrekker nok den reserverte.Enkel å ha m ut og oppsøkte aldri folk hvis hun ikke ble bedt om det.Tok muligens imot en godbit og et klapp før hun fortsatte m sitt :).

Happy go lucky er artig,men kanskje ikke når det er femti kilo ukontrollert lykke :D.(Unnskyld til ham det gjelder)

Skrevet

Jeg må si jeg synes den "reserverte" hunden min er mer praktisk, enn de 9 som ikke er særlig reserverte :P Er dog ikke sikker på om hun faller i andres kategori av reservert. Hun elsker folk, hun bare hopper og maser ikke... Står heller litt i bakgrunnen til alle andre har roet seg, så kan hun snike fram for å få kos. Veldig behagelig :)

Skrevet

Selv om det er litt slitsomt, så er happy-go-lucky labradoren min verdens beste. Jeg har vært rundt hunder som bare "er der", og er litt "meh" til folk... Og da kjenner jeg at jeg blir skuffet, og nesten lei meg.
Når jeg finner en plastikkspade ødelagt i ei grøft, og så begynner å riste på ræva (ja, så gæærn er vi hundefolk) - så vil jeg ha en hund som blir helt vill og gal i blikket og begynner og børne rundt! :D

Ikke en som bare ser rart på meg, og går videre.

Men det er nå bare meg da :ahappy:

Skrevet

Foretrekker nok litt reserverte. Men sånn sett veldig fornøyde med mine. Lupin elsker alt og alle, alltid, men blir fort ferdig ute. Inne vil han helst ligge på fanget. Kasko bryr seg ikke om folk ute, men inne vil han helst sitte på skuldra. Hottie bryr seg ikke om folk ute og ser egentlig redd ut, uten at hun er det. Men vil gjerne ligge vedsiden av og tas på inne. Det beste er at ingen av dem maser om de ikke får henge rundt besøket, stenger grinda så går de og legger seg uten noe fuss. 

Savner dog bittelitt mer vakthunder :aww: 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...