Gå til innhold
Hundesonen.no

HD B


Tomine
 Share

Recommended Posts

Mener du at valpen har B, eller at foreldrene har B?

Uansett, fri er fri, sier ekspertene. Vi snakker om forskjellen på 99.9 og 100 prosent, for å si det litt sleivete. Det er heller ingen forskning jeg har sett som har klart å vise at B mot A eller B mot B gir mer HD på avkommene isolert sett.

Derimot vet vi at status på søsken, halvsøsken, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, grandtanter, grandonkler også videre teller inn.

Hvis min tispe hadde B på hoftene, så ville jeg ikke forkastet en hannhund med B på hoftene. Men nå kommer jeg fra et rasemiljø hvor vi forventer cirka 50 prosent fritt i et valpekull for at en hund skal være avlsklarert, så jeg tenker alltid mer helhet enn enkeltindivid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Tomine skrev:

Foreldrene har B.

Det står dessverre veldig lite om søsken, besteforeldre, tanter, onkler osv. På Dogweb.

Fordi de ikke er røntget, eller fordi de ikke er norske? Helseresultat legges ikke inn på utenlandske hunder, hvis for eksempel mor er kjøpt i Sverige. Er det en rase hvor det er normalt å røntge? En må jo se kontekst også? Da vi i min familie hadde shih tzu i en periode la vi jo på hylla alt vi selv prediket om HD, fordi det ikke blir røntget hofter på shih tzu. Mens på berner sennenhund så blir i Norge rundt 80 prosent røntget, og vi har cirka 80 prosent fritt - da skal det litt til at jeg bruker en hannhund fra et kull med 80 prosent HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett å svare noe vettugt på hva du burde gjøre - for som sagt ville jeg vurdert en kombinasjon opp mot rasesnittet. Og med kombinasjonen så mener jeg også søsken av foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. 

Det er åtte oldeforeldre i en stamtavle, og om du bare finner resultat på to av dem kan det jo tyde på at det ikke er vanlig å røntge på rasen - eller at det er mange utenlandske hunder i stamtavla. Da kan du sjekke etter resultat andre steder, for eksempel Hunddata for svensker og Koiranet for finske. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk kan si hva de vil egentlig, det er jo en forskjell på A og B, og personlig kjøper jeg helst fra kull hvor begge foreldre (og flest mulig ellers av deres kullsøsken og evt tidligere avkom) har A hofter. Men jeg hadde ikke forkastet et veldig spennende kull fordi en av foreldrene hadde hatt B hofte altså, at begge har det liker jeg ikke helt og ettersom "mine" raser er relativt friske mtp hd så er jo egentlig ikke det noe jeg behøver å tenke over, så kanskje jeg hadde sett annerledes på det om helsesituasjonen hadde vært annerledes, jeg vet ikke. Jeg tror på ingen måte at det er et stort problem (ihvertfall ikke om slekta forøvrig stort sett har fin hoftestatistikk), men står det mellom to kull som er like aktuelle så velger jeg det med a hofter fremfor b hofter for å si det slik. 

Edit: Også spørs det jo forsåvidt litt hva du skal bruke hunden til også da, skal man bare ha hund til sport, familieliv, tur etc så spiller det jo ingen rolle med b hofter, for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det, skal man avle (eller ihvertfall om jeg skal avle) så er jo målet A hofter, selv om jeg absolutt kunne hatt kull på en hund med b hofter, men det er jo ikke det jeg sikter etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase hvor det overveldende flertallet av individene har A hofter, jeg hadde derfor vært litt betenkelig med å kjøpe fra en kombinasjon hvor begge foreldre hadde B, bare fordi det rett og slett er uvanlig å se en slik kombinasjon og for sikkerhetsskyld hadde jeg nok da heller ventet på en A + B kombinasjon.  Eller to A hunder. Det sagt så er jeg såpass lite redd for leddplager på rasen (det er som sagt ikke spesielt utbredt) at jeg godt kan kjøpe fra en urøntget hund paret med en A hund, spesielt dersom slektningene til den urøntgede har gode resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Tomine skrev:

De fleste i slekta er fra utlandet. Er nok derfor de ikke har rønget.

Det kan være at hundene er røntget, men at du må lete etter resultat et annet sted enn DogWeb. HundData og KoiraNet er gratis å bruke, og mange oppdrettere med hjemmesider legger resultat på sine sider. Så med litt research kan det hende du finner mer informasjon.

Avhengig av hvilken rase du snakker om - jeg vet ikke om en eneste hund i min rase som brukes i avl uten å være røntget på alle fire beina, mens i andre raser er det mer tilfeldig om hunden er røntget eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må medgi at jeg gir blanke i om foreldredyrene har A eller B, det jeg er opptatt av er HD-indeks, kullsøsken, foreldene og deres kullsøsken, tidligere avkom av hundene og foreldrene osv. Jeg ønsker at flest mulig skal være røntget, og om kun foreldredyrene er røntget (og de har A), men ingen andre i slekta, så sier det meg veldig, veldig lite.

