Gå til innhold
Hundesonen.no

HD B


Tomine
 Share

Recommended Posts

Mener du at valpen har B, eller at foreldrene har B?

Uansett, fri er fri, sier ekspertene. Vi snakker om forskjellen på 99.9 og 100 prosent, for å si det litt sleivete. Det er heller ingen forskning jeg har sett som har klart å vise at B mot A eller B mot B gir mer HD på avkommene isolert sett.

Derimot vet vi at status på søsken, halvsøsken, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, grandtanter, grandonkler også videre teller inn.

Hvis min tispe hadde B på hoftene, så ville jeg ikke forkastet en hannhund med B på hoftene. Men nå kommer jeg fra et rasemiljø hvor vi forventer cirka 50 prosent fritt i et valpekull for at en hund skal være avlsklarert, så jeg tenker alltid mer helhet enn enkeltindivid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Tomine skrev:

Foreldrene har B.

Det står dessverre veldig lite om søsken, besteforeldre, tanter, onkler osv. På Dogweb.

Fordi de ikke er røntget, eller fordi de ikke er norske? Helseresultat legges ikke inn på utenlandske hunder, hvis for eksempel mor er kjøpt i Sverige. Er det en rase hvor det er normalt å røntge? En må jo se kontekst også? Da vi i min familie hadde shih tzu i en periode la vi jo på hylla alt vi selv prediket om HD, fordi det ikke blir røntget hofter på shih tzu. Mens på berner sennenhund så blir i Norge rundt 80 prosent røntget, og vi har cirka 80 prosent fritt - da skal det litt til at jeg bruker en hannhund fra et kull med 80 prosent HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett å svare noe vettugt på hva du burde gjøre - for som sagt ville jeg vurdert en kombinasjon opp mot rasesnittet. Og med kombinasjonen så mener jeg også søsken av foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. 

Det er åtte oldeforeldre i en stamtavle, og om du bare finner resultat på to av dem kan det jo tyde på at det ikke er vanlig å røntge på rasen - eller at det er mange utenlandske hunder i stamtavla. Da kan du sjekke etter resultat andre steder, for eksempel Hunddata for svensker og Koiranet for finske. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk kan si hva de vil egentlig, det er jo en forskjell på A og B, og personlig kjøper jeg helst fra kull hvor begge foreldre (og flest mulig ellers av deres kullsøsken og evt tidligere avkom) har A hofter. Men jeg hadde ikke forkastet et veldig spennende kull fordi en av foreldrene hadde hatt B hofte altså, at begge har det liker jeg ikke helt og ettersom "mine" raser er relativt friske mtp hd så er jo egentlig ikke det noe jeg behøver å tenke over, så kanskje jeg hadde sett annerledes på det om helsesituasjonen hadde vært annerledes, jeg vet ikke. Jeg tror på ingen måte at det er et stort problem (ihvertfall ikke om slekta forøvrig stort sett har fin hoftestatistikk), men står det mellom to kull som er like aktuelle så velger jeg det med a hofter fremfor b hofter for å si det slik. 

Edit: Også spørs det jo forsåvidt litt hva du skal bruke hunden til også da, skal man bare ha hund til sport, familieliv, tur etc så spiller det jo ingen rolle med b hofter, for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det, skal man avle (eller ihvertfall om jeg skal avle) så er jo målet A hofter, selv om jeg absolutt kunne hatt kull på en hund med b hofter, men det er jo ikke det jeg sikter etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase hvor det overveldende flertallet av individene har A hofter, jeg hadde derfor vært litt betenkelig med å kjøpe fra en kombinasjon hvor begge foreldre hadde B, bare fordi det rett og slett er uvanlig å se en slik kombinasjon og for sikkerhetsskyld hadde jeg nok da heller ventet på en A + B kombinasjon.  Eller to A hunder. Det sagt så er jeg såpass lite redd for leddplager på rasen (det er som sagt ikke spesielt utbredt) at jeg godt kan kjøpe fra en urøntget hund paret med en A hund, spesielt dersom slektningene til den urøntgede har gode resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Tomine skrev:

De fleste i slekta er fra utlandet. Er nok derfor de ikke har rønget.

Det kan være at hundene er røntget, men at du må lete etter resultat et annet sted enn DogWeb. HundData og KoiraNet er gratis å bruke, og mange oppdrettere med hjemmesider legger resultat på sine sider. Så med litt research kan det hende du finner mer informasjon.

Avhengig av hvilken rase du snakker om - jeg vet ikke om en eneste hund i min rase som brukes i avl uten å være røntget på alle fire beina, mens i andre raser er det mer tilfeldig om hunden er røntget eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må medgi at jeg gir blanke i om foreldredyrene har A eller B, det jeg er opptatt av er HD-indeks, kullsøsken, foreldene og deres kullsøsken, tidligere avkom av hundene og foreldrene osv. Jeg ønsker at flest mulig skal være røntget, og om kun foreldredyrene er røntget (og de har A), men ingen andre i slekta, så sier det meg veldig, veldig lite.