Nå spørs det jo helt hvilken rase det er snakk om, men på min rase, hvor det er ca 25-30% forekomst av HD, så sjekker jeg sånt nøye.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Malamuten skrev:

Folk kan si hva de vil egentlig, det er jo en forskjell på A og B, og personlig kjøper jeg helst fra kull hvor begge foreldre (og flest mulig ellers av deres kullsøsken og evt tidligere avkom) har A hofter. Men jeg hadde ikke forkastet et veldig spennende kull fordi en av foreldrene hadde hatt B hofte altså, at begge har det liker jeg ikke helt og ettersom "mine" raser er relativt friske mtp hd så er jo egentlig ikke det noe jeg behøver å tenke over, så kanskje jeg hadde sett annerledes på det om helsesituasjonen hadde vært annerledes, jeg vet ikke. Jeg tror på ingen måte at det er et stort problem (ihvertfall ikke om slekta forøvrig stort sett har fin hoftestatistikk), men står det mellom to kull som er like aktuelle så velger jeg det med a hofter fremfor b hofter for å si det slik. 

Edit: Også spørs det jo forsåvidt litt hva du skal bruke hunden til også da, skal man bare ha hund til sport, familieliv, tur etc så spiller det jo ingen rolle med b hofter, for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det, skal man avle (eller ihvertfall om jeg skal avle) så er jo målet A hofter, selv om jeg absolutt kunne hatt kull på en hund med b hofter, men det er jo ikke det jeg sikter etter.

Hvilke plager mener du en hund med B.hofter vil få ? B er fritt, forskjellen mellom A og B-hofter er omtrent som en blyantstrek. Synes det er helt unødvendig å ha bekymringer, og omtrent skremme folk fra å kjøpe valp etter foreldre med B-hofter. Der fins ingen som helst holdepunkter for  å tro at disse nedavler dårliger ledd en A-hunder.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten så en skulle ønske at man brukte det gamle systemet, med fritt, svak, middels og sterk grad HD, sånn at man slapp denne spekuleringa i at B kan gi plager for hunden. B regnes som fritt, jeg kan ikke helt se at det skal være noen grunn til bekymring eller noen grunn til å utelate hunder med B-hofter fra avl. Det "problemet" sitter vel mer i hodet til folk enn i hoftene til bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase tenker jeg sjeldent over HD-grad, der er index mye viktigere. Rasen min har ca 25% HD. Tallet har vært stort sett stabilt siden vi begynte å røntge for snart 45 år siden. 
A og B er fri for HD så om det kun er gradene TS ser etter så kan jeg ikke skjønne hva som er feil med å kjøpe etter en slik kombinasjon. Men igjen, jeg er mer ute etter det samla HD-bildet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, patricia skrev:

Hvilke plager mener du en hund med B.hofter vil få ? B er fritt, forskjellen mellom A og B-hofter er omtrent som en blyantstrek. Synes det er helt unødvendig å ha bekymringer, og omtrent skremme folk fra å kjøpe valp etter foreldre med B-hofter. Der fins ingen som helst holdepunkter for  å tro at disse nedavler dårliger ledd en A-hunder.

Viss du mener jeg har meninger annet enn hva jeg skriver selv så må nesten du svare på det, for jeg skriver vell rett frem i det innlegget du siterte at " for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det "(det=b hofter). At jeg skremmer noen ved å si at jeg hadde valgt kombinasjonen med a hofter fremfor b hofter i en situasjon der jeg hadde stått mellom to like kull bortsett fra at ene foreldreparet hadde a hofter og det andre hadde b hofter, vell det får bare være. Jeg skriver vell også at jeg kunne ha kjøpt hund etter foreldre med b hofter, jeg sier bare at det ikke nødvendigvis er førstevalget. Det er ikke et kriterie som er veldig høyt på lista mi akkurat, strengt tatt er det ikke et kriterie en gang ettersom jeg godt kan stryke det for valp fra "riktig kull", men står det mellom to som ellers er jevne så velger jeg jo det beste om det så koker ned til små detaljer som dette eller andre små ting som ikke nødvendigvis er viktig i det store og det hele. Jeg har heller ingen plass sagt noe om at dette er fakta eller forskningsbasert, ei heller anbefalt noen andre å gjøre det samme som meg eller sagt at nei, man må ikke finne på å kjøpe hund etter foreldre med B status på hoft, jeg har kun svart på spørsmålet til ts om hva jeg ville gjort. Bekymringer over å kjøpe en hund etter foreldre med b hofter har jeg over hodet ikke. 