Nå spørs det jo helt hvilken rase det er snakk om, men på min rase, hvor det er ca 25-30% forekomst av HD, så sjekker jeg sånt nøye.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Malamuten skrev:

Folk kan si hva de vil egentlig, det er jo en forskjell på A og B, og personlig kjøper jeg helst fra kull hvor begge foreldre (og flest mulig ellers av deres kullsøsken og evt tidligere avkom) har A hofter. Men jeg hadde ikke forkastet et veldig spennende kull fordi en av foreldrene hadde hatt B hofte altså, at begge har det liker jeg ikke helt og ettersom "mine" raser er relativt friske mtp hd så er jo egentlig ikke det noe jeg behøver å tenke over, så kanskje jeg hadde sett annerledes på det om helsesituasjonen hadde vært annerledes, jeg vet ikke. Jeg tror på ingen måte at det er et stort problem (ihvertfall ikke om slekta forøvrig stort sett har fin hoftestatistikk), men står det mellom to kull som er like aktuelle så velger jeg det med a hofter fremfor b hofter for å si det slik. 

Edit: Også spørs det jo forsåvidt litt hva du skal bruke hunden til også da, skal man bare ha hund til sport, familieliv, tur etc så spiller det jo ingen rolle med b hofter, for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det, skal man avle (eller ihvertfall om jeg skal avle) så er jo målet A hofter, selv om jeg absolutt kunne hatt kull på en hund med b hofter, men det er jo ikke det jeg sikter etter.

Hvilke plager mener du en hund med B.hofter vil få ? B er fritt, forskjellen mellom A og B-hofter er omtrent som en blyantstrek. Synes det er helt unødvendig å ha bekymringer, og omtrent skremme folk fra å kjøpe valp etter foreldre med B-hofter. Der fins ingen som helst holdepunkter for  å tro at disse nedavler dårliger ledd en A-hunder.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten så en skulle ønske at man brukte det gamle systemet, med fritt, svak, middels og sterk grad HD, sånn at man slapp denne spekuleringa i at B kan gi plager for hunden. B regnes som fritt, jeg kan ikke helt se at det skal være noen grunn til bekymring eller noen grunn til å utelate hunder med B-hofter fra avl. Det "problemet" sitter vel mer i hodet til folk enn i hoftene til bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase tenker jeg sjeldent over HD-grad, der er index mye viktigere. Rasen min har ca 25% HD. Tallet har vært stort sett stabilt siden vi begynte å røntge for snart 45 år siden. 
A og B er fri for HD så om det kun er gradene TS ser etter så kan jeg ikke skjønne hva som er feil med å kjøpe etter en slik kombinasjon. Men igjen, jeg er mer ute etter det samla HD-bildet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, patricia skrev:

Hvilke plager mener du en hund med B.hofter vil få ? B er fritt, forskjellen mellom A og B-hofter er omtrent som en blyantstrek. Synes det er helt unødvendig å ha bekymringer, og omtrent skremme folk fra å kjøpe valp etter foreldre med B-hofter. Der fins ingen som helst holdepunkter for  å tro at disse nedavler dårliger ledd en A-hunder.

Viss du mener jeg har meninger annet enn hva jeg skriver selv så må nesten du svare på det, for jeg skriver vell rett frem i det innlegget du siterte at " for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det "(det=b hofter). At jeg skremmer noen ved å si at jeg hadde valgt kombinasjonen med a hofter fremfor b hofter i en situasjon der jeg hadde stått mellom to like kull bortsett fra at ene foreldreparet hadde a hofter og det andre hadde b hofter, vell det får bare være. Jeg skriver vell også at jeg kunne ha kjøpt hund etter foreldre med b hofter, jeg sier bare at det ikke nødvendigvis er førstevalget. Det er ikke et kriterie som er veldig høyt på lista mi akkurat, strengt tatt er det ikke et kriterie en gang ettersom jeg godt kan stryke det for valp fra "riktig kull", men står det mellom to som ellers er jevne så velger jeg jo det beste om det så koker ned til små detaljer som dette eller andre små ting som ikke nødvendigvis er viktig i det store og det hele. Jeg har heller ingen plass sagt noe om at dette er fakta eller forskningsbasert, ei heller anbefalt noen andre å gjøre det samme som meg eller sagt at nei, man må ikke finne på å kjøpe hund etter foreldre med B status på hoft, jeg har kun svart på spørsmålet til ts om hva jeg ville gjort. Bekymringer over å kjøpe en hund etter foreldre med b hofter har jeg over hodet ikke. 

Og som jeg også skrev i mitt forrige innlegg så er det godt mulig at jeg hadde tenkt annerledes om det om jeg hadde stått ovenfor å skulle finne kull i en rase hvor statistikken ser annerledes ut og hvor dette er noe jeg egentlig måtte ha vurdert, i mine raser så er det sjeldent det er kombinasjoner over hodet hvor det i det hele tatt er et tema, fordi b hofter sjeldent forekommer i det hele tatt. Det er noen få som har hd, men de fleste har A. For å sette det litt i perspektiv da så har jeg selv kjøpt hund fra linjer hvor jeg ikke vet noen ting egentlig da det ikke er over alt det er like lett å sjekke for meg hva status på røntging er og rasen har i mange land ikke krav om røntging så det er store mørketall. Det er ikke noe jeg liker, men alikevell noe jeg valgte å ta sjansen på, tross risikoen, da det var andre ting som veide tyngre. Noe begrenset risiko er det jo iom at rasen som sagt plages lite og generelt sett er greit dokumentert, men er man uheldig å treffer feil så hjelper jo ikke det. Man må alltid se på helheten av alle kriteriene man har og velge det som passer best for en selv, og noen ganger "må" man/synes man det er verdt det å ta noen risikoer også for å få noe annet man vil ha. Prioritere.   

Det er mye som mangler holdepunkter når det gjelder hd og arvbarhet. Jeg skal ikke påstå noen plass at jeg har rett, men når jeg velger hund eller svarer på spm om hva jeg ville gjort i en gitt situasjon så går jeg ut ifra nettopp mine observasjoner, min magefølelse og min intuisjon rundt det hele. Jeg er en linjenerd, jeg har studert utallige stamtavler, helseresultater osv når jeg kjeder meg, når jeg er på utkikk etter valp/kull/oppdretter, når jeg er interessert i en ny rase eller bare vil utvide min kunnskap innen en rase jeg allerede kjenner godt, og det er for meg ihvertfall liten tvil om hvordan hd fungerer. Det er stort sett en veldig tydelig rød tråd man kan følge. Ikke at det er 100% forutsigbart, for det er det ikke, man vet jo ikke hvilke hunder i et kull som får hd, hvilken grad etc, men helhetlig så er det et (for meg) ganske tydelig bilde. Og det er jo ganske tydelig også at det ikke bare er tilfeldig når noen oppdrettere innen raser som har relativt stor forekomst av hd har kull etter kull med bare a hofter, der de fleste andre nesten alltid har 2-3-4 hunder i hvert kull med hd i en eller annen grad. Og ser man sånn på det så er det jo uten tvil også linjer hvor b hofter er betydelig vanligere enn andre plasser, noe som sier meg at det antagelig er en viss arvbarhet i det også. Det er selvsagt ikke verdens undergang, fordi en b hofte i seg selv over hodet ikke er farlig, plagsomt eller merkbart for hunden, så som jeg sa, skulle jeg bare hatt hund så hadde det over hodet ikke vært noe jeg hadde tenkt på om statistikken ellers er bra. (og jeg hadde selvsagt mye heller valgt hund etter linjer hvor alle har b hofter kontra linjer som har tilfeller av c eller d hofter, men foreldredyrene er a). Skal jeg derimot avle så er det faktisk noe jeg ville hatt litt i bakhodet, det hadde som tidligere sagt ikke vært et veldig viktig kriterie, men jeg ville ha hatt det i bakhodet og tatt hensyn så langt jeg kan uten at det går utover noe annet. Hvorfor, jo fordi som jeg tenker, hd b i seg selv er ikke noe. Hd c er heller ikke noe i de fleste tilfeller for de hundene det gjelder. Men det er en forandring der, og nedarvingen går jo ikke på grad, men på disponert/ikke disponert. Altså kan en hund som arver arveannlegget for hd få verre grad enn sine foreldre. Så er jo spm jeg stiller meg selv, den lille forandringen som er mellom a og b hofter, hvordan kan man være sikker på at det ikke har noen sammenheng mellom disposisjon for hd og at denne hunden dermed KAN arve dette videre på samme måte som man en hund med feks c hofter? Vell, svaret mitt er at jeg, bassert på mine observasjoner, ikke føler meg sikker på det og derfor velger jeg å ha det i bakhodet når jeg gjør mine valg, uten at jeg krisemaksimerer en b hofte av den grunn.. Som jeg skriver så hadde jeg godt kunnet avle på en hund med b hofte, det hadde jeg neppe gjort med en hund med c hofte (om det hadde vært tillatt på rasen), altså er det forskjell på hvor alvorlig jeg ser på det å jeg påstår ikke at jeg har rett i mine antagelser, men som oppdretter ville jeg ha hatt det i bakhodet å fulgt nøye med på resultater videre osv, og aller helst ikke doblet det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...