Og som jeg også skrev i mitt forrige innlegg så er det godt mulig at jeg hadde tenkt annerledes om det om jeg hadde stått ovenfor å skulle finne kull i en rase hvor statistikken ser annerledes ut og hvor dette er noe jeg egentlig måtte ha vurdert, i mine raser så er det sjeldent det er kombinasjoner over hodet hvor det i det hele tatt er et tema, fordi b hofter sjeldent forekommer i det hele tatt. Det er noen få som har hd, men de fleste har A. For å sette det litt i perspektiv da så har jeg selv kjøpt hund fra linjer hvor jeg ikke vet noen ting egentlig da det ikke er over alt det er like lett å sjekke for meg hva status på røntging er og rasen har i mange land ikke krav om røntging så det er store mørketall. Det er ikke noe jeg liker, men alikevell noe jeg valgte å ta sjansen på, tross risikoen, da det var andre ting som veide tyngre. Noe begrenset risiko er det jo iom at rasen som sagt plages lite og generelt sett er greit dokumentert, men er man uheldig å treffer feil så hjelper jo ikke det. Man må alltid se på helheten av alle kriteriene man har og velge det som passer best for en selv, og noen ganger "må" man/synes man det er verdt det å ta noen risikoer også for å få noe annet man vil ha. Prioritere.   

Det er mye som mangler holdepunkter når det gjelder hd og arvbarhet. Jeg skal ikke påstå noen plass at jeg har rett, men når jeg velger hund eller svarer på spm om hva jeg ville gjort i en gitt situasjon så går jeg ut ifra nettopp mine observasjoner, min magefølelse og min intuisjon rundt det hele. Jeg er en linjenerd, jeg har studert utallige stamtavler, helseresultater osv når jeg kjeder meg, når jeg er på utkikk etter valp/kull/oppdretter, når jeg er interessert i en ny rase eller bare vil utvide min kunnskap innen en rase jeg allerede kjenner godt, og det er for meg ihvertfall liten tvil om hvordan hd fungerer. Det er stort sett en veldig tydelig rød tråd man kan følge. Ikke at det er 100% forutsigbart, for det er det ikke, man vet jo ikke hvilke hunder i et kull som får hd, hvilken grad etc, men helhetlig så er det et (for meg) ganske tydelig bilde. Og det er jo ganske tydelig også at det ikke bare er tilfeldig når noen oppdrettere innen raser som har relativt stor forekomst av hd har kull etter kull med bare a hofter, der de fleste andre nesten alltid har 2-3-4 hunder i hvert kull med hd i en eller annen grad. Og ser man sånn på det så er det jo uten tvil også linjer hvor b hofter er betydelig vanligere enn andre plasser, noe som sier meg at det antagelig er en viss arvbarhet i det også. Det er selvsagt ikke verdens undergang, fordi en b hofte i seg selv over hodet ikke er farlig, plagsomt eller merkbart for hunden, så som jeg sa, skulle jeg bare hatt hund så hadde det over hodet ikke vært noe jeg hadde tenkt på om statistikken ellers er bra. (og jeg hadde selvsagt mye heller valgt hund etter linjer hvor alle har b hofter kontra linjer som har tilfeller av c eller d hofter, men foreldredyrene er a). Skal jeg derimot avle så er det faktisk noe jeg ville hatt litt i bakhodet, det hadde som tidligere sagt ikke vært et veldig viktig kriterie, men jeg ville ha hatt det i bakhodet og tatt hensyn så langt jeg kan uten at det går utover noe annet. Hvorfor, jo fordi som jeg tenker, hd b i seg selv er ikke noe. Hd c er heller ikke noe i de fleste tilfeller for de hundene det gjelder. Men det er en forandring der, og nedarvingen går jo ikke på grad, men på disponert/ikke disponert. Altså kan en hund som arver arveannlegget for hd få verre grad enn sine foreldre. Så er jo spm jeg stiller meg selv, den lille forandringen som er mellom a og b hofter, hvordan kan man være sikker på at det ikke har noen sammenheng mellom disposisjon for hd og at denne hunden dermed KAN arve dette videre på samme måte som man en hund med feks c hofter? Vell, svaret mitt er at jeg, bassert på mine observasjoner, ikke føler meg sikker på det og derfor velger jeg å ha det i bakhodet når jeg gjør mine valg, uten at jeg krisemaksimerer en b hofte av den grunn.. Som jeg skriver så hadde jeg godt kunnet avle på en hund med b hofte, det hadde jeg neppe gjort med en hund med c hofte (om det hadde vært tillatt på rasen), altså er det forskjell på hvor alvorlig jeg ser på det å jeg påstår ikke at jeg har rett i mine antagelser, men som oppdretter ville jeg ha hatt det i bakhodet å fulgt nøye med på resultater videre osv, og aller helst ikke doblet det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